Tag Archive for: Norges KFUK-KFUM

LOGO: Det har også tidligere vært gjort forsøk på å endre navn på KFUK-KFUM.

Kjønnsidentitet kan gi nytt navn for KFUK-KFUM

/1 Comment/i , /av

Forbundsstyret i KFUK-KFUM har vedtatt å fremme sak til landsmøtet i april om forenkling av organisasjonens navn.

Dette melder KFUK-KFUM i en pressemelding. Her skriver de blant annet at organisasjonens nåværende navn ikke formidler deres åpenhet for kjønn og mangfold, og at mange av deres deltakere og samarbeidspartnere, samt omverdenen, finner navnet vanskelig å uttale og lite forståelig. Bokstavene står for Kristelig Forening for Unge Kvinner – Kristelig Forening for Unge Menn. 

Videre står det: «Organisasjonen har vokst kraftig de siste årene og består i dag av et mye større mangfold av deltakere og virksomheter. Til tross for utstrakt bruk av felles logo er det en erkjennelse at alt for lite av det vi gjør forbinder folk med organisasjonens navn.»

Pressemeldingen gjør det klart at KFUK-KFUM ønsker en tydeligere kobling mellom deres nasjonale og internasjonale arbeid som del av verdens største ungdoms- og kvinnebevegelse YMCA og YWCA.

Gjentatte forsøk

Det har også tidligere vært gjort forsøk på å endre navn på KFUK-KFUM.

I 2014 var Forbundsstyrets primære forslag «KFUM Norge» som skulle stå for «Kristelig Forbund Unge Mennesker». Verken det eller det alternative forslaget «KFUKM Norge», som skulle stå for Kristelig Forbund Unge Kvinner og Menn, vant fram.

Også alternativet KUF, Kristelig Ungdomsforbund – eller Ungdomsforening, ble lansert i runden i 2014, men fikk heller ikke nok stemmer.

Kjønnskategorier og vanskelig uttale

Anna Riksaasen er med i United Sisters og Forandringshuset Holmlia, som eies og drives av KFUK-KFUM. Hun sier:

– Jeg tenker ikke over at det står for unge menn og kvinner, men det er noe med budskapet. I store fellesskap er det alltid skeive og unge mennesker som ikke kjenner seg igjen i de to kjønnskategoriene. Hvis man vil jobbe med den unge generasjonen så bør man være bevisst på at ikke alle kjenner seg igjen som mann eller kvinne.

August Saxegaard har hele livet vært aktiv i KFUK-KFUM og skal til høsten begynne i Ten Sing Norway. Han har lenge irritert seg over at navnet er for vanskelig.

– Det er jo et problem at jeg må stave hva jeg er med på. Jeg går av og til med KFUK-KFUM genser på skolen, og ingen klarer jo å si hva jeg er med på – Navnet KFUK-KFUM er rett og slett for vanskelig å si, sier han i pressemeldingen.

Ønsker innspill

Styreleder i Forbundsstyret Gyrid Mangersnes trekker også frem at “Verden i dag er et stort internasjonalt fellesskap. Vi ønsker at barn og unge som møter oss også skal bli kjent med organisasjonen som del av de internasjonale bevegelsene YMCA og YWCA.»

Hun ber nå organisasjonen om å komme med innspill.

– KFUK-KFUM er i kontinuerlig utvikling for å svare på barn og unges behov. Vi har sett behov for et nytt navn, og nå må vi sammen komme med innspill og mene noe om denne saken. Jeg håper spesielt at vi får løftet hva barn og unge mener, sier Mangersnes og legger til:

– KFUK-KFUM har lagt bak seg åtte år med ekspansiv vekst. Jeg håper vi nå får en innspillsrunde hvor vi får synliggjort bredden i vår fantastiske organisasjon.

ImF eier flere folkehøgskoler sammen med KFUK-KFUM. 

KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

UNGE SLIT: – Det er vanskeleg for unge å snakke om trua si, seier Mari Tesdal Hinze, assisterande rektor ved Rønningen folkehøgskule i Oslo. Foto: Stein Gudvangen, KPK

‘- 68-er-foreldre gjer det vanskeleg å snakke om tru

/0 Kommentarer/i , /av

Det er vanskeleg for etnisk norsk ungdom i dag å snakka om tru, observerer skuleleiar og generalsekretær.

Mari Tesdal Hinze har vore Tensing-leiar i mange år. 33-åringen er no assisterande rektor ved Rønningen folkehøgskule i Oslo der ho dagleg snakkar med ungdom. 

 Snakkar lite om tru

  – Det er ein tendens og ein observasjon eg har gjort gjennom fleire år medan eg var tilsett i Tensing Norway og jobba med inspirasjonsteam for dei, at det er vanskeleg for unge å snakke om trua si. Nokre av problemstillingane går på korleis ein skal snakke om tru, seier Hinze og held fram:

Litt privat

– Det med tru er for mange litt privat, og det har alltid vore noko stigmatiserande å vere kristen. Somme har kjent at dei er blitt pusha eller konfrontert fordi dei er kristne. Og det er ikkje så lett å finne arenaer der ei kan dele trua si opent med andre, seier Mari Tesdal Hinze.

  Ho fortel at mange kjenner dei må argumentere overfor andre i staden for berre å fortelle om kva dei trur på.

  – Dei kan bli spurde om dei står inne for det eine og det andre bibelverset, seier ho og tek til orde for at samtaler om trua ikkje treng å vere så teoretiske eller teologiske.

  På Rønningen folkehøgskule er dei tydelege på at dei ynskjer å opne for samtaler om tru, og skuleleiinga legg ikkje skjul på kva skulen står for og kva verdisett skulen har.

  – Samstundes skal vi har stor respekt for at ikkje alle elevane våre har ei tru eller er komne dit at dei kallar seg kristne, seier ho og strekar under at skulen er oppteken av at alle skal kjenne at dei kan ta del i det som går føre seg på skulen.

  – Ser de at elevar snakkar meir ope om trua gjennom dette?

  – Det er det ikkje så lett å måle, men i årets gjeng er det mange som er meir opne enn vi har sett før, medan andre ikkje er så opptekne av trua. Men vi ser verdien i samtalene som går føre seg om dette, seier ho.

Muslimar ei gåve

Generalsekretær Øystein Magelssen i Norges KFUK-KFUM, som eig Rønningen folkehøgskule, har sett den same tendensen som Hinze, og han peiker på at ungdomar ser ut til å mangle eit språk for å uttrykke trua si.

  – Men dette er litt tosidig. Vi ser til dømes at i einskilde delar av landet, der dei har fleirkulturelle nærmiljø, har dei ein truspraksis som handlar om å vere meir tydelege om religiøse verdiar og haldningar. Der er det mindre tabulagt å snakke om trua enn det er andre stader.

  – Kjem det av eit muslimsk nærvær på desse stadene?

  – Ja, det er ikkje minst takka vere muslimske foreiningar. Muslimane er mindre forlegne når det gjeld trua si enn vi er. Sånn sett er dei ei gåve som gjer det lettare å skape større rom for at vi er heile menneske som også har åndelige behov. Eg ser i ein del byar at gudstru ikkje er så tabu lenger, seier Magelssen.

Skuldar på 68-arane

Men han ser òg at det er vanskelegare for etnisk norsk ungdom som har vakse opp i ein sekularisert kultur, å snakke om kristen tru. Her peiker Magelssen på ein foreldregenerasjon som har oppretta eit såkalla nøytralitetsideal.

  – Kan vi legge skulda på 68-arane her?

  – Ja, det kan vi godt, sjølv om ungdomar no ofte ikkje er så forlegne som mange har vore ei tid. Eg vil seie at det meir dreier seg om at dei manglar eit språk for trua. For mange er det ganske framandt å skulle snakke om kva dei trur på, meiner han.

Generalsekretæren meiner det viktigaste er å arbeide for å etablere trygge og opne fellesskap lokalt der det finst plass til heile menneske, der dei møter forkynning og kan snakke om tru og verdiar.

  – Vi må gi unge ei oppleving av dette som noko udramatisk, som noko naturleg. Det vil føre til at folk blir mindre forlegne og hjelpa på språkfattigdomen. Folk må få ei oppleving av at det ikkje krevst at dei har ei stor forståing eller er særleg fromme, seier Magelssen som også tek til orde for å drive med det han kallar «praktiske ting» som å korse seg og å tenne lys i ei kyrkje.

«Bryt lydmuren»

Det er 50 år sidan Tensing-bevegelsen vart starta i Noreg. Det kristne kortilbodet har dyrka fram mangfaldige kjende songarar og hjulpe mange til tru. Men i 2018 er det mange unge som slit med å snakke om kva dei trur på.

Bryt lydmuren er eit ferskt prosjekt frå Norges KFUK-KFUM som skal hjelpe ungdomar til eit større frimot til å snakke om gudstrua si.

  – Vi ynskjer ved bruk av filmar og tilhøyrande samtaleopplegg å gi eit nytt bidrag til kyrkja sitt arbeid for å reise opp unge menneske til å leve i tru livet igjennom og å sette ord på det, som det står i presentasjonen.

  Opplegget er meint til bruk i undervisning på leirar, i Tensing-grupper, i konfirmantundervisning og liknande og er retta mot ungdom i alderen 15 til 18 år, men både eldre og yngre ungdomar kan ha stor nytte av det, meiner dei i KFUK-KFUM. Målet er i alle fall at det skal oppstå meiningsfulle samtaler når filmane er viste.

  – Det er sterkt å sjå når unge folk står og fortel kva dei trur på. Vi har freista å fokusere på dette i trusopplæringa, men vi har ikkje alltid fått det til fordi så mange manglar eit tydeleg språk for trua si. Nokre har kanskje snakka med vener om dette, men mange gjer ikkje det eingong. Så vi må utfordre litt til å snakke om dette, til å dele i grupper og ulike fellesskap slik at opplevinga blir trygg, seier Mari Tesdal Hinze.