Det er underlig å registrere hvordan det synes å ha blitt en allment akseptert sannhet at Mike Davidson utøver konverteringsterapi eller reorientering, og at han fremmet dette på det nå så omtalte seminaret på NLA Høgskolen 15. oktober.

Påstander

Noen eksempler: «Mike Davidson … praktiserer såkalt konverteringsterapi … (tv2.no 14.10.). «Fleire reagerte då eit seminar om mellom anna omvending av homofile, vart arrangert … (Studvest 16.10.). «Dersom vi skal forske på og undervise i menneskerettigheter på dagtid, rimer det dårlig med å behandle homofili som en sykdom på kveldstid» (Tone Sævi, som sa opp på NLA med seminaret som begrunnelse, til Bergens Tidende 16.10.). «Å kalle noe for en sykdom kan være en veldig sterk form for symbolsk vold. Da er det viktig at vi viser sterk avstand» (Henrik Berg, den andre som sa opp, i Bergens Tidende 18.10.).

Både Mike Davidson selv og arrangørene avviser at de driver med konverteringsterapi, og ingen har påvist at homofili ble omtalt på seminaret som en sykdom. Ifølge Davidson skal ordet «konverteringsterapi» først ha blitt brukt i 1991 av professor Douglas C. Haldeman. Haldeman har påpekt at «sexual orientation conversion therapy nettopp ble brukt da homoseksualitet ble oppfattet som en sykdom, og han er selv en kritiker av slik terapi.

På seminaret definerte Mike Davidson selv sin intensjon slik: «Jeg er ikke her for å vise mangel på respekt for homofile eller forandre homofile eller transpersoner. Jeg er bare her fordi noen ønsker en endring. De vil jeg hjelpe» (Dagen 15.10.). I Dagen 18.10. siteres han slik: «De anklager meg for å bruke konverteringsterapi, men jeg snakker om terapi og sjelesorg basert på klientens frie valg.»

Psykologisk

Hva er det som gjør at et frivillig samtaletilbud blir til konverteringsterapi? Man kan undres over om det er tanken på at noen kan ha uønskede seksuelle følelser som de ønsker å ha noen å snakke med om, som får folk til å trekke forhastede – og forblindede – konklusjoner. Da handler det i tilfelle også om en vurdering av andre menneskers moral.

Psykologiske mekanismer kan også overføre udokumenterte påstander til sannhet. Sitatet om at «dersom en løgn blir repetert ofte nok, blir den til slutt en sannhet», er tillagt nazi-Tysklands propagandaminister, Joseph Goebbels. Dette støttes av studier fra 1977 og 1992, som viste at deltakerne fikk økt tiltro til feilaktige påstander når disse ble presentert flere ganger (Bowling Green er brukt som eksempel, se bildetekster). Aftenposten-spalten «Uviten» handler om «tøyseforskning» som kan spre seg og bli til «dyp og ubestridelig forskningsbelagt sannhet». Filosofiprofessor Lars Fr. H. Svendsen ved Universitet i Bergen bruker begrepet «sannaktighet», der en gir følelsesmessige begrunnelser for sine oppfatninger, også om faktaspørsmål.

I denne saken synes én person å hå stått imot alt dette

I denne saken synes én person å hå stått imot alt dette. Märtha Elise Jensen var til stede på seminaret. Studentavisen Studvest presenterer (16.10., se lenke over) henne som «lesbisk, kristen og tidligere student ved NLA». Hun var sint på forhånd, men etter å ha lyttet til Mike Davidson blir hun sitert slik:

«Eg var redd for at han skulle kome hit for å drive med konverteringsterapi, og det er eg glad for at han ikkje gjorde».

En person som kunne ha vært i «målgruppen» for en eventuell «konverteringsterapi», var sint og skeptisk på forhånd, men valgte å basere sin vurdering på det hun faktisk hadde hørt. Det er en innstilling som det står respekt av.