På gudstjenesten i Bedehuskirken søndag 12. juni ble Jarle og Olene Refve Mong og deres fire barn bedt for som utsendinger fra menigheten til misjonseide Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) i Norheimsund. Til høsten skal Jarle og Olene begynne å jobbe som lærere der.

– Det betyr veldig mye at vi har folk som ber for oss, som vi har i ryggen, som støtter oss og som vi kan ringe og snakke med om det skulle være noe. Det var sterkt og fint å bli bedt for på gudstjenesten. Det er fint å ha brødre og søstre som står sammen med deg, sier Olene Refve Mong til sambåndet.no om det som skjedde på gudstjenesten.

Lav terskel
Pastor Magnar Helland i Bedehuskirken forklarer hvorfor de sendte ut familien Mong.

– Bedehuskirken ønsker å ha en lav terskel for å sende folk ut i tjeneste og misjon. Når noen i vårt fellesskap responderer på Guds kall og velger å krysse grenser, så ønsker vi som kirke å stå bak dem og støtte. Dette kommer blant annet til uttrykk ved håndspåleggelse med forbønn og velsignelse, sier Helland.

Utsendt
– Hva mer kan du si om Bedehuskirkens utsenderperspektiv?

– Vi tror at Gud kaller alle mennesker til å leve et liv i etterfølgelse av Jesus og ordne livet slik at vi går ut og gjør disipler. Når Bibelen snakker om tro, er det ikke bare en intellektuell forståelse. Tro er handling, og derfor er de som tror på Jesus, i stadig bevegelse. Som disipler lever vi liv der Jesus er Herre, og han leder oss slik han vet best. Bibelen er full av eksempler på at Gud kaller folk til tjeneste og at dette får ulike uttrykk utfra personlighet, geografi, kjønn, bakgrunn, utrustning og nådegaver, svarer Helland.

Pastoren fremholder at for å klare å gjøre alle folkeslag til disipler, må vi krysse grenser.

– Tradisjonelt har vi sett på misjon som å krysse landegrenser. Dette må vi fortsette med og holde høyt, men det er mange andre grenser som også kan krysses for evangelietets skyld. Grenser mellom by, kommuner og fylker, men også grenser som alder, sosial status, etnisitet og samfunnslag. Felles for det å krysse grenser, er at du forlater ditt eget og går til noe ukjent og fremmed. På denne måten gjør du deg selv avhengig av at Jesus griper inn.

Noe nytt
Det var på en mannsleir på Hemsedal Høyfjellssenter at Jarle traff en ansatt fra Framnes KVGS som spurte om han kunne tenke seg å begynne å jobbe der. Senere fikk de et konkret tilbud. Jarle skal jobbe full tid, mens Olene skal jobbe i 50 % stilling. Jarle underviser i historie og psykologi på videregående skole, mens Olene underviser i kroppsøving og KRLE på ungdomsskolen.

– Vi er ganske åpne, og hele familien landet fort på at dette gjør vi. De to siste årene har vi kjent på en lyst til å gjøre noe nytt som familie, fortsetter Olene.

«All in»
– Framnes KVGS er en internatskole, og dere skal bo på skoleanlegget. Hvordan blir det for dere?

– Det blir spennende. For oss som familie blir det bra å få mer tid sammen og bli del av det som foregår på skolen og bli inkludert. Vi går «all in» som familie.

– Hva med barna og deres skolegang?

– Vi har valgt at de to eldste som går på ungdomsskolen, skal gå på Norheimsund friskole, en liten friskole med 20 elever på ungdomsskoletrinnet. For de to ungdommene kan det være kjekt å komme inn i et miljø. De to yngste skal gå på offentlig skole, forteller Olene.

Kollektiv
I 2017 gikk de på familie-disippeltreningsskole (DTS) på Ungdom i Oppdrags (UiO) senter på Grimerud ved Hamar.

– Er det å undervise på Framnes en videreføring av DTS?

– På DTS på fikk vi erfare det å leve tett på andre. Framnes KVGS blir også et slags kollektiv. Det er lettere å dele liv og tro i en slik setting. Vi har tro på det å leve tettere på andre. Hvis vi skulle si ja til tilbudet, ville vi bo på området og gå «all in» som familie. Den eldste ble med nesten med det samme. Han liker eventyr og bli kjent med nye mennesker.

Eventyr
– Du har sagt at innen fem år skal vi som familie ut på nytt eventyr. Er Framnes KVGS et nytt eventyr?

– Ja, det kan du si, siden dette er helt nytt for oss. Det går fint an å ha å løse teltplugger, bli kjent med nye folk og utfordre sine sosiale ferdigheter.

Familien Mong tar et år om gangen på Framnes og har leid ut huset på Bryne.

– Det er viktig at dette gjør vi som familie. Det er viktig at alle, barna også, skal trives, forklarer Olene.

Kristen skole
– Hva tenker dere om å undervise på en kristen skole?

– Jeg tror det blir veldig fint å dele tro med elevene. På den måten får du en annen relasjon til dem enn du gjør i den offentlige skolen. Så er det jo også internatskole, og det at vi skal bo der, gjør også at vi får en nærmere relasjon til elevene. Kanskje vi kan være mentorer eller veiledere. Framnes er en idrettsskole og har gode fasiliteter, og både Jarle og jeg har idrettsfag. Vi kan ha et aktivt familieliv og trene og tro, sier Olene Refve Mong og legger til:

– Det blir spennende. Vi gleder oss.