Tag Archive for: Kidzcamp

HINDERLØYPE: Linus Hatlem i hinderløypen. ALLE FOTO: Brit Rønningen

På sporet av noe gøy

Lyngdal Bibelcamp skal være familievennlig, og hva er mer familievennlig enn at familien deltar på sporløp sammen?

Det er ettermiddag på Bibelcampen. Familier samles i KVS-hallen for å være med på sporløp. Leken består av ti poster. Leder for Kidzcamp i uke 27, Ellinor Haugland, opplyser til sambåndet.no at det er 23 lag som har meldt seg på sporløp.

Helge Hatlem er sammen med sønnen Linus og vennen Stig-Einar Sørensen på et lag.

‒ Vi er Moldegjengen, to vennepar. Du må få med deg at herrene stiller opp, mens damene er på jobb. Noen av dem er med-ledere på sporløpet. Vi ble oppfordret til å være med, forteller Sørensen.

‒ Vi har vært på Bibelcampen 12-13 år på rad. Linus som er 14 år, har vært med siden han var liten, sier Hatlem.

‒ Vi er på Bibelcampen fordi ungene trives så godt her, forklarer Sørensen.

Kreativt
Første post i sporløpet er å ta det mest kreative lagbildet. Sørensen og far og sønn Hatlem stiller seg opp så kreativt de kan foran fotografen.

Foran neste post er det litt kø. Der er oppgaven å få fotballen i mål. Det klarer alle tre på laget.

Post tre går på å huske gjenstander som de får se i et minutt før de blir dekket over av et pledd.

‒ Der var en flaske, begynner Linus,

‒ Og karameller, fortsetter Sørensen.

‒ Solbriller, sier Hatlem.

De ramser opp, og de klarer å huske alle gjenstandene.

KRAMELLER: Stig-Einar Sørensen (til v.), Linus Hatlem og Helge Hatlem prøver å gjette hvor mange karameller det er i boksen. Ane Karidatter Sørensen venter på svar.

Sko-kast
Så blir det action på neste post, for der skal deltagerne kaste skoen sin så langt de kan. De får to forsøk. Resultatet for Sørensen og far og sønn Hatlem er cirka 15 meter.

Halvveis i løpet er det om å gjøre komme på flest mulig navn på en bestemt bokstav. Det begynner med bokstaven y.

Awana-konsulent Cecilie Skår i ImF-Ung står klar på neste post for å forklare det som skal skje der. Her er det en hinderløype som deltakerne skal gjennom på kortest mulig tid. Flere får problemer med siste hinderet der en skal kaste ringer og treffe pinnene i et ringspill. Ved første treff har en fullført løpet. For Linus går det ikke lang tid før han treffer en pinne, men far Hatlem strever med å treffe.

Karameller
Det er gjensynsglede på syvende post. Sørensens datter Ane Karidatter er der og forklarer oppgaven. Den er ikke helt enkel. På stolen ved siden av henne er det en boks full av karameller. Far og Hatlem og sønn skal gjette hvor mange karameller det er i boksen. De studerer hvordan karamellene ligger i boksen og prøver å telle hvor mange karameller det er i lengden og bredden og høyden.

‒ Vi tipper at det er 176 karameller, røper Sørensen overfor sambåndet.no.

Gøy
Da er neste post lettere. Det gjelder å lage en så lang snor som mulig av sko og skoreimer og annet man har for hånden. Sørensen og Hatlem og sønn må av med skoene og trekke ut skoreimene og legge dem utover gulvet, i tillegg til mobiltelefon og jakker. Linus river opp noe papir. Sluttresultatet blir 13,6 meter.

‒ Den kunne blitt lenger hvis vi hadde tatt ut skosålene. Og Linus glemte å ta av seg jakken, registrerer Sørensen.

Fleip eller fakta

Nestsiste post går raskt unna. Det er stafett. Helge Hatlem løper bakover så fort han kan, mens Stig-Einar Sørensen hinker av gårde, og Linus avslutter med å løpe vanlig i full sprint.

Til slutt får hjernen noe å arbeide med da de på siste post skal finne ut om en opplysning er fleip eller fakta.

‒ Det var gøy, oppsummerer Linus Hatlem etter vel gjennomført sporløp.

‒ Og hvilken post var gøyest?

‒ Hinderløypen var den gøyeste, synes han.

Som normalt
Teamleder Ellinor Haugland er fornøyd med oppmøtet til sporløpet og på Kidzcamp for øvrig.

‒ På møtene har vært det rundt 140 barn. Det er flere enn det bruker å være den første uken, og det er fint at det er så mange barn. Det er derfor vi er her, sier Haugland.

I fjor var det bare to barnegrupper, og man måtte bruke møteteltet til samlingene. I år er det fire barnegrupper, slik som det er til vanlig.

