I denne artikkelen kan du blant annet lese at det er om lag 100 år siden man først begynte å snakke om behovet for en ny oversettelse.

I 2019, som er FNs år for urfolkspråk, har Bibelselskapet lansert en ny oversettelse av hele Bibelen til nordsamisk. Biibbal 2019 ble sluppet på nett på Samefolkets dag 6. februar og i fysisk format helgen 23.-25. august i Kautokeino. 

Så mange ville kjøpe den nye bibelutgaven at Bibelselskapet var nødt å sette en grense på én bibel per person under lanseringen slik at alle kunne få. Resten måtte bestilles og sendes i posten.

– At så mange kommer når vi er her i Kautokeino og feirer bibelutgivelsen, er et uttrykk for at det betyr noe for folk å få en ny bibel på nordsamisk, sier generalsekretæren i Samisk kirkeråd, Risten Turi Aleksandersen.

Hun forteller at tilbakemeldingene på den nye oversettelsen har vært veldig positive.

– De menighetsansatte er veldig glade for å få en hel bibel i ny oversettelse. Den gamle bibelen er jo fra 1895, og det sier litt om tidsperspektivet og hvor lenge det har gått siden vi har fått bibelen. Det er takknemlighet og glede over å få den på et språk vi snakker i dag, sier Aleksandersen.

Det samiske språket har – som de fleste andre språk – utviklet seg de siste 124 årene, så det er en markant forskjell på den nye og gamle utgaven.

– Skriftspråket i den gamle oversettelsen er så ulikt det man bruker i dag. Jeg og de som er yngre, har ikke lært den måten å skrive på, så det er veldig vanskelig å lese og det gjør det vanskelig å bruke den.

Krevende

Generalsekretæren i Samisk kirkeråd tror likevel det vil ta tid for bibelbrukerne å bli vant til den nye oversettelsen.

– Det er selvfølgelig noen som synes det er utfordrende at man oversetter på nytt og ikke bare omskriver den gamle bibelen. Det er den folk er vant til, og slik setningene skrives der, er man blitt vant til å bruke gjennom 124 år. Det er alltid en spenning der, sier hun.

Aleksandersen sier hun likevel ikke har hørt om menigheter som ikke vil ta i bruk den nye oversettelsen.

– Jeg tror de aller fleste er glad for å få den nye teksten. Jeg håper nyutgivelsen gjør at flere vil lese Bibelen, at å holde den i hånda og bla kan inspirere folk.

Bibelselskapets generalsekretær Paul Erik Wirgenes tror ikke det går an å lansere en bibeltekst der alle personer og grupper kjenner seg igjen i alt.

– Det er krevende. Men stemmene var sammen tydelige nok på at nå var det et faglig godt nok grunnlag til å komme i mål, og det er vi ydmyke og takknemlige for at vi har fått til, sier Wirgenes.

Over 30 års arbeid

– Allerede tidlig på 1900-tallet ble det stilt spørsmål om en ny oversettelse av den nordsamiske bibelen, forteller Wirgenes.

På 70-tallet økte forespørslene betraktelig, og i 1977 ble det holdt et seminar i Kautokeino om ny oversettelse og på midten av 80-tallet ble det gjort vedtak om oppstart. Fra 1992 ble det bevilget penger til prosjektet over statsbudsjettet.

Etter hvert ble det etablert et nordisk samarbeid mellom bibelselskapene i Norge, Finland og Sverige. Utover 90-tallet ble deler av Det nye testamentet (NT) utgitt med jevne mellomrom fram til hele NT ble lansert i 1998.

Bibelselskapet har vært opptatt av at folk som har nordsamisk som sitt morsmål og sin identitet skal ha et sterkt eierskap til og medvirkning i prosjektet.

– Gjennom årlige oversettelsesseminarer søkte man dialogen med den allmenne leser, det allmenne lokale fagmenneske og nysgjerrige, den troende og den tvilende for å få respons på hvordan teksten kjennes i ens sjel, kultur og identitet, forteller Wirgenes.

Forsinkelser

Under arbeidet med å oversette Det gamle testamentet (GT) ble det mange forsinkelser, og Wirgenes forteller om en krevende prosess.

– Etter hvert ble det aktualisert et behov for en gjennomgang av alt med tanke på helhet, konsistens og kvalitet, forteller han.

Dermed ble også NT fra 1998 revidert i lys av arbeidet med GT og hele teksten fikk flere gjennomganger. Teksten ble også sendt til unge og voksne respondenter før en utvidet sluttredigering i 2018.

– Historisk sus

I forbindelse med lanseringen av Biibbal 2019 ble det arrangert et to dagers bibelseminar i regi av den samiske høgskolen, Sámi allaskuvla.

– For oss som til daglig jobber med samisk språk og samisk utdanning, er dette en stor begivenhet. Mange av forskerne her forsker nettopp på hvordan samisk språk har utviklet seg både generelt og gjennom bibeloversettelser og religiøse tekster, sier rektor Laila Susanne Vars.

Hun betegner lanseringen som en vitamininnsprøyting for deres fagmiljø.

– Dette er en veldig fin anledning for vårt fagmiljø å vise fram vår forskning og den kunnskapen vi sitter med. Det gir også en god mulighet for samarbeid med Bibelselskapet, Samisk arkiv og menigheten her i Kautokeino.

Vars forteller at bibeloversettelseshistorien også berører henne personlig siden hun er i slekt med Lars Jakobsen Hætta, eller Jáhkoš-Lásse som var hans samiske navn, som var oversetter for bibelen som ble publisert i 1895:

– Det går et historisk sus gjennom rommet når det snakkes om arbeidet som har vært gjort opp gjennom historien av samer i samarbeid med misjonærer, prester og andre språkarbeidere. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen