Ola Honningsdal Grytten

Det er veldig rart at noen prøver å gjøre Hans Nielsen Hauge til anti-konservativ teologisk og en skap-sosialist, mener professor Ola Honningdal Grytten.

SANDNES: Professoren i økonomisk historie ved Norges handelshøyskole deltok på en markering av Hans Nielsen Hauge i Riska bydel i Sandnes 10.–11. november. Arrangør var menighetene i Riska, deriblant Riska bedehusforsamling, og Riska historielag. Torsdag 10. november var det temakveld i Riska kirke der nær 150 personer var til stede. Fredag morgen var om lag 20 personer samlet til lederfrokost på den nystartede Dolly Dimple’s-restauranten i Hommersåk, som er sentrum av Riska.

Protestantisk

Etter at den litt uvanlige frokosten var fortært, trakk Grytten fram forskning fra slutten av 1800-tallet som viste sammenheng mellom lekmannskristendom og entreprenørskap. Etter reformasjonen på 1500-tallet vokste det fram en protestantisk etikk som sto i forhold til protestantisk teologi, der det handlet om enkeltmenneskets forhold til Gud. Derfor var det viktig at folk kunne lese Bibelen selv. Dette sto i motstrid til katolske land, der tolkning av Bibelen var overlatt til prestene.

Gjennom den protestantiske etikken som tilsa at man jobbet hardt, kunne lese og skrive og hadde individuelt ansvar, hadde man også evnen til å skape noe og reinvestere penger. Mens kunnskap forble i klostrene i katolske land, ble den tatt ut til folket i de protestantiske. Dermed gikk protestantiske land forbi katolske.

Bevegelse

Dette var bakgrunnen da Hans Nielsen Hauge ble født i 1771, på Rolvsøy i Fredrikstad. Hauge ble leder av en vekkelsesbevegelse som også ble Norges første folkebevegelse. Han reiste rundt i landet som forkynner, forfattet 34 skrifter og grunnla minst 30 industriforetak.

Hauge ble ansett som en oppvigler og tilbrakte ni år i fengsel, noe som ødela helsen hans. Han døde i 1824, nær 53 år gammel.

– Haugianismen ble etter hvert assimilert inn i (tatt opp i, red.anm.) bedehusbevegelsen, sa Grytten.

Bedehus

På spørsmål fra Sambåndet om hvordan disse to bevegelsene påvirket hverandre, trekker professoren inn personer som Carl Olof Rosenius (1816–68), Gisle Johnson (1822–94) og Lars Oftedal (1938–1900).

– Hauge var den første av disse, og det er sterke røtter fra Hauge i bedehusbevegelsen. Men Hauge startet aldri forsamling, han startet venneflokker. Forsamlingstankegangen kom sannsynligvis fra Rosenius, utdypet Grytten.

Rosenius var ifølge professoren sterkt påvirket av metodismen. – Det var Hauge til dels også, så bedehusbevegelsen i Norge har vært metodister uten å vite det, framholdt Grytten muntert.

Indremisjon

Hauge var en dynamisk mann, og det var den første generasjonen etter Hauge også. Men så skjedde det noe, mener professoren. Etter hvert var det noen som ble museumsvoktere, mens andre fortsatte å være dynamiske.

– Og de som var mest dynamiske, gikk inn i bedehusbevegelsen, gjerne indremisjonen. Andre var opptatt av å vokte Hauges tradisjon. Så var det nok etter hvert noen i indremisjonen også som ble opptatt av å bevare det man hadde, konstaterte Grytten.

Agenda

I høst kom det ut en bok om Hauge, skrevet av Trygve Riiser Gundersen, som er blitt mye omtalt. Gundersen mener at Hauges ettermæle ble kuppet av konservative krefter i form av den lutherske lekmannsbevegelsen. Mannen som på 1870-tallet skrev den første biografien om Hauge, hadde sterke bånd til Lutherstiftelsen, som var forløperen til Det norske lutherske indremisjonsselskap, der nevnte Gisle Johnson var sentral (Normisjon i dag).

