Laget, Ny Generasjon og en rekke andre barne- og ungdomsorganisasjoner ønsker landsdekkende retningslinjer for bruk av skolenes lokaler. Torsdag formiddag var det åpen høring i Utdannings- og forskningskomiteen om et forslag fra stortingsrepresentanter fra Kristelig Folkeparti (KrF) om å utarbeide nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler og andre offentlige rom.

Bakgrunnen for forslaget er at mange organisasjoner, inkludert kristne, opplever svært ulik behandling fra rektorer når det gjelder mulighet til å bruke skolens lokaler til sin aktivitet både i og utenom skoletiden.

– Når barne- og ungdomsorganisasjonene møter stengte dører på skolen, er det en alvorlig innskrenkelse av unge menneskers organisasjonsfrihet, sier Rode Margrete Hegstad, styreleder i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU).

Hun forteller om ukentlige telefoner til LNU fra fortvilte tillitsvalgte.

– De har fått nei fra rektor og vet ikke hva de skal gjøre. Vi vet også at folk får ulike svar på forskjellige skoler, selv innad i en kommune. Det viser at det er et tydelig behov for felles retningslinjer, sier Hegstad.

Skolelaget nektes rom

Norges Kristelige Student- og skoleungdomslag (Laget) har vært en av pådriverne for forslaget som er fremmet av stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Olaug V. Bollestad, Tore Storehaug og Geir Jørgen Bekkevold fra KrF. Laget opplever flere steder i landet at rektorer ikke vil tillate skoleelevene å samles til bønn og andakt i friminuttene på skolen.

– Det å kunne møtes i friminuttene og møte likesinnede betyr utrolig mye, sier feltarbeider Tønnes Christian Due-Tønnesen.

Han henviste i sitt innlegg til Stålsett-utvalgets rapport om det livsynsåpne samfunnet.

– Da synes vi det er inkonsekvent å skulle nekte religiøse utrykk på skolen. Med et livssynsåpent samfunn mener vi at tro og livssyn skal på plass på lik linje med andre elementer. Når forskjellige livssyn blir synlige på skolen, vil dette skape dialog, forståelse og mangfold, sier Due-Tønnesen.

Også Ny Generasjon uttalte seg i høringen.

– Vår erfaring er at rektor og skoleledelse ofte er forvirret over hvilke retningslinjer som gjelder for organisasjoners plass i skolen. Rektor opplever krysspress fra elever, kollegaer og foreldre som skaper lokal spenning og usikkerhet, sier daglig leder i Ny Generasjon, David Haddeland.

Ikke bare kristne

Det er ikke bare de kristne barne- og ungdomsorganisasjonene som stiller seg positive til KrFs forslag. Også representanter fra Elevorganisasjonen, Norsk Målungdom, Humanistisk Ungdom, Ungorg, Redd Barna og Press uttrykte støtte til forslaget under høringen, i tillegg til paraplyorganisasjonene LNU og Frivillighet Norge.

LNU ga flere eksempler på hvor vanskelig det kan være for organisasjoner å få låne eller leie lokaler på skoler.

–Man kan oppleve å få ulike svar om man ringer flere ganger, og det er en veldig uforutsigbarhet der. Det er mange varierende unnskyldninger og ofte ingen begrunnelse, sier Hegstad.

LNU-lederen forteller at det er vanskelig for organisasjonene å klage når de får nei.

– Vi har for eksempel Changemaker som har ringt til 50 skoler i Oslo for å få låne lokaler. Da tar det så mye tid at du har ikke tid til å klage i tillegg. I Oslo har et nettverk av våre daglige ledere kun klart å finne seks-sju  skoler av 200 som er villige til å låne ut lokaler, sier Hegstad.

Motstand fra kommunesektoren

Det eneste innlegget i høringen som var negativt til forslaget, kom fra Erling Lien Barlindhaug, avdelingsdirektør i KS – kommunesektorens organisasjon.

–Det er viktig at frivillige organisasjoner i så stor grad som mulig får låne lokaler, men løsningen på dette må finnes lokalt, sier Barlindhaug.

Han mener staten må vise respekt for friheten til lokale skolemyndigheter og lokaldemokratiet.

– KS er ikke enig i at enkeltsaker skal legitimere behov for økt statlig styring gjennom nye statlige retningslