Tag Archive for: Norad

RWANDA: Terje Skjerdal på rekognoseringstur til journalistutdanningen ved University of Rwanda sammen med kollegene Elva Nziza (t.v.) og Carol Azungi Dralega fra NLA Høgskolen. FOTO: PRIVAT  

NLA tildelt 40 millioner til prosjekter i Afrika og Asia

I skarp konkurranse har NLA Høgskolen fått støtte fra staten til prosjekter i Rwanda, Uganda og Nepal. – For oss som kristen høyskole handler det dypest sett om menneskeverd, sier førsteamanuensis Terje Skjerdal til Sambåndet.

Støtten til den delvis ImF-eide høgskolen er på 40 millioner kroner og kommer fra Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid). Prosjektene handler om journalistutdanning og medieforskning i Rwanda og Uganda i Afrika og lærerutdanning i Nepal i Sør-Asia.  

– Det er av helt avgjørende betydning for å få prosjektet i gang og realisert. Vi er med det sikret finansiering for de neste seks årene, sier prosjektkoordinator Ruth Hol Mjanger. 

Lærere

Lærerutdanningsprosjektet hun koordinerer (Establish research-based basic teacher education programmes in Nepal), har fått tilslag på søknad om støtte fra Norhed, som er Norads program for kapasitetsbygging og forskning for utvikling i høyere utdanning. 

Prosjektet har fått 20 millioner kr i støtte og ledes av NLA Høgskolen i samarbeid med Nepal Open University (NOU), Early Childhood Education Center (ECEC), Universitetet i Agder (UiA) og Driestar Christian University, Nederland (DE). Hensikten er å etablere de første forskningsbaserte grunnskolelærer-utdanningsprogrammene for trinn 1–8 på bachelornivå i Nepal. Etter hvert skal de bygge opp en fireårig lærerutdanning.

– Det er krevende å få tak i finansiering. Man må bruke tid på å finne partnere og jobbe med nettverksbygging, man må finne utlysninger som passer med tanke på prosjektet, og så må en komme igjennom nåløyet og få tilslag. Det er mye jobb, forklarer Hol Mjanger. 

Medier 

Det andre NLA-prosjektet som har fått støtte, handler om journalistikk og medieforskning (Preparing Media Practitioners for a Resilient Media in Eastern Africa). Det er et seksårig Norhed-prosjekt som består av fire samarbeidspartnere: Uganda Christian University (UCU), University of Rwanda (UR), NLA Høgskolen og University of KwaZulu-Natal (UKZN).

– Vi fikk tilslag på begge prosjektene og er glade for å ha staten gjennom Norad, i ryggen. Det er en god og bevisst partner som tenker strategisk og langsiktig, og det er det vi prøver å gjøre i alle våre prosjekter. Det var nesten 200 søkere, og 60 som får støtte. Mange av prosjektene som får støtte, er innen fagområdene energi, miljø og helsefag, forteller førsteamanuensis ved NLA Høgskolen i Kristiansand, Terje Skjerdal.
Han vil lede medieprosjektet. 

Doktorgrad 

– Det en forlengelse av et Norhed-prosjekt som vi har hatt siden 2013. Også da var vi heldige og fikk tilslaget. I det prosjektet utviklet vi en mastergrad i journalistikk og kommunikasjon ved UCU. Neste fase er å utvide prosjektet til Rwanda der vi vil utvikle den første mastergraden i journalistikk og kommunikasjon i landet. I Uganda vil vi utvikle en doktorgrad i journalistikk og kommunikasjon. Hovedkomponenten i prosjektet vil bestå i å utvikle et mastergrads- og doktorgradsprosjekt og utdanne fagpersonell ved universitetene, sier førsteamanuensen.

Treg start

Begge prosjektene har hatt en treg og utfordrende start på grunn av korona.  

– Vi har bare hatt digital undervisning. Vi drar til Uganda 14. mars, og det blir det første fysiske møtet. I mai vil vi ha en større åpningskonferanse på Gimlekollen med deltakere fra Uganda, Rwanda og Sør-Afrika, sier Skjerdal (artikkelen ble laget til Sambåndets marsnummer, red.anm.)

– Vi startet i fjor og har fortsatt ikke møttes fysisk. En delegasjon skal reise til Nepal i slutten av mars, opplyser Ruth Hol Mjanger om lærerutdanningsprosjektet.

Hun har vært involvert i utdanningssamarbeidet i 15 år, og NLAs arbeid i Nepal startet i 2008.  

Lyttende. 

– NLAs oppgave har vært å støtte våre partneres initiativ og ideer. Det er viktig at vi er lyttende når vi jobber mot en kulturell kontekst som er annerledes enn vår. Prosjektet handler om å utvikle en lærerutdanning som kan utruste lærerstudenter til klasseromsundervisning og hvordan de kan undervise i den sammenhengen de står i. Det fungerer ikke alltid å overføre teorier fra en annen kulturell kontekst. Det fører gjerne til at ting blir utført uten at en tar hensyn til de lokale forholdene, påpeker Hol Mjanger.  

Det blir også kompetanseheving med doktorgradsstudier og postdoktorstudier. – De skal styre sin egen utvikling. Da er de mindre sårbare når utenlandske og internasjonale trender forsøkes innført, framholder prosjektkoordinatoren.

Press
NLA Høgskolen tilbyr en engelskspråklig mastergrad i global journalistikk og har studenter fra nesten 20 forskjellige land.

– Vi har gjort rekognosering i Rwanda i fem–seks år og har hatt flere besøk dit. Nå føler vi oss klare til et større prosjekt, sier Terje Skjerdal. 

– Hvorfor Uganda og Rwanda?

– Begge landene har stort behov for journalistutdanning og medieforskning. De har variabel kompetanse og sliter med press fra ulike aktører. Spesielt kritisk er det i Rwanda, der det er et mer autoritært styre, svarer førsteamanuensen og legger til:
– Vi gjør dette utfra vårt kristne verdigrunnlag. Det er viktig som kristen institusjon å ta på alvor at vi lever i en global verden der ressursene er veldig ulikt fordelt. Det vi ønsker, er å bidra til at journalistikkfaget får høyere status der medieøkonomien er svak og utsatt for press.

Mangfoldig
– Hvordan er situasjonen for mediene i Uganda og Rwanda?

– Uganda er kjent for en mangfoldig og utbredt radiosektor og ulike aviser på ulike språk. Det er en aktiv medieindustri samtidig som de er sårbare. Vi ønsker å bevisstgjøre om profesjonell journalistikk. For oss som kristen høyskole handler det dypest sett om menneskeverd, det vil si at alle innbyggere skal bli hørt og ikke risikere diskriminering fra majoritetssamfunnet. Det skal være lov å si imot myndighetene og de som styrer. I Rwanda ble kringkastingen brukt i folkemordet i 1994. Det er en stygg historie som vi kan lære av, sier Terje Skjerdal.   

Mest av gavepengene går til evangelisering

Misjonsorganisasjonene bruker mer av sine gaveinntekter til evangelisering enn til bistand.

Denne uka ble medlemsstatistikken for Digni (tidligere Norsk misjons bistandsnemnd) og Norme (Norsk råd for misjon og evangelisering) lagt fram. Norme er en paraplyorganisasjon for de som jobber med misjon og menighetsbygging, mens paraplyen Digni har bistand/diakoni som sitt arbeidsfelt.

Av de totalt 45 medlemsorganisasjonene i Digni og Norme er 17 med begge steder. Indremisjonsforbundet (ImF) er medlem av Norme.

Ifølge rapporten får organisasjonene totalt 2 milliarder kroner i offentlig støtte (gjelder ikke ImF), noe som tilsvarer 34 prosent av den totale omsetningen på 5,9 milliarder. Omsetningen har ifølge rapporten økt med 10 prosent fra 2014 til 2015.

