Tag Archive for: Kjell Furnes

NY BOK: Kjell Furnes med sitt åndelige testamente, "Det gryr av dag". Foto: Brit Rønningen

Furnes sitt åndelige testamente

/0 Kommentarer/i , /av

Med boken "Det gryr av dag" har Kjell Furnes levert argumenter mot det han kaller erstatningsteologi.

BERGEN: Det er første tirsdag i oktober, og i forsamlingen Betlehem i Bergen er det lansering av boken Det gryr av dag fra Lunde Forlag, utgitt med merkevaren Sambåndet Forlag. Forfatteren Kjell Furnes har fått oppfordring fra flere om å skrive en bok om det som har vært sentralt for ham som forkynner og som engasjert både i Indremisjonsforbundet og i bevegelsen Ordet & Israel, som et slags åndelig testamente.

Israel
‒ Hensikten med boken er blant annet å vise sammenhengen mellom Guds gamle og nye eiendomsfolk. Det er viktig å få dokumentert at erstatningsteologien som sier at Gud bare har ett eiendomsfolk, er en villfarelse. Det argumenterer jeg mot, forklarer Furnes.

For de som lurer på hvorfor han er så interessert i Israel, ramser han opp fire ting som har bidratt til det.

‒ For det første så var det min far. Han var interessert i Israel. For det andre: Da jeg var på Stortinget, var jeg formann i for Israels Venner på Stortinget, og da måtte jeg sette meg inn saken for å kunne svare journalister og andre. For det tredje: De siste årene på Stortinget ble det klart for meg at jeg ikke skulle inn i politikken igjen, men i misjonen. Jeg gikk hjem og leste i Bibelen, og der leste jeg hva som står om Guds to eiendomsfolk. For det fjerde så har jeg vært reiseleder i Plussreiser og vært 37 ganger i Israel. Der er det ikke bare ordet, men også landet som forkynner.

Jødefolket
Furnes har en nærmere gjennomgang av bokens innhold i form av en bibeltime.

‒ I Bibelen leser vi at Gud er opptatt av slekten og at den skal bli tatt vare på. Han valgte ut ett folk, jødene, for å frelse menneskeslekten. Da han skulle komme til slekten ved inkarnasjonen, valgte han det jødiske folket. Han brukte jødefolket for å gi oss sitt ord. Folket var ofte ulydig og gikk gjennom mange prøvelser, men gang på gang leser vi at Gud ikke gir opp sitt folk, sier Furnes.

Han viser til fire viktige profetier om jødefolket. Den første vikte profetien går på at jødefolket skulle bli spredd til alle folkeslag. Den andre profetien går på at Gud skulle bevare dem i diasporaen, mens en tredje profeti er at Gud skal samle folket tilbake til landet.

‒ Hvorfor samler Gud folket tilbake til landet? Fordi de der skal møte Messias. Og det er den fjerde profetien som forteller om Israels åndelige gjenfødelse, og da skal hele folket bli frelst, sier Furnes.

Kristi brud
Et hovedpoeng i Det gryr av dag er at Gud har to eiendomsfolk, og det andre eiendomsfolket kaller Furnes Jesu Kristi brud, Jesu sanne kirke.

‒ Disse to folkene må ikke blandes. Det nye folket ble født på pinsedag, og de som tror på Jesus som Guds frelser, hører til Guds eiendomsfolk. Det nye folket er lite omtalt i GT, men Paulus forkynte det som han kaller et mysterium, forholdet mellom Kristus og menigheten. I GT finner vi bilder og skygger av det nye folket i skapelsesberetningen, når Gud skaper Eva og Adam. Hvorfor skapte ikke Gud Eva ut av en jordklump, akkurat som han hadde gjort med Adam? Han ville forkynne et mysterium. Det er et bilde på Kristus som brudgommen og menigheten som bruden, og at Gud gir av seg selv og forkynner Kristus for oss.

Dagmennesker
Tittelen Det gryr av dag begrunner Furnes slik:

‒ I begynnelsen skilte Gud lyset fra mørket. Lyset kalte han dag, og mørket kalte han natt. Det er åndelig mørke i verden, men vi er dagmennesker som lever i lyset. Jesus er den klare morgenstjerne som varsler en ny dag. Han skal stige ned fra skyen og hente hjem sin brud. Morgenstjernen kommer før solen, sier Furnes.

Sidespor
‒ Men mens vi venter på at Jesus skal komme igjen, hører ikke både jøder og hedninger som tror på Jesus, til det samme folket, slik at Gud nå har ett eiendomsfolk?

‒ Jødefolket er i dag på et frelseshistorisk sidespor der de blir frelst som enkeltindivider på samme måte som vi som er hedninger eller ikke-jøder. Men når Jesus kommer igjen som konge, skal han møte hele jødefolket til renselse og frelse. Da blir det ett eiendomsfolk, sier Kjell Furnes.

