Tag Archive for: levende folkekirke

Færre enn ventet stemte ved kirkevalget

/0 Kommentarer/i /av

16,7 prosent av de stemmeberettigede avga stemme ved kirkevalget. Det er bare tre prosentpoeng flere enn forrige gang.

Antall stemmer i årets valg er 484.710. Oslo bispedømme hadde den største økningen, med en nesten dobbelt så stor valgdeltakelse fra 8,3 prosent i 2011 til 16,3 nå. Endelig resultat er ikke klart før 8. desember (se faktaboks).

Ikke skuffet

Det var kirkerådets direktør, Jens-Petter Johnsen som torsdag presenterte opptellingen. Overfor Vårt Land konstaterer han at økningen i valgoppslutning er mindre enn mange har trodd den ville bli. I en spørreundersøkelse kort tid før valget svarte hele 37 prosent at de hadde planer om å stemme.

Les også: Langt flere oppga at de ville stemme i år

– Vi har sett at mediemobiliseringen har vært stor i år, men effekten har ikke hatt det gjennomslag mange har trodd, sier Johnsen til Vårt Land.

– Er dere skuffet over at ikke flere har stemt?

– Nei, vi er glad for økningen i valgoppslutning. Vi har fått et resultat i nærheten av hva forskerne har sagt vil være det optimale ved denne type valg, svarer Kirkerådets direktør til avisen.

Forberedt på tap

Øivind Benestad i Levende Folkekirke leser tallene fra kirkevalget med stor interesse. Han er forberedt på at den økte valgdeltakelsen gagnet Åpen folkekirke.

– Det er helt opplagt at mange som ikke til vanlig går i kirken, stemte ved valget. Åpen Folkekirke har med drahjelp fra et nesten samlet medie-Norge klart å motivere mange til å stemme. Vi er forberedt på at dette kan gå i gal retning i forhold til det vi står for, sier han til avisen Dagen.

Les også: Overlot kirkevalget til de aktive

Benestad er likevel fornøyd med valgkampen og kampanjen som Levende Folkekirke har gjennomført.

– Vi har f.eks. vært i rundt 200 lokalaviser og regionsaviser med info-annonser. Innenfor våre rammer og ressurser har vi nådd ut maksimalt med informasjon, også på sosiale medier og via SMS. Vi har dessuten deltatt i alle debatter vi er blitt invitert til, både lokalt og i media, sier han til avisen.

– Begge parter må gis rom

I forkant av valget snakket Kristelig Pressekontor også med Sturla Stålsett i Åpen Folkekirke.

– Uansett er det en stor oppgave for hele kirka og kirkeledelsen at det er høyere valgdeltakelse og et større engasjement rundt kirkevalget i år enn tidligere. Nå er det viktig å ivareta alle som har stemt, de som har deltatt i det kirkelige demokratiet, sier Stålsett.

Han mener det også er viktig at de som ikke går seirende ut av årets kirkevalg, blir gitt rom i kirken.

– Det skal være rom for alle fløyer og deler av kirka. Uenigheter må vi leve godt med.

– Herrens kirke

Egil Morland er med i ledergruppen til Levende folkekirke. Det er et nettverk som ble dannet som en motreaksjon på organisasjonen Åpen folkekirke. Han er også kandidat ved valget av nytt bispedømmeråd i Bjørgvin bispedømme.

På selve valgmandagen var Morland ikke optimistisk.

– Vi kan likevel se regionale forskjeller, sier Morland. Han legger til at han er veldig kritisk til at kampen om likekjønnet ekteskap har blitt valgets store fanesak.

– Men nå får det gå som det går. Det er Herrens kirke.

KPK

Også bedehusfolk bør stemme ved kirkevalget

/0 Kommentarer/i /av

De siste ukene har det vært en intens debatt om hva som bør ligge til grunn for å avgi stemme ved kirkevalget. En undersøkelse gir svar på hva som førte til at noen ble hjemmesittere ved forrige valg.

Nettleder_bylinebilde_PetterTo hovedsyn har preget diskusjonen: 1. De som mener at alle som faktisk har stemmerett, frimodig bør stemme, uavhengig av tilhørighet og aktivitet. 2. De som mener at man i tillegg bør ha tilhørighet og eventuelt også bekjenne seg som en troende.

Kifo (Institutt for kirke-/religions- og livssynsforskning) undersøkte de stemmeberettigedes egen holdning til dette etter kirkevalget i 2011, da sammenlignet med valget to år tidligere. Førsteamanuensis Egil Morland ved NLA Høgskolen viste til denne rapporten i et foredrag som Sambåndet gjenga som føljetong i nr. 12/14, 1/15 og 2/15.

