ØYGARDEN: Ideelt sett skulle Sambåndet vært på en morgenbønn i Inri-kyrkja og sett hvordan det foregår, men klokken 06.00 om morgenen er litt vel tidlig. I stedet har pastor Olav Vindenes samlet kona Mai-Britt, datteren Miriam og Claudia Rød og Rigmor Økland i menighetens lokaler i Rong Senter i Øygarden klokken 17.30 den siste tirsdagen i november 2019, for å snakke med Sambåndet.

Seminar
Det handler om nettopp bønn og det som har skjedd i menigheten det siste året. Det begynte på Lederkonferanse til Indremisjonsforbundet i 2018. Da var Olav Vindenes og noen flere fra menigheten var på seminar med Carl-Erik Sahlberg. Temaet var bønn og hva det har betydd for Sahlberg og hans menighet.

‒ Det som tok tak i meg, var det han fortalte om at de fikk besøk av en evangelist fra Sør-Korea som sa at «Her ber dere for lite.» Og det var kirken i Stockholm hvor de ba mest. Han ble fornærmet, men måtte bite i det sure eplet. Så spurte han om det skjedde noe etter at de begynte å bruke mer tid på bønn. Ikke så veldig lang tid etterpå opplevde de at rusavhengig ble rusfri, det kom flere til kirken, og flere ble frelst, forteller Olav Vindenes.

Men det som særlig gjorde inntrykk, var at Sahlberg fortalte at han reiser mye rundt og holder seminarer og foredrag, men han opplever at det er veldig få som tar etter og praktiserer det de hører. Det var en stor sorg for ham.

Inspirasjon
‒ Det ble startskuddet. Vi tok det tilbake til Inri-kyrkja og snakket om det og ble enig om at vi må ta det på alvor.

Konkret betydde det at de i januar i fjor hadde en bønne- og fasteuke. Da den var over, begynte menigheten med morgenbønn klokken 06.00–07.00 hver ukedag, mandag–fredag. Siden høsten 2015 har menigheten hatt bønnemøte hver torsdag klokken 19.00–21.00.

‒ Det er en kamp å stå så tidlig opp, men vi har tatt dette valget. Dette er det viktigste. Man er trøtt, ja, men det er ikke tungt. Jeg blir heller veldig inspirert når jeg begynner dagen med bønn, sier Mai-Britt Vindenes.

Det samme kjenner hennes mann på.

‒ Det gir inspirasjon. Jeg gleder meg til å gå på bønnemøte for å lovsynge, be og proklamere Guds ord. Jeg kjenner at det er en kraft som bærer resten av dagen, sier han.

‒ Det er godt å kunne legge sine bekymringer på over Gud, skyter Mai-Britt inn.

Program
De har et program for morgenbønnen og bønnemøtet torsdag kveld. Mandag ber de for Inri-kyrkja, tirsdag for Øygarden område for område, onsdag for Norge, torsdag for verden og fredag for Israel, muslimer, konvertitter og nye kristne landsmenn. Torsdag kveld har også sitt program, og da ber de særlig for Øygarden og Fjell, menigheten, naboer og verdenssituasjonen. De har også en lang liste med navn på mennesker de ber for. Programmene ligger fremme i en brevkurv på et bord ved scenen. På bordet er det også en kurv med lapper med bibelvers på. Bønnemøtene begynner med at en trekker en lapp og leser bibelverset som står der.

A-mennesker
‒ Dette har gjort flere av oss til A-mennesker, konstaterer Olav.

Han og Mai-Britt deler på å ha ansvar for bønnemøtene. Hun tar mandag, onsdag og fredag, mens han tar tirsdag og torsdag og torsdag kveld. Det har hendt et par ganger at pastoren har vært alene på morgenbønnen, men det kan være opp til syv stykker som kommer. Miriam slipper å gå på morgenbønn og kan sove lenger om morgen.

‒ Det er greit, synes hun.

