FJELL: − Holocaust, folkemordet på jødene, var spesielt og kan ikke sammenlignes med andre folkemord, sier journalist og teaterkritiker Mona Levin til Sambåndet.

− Det var nedslakting under folkemordet i Rwanda, men Holocaust var mer planlagt, systematisk og industrielt. Ingen ting gikk til spille. De samlet blant annet hår og gulltenner, fortsetter Levin, som har jødisk bakgrunn.

Bakgrunnen
Hun var taler under markeringen av Krystallnatten i Straume Forum den 9. november. Under talen ga hun bakgrunnen for Krystallnatten, natten mellom 9. og 10. november 1938, natten som var innledningen til det som skulle bli utslettelsen av jødefolket. Bakgrunnen var mordet på Ernst vom Rath, tredjesekretæren ved den tyske ambassaden i Paris. Han ble skutt og drept 7. november 1938 av Herschel Grynszpan, en tysk jøde som hadde flyktet til Frankrike. Rett før hadde Grynszpan henvendt seg til Rath for å be ham om å hjelpe hans familie som var deportert til ingenmannsland mellom Tyskland og Polen, noe Rath nektet.

Les også: Hvordan kunne det skje? (imf.no)

Krystallnatten
− 1 509 synagoger ble brent ned, over 7 500 jødiske butikker ble vandalisert i Tyskland og Østerrike. Natten har navn etter de knuste vindusglassene som var igjen etter herjingene. 26 000 -30 000 jøder ble arrestert og sendt i konsentrasjonsleir, og flere enn 200 jøder ble drept. Jødenes forsikringspenger ble beslaglagt, og jødene måtte betale en bot på en milliard mark for mordet på Rath. I tillegg måtte de rydde opp etter ødeleggelsene, oppsummerer Levin og legger til:

− Man burde ikke bli overrasket over at dette kom. I «Mein Kampf» gjorde Hitler ingen hemmelighet av sine planer. Der sto det klart hva som skulle skje med jødene. Men ingen kunne jo tro det.

Annenrangs borgere
Igjen foretar hun en oppramsing, nå av hva som skjedde med jødene i 1933-37.

− Jødene ble definert som annenrangs borgere. De mistet stemmeretten. Det ble forbudt for dem å oppholde seg på offentlige plasser, som parker, kino og teater, og barn ble nektet adgang til skole og universitet. Det ble også, som en mer kuriøs ting, forbudt for jøder å være født på samme dag som Hitler.

Norske jøder
Levin kommer også inn på innledningen til Holocaust for de norske jødene, den 26. november 1942.

− Det var det norske statspoliti som arresterte jødene. 773 norske jøder ble deportert til Auschwitz, og bare 34 overlevde. Over en tredjedel av den jødiske befolkningen i Norge ble utslettet. Noen mistet alle. Alle mistet noen. Det er vanskelig å forholde seg til at seks millioner mennesker døde. Men man kan forholde seg til enkeltpersoner og historier.

Selv måtte Levin, bare tre år gammel, flykte til Sverige. Moren bar henne i sikkerhet over svenskegrensen. Mange i familien ble deportert med skipet «Donau» fra Oslo til utryddelsesleiren Auschwitz.

I dag
Til slutt i talen sin nevner Levin dagens situasjon.

− Det blir spredt løgn og antisemittisk propaganda. Mange jøder tør ikke vise at de er jøder. Flere av terrorangrepene i Europa har vært direkte angrep på jødene. Nazistene marsjerer igjen i gatene. Noen tror ikke at Holocaust skjedde. I Tromsø vil en universitetsprofessor slippe «gnålet om Holocaust». Jeg vil «gnåle» om Holocaust så lenge det er pust i meg! Gjenkjenn antisemittismen når dere ser den. Snakk med barna og barnebarna om det.

Norge må tåle
− Man sier gjerne at det må ikke skje igjen. Tror du det kan skje igjen i Norge?

− Jeg tror ikke det vil skje. Men ondskapen er der. Det er den samme gamle antisemittismen. Vi må motarbeide den. Det som kan skje, er at jøder flytter fra Norge fordi det er umulig å leve her. Vi har cirka 180 jødiske skolebarn i Norge. De blir mobbet og plaget fordi de er jøder og blir holdt til ansvar for det som skjer i Gaza. Det må tas fatt i. Norge må lære seg å tåle de om lag 2 000 jødene som bor her. Den jødiske historien i Norge strekker seg fra 1851. Min familie kom rundt 1880. Det går an å være både norsk og jødisk, sier Mona Levin.