LYNGDAL: I tolv år har Oddvar Pedersen fra Bømlo hatt fast plass på Lyngdal Bibelcamp. Den første Bibelcampen han var på, var i 1969. Han er også på årets Bibelcamp. På Kveldsåpent i matsalen på KVS Lyngdal tar han seg tid til å snakke med sambåndet.no. Og han har noe å fortelle.

Alvorlig
‒ I fjor var jeg plaget av nyrestein. De oppdaget flekker på bekkenet. Jeg var inn og ut av sykehus og tok prøver på sykehusene på Stord og i Haugesund. De fulgte meg bra opp. Jeg fikk pakkeforløp, var først i køen for alle undersøkelser, begynner Pedersen.

Han fikk diagnosen kreft med spredning, og han kunne ha tre eller seks måneder igjen å leve. Fastlegen så mørkt på det.

‒ Det var veldig alvorlig. På vei hjem etter at jeg hadde fått diagnosen, hørte jeg på radioen i bilen. Edgar Paulsen sang I Herrens hender der har du hvile. Jeg spolte tilbake for å se hva jeg har fått med meg i livet. En veldig fred kom over meg, og jeg kjente meg veldig takknemlig for å ha fått rike år på livsveien. Jeg var veldig rolig i en alvorlig situasjon, for alt ligger i Herrens hender.

Forbønn
Pedersen søkte forbønn blant annet hos forkynner Olav Eikemo i Indremisjonssamskipnaden og på Lyngdal Bibelcamp.

‒ Jeg kjente at Olav hadde varme hender, sier Pedersen.

De ba også for ham i forsamlingen på Laurhammer bedehus hvor han er med.

‒ Det fineste jeg opplevde med forbønn, var to store jenter på søndagsskolen som hadde så stor nød for å be for meg, forteller Pedersen som selv har vært søndagsskolelærer.

Helbredelse
Den 1. august ble han innlagt på Haukeland universitetssykehus for å ta vevsprøver av bekkenet.

‒ Før jeg skulle inn på Haukeland, kjente jeg at det begynte å vibrere i kroppen, og det kom ut væske med blod. Jeg spurte om det kunne være kreften.

På Haukeland var det såpass fullt at Pedersen måtte ligge på gangen. Siden han var oppegående, fikk han dra hjem på permisjon. Legen skulle ringe ham når prøvene var klare.

‒ Først ringte den ene legen. Han sa at de kunne ikke finne kreften på bildene. En annen lege ringte senere og sa det samme. Kreften var borte. Jeg var blitt helbredet. Kona spratt opp og begynte å nynne og tørke støv. Jeg kjente meg som en ballong det var stukket hull på.

Som en dokumentasjon på at en helbredelse virkelig har skjedd, nevner Pedersen at på det første bildet av bekkenet var det det tre flekker, på det andre bildet var det fem flekker på bekkenet, og på det siste var det ingen flekker.

Tur
Senere i år skal han på tur med skoleskipet «Gann» til Færøyane og Shetland i regi av Plussreiser.

‒ Det er herlig å kunne planlegge slikt. I fjor sommer kunne jeg ikke det.

Så tar han frem mobilen og viser bilder hvor han er om bord i en båt full av torsk.

‒ I år har jeg også fått lov til å være med på lofotfiske med svigersønnen. Vi fikk fange 14,3 tonn fisk og hadde 66 garn i sjøen. Det var en fantastisk opplevelse. Jeg var der også i fjor, før jeg fikk diagnosen, forklarer han.

Mektig Gud
Pedersen har også opplevd at det har skjedd ting i forsamlingen.

‒ Mange unge fikk en fin opplevelse med bønn. Det har grepet inn i forsamlingen. Det har vært trosstyrkende.

‒ Hva vil du si til de som ikke ber og ber om helbredelse, men som likevel ikke blir helbredet?

‒ Jeg vet ikke hvorfor noen blir helbredet og andre ikke. Vi har en mektig Gud, og han hører når vi ber, men han svarer ikke bestandig som vi vil og når vi vil, men som han ser er best, svarer Oddvar Pedersen.