 

Forsidebilde: Mange ville få med seg Israelsfesten på Lyngdal Bibelcamp. Bilde over: Johnny Segal (til høyre) blir intervjuet av kretsleder i Sunnmøre Indremisjon, Johan Halsne. Alle foto: Brit Rønningen

Fest for Israel

/0 Kommentarer/i , /av

Ambassadøren kom ikke, men Lyngdal Bibelcamp markerte likevel Israels 70-årsdag.

LYNGDAL: Lørdag 21. juli er en dag hvor det handler om Israel på Lyngdal Bibelcamp. Folk har fått beskjed om møte klokken 10.27 i hallen. Hvis man møter senere, går man glipp av noe.

Det de går glipp av er en video med hilsen fra Israel som viser orkester, sangere og dansere som ønsker reisende på Ben-Gurion internasjonale flyplass i Tel Aviv velkommen med Hevenu Shalom Alechem og en annen video hvor landets første statsminister, David Ben-Gurion, leser opp uavhengighetserklæringen.

Blant venner
Johnny Segal er hedersgjesten som kommer utenfra. Han er svensk jøde og han har jobbet i mange år som guide i Israel. Det er som guide på tidligere Si-Reiser (nå Plussreiser) sine turer til Israel at han er blitt kjent med Indremisjonsforbundet.

− Jeg er veldig glad for å være her. Mange i Israel tror ikke at der er mange venner i Norge. Men jeg kan fortelle dem at det er det. Her er jeg blant venner, sier Segal til forsamlingen.

Hans mor var jøde fra Romania som opplevde at hele hennes familie ble drept i Holocaust. Det var vanskelig for Segal å vokse opp med en mor som hadde en slik traumatisk bakgrunn.

− Følelseslivet hennes var blitt ødelagt i Auschwitz. Hver eneste natt hadde hun mareritt. Noen ganger var jeg redd henne, forteller Segal.

Mørke
Harry Wiig Andersen som kanskje er den nordmann som har besøkt Israel flest ganger, bidrar med en oversikt over jødefolkets og Israels historie.

− Det er flere markeringer i år. Det er ikke bare 70 år siden staten Israel ble gjenopprettet. Det er også 80 år siden Krystallnatten. Den 9. november 1938 ble 500 synagoger brent og flere tusen jøder drept, begynner Wiig Andersen og poengterer at disse 70 årene har vært et liv i sorg og et liv i lovsang.

Han går helt tilbake til GT og det som står om jødefolket som Guds folk og Guds løfter til dem.

− De var spredt i diaspora i mange år. Alle hatet dem. Ingen ville ta imot dem. De måtte gå i den mørke tunellen. Det er mange blodspor i kirkens historie. Korstogenes store blodspor var jødisk. Prester oppfordret til å brenne synagoger. Luther var en av de verste. Han kalte jødene djevelens barn. Og hvordan var det i Norge? Vi kan ikke slå oss på brystet. Grunnloven av 1814 slo fast at jøder ikke hadde adgang til riket, og den 26. november 1942 ble 532 jøder arrestert og deportert med skipet Donau og sendt til Auschwitz, forteller Wiig Andersen.

Til sammenligning nevner han hvordan Danmark under krigen sendte sine jøder i sikkerhet til Sverige.

Harry Wiig Andersen gir en oversikt over jøedenes og Israels historie.

Født på ny
− Men etter 1945 ser man lyset i tunellen. Nå skjer tingene fort. Den 29. november 1947 skulle medlemslandene i FN stemme over om Israel skulle få sitt land tilbake. Under avstemningen svarte 39 ja, 13 nei og 10 blankt. Israel skal få sitt land tilbake. Nå var vedtaket gjort.

Som en kuriositet nevner Wiig Andersen at predikanten Åge Samuelsen visst hadde en rolle i å påvirke de nordiske utsendingene til FN slik at de stemte ja.

− Folk sa: ”Herre, takk for at du i dette øyeblikk har vist at du er vår frelser.” Da de 350 delegatene satt i Independence Hall i Tel Aviv den mai 1948 og Ben Gurion hadde lest uavhengighetserklæringen, sa de: ”Vårt land er født på ny”.

Men etterpå kom det som Wiig Andersen kaller veene, da fem store araberland allerede dagen etterpå angrep Israel. Denne konflikt med nabolandene som ennå ikke løst. Samtidig påpeker Wig Andersen at Israel ligger langt fremme når det gjelder vannforvaltning, vitenskap, teknologi og jordbruk.

Eiendomsfolk
− Hvorfor vedtar FN flere resolusjoner mot Israel enn andre land? Hvorfor er norske medier så ensidig negativ i dekningen av Israel, spørs Kjell Furnes.

Kjell Furnes argumenterer ut fra Bibelen for at jødefolket er Guds eiendomsfolk.

