I Nordre Fjell forsøker man å gjøre noe med at det er nedgang i aktiviteten på bedehusene. Mandag 15. september var det inspirasjonssamling på Ågotnes bedehus hvor representanter fra bedehusene i området var invitert for å snakke om mulig sammenslåing av bedehus og samarbeid mellom bedehusene. Bakgrunnen er at Knappskog bedehus er solgt og samlokalisert med Ågotnes bedehus.

Behov for nytenkning
I innledningen til samtale kommer Johnn Hardang inn på behovet for nytenkning i bedehusland:

− Hva ber Gud oss om å gjøre? Hva er veien videre for bedehuslandskapet på Nordre Fjell, spør han og fortsetter:

− Det har skjedd dramatiske forandringer de siste 20 årene. Vi er midt i folkehavet, men vi snakker oftere om nedleggelse enn om utbygging, slår han fast.

Hardang lufter tanken om det er mulig å ha mer av dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd på bedehuset.

Kurt Urhaug i Sotra Indremisjon er enig med Hardangs forslag om at det bør satses på et eller to bedehus som områdets hovedforsamling:

− Jeg tenker at vi må samles, og at vi må ha et bedehus som hovedforsamling, sier han.

Hvilket bedehus det skal være, blir ikke tatt opp av deltakerne på inspirasjonssamlingen.

− Færre bedehus er en positiv og dristig måte å tenke på. Salget av Kappskog bedehus var ikke defensivt. Ågotnes er en bedre lokalisering, mener Hardang.

Viktig barnearbeid
Det som går igjen når representanter fra de forskjellige bedehusene gir en oppsummering av hva som skjer av aktiviteter på de forskjellige bedehusene, er at man sliter med å rekruttere nye, særlig barn og unge. Som representant fra Angeltveit bedehus, Willy Landro, sier:

− Det viktigste er å få opp barnearbeidet. Vi bygger ikke bedehus gjennom barnearbeid. Barnearbeid er flott og har sin egenverdi, men utfordringen er å få den ene barnefamilien som har bedehuset som sin forsamling. Familiearbeid må inn i forsamlingen.

Barnefamilier
Barne- og ungdomsleder Andreas Evensen i Midthordland Indremisjon er også invitert på inspirasjonssamlingen, som representant for de unge.

− Skal vi ha tak i barnefamiliene, kan vi ikke bare ha kveldsmøter. Vi må tenke helhet. Familiene kan vi samle kl. 11.00 søndag formiddag. Mange unge har heller ikke den samme tilknytningen til misjonsorganisasjonene som den eldre generasjonen har. Man kan få inntrykk av at hovedfokus er på bedehuset. Men hovedfokuset bør være på at mennesker blir frelst, og ikke på bedehuset. Vi er Guds folk som trenger å møtes, og til det må vi også ha et sted å samles, sier han.

De unge
En annen representant for de unge, Olav Hardang, svarer slik på spørsmål fra sambåndet.no om hva som skal til for å få de unge til å komme på bedehuset:

− Det er vanskelig å få unge til å komme til små forsamlinger. Det er mye enklere å gå i store forsamlinger der det er mye folk, enn å gå i små forsamlinger med få folk og jobbe der for å få flere med. I store forsamlinger kan man være anonym. Det er ikke så lett i små forsamlinger.

Han nevner de felles bibeltimene en gang i måneden som bedehusene i Nordre Fjell allerede samarbeider om, som et eksempel på et arrangement det ikke er lett å få unge til å komme på. Det er en høy gjennomsnittsalder på de som kommer.

Samarbeid
Nettopp barne- og ungdomsarbeid er et av områdene som Hardang foreslår at bedehusene kan samarbeide om ved å ha felles arbeid.

Andre aktuelle områder for samarbeid er felles bibelkvelder som allerede er i gang, og felles bønnemøter og møteuker.
Det som konkret kommer ut av inspirasjonssamlingen, er enighet om å samles igjen i november på en ennå ikke fastsatt dato.

− Initiativet er veldig positivt. Jeg håper det er begynnelsen til et fruktbart samarbeid, konkluderer en av deltakerne.