Spørreundersøkelsen var blant annet opptatt av hva som var de viktigste grunnene for ikke å avgi stemme. Av de som deltok i undersøkelsen og som ikke avga stemme ved kirkevalget i 2011, svarte 59 prosent at «jeg overlater til de mer kirkelig aktive å stemme». Tilsvarende andel i 2009 var 61 prosent, og for begge årstallene var dette den suverent viktigste grunnen for ikke å bruke stemmeretten.

«Dette er eit respektabelt, ja, eit beint fram anstendig svar», sa Morland i foredraget (se Sambåndet for februar i år), og vi er enig med ham.

Nest viktigste grunn for ikke å stemme var at «jeg visste ikke nok om kandidatene», henholdsvis 45 og 43 prosent svarte dette. Når disse to resultatene krysskobles, kommer det fram at så mange som 31 prosent nevner at de vil overlate stemmegivningen til de aktive – uten at de synes at mangel på kandidatinformasjon var en viktig grunn for dem.

«Denne gruppen bestående av 31 prosent av de som ikke deltok i valget, kan forståes dit hen at de har gjort en prinsipiell beslutning om at de som passive medlemmer ikke vil delta, men at det bør de aktive medlemmene gjøre», understrekes det i rapporten.

De som mener at man bør kunne forvente at de som skal avgi stemme, har et nærmere forhold til Dnk enn bare å være passivt medlem, får altså støtte fra et flertall av de spurte etter de to siste kirkevalgene.

Men så er spørsmålet om dette bare rammer de som nå vil stemme kun for å få gjennomslag for kirkelig vigsel av likekjønnede, og som ellers knapt nok viser seg i kirken og ikke bekjenner seg som troende. Kan ikke også for eksempel indremisjonsfolk som riktignok fortsatt er medlemmer av Dnk, men som har sitt åndelige hjem på bedehuset, rammes av det samme argumentet?

Egil Morland tok opp dette i foredraget: «Dersom vi lagar ein akse som heiter «stemte ikkje ved kyrkjevalet», der desse 60 prosent av ikkje-aktive kyrkjemedlemmer er på eine enden, så vil eg tru at me på den andre enden kan setja aktive bedehusmenneske. Mange av dei let også vera å stemma, også dei med den grunn at dei ville overlata til dei aktive i kyrkja å gjera det. Men det, tenkjer eg, er uttrykk for ein misforstått anstendighet. For resultatet er at makta blir lagt i hendene på dei som korkje går i kyrkje eller bedehus», sa førsteamanuensen. Igjen vil vi slutte oss til Morlands resonnement.

Som kjent viste en undersøkelse offentliggjort av Vårt Land for fire uker siden at hele 37 prosent av de spurte folkekirkemedlemmene oppga at de har tenkt å stemme i år. I en tilsvarende undersøkelse i 2011 svarte 24 prosent at de hadde planer om å stemme, mens valgdeltakelsen endte på 13,5 prosent. Vårt Land skriver 12. september at om lag 500 den siste månedene har meldt seg inn i Dnk og fått stemmerett.

Det er nærliggende å tro at det er de som er for kirkelig vigsel av likekjønnede, som mobiliserer, men vi vet det ikke sikkert. Det som er sikkert, er at kirkevalget de to neste dagene vil bli avgjørende for Dnks lære om ekteskapet.

Indremisjonsforbundet er en del av nettverket Levende folkekirke, som arbeider for å få inn kandidater i bispedømmerådene som vil stå på kristenhetens nedarvede syn på ekteskapet. Sambåndet har to ganger på lederplass oppfordret de av leserene våre som har stemmerett, til å gjøre bruk av den og følge Levende folkekirkes anbefaling om hvilke kandidater som bør gis ekstrastemme (kumulering).

Denne oppfordringen står ved lag. Tatt i betraktning det brede lag av folket som Dnk kommer i kontakt med, bør det ikke være likegyldig, heller ikke for de av oss som ikke har Dnk som vårt åndelige hjem, hva bisperådsmedlemmene som styrer kirken (Kirkemøtet), står for.

Godt valg!

Kommentaren er også publisert på DagensDebatt.no

Kristenmanns valg

/0 Kommentarer/i /av

I høstens ene valg har Sambåndet en konkret anbefaling til sine lesere, i det andre overlater vi avgjørelsen til den enkelte.

14. september er det valg i Norge – til kommunestyrer og fylkesting og til menighetsråd og bispedømmeråd (Kirkevalget). Sambåndet er et partipolitisk uavhengig blad og kommer ikke til å gi noen anbefaling til våre lesere om hvilket parti de bør stemme på i det førstnevnte valget.