‒ Vi arrangerer barnemøter så godt som normalt, opplyser Haugland.

Betyr noe

Det er tredje året hun er leder på Kidzcamp. Første året var hun vanlig leder, andre året var hun andaktsholder og i år er hun teamleder. Med henne er det 14 ledere på Kidzcamp.

‒ Det er gøy å jobbe med barn og fortelle dem om Jesus, og det er godt å ha en jobb som betyr noe for andre. Så er det spennende å være teamleder, og jeg har et team med gode ledere, sier Ellinor Haugland. (Og til alle dem som lurer: Ja, hun er datter av leder for Tro & Medier, Jarle Haugland.)

Publisert mandag: Ny veileder endrer ikke regler for ansettelser ved kristne friskoler.

Forsidebilde: Jarle Waldemar får foreldre og barn er med på sang med bevegelser. Bilde over: Jarle Waldemar holder høyt tempo på scenen. Alle foto: Brit Rønningen

Party for barn i alle aldre

Jarle Waldemar vil at dagens barn og unge skal trives i Guds hus. Da må bibelundervisningen også være morsom.

I møtehallen på Lygdal Bibelcamp denne fredagen, 20. juli, er foreldre og barn samlet til Kidzparty, Det er Jarle Waldemar som inviterer, Han begynner friskt og får forsamlingen med på noen fengende sanger med spreke bevegelser til. Waldemar er høyt og lavt på scenen og har høyt tempo.

– Jeg tror på Bibelen. Den er Guds ord. Den forteller om Gud. Den forteller meg hva som er rett, sier Waldemar og får voksne og barn til å gjenta det etter seg.

Lignelser
– Denne sommeren har jeg fokusert på Jesu lignelser og da særlig hans mest kjente lignelser, og mine tanker rundt det og hvordan barn og unge kan oppdage flere sider ved dem, forteller Waldemar til sambåndet.no. Han hadde familiekonsert på Bibelcampen på torsdag 19. juli.

Dagens lignelse er den barmhjertige samaritan.

– En mann gikk alene. Noen røvere så ham og tenkte: «Han kan vi ta.» Så overfalt de mannen og slo ham og lot ham ligge igjen nede. Det kom en skriftlærd og en prest forbi. De hjalp ikke. Så kom det en samaritan forbi. Han stoppet opp og hjalp mannen. Samaritanerne var man ikke venner med, sier Waldemar.

Team Rogaland i aksjon.

Lagspill
Han trekker paralleller til det som skjedde med mannen og det å mobbe og plage andre.

– Det er galt, slår Waldemar fast.

– Men det er like mye et ord ti voksne som til barn om å vise vennlighet og godhet.
Så viser han et bilde hvor noen gutter spiller fotball. Den ene gutten på bildet har ballen og det virker ikke som han har lyst til å spille den videre til de andre på laget.

– Han spiller alene. Han sier jeg, jeg. Men fotball er et langspill. Det handler om at vi skal vinne sammen. Det handler om vi, vi. Noen av dere har ingen venner, eller kjenner ingen her. Inviter med noen. Ikke la noen være ensomme. Vi kan inkludere, og vi kan være hjelpsomme og vennlige. Men vi trenger også alenetid, sier Waldemar.

Håndballjenta får mange baller i kurven.

Konkurranse
Etter et slikt alvorlig tema er det konkurransetid.

– Jeg trenger frivillige. Noen barn sammen med en mamma eller pappa. Har vi noen fra Rogaland? Og har vi noen fra Hordaland? Og noen fra Agder?

Foreldre og barn kommer opp på scenen. Fylkesveier skal de konkurrere om følgende: Mamma eller pappa skal ta imot flest baller som sønn eller datter kaster til dem. Rogaland vinner.

– Er det pappa som har lært deg å kaste, spør Waldemar jenta fra Rogaland.

– Nei, svarer jenta.

– Hun har lært det selv, konstaterer Waldemar.

Så er det klassetrinene som konkurrerer om å kaste flest baller i nettet som den ene lagdeltakeren holder. Ei jente som får mange baller i nettet, får spørsmål fra Waldemar om hun spiller håndball. Jenta svarer bekreftende.

Gøy
Partyet er over og går kidza går videre ut i dagen og Waldemar signerer bøker.

– Hva vil du med Kidzparty?

– På et møte for barn i alle aldre prøver jeg å gjøre det slik at bibelundervisningen blir givende og inspirerende og morsom. Det skal være gøy. Hvis det bare er bibelundervisning, blir det kjedelig. Vi må ha en blanding av forkynnelse og konkurranser. Jeg vil at dagens barn og unge skal trives i Guds hus. Da blir det mer interessant. Men det betyr ikke at budskapet pakkes inn og blir utydelig. Jeg ønsker å være tydelig i min forkynnelse, sier Jarle Waldemar.