Nestekjærlighet

Rapporten viser at medlemsorganisasjonene i Norme og Digni i 2015 brukte 626 millioner kroner i utlandet. Av disse gikk 40 prosent til menighetsbyggende arbeid, mens 60 prosent gikk til bistand/diakoni. Organisasjonene samlet inn 204 millioner kroner selv til diakoni og bistandsarbeid, mens 168 millioner var offentlig støtte.

– Dette viser at nestekjærlighet og budskapet om å hjelpe de mest sårbare til verdige liv, blir tatt på alvor og satt ut i praksis i kristent arbeid. Vi opplever et stort engasjement for dette, både blant Dignis og Normes medlemsorganisasjoner, sier generalsekretær i Digni, Jørn Lemvik.

Mest til evangelisering

Ifølge rapporten for 2015 gikk 254 millioner kroner av organisasjonenes egne innsamlede penger til menighetsbyggende arbeid, mens 204 millioner kroner gikk til diakonalt arbeid. Dette vil si at en større del av gavene fra givere i Norge går til evangeliserende enn til diakonalt arbeid, til tross for at totalsummen inkludert offentlig støtte er større til det diakonale enn det evangeliserende arbeidet.

Det er samlet inn totalt 1,6 milliarder kr i gaver i 2015. Dette viser en økning på 8 prosent fra 2014. Gaveinntektene tilsvarer, ifølge rapporten, over 5000 kr per støttespiller.

–Det er en gledelig utvikling med en økning på 8 prosent, sier Søvde Valle i Norme.

– Sterkt grasrotengasjement

STOLT: Generalsekretær i Misjonsalliansen, Andreas Andersen, mener at man skal være stolte av 55 prosents egenfinansiering for diakonalt arbeid. Arkivfoto: Ingunn Marie Ruud, KPK

Misjonsalliansen er den organisasjonen som rapporterer størst beløp til diakonalt arbeid i rapporten med 83,7 millioner kroner i 2015. Dette er en økning på 14 millioner i forhold til 2014. De mener at man skal være stolte av 55 prosents egenfinansiering for diakonalt arbeid.

– Det er et svært positivt trekk ved den type organisasjoner som vi representerer, og det reflekterer det sterke diakonale engasjementet hos grasrota i misjonsnorge, sier generalsekretær Andreas Andersen i Misjonsalliansen som er medlem av både Norme og Digni.

Organisasjonen mottok støtte til 14 prosjekter gjennom Digni i 2015 på totalt 37, 9 millioner.

Krav om 10 prosent

For å få statsstøtte fra Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid) er det et krav om 10 prosent egenfinansiering. Pengene kan kun brukes på diakoni og bistand, ikke til menighetsbyggende arbeid.

Les også: Kunstg skille mellom forkynnelse og bistand.

Norad-direktør Jon Lomøy sa til siste nummer av Bistandsaktuelt at sivilsamfunnsorganisasjonene er «for avhengige av norsk statlig støtte, og at de bør skaffe seg flere økonomiske bein å stå på». Digni og Norme mener deres medlemsstatistikk viser at det motsatte er tilfelle for deres medlemsorganisasjoner:

– Medlemsorganisasjonene våre har veldig høy grad av egenfinansiering og samler inn 55 prosent av pengene som brukes på diakonalt arbeid i utlandet, forteller daglig leder i Norme, Anne Lise Søvde Valle.

Legger vekt på egenfinansiering

Misjonsalliansen har et prinsipp om at statsstøtte skal utgjøre maksimalt 40 prosent av inntektene deres.

– Misjonsalliansen har alltid lagt vekt på å ha høy grad av egenfinansiering i diakonale prosjekter fordi nettopp diakonien er grunnbjelken i alt vårt arbeid. Egenfinansiering er dessuten et prinsipp vi også anvender og viderefører overfor våre partnere i sør. Vi mener det er avgjørende for bærekraft at lokalsamfunn selv bidrar til finansieringen av de prosessene vi støtter dem i, sier Andersen.

Den budsjettmessige fordelingen i Misjonsalliansen i 2017 er 16 prosent til menighetsbyggende arbeid og 84 prosent til diakonale prosjekter. KPK

Les mer: Her er tallene for 2012.