I temaseksjonen i dette nummeret stiller vi blant annet spørsmålet om hvorvidt det eksisterer en slags plikt eller berettiget forventning til kristne om å stemme på partier som bærer kristennavnet. Vi er enig med Nils Ivar Brennhaug i at det er politikken partiet fører, ikke navnet, som bør avgjøre det spørsmålet. Det betyr selvsagt ikke at det skal oppfattes negativt i seg selv at et parti har et navn som knytter an til kristendommen.

I Sambåndet-redaksjonen pålegger vi for øvrig også oss selv å avstå fra å stå på valgliste for eller melde seg inn i et bestemt parti. I vår journalistiske virksomhet ønsker vi å kunne ha troverdighet hos alle vi kommer i kontakt med, uansett hvilket parti de måtte stemme på. Dette er ikke til hinder for at Sambåndet kan ha meninger om politiske spørsmål på leder- eller kommentarplass, men verken som blad eller som journalister vil vi knytte oss opp til et enkelt parti.

I det andre valget denne høsten stiller det seg annerledes. Som innstikk i dette nummeret følger anbefalingen fra Levende folkekirke om hvordan man bør stemme ved valget til bispedømmeråd dersom man ønsker at Den norske kirke (Dnk) skal fastholde en bibelsk forståelse av ekteskapet. Vår utgiver, Indremisjonsforbundet (ImF), er blant de kristne organisasjonene som er med i dette nettverket. Sambåndet har tidligere på lederplass oppfordret alle våre lesere som er medlem av Dnk, til å benytte seg av stemmeretten, og det fastholder vi. Nå foreligger det også konkret veiledning for hvert enkelt bispedømme.

ImF har for flere år siden opprettet et eget trossamfunn for dem som ønsker en annen juridisk tilknytning enn til Dnk. NLM vedtok å gjøre det samme på generalforsamlingen i juli. Vi kan ikke se at det er noen motsetning mellom dette og det å delta så lenge det er mulig i kampen for at Dnk skal opprettholde en forståelse av ekteskapet som en pakt mellom én mann og én kvinne. Å opprette et trossamfunn innebærer ikke at en misjonsorganisasjon blir en frikirke, og vi kan ikke se bort fra det faktum at Dnk kommer i kontakt med en stor bredde i folket. Da er det på ingen måte uvesentlig hva som forkynnes der.

Godt valg!

Langt flere vil stemme ved kirkevalget i år

/0 Kommentarer/i /av

Men de vet ikke hvem valget faller på.

En ny spørreundersøkelse viser at 37 prosent av de spurte medlemmene har tenkt å stemme ved kirkevalget i midten av september.

– Dette er veldig gledelige tall. Det er flott at så mange sier at de ønsker å engasjere seg ved kirkevalget, sier kommunikasjonsdirektør Ingeborg Dybvig i Kirkerådet.

Kraftig økning
Det vil i så fall bety en kraftig oppgang i valgdeltakelsen sammenlignet med forrige kirkevalg. I 2011 deltok 13,5 prosent av kirkens medlemmer.

– Dette er veldig gledelige tall. Det er flott at så mange sier at de ønsker å engasjere seg ved kirkevalget, sier kommunikasjonsdirektør Ingeborg Dybvig i Kirkerådet.

– Utfordringen for oss som jobber med kirkevalget er selvsagt å informere skikkelig fram mot valgdagen, slik at flest mulig følger opp intensjonen om å stemme, legger hun til.

Undersøkelsen er gjennomført av Norstat, på oppdrag fra Vårt Land.

Vet ikke hvem de skal stemme på
Ifølge gallupen sier 15 prosent av de spurte medlemmene at de skal stemme, og vet på hvem. Men enda flere, 22 prosent svarer «Ja, jeg skal stemme, men jeg vet ikke hvem jeg skal stemme på», skriver Vårt Land.

– Dette gjør valget utrolig spennende, sier Øivind Benestad i nettverket Levende Folkekirke.

– At så mange ikke vet hva eller hvem de skal stemme på, er et spennende utgangspunkt. Det betyr at vi har viktige uker fremover for å klargjøre hva som står på spill og hvilke alternativer folk har, sier Sturla Stålsett i Åpen Folkekirke.

– Utfordringen for oss som jobber med kirkevalget, er selvsagt å informere skikkelig fram mot valgdagen, slik at flest mulig følger opp intensjonen om å stemme, sier kommunikasjonsdirektør Ingeborg Dybvig i Kirkerådet.

Les også leder: Kristenmanns valg (sambåndet.no)