FJELL: − Jeg fikk ikke lov av min himmelske far, svarer Dyrøy kontant på spørsmålet om hvorfor han takket nei til en fin jobb i Nordsjøen.

Sambåndet treffer ham på Sekkingstad bedehus på Sotra siste onsdag i november. Barnelaget Onsdagsklubben Sekkingstad har samling og skal ha juleverksted. Dyrøy har tatt med seg juleheftene Barnehelg, Fiskerens Venn og Evangelisten til utdeling.

En åpen dør
− Ungene her sa at «du må ikke reise». Så fikk jeg tre ganger bibelverset Johannes Åpenbaring 3,8 hvor det står «Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør.» Det begynte med en sang som inneholdt det. Så slo jeg det opp tilfeldig. Og så hørte jeg det på en andakt på radioen før jeg skulle på helikopterkurs, forklarer Dyrøy.

Men han tolket det ikke som at det var døren til jobben i Nordsjøen som var åpen.

− Døren som var åpen, var her, på Sekkingstad.

− Hva betyr Onsdagsklubben Sekkingstad for deg?

− Det betyr grådig mye. Det er jobben min å oppmuntre dem.

Døren som var åpen, var her, på Sekkingstad

Mikrofonstativ
Barna strømmer inn sammen med noen voksne. En av de voksne, Dag Frode Algrøy, har med keyboard. Han har ansvar for kveldens sang- og andaktsstund. Det tar litt tid før femten barn får samlet seg.

− De er ikke så mange i kveld. Det bruker å være tretti barn på onsdagsklubben, forteller Dyrøy.

− Først skal vi synge «Tenn lys». Men det er en ting som mangler. Vet dere hva det er, spør Algrøy når det er blitt stille.

− Mikrofonen, er det en gutt som roper.

− Det stemmer. Jeg har mikrofon, men ikke stativ. Kjell Arne, du får være mikrofonstativ i kveld.

Dyrøy kommer frem og holder mikrofonen, og det er klart for «Tenn lys». Neste sang er «En krybbe var vuggen som ventet ham her».

− Er vi enige i at det er Jesus som er lyset, og at han ikke ble født på et hotell, men i en stall i Betlehem? Fra krybben til korset gikk veien for Jesus. Det er fantastisk. Han tok på seg alle våre synder og døde på korset, og så sto han opp igjen, sier Algrøy.

Dermed har han trukket linjen fra jul til påske.

Aktivt bygdefolk
Etter sang- og andaktsstunden er det juleverksted. De voksne har kjøpt inn julekuler som barna får pynte. Dyrøy får tid til å fortsette intervjuet.

− Jeg begynte her på bedehuset for 40 år siden. Fra oppveksten på Dyrøy, som vi kan se herfra, var jeg vant til husmøter og at alle misjonsorganisasjonene var i lag. Det var bønn og vitnemøter, og de var flinke til å gi til misjonen. Fem hus på Dyrøy ga like mye som en større bygd. Da jeg var liten, trodde jeg at alle var kristne. Etter hvert oppdaget jeg at ikke alle brydde seg om Jesus.

Da jeg var liten, trodde jeg at alle var kristne. Etter hvert oppdaget jeg at ikke alle brydde seg om Jesus

Onsdagsklubben, som møtes annen hver onsdag, er i grunnen det eneste som foregår av kristent arbeid på Sekkingstad bedehus. Grendelaget har styremøter og årsmøte her, det leies ut til konfirmasjon og bursdager, og så er det en årlig basar.

− På sist basar hadde vi 100 gevinster og fikk inn 10 000 kroner, opplyser Dyrøy.

Bygda teller cirka 300 innbyggere.

− Bygdefolket er aktive og støtter opp om bedehuset. Senest i dag har en dame i grendelaget kommet med et par nye matter til gangen. Hun så at vi trengte det, forteller Dyrøy.

Planer
Selv har Dyrøy planer for bedehuset. Han er 69 år, men jobber fortsatt for selskapet Mento som leverer reservedeler til plattformer. Om to år tenker han å gi seg.