I sitt innlegg argumenterer ut fra Bibelen at jødefolket er Guds eiendomsfolk.

− Gud har to eiendomsfolk, et åndelig eiendomsfolk, som er alle som har tatt imot Jesus som frelser, og et jordisk eiendomsfolk, som er jødefolket, sier Furnes og henviser til 5. Mos 7.

− Det står at jødene var et hardnakket folk. Men det var et redskap for Gud når han skulle gjennomføre sin frelsesplan. Han brukte folket for å gi oss sitt ord, og han brukte det for å gi oss det levende ordet. Du finner ikke et folk som har slik tillit til Gud som det jødiske. Folket har vært spredt for alle vinder. Men Gud har lovet å våke over folket i diasporaen. De skal hjem for å møte sin Messias. Det kan ikke skje i diasporaen. Gud skal ta folket i eie og gi dem landet i eie, hevder Furnes.

I Bibelen finner han 700 løfter til jødefolket og 80 prosent av dem er ifølge ham oppfylt.

Herrens finger
− Den som ikke ser Herrens finger i det som nå skjer med jødene og Israel, må be Herren om å få klarsyn. Det stemmer at jødene skal hjem. Dette folket har gitt meg Guds ord, Jesus, disiplene, Paulus og profetene. På dette grunnlaget kan jeg få bygge min tro, sier Wiig Andersen.

Segal oppfordrer kristne til å reise til Israel.

− Jeg skjønner ikke kristne som ikke har vært i Israel. Etter en tur i Israel får man et annet forhold til Bibelen, sier Segal som en avslutning på Lyngdal Bibelcamps Israelsfest.

 

Stifting har gitt 13 millionar

/0 Kommentarer/i /av

Over ein periode på 20 år har har Magda Sæviks stiftelse fordelt over 13 millionar kroner på ulike lag og organisasjonar innom- og utanlands.

HERØY: I oktober 1997 oppretta Liv og Per Sævik frå Herøy på Sunnmøre Magda Sæviks Stiftelse. Stiftinga fekk namn etter mora til Per. Formålet var ideelt, og styret for stiftinga skulle gje økonomisk støtte til kristent arbeid. I løpet av desse 20 åra har stiftinga fordelt over 13 millionar kroner til ulike lag og organisasjonar lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Kjell Furnes har vore leiar for stiftingsstyret sidan starten, og måndag 22. mai vart han takka av for den langvarige leiarinnsatsen sin i samband med ei tilstelling på hotellet i Fosnavågen (sjå kart). Per Sævik formidla at Havila Holding ettergjev eit lån dei tidlegare har gitt til stiftinga, slik at 20-årsgåva vert på 2,5 millionar kroner. Liv og Per Sævik takka Kjell Furnes for den gode innsatsen han har lagt ned for stiftinga, og gav gåver til både han og kona Anne Berit Furnes.

Statuttane

I statuttane for stiftinga er det spesifisert at 25 prosent av gåvepengane skal gå til evangelisk arbeid på Remøy bedehus og 25 prosent til Den evangelisk lutherske frikyrkja i Herøy. Verdiane skal gå til forkynnande verksemd og barne- og ungdomsarbeid. Resten, altså 50 prosent, skal styret fordele etter søknad, eller det skal gjevast til andre aktivitetar som etter styret si vurdering best kan imøtekomme stiftinga sitt formål.

– Grunnkapitalen ved opprettinga var på 50.000 kroner. I tillegg overførte stiftaren ved gåvedisposisjon 60.500 aksjar i Sævik Supply ASA. Samla gav dette verdiar på ca. 10 millionar til disposisjon. Seinare vart grunnkapitalen auka med 1,5 millionar kroner, altså til 1.550.000 kroner, fortel Kjell Furnes.

Styret for stiftinga har vore Liv Kruse Sævik, Remøy Indremisjon; Eldar Skeide, Herøy frikyrkje og Kjell Furnes, Sunnmøre Indremisjon. I 2000 kom Jostein Sætrenes inn i staden for Eldar Skeide, valt av frikyrkja. Det er Jostein Sætrenes som no tek over for Kjell Furnes som leiar i stiftinga.

Mandatet

Furnes seier at styret har tolka mandatet slik at pengane skal brukast til kristent evangelisk arbeid, særleg retta mot born og unge. I einskilde høve har styret også gjeve gåver til sosial-evangelisk arbeid, mellom anna til tiltak i austblokklanda. Elles har det også vorte gjeve pengar til heis, einskilde innreiingar, innkjøp av lydanlegg med meir, men ikkje direkte til husbygging.

