LYNGDAL: Det er egentlig forsamlingskonsulent i Nordhordland Indremisjon, Karen Sofie Aasmyr, som skal tale på kveldsmøtet torsdag 4. juli på Lyngdal Bibelcamp. Men i kveld blir det en endring i programmet.

Aasmyr tar sofapraten, som er en fast del av programmet på kveldsmøtene, i stedet for leirsjef Torgeir Lauvås og introduserer menighetsrådgiver Jon Løvland i Metodistkirken i Norge. De har sammen tatt veilederutdanning i Naturlig Menighetsutvikling (Namu).

− Når jeg skulle forberede kveldens tale, fikk jeg ikke fred. Jeg kontaktet Jon tidligere i dag og spurte om han kunne ta det i stedet. Han sa ja på kort varsel, og jeg tror han vil si det jeg egentlig vil dele, forteller Aasmyr.

Stafettløp
Det Løvland vil si noe om eller Aasmyr vil dele, er hvordan gi evangeliet videre til neste generasjon.

− Som menighetsrådgiver har jeg besøkt mange menigheter. Mange steder er det høy gjennomsnittsalder og mange eldre. Det må vi kunne gjøre noe med, sier Løvland.

Han foreslår å gi evangeliet videre som et stafettløp.

− Gode vekslinger er viktige. Det krever trening og målbevissthet. Noen ganger får vi det ikke til. Det blir kluss i vekslingene.

Løvland viser to videoer med fire generasjoner. Den første får frem det første som kan gå galt i vekslingen. Den eldste løper og løper uten å levere fra seg stafettpinnen. I den andre videoen løper den eldste, og ved veksling vil hun levere stafettpinnen til den neste, men der er ingen til å ta imot.

Investering
− Jesus trente disipler og viste tjenende lederskap. Vi må jobbe så mye med mennesker at de gir det videre. Hvordan kan vi gi det videre, spør Løvland.

For å svare viser han flere bilder; et av en gutt som spiller trommer og som han har brukt mye tid på, et annet av gutten som ung mann og musikklærer og et tredje av en annen gutt som Løvland tok med til den unge mannen for at han skulle lære gutten å spille trommer. I en video spiller de to sammen.

− En jeg har investert i, investerer i andre. Så kan vi spørre: Hvem har investert i meg?

Prinsipp
Da Løvland på 1990-tallet skulle til Zimbabwe som misjonær, fikk han tre prinsipper han ble anbefalt å følge og som han deler for å illustrere hvordan vekslingen mellom generasjonene kan gjøres på en god måte.

− Ta med noen som lærlinger, gjør det selv og la dem se hvordan du gjør det. Gjør det sammen i fellesskap. La dem gjøre det og du ser på. Ikke rør, sier Løvland.

Av andre eksempler på vellykkede generasjonsskifter nevner han eiendomsovertakelse der man gir det videre når neste generasjon er klare og har energi til å overta, og eierskifte i landbruket. Og så kommer han med eksemplet om en ung jente som ble leder for vertskap i menigheten, og som fikk en oppgave; å finne, rekruttere og trene neste leder.

Dyp kjøl
− Gir vi det videre med forventing om at det skal fortsette på min måte, eller får den som skal overta, gjøre det på sin måte? Kan det være store sko å fylle? Skal en følge samme spor eller samme sko? Husk at selv om man bruker forskjellige veier, kan det lede mot de samme mål, sier Løvland og spør:

− Så hvorfor gir vi det ikke videre?

− Det kan være frykt for vind, frykt for forandring. Men kirken har dyp kjøl. Vi tåler mye vind. Vår oppgave er å heie frem og gi det videre til neste generasjon, svarer Jon Løvland og avslutter med å vise et sitat av Egil Svartdahl på skjermen: «Hvem har du ved din side dag som kun etter kort tid overtar og gjør det du gjør i dag?»