− Da har jeg tenkt å begynne med onsdagsklubb for pensjonister. Jeg har snakket med flere som kan tenke seg å bli med på noe slikt, og jeg har tro på å nå bygdefolket med evangeliet med en onsdagsklubb for pensjonister. Du kan si jeg har fått et hint fra min himmelske far.

Du kan si jeg har fått et hint fra min himmelske far

Dyrøy er også med på nabobedehuset, Nese bedehus. Der er de om lag ti stykker som samles hver mandag og leser et kapittel i Bibelen og samtaler om det.

Drivkraften
− Hva er drivkraften i ditt engasjement?

− «Søk først Guds rike og hans rettferdighet», det ordet har jeg kjent var til meg. Jeg føler Gud har velsignet arbeidet og bedehuset, og jeg vil være med på å nå barn og unge med budskapet om Jesus. Så vil jeg ikke være sjef, men en tjener. Gud har kalt meg. Hvis det ikke hadde vært for det, så hadde jeg ikke holdt på år etter år. Det har vært med å bevare meg som kristen å være med her.

Jeg vil ikke være sjef, men en tjener. Gud har kalt meg

Tidligere har det vært en ungdomsklubb. Da kom Dyrøys bil godt med.

− Jeg kjørte dem hjem igjen til døra etter klubben.

I begynnelsen var han også mye med som leirleder på Fjell-ly. Nå har han ikke så mye kontakt med ungdommer. Men han har kontakt med Fjell-ly.

En hemmelighet
− Jeg har en liten hemmelighet, sier Dyrøy plutselig. Og nå blir Sambåndet nysgjerrig.

− Jeg har vært med på bønnemøte på Fjell-ly hver fredag fra klokken 06.00 til klokken 07.00 i tjuefem år. Det var en som spurte om jeg ville være med. «Klokken seks om morgenen! Er du gal?», var min første reaksjon. «Kan du ikke bli med en gang?», spurte vedkommende. Jeg var med en gang, og da var jeg solgt. Vi er tre stykker, og vi legger folk i Guds hånd. Jeg fikk øynene opp for viktigheten av bønn.

Vi er tre stykker, og vi legger folk i Guds hånd

Engasjementet for barn begynte da Dyrøy fikk spørsmål fra en dame i Fjell kirke om han kunne tenke seg å bli søndagsskolelærer. Dyrøy svarte nei.

− Men jeg fikk ikke fred. Jeg begynte å være med i søndagsskolen på Sekkingstad bedehus.

Søndagsskolen han snakker om, er lagt ned. Det var ingen møter på søndag, så man byttet til mandag og mandagsklubb i stedet. Så konkurrerte mandagsklubben med fotballtrening som også var på mandag, og i dag samler man altså barna til onsdagsklubb.

Et forbilde
− Det er et verdifullt arbeid. Foreldrene kommer hit med barna fordi det er et tilbud i nærmiljøet, og de ønsker at barna skal høre om Jesus. Noen har foreldre som har vokst opp her. De voksne har det kjekt i lag, sier Ellen Aaseth, som til vanlig har ansvar for opplegget i onsdagsklubben, men er glad for å ha fått avlastning i dag.

Onsdagsklubben avsluttes med mat. Rut Sekkingstad har med ferske rundstykker. Før barn og voksne drar hjem til sitt, får de velsignelsen.

Dyrøy er med og rydder etterpå. Han har mer på hjertet.

De unge ser på meg. Det er et ansvar

− Jeg vil være et godt forbilde for de unge, for familien og for min egne tre barn. De unge ser på meg. Det er et ansvar. De trenger noen som kan være et eksempel. Når unge spør meg om jeg drikker, vil jeg kunne se dem i øynene og være ærlig. Derfor er jeg totalavholds, og jeg ønsker å vise at det går an og samtidig ha det kjekt. Men det finnes verre ting enn alkohol, og jeg har ingen rett til å dømme. Jeg har mer enn nok med meg selv, sier Dyrøy og tar avskjed med Sambåndet med følgende råd:

− Har du samlet skatter på jorden, så bruk dem til noe vettugt, til å spre evangeliet.