– Den lengste perioden med å forvalte verdiane på vegner av styret har Sydvesttor AS hatt, og dei har utført eit godt arbeid for styret. Sigvald Skeide har vore ein god mann for oss. Tre privatskular på Sunnmøre har også fått formidla lån frå stiftinga, etter ekstramidlar som eigarane tilførte. Vi veit at dei pengane som stiftinga har delt ut, har vore til stor hjelp og oppmuntring til viktige oppgåver både i Norge og i andre land, understreka Furnes.

Giskemenn

Det vert ein sambygding av Kjell Furnes som går inn i styret etter han, nemleg Harry Valderhaug. Han er ordførar i Giske kommune. Harry som tidlegare berre har kjent til Magda Sævik stiftinga frå utsida som organisasjonsmann, synest det er kjekt å få kunne vere med i styret no.

– Eg har sett verknadene av gjevargleda frå stiftinga og alt det positive det medfører. Når lag og organisasjonar vert tilført gåvepengar, blomstrar både dugnadsånda og det frivillige arbeidet. Eg synest det er eit kjenneteikn på Sunnmøre dette med alt det frivillige arbeidet som vert drifta. Gåvepengane frå Magda Sæviks stiftelse løyser ut mykje dugnadsarbeid rundt om, og det synest eg er flott, seier Harry Valderhaug.

Takketalar

Per og Liv Sævik takka Kjell Furnes og kona hans Anne Berit Furnes for at han i 20 år har vore leiar for Magda Sæviks stiftelse. (Foto: Hjørdis Almelid Vikenes)

Krinsleiar Johan Halsne i Sunnmøre Indremisjon takka også Kjell Furnes for det arbeidet han har lagt ned i styret for Magda Sæviks stiftelse. Dei gåvene som stiftinga har delt ut, har gjeve positive ringverknader for mange. Han gav tre bøker til Anne Berit og Kjell Furnes – nemleg Edvard Hoem sine «utvandringsbøker til Amerika». Halsne meinte at å lese Hoem sine bøker kunne gje dei reiselyst.

Vidare takka pastor Erhard Hermansen for alt det Herøy frikyrkje hadde fått av gåvepengar i alle desse åra, og kor mykje det har betydd for dei i barne- og ungdomsarbeidet. Han fortalde også at det var gåvepengar frå stiftinga som var årsaka til at han fekk jobb i Herøy.

– Eg såg på lokal-tv frå Sunnmøre på Austlandet i 1997 at dei søkte etter ungdomspastor i Herøy. Dermed vart det slik at eg fekk jobb her i 1998, og sidan har eg vore her.

Store sko

Den nye styreleiaren i Magda Sæviks stiftelse, Jostein Sætrenes, vedgjekk at det var store sko som skulle fyllast, men at det ikkje er eit sololøp:

– Vi har gode folk med oss i arbeidet, og vi ynskjer å vidareføre arbeidet som Kjell har starta. Det ber vi om at vi skal klare.

50 på 55 pluss

/0 Kommentarer/i /av

Denne uken samles de på 55+ til Bibel og Fellesskap på Bildøy Bibelskole. Noen har sett frem til dette i et år.

– Det er et ganske tradisjonelt Bibel og Fellesskap, en blanding av gammelt og nytt. Der er andre talere og sangkrefter, mens rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy Bibelskole og generalsekretær Erik Furnes er faste talere, sier administrasjonsleder Anja Ulveseth Heggen til sambåndet.no.

Hun kan opplyse om at det er 50 påmeldte og 9 ledere.

– Vi ser at det er en nedgang på 10 stykker siden i fjor. Vi får ha en evaluering om vi skal tenke nytt om konseptet i fortsettelsen, sier Ulveseth Heggen.

Kristus og hans embeter
Det er Kjell Furnes som er årets bibeltimeholder. Han skal ha bibeltimer over temaet «Kristus og hans embeter».

– Det var han som ønsket å tale over det temaet, forteller Anja Ulveseth Heggen.

– Det er for å forkynne Kristus og de forskjellige sider ved ham, forklarer Furnes og røper litt hva det handler om:

– Det er sterke sider ved Kristus. Først er det hans gjerning da han kom til jorden, da han var en profet. Og så er det hans gjerning i dag, nå er han øversteprest i himmelen. Til slutt så er det hans fremtidige gjerning, når han skal komme igjen som konge på jorden og skal styre med rettferdighet.

Godt program
Ulveseth Heggen lover et godt program og godt fellesskap.

– Det er kjekt å komme sammen til åndelig fellesskap og måltidsfellesskap. Måltidsfellesskapet er viktig for folk. Noen sier at Bibel og fellesskap er årets høydepunkt. Det er en takknemlig gjeng å være sammen med, sier Ulveseth Heggen.

Foruten henne selv, består lederteamet på Bibel og Fellesskap av Per Helleve, Audun Myksvoll, Eldbjørg og Olav Kristoffersen og Randi og Sverre-Dag Ljønes.

– Vi har gode ledere, slår Anja Ulveseth Heggen fast.