Reist opp
Claudia Rød er en av dem som går ganske fast på morgenbønnen, og hun har opplevd å få et nytt liv, som hun kaller det.

‒ Jeg har blitt reist opp og har fått ekstra kjærlighet. I 2016 ble jeg frisk fra et hull på en hjerteklaff, og nå kan jeg trene, noe jeg ikke kunne før. Når jeg starter dagen med bønn, blir det lett å gå på jobb etterpå. Jeg har fått mer glede og fred og lengter etter Guds ord, forteller Claudia.

Liste
Rigmor Økland ble sykemeldt da hun var 30 år og har vært uføretrygdet i 34 år. Hun ramser opp en liste over det som har skjedd med henne etter at hun begynte å gå til forbønn i Inri-kyrkja.

‒ Jeg ramlet i gymmen da jeg var 13 år og skadet ryggen og har vært mye syk og har gått mye til forbønn. Jeg hadde fire operasjoner, men ble ikke bra. I 2018 opplevde jeg at når jeg gikk til forbønn, skjedde det noe med ryggen. Jeg ble helt frisk i ryggen, sier Rigmor.

Hun har også hatt trøbbel med hoftene, særlig den venstre, og hadde time hos ortoped og tok CT-undersøkelse. «Du er myk. Hvorfor er du kommet hit? Bildet viser at du har fått flunkende nye hofter», fikk hun høre fra legen.

‒ Jeg hadde gått til forbønn og var blitt smertefri, fortsetter Rigmor.

Grønn stær, vondt i halebenet og problem med stemmebåndet er andre helseplager hun har blitt frisk av etter å ha gått til forbønn.

Helbredet
‒ Jeg har det bedre enn jeg har hatt det på over 30 år. Før var det mye jeg ikke klarte å gjøre, blant annet klarte jeg ikke å skifte på sengen. Nå kan jeg det. Jeg er i mye mer bevegelse, forteller Rigmor og viser frem en klokke med skritteller som dokumentasjon.

‒ Den var innstilt på 5000 skritt, for jeg kom nesten aldri opp i det. I dag har jeg gått 6240 skritt, sjekker hun.

Som oftest viser skritteller 12000-13000 skritt pr dag.

Etter den listen har Claudia behov for å supplere.

‒ Jeg hadde mye luft i magen på grunn av bakterier og gikk til forbønn for det. Da jeg senere gikk til gastroskopi, var ikke bakteriene der lenger, forteller hun og legger til.

‒ Jeg ble født på ny og samtidig helbredet.

Åpenhet
‒ Hvilke erfaringer har dere som menighet gjort etter at dere begynte med faste bønnemøter?

‒ Etter at vi begynte å be hver torsdag kveld har vi opplevd at flere har tatt imot Jesus og blitt frelst, og flere har blitt helbredet. Det er åpenhet for nådegavene og for å søke forbønn, sier Olav.

‒ Jeg merker forskjell i menigheten når det gjelder åpenhet. Folk våger å komme til forbønn. Det er en større forventing til at noe kan skje. Og folk kommer med vitnesbyrd, og det er med og åpner opp, sier Mai-Britt.

‒ Vi har enda ikke sett det store gjennombruddet, men Guds ord holder oss oppe. Vi vet at bønn er nøkkelen til at Guds rike skal gå frem. I 1. Tim 2,1 står at vi fremfor alle skal ting be for alle mennesker og hele verdenssituasjonen, for Gud vil at alle mennesker skal bli frelst. Å be er Guds måte å nå inn til mennesker. Det nytter å be. Når vi ber, arbeider Gud! Bønn åpner opp for Gud, fortsetter Olav.

Han henviser til et nytt bibelvers, 2. Krøn 7,13-14, hvor det står at hvis folket ydmyker seg, ber, søker Gud og vender om fra sine onde veier, vil Gud høre folkets bønner og tilgi deres synder og lege landet.

‒ Jo mer vi søker Gud, desto mindre tid får vi til å gjøre ting som Gud ikke har behag i, slår Olav Vindenes fast.