GRÜNDER: - Hans Nielsen Hauge er til dels blitt latterliggjort i Norge i moderne tid, mener professor Ola Honningdal Grytten. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV
Riska går sammen om å markere Hans Nielsen Hauge
Haugianerne skapte arbeidsplasser i Riska. Nå markerer menighetssamarbeidet «Sammen for Riska» Hans Nielsen Hauge med temakveld og ledersamling.
250-årsjublieet for Hans Nielsen Hauge var i fjor, og det hadde «Sammen for Riska» tenkt å gjøre et nummer av. Det er et samarbeid mellom Den norske kirke, bedehuset, frikirken og pinsemenigheten i Riska, og Riska historie og museumslag. På grunn av koronarestriksjoner valgte de å utsette. Nå er de klar til å markere jubileet.
Torsdag 10. november blir det foredrag i Riska kirke i Sandnes kommune med temaet «Hans Nielsen Hauge, en undervurdert mann?», og fredag morgen blir det ledersamling på Dolly Dimple’s på Hommersåk der temaet blir «Hans Nielsen Hauges lederprinsipper i dag». Professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole, Ola Honningdal Grytten, er foredragsholder.
Spor
– Vi ønsker å fokusere på Hans Nielsen Hauge, fordi han har satt mange og gode spor i Norge, i Rogaland og i våre nærområder. Han hadde en stor og viktig betydning for samfunnsutvikling, kristenliv, demokrati og næringsliv, sier Torgeir Lauvås fra Riska bedehusforsamling til sambåndet.no.
Han nevner som lokalt eksempel at selv om Hauge selv aldri var i Riska, startet haugianere noe industriproduksjon i området – de utviklet energi til å drive ullvareproduksjon.
– Haugianerne skapte altså arbeidsplasser i bygda vår, fremholder Lauvås.
Latterliggjort
Professor Ola Honningdal Grytten er ikke i tvil om at Hans Nielsen Hauge har vært undervurdert.
– Men har har blitt trukket frem i det siste i forbindelse med 250-årsjubilet for hans fødsel, sier Grytten til sambåndet.no.
– Hvordan har han vært undervurdert?
– Han og hans verdier og det han sto for, har ikke fått plass i historien og i mediene. Han er til dels blitt latterliggjort i det moderne Norge, mens vi nyter fruktene av det han han gjorde og sto for.
Lederprinsipper
– Hva slags lederprinsipper var det han sto for og som en kan se igjen i dagens lederprinsipper?
– Det var tre prinsipper. Han la for det første utrolig mye vekt på medarbeidernes velferd. Det andre går på god forvaltning av ressursene, og for det tredje gjelder det forholdet til leverandører og kunder. Der var han veldig opptatt av å ha veldig gode relasjoner basert på åpenhet og ærlighet. Det var tillitsskapende at leverandører og kunder skulle ha like stor nytte av relasjonen. Det tar vi som en selvfølge i dag, men det var ikke så vanlig på den tiden, forklarer Grytten.