Ola Honningdal Grytten har lest boken. – Gundersen mener at Hauge var en rebell og en radikaler, og jeg synes forfatteren har en agenda der han prøver å gjøre Hauge til en «skap-sosialist», er Gryttens vurdering overfor Sambåndet.

Professoren viser i stedet til at Hauge og haugianerne hadde sterke liberalistiske trekk.

– Trygve Riiser Gundersen har rett i at Hauge var en opprører og en rebell. Men det at han prøver å gjøre Hauge til en anti-konservativ mann, anti-konservativ teologisk, synes jeg er veldig rart, fordi Hauge var veldig konservativ teologisk på mange områder. Men han hadde noe rebelsk i seg, vedgår Grytten og viser til kvinnens frie stilling i haugianerbevegelsen.

Først publisert i Sambåndet nr. 11/22, som kom ut 17. november.

Haugianerne skapte arbeidsplasser i Riska. Nå markerer menighetssamarbeidet «Sammen for Riska» Hans Nielsen Hauge med temakveld og ledersamling.

250-årsjublieet for Hans Nielsen Hauge var i fjor, og det hadde «Sammen for Riska» tenkt å gjøre et nummer av. Det er et samarbeid mellom Den norske kirke, bedehuset, frikirken og pinsemenigheten i Riska, og Riska historie og museumslag. På grunn av koronarestriksjoner valgte de å utsette. Nå er de klar til å markere jubileet.

Torsdag 10. november blir det foredrag i Riska kirke i Sandnes kommune med temaet «Hans Nielsen Hauge, en undervurdert mann?», og fredag morgen blir det ledersamling på Dolly Dimple’s på Hommersåk der temaet blir «Hans Nielsen Hauges lederprinsipper i dag». Professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole, Ola Honningdal Grytten, er foredragsholder.

Spor
– Vi ønsker å fokusere på Hans Nielsen Hauge, fordi han har satt mange og gode spor i Norge, i Rogaland og i våre nærområder. Han hadde en stor og viktig betydning for samfunnsutvikling, kristenliv, demokrati og næringsliv, sier Torgeir Lauvås fra Riska bedehusforsamling til sambåndet.no.

Han nevner som lokalt eksempel at selv om Hauge selv aldri var i Riska, startet haugianere noe industriproduksjon i området – de utviklet energi til å drive ullvareproduksjon.

– Haugianerne skapte altså arbeidsplasser i bygda vår, fremholder Lauvås.

Latterliggjort
Professor Ola Honningdal Grytten er ikke i tvil om at Hans Nielsen Hauge har vært undervurdert.

– Men har har blitt trukket frem i det siste i forbindelse med 250-årsjubilet for hans fødsel, sier Grytten til sambåndet.no.

– Hvordan har han vært undervurdert?

– Han og hans verdier og det han sto for, har ikke fått plass i historien og i mediene. Han er til dels blitt latterliggjort i det moderne Norge, mens vi nyter fruktene av det han han gjorde og sto for.

Lederprinsipper
– Hva slags lederprinsipper var det han sto for og som en kan se igjen i dagens lederprinsipper?

– Det var tre prinsipper. Han la for det første utrolig mye vekt på medarbeidernes velferd. Det andre går på god forvaltning av ressursene, og for det tredje gjelder det forholdet til leverandører og kunder. Der var han veldig opptatt av å ha veldig gode relasjoner basert på åpenhet og ærlighet. Det var tillitsskapende at leverandører og kunder skulle ha like stor nytte av relasjonen. Det tar vi som en selvfølge i dag, men det var ikke så vanlig på den tiden, forklarer Grytten.

Tag Archive for: Ola Honningsdal Grytten

– Hauge var konservativ

Riska går sammen om å markere Hans Nielsen Hauge