– Nå må vi brette opp ermene og begynne å arbeide, sier landsstyreformann og fungerende leder Jon Teigen til Kristelig Pressekontor etter at resultatet er klart.

Avgjørelsen ble tatt med 23 stemmer for å fusjonere og 89 stemmer imot. Fusjon krevde to tredjedels flertall for.

– Det blir ingen enkel oppgave, men vi har stor tro på at det ligger et uforløst potensial i organisasjonen. Det viser dette landsmøtet med så stort engasjement, sier Teigen.

Han viser til det rekordstore oppmøtet med 136 deltakere hvorav 114 var stemmeberettigede delegater. Landsstyrelederen ledet også komiteen «Samemisjonen Veien videre», som ikke ønsket sammenslåing.

Jon Teigen forteller at mange har engasjert seg etter forslaget om fusjon og nedlegging.

– Vi ser at misjonsfolket slår ring om vår 133 år gamle organisasjon. Vi er vitne til en ny giv, ikke minst i de samiske områdene, sier han.

Strid om struktur

Norges Samemisjon og Misjon Sarepta har samme bekjennelsesgrunnlag og sammenfallende teologisk og åndelig syn. I debatten var det derfor mer strukturelle og økonomiske sider ved en eventuell fusjon som ble diskutert. Motstanderne av fusjonen pekte blant annet på Misjon Sareptas selvsupplerende styre og struktur som mindre demokratisk og fryktet at Samemisjonen ville forsvinne og miste innflytelse i fusjonen.

– Fusjonsavtalen er skrevet på Misjon Sareptas premisser, mente delegat Karin Bjørgsvik Dahlstrøm fra Stavanger krets.

Jonhild Joma, som selv er samisk, fortalte at hun reagerte på at styret i Sarepta kun kan bestå av menn.

– I samiske områder har kvinner en viktig og aktiv rolle. Det er vi kvinner som bærer mye av arbeidet, sa delegaten fra Trøndelag krets.

Ønsketenkning

Flere av de samiske delegatene utrykte et ønske om at Samemisjonen skulle forbli en egen organisasjon, og de påpekte viktigheten av organisasjonen og forkynnelsen på samisk.

– Går vi sammen med Sarepta, blir Samemisjonen nedlagt for alltid og vi taper mye, sa Leif Petter Grønnmo fra Finnmark krets.

De som kjempet for sammenslåing, mente strategien til Veien videre-komiteen bar preg av ren ønsketenkning.

– Hvorfor skal akkurat Samemisjonen plutselig få vind i seilene? Jeg kunne ikke registrere noen ny giv da jeg var i Finnmark nylig, sa delegat Lars Nessa fra Stavanger krets.

Underskudd og dårlig rekruttering

– De siste 20 årene har vi slitt med underskudd og dårlig rekruttering, forteller Nils Borge Teigen, som har ledet komiteen for sammenslåing med Misjon Sarepta.

På det meste, på 1950-tallet, hadde Samemisjonen omlag 2500 foreninger rundt i landet Nå ligger tallet et sted rundt 20.

– Vi tror sammenslåing er det som best vil tjene vårt misjonsarbeid. På kort tid har Sarepta fått mange nye givere og medarbeidere. Vi tror at disse to misjonsorganisasjonene vil dra gode veksler på hverandre, sa Nils Borge Teigen i sitt innlegg.

Også ønsket om å bevare navnet og tradisjonen ble framhevet i debatten. Nytt fra forrige landsmøte var blant annet at Samemisjonen kunne bruke «Samemisjonen i Sarepta» som navn på arbeidet i nordområdene dersom fusjonen ble en realitet.

– Samemisjonen har en lang og dyp tradisjon i Finnmark og er en viktig del av kulturhistorien, sier Nils Borge Teigen.

– Næring før tæring

Til tross for de siste årenes underskudd er landsstyreformann Jon Teigen overbevist om at Samemisjonen skal greie å få økonomien på rett kjøl igjen.

– Vi har en plan for en bærekraftig økonomi over tre år, og vi tror vi skal få budsjettet i balanse før den tid, sier Teigen og påpeker at økonomi har med styring å gjøre:

– Vi kan ikke fortsette å kjøre på med underskudd. Vi er nødt å tilpasse aktivitetene til inntektene og sette tæring etter næring. Det betyr at vi noen ganger må si nei.

Teigen viser også til at det er gjort grep for å få budsjettet i balanse alt i 2021, og at selv om det fortsatt blir noe underskudd vil det ikke være like stort. KPK

Artikkelen er skrevet av Ingunn Marie Ruud, Kristelig Pressekontor

 

NORGES SAMEMISJON

• Norsk Finnemisjon ble stiftet i 1888 med kontor i Tromsø.
• I 1910 ble Norsk Luthersk Finnemisjonsforbund stiftet, og det hadde sitt kontor i Stavanger.
• Disse to slo seg sammen i 1925 og tok da navnet Norges Finnemisjonsselskap.
• Navnet Norges Samemisjon har vært brukt siden 1966.
• De siste årene i Norges Samemisjon har vært preget av omstilling og nysatsing.
• Arbeidet er blitt nedskalert, og det har vært økonomiske utfordringer.

 

SAMMENSLÅINGSPROSESSEN

• Som følge av dårlig rekruttering og flere år med underskudd har det over tid vært drøftet om man burde slå Samemisjonen sammen med en annen organisasjon.
• Flere har blitt vurdert, blant andre Indre Sjø og Indremisjonsforbundet. Etter hvert var det i samtalene med Misjon Sarepta at man fant et grunnlag for å gå videre.
• Ifølge fusjonsavtalen ville Samemisjonen gå inn i Sareptas struktur og organisasjon.
• Den formelle sammenslåingen skulle skje ved at alle aktiva og passiva tilhørende Norges Samemisjon ble overført til nye Misjon Sarepta. Deretter skulle Norges Samemisjon legges ned som egen organisasjon og juridisk enhet, mens arbeidet skulle videreføres i den sammenslåtte organisasjonen.
• På årsmøtet i Alta i fjor var det intens og hard debatt mellom de to fløyene som var jevnt fordelt blant deltakerne. Det ble ikke holdt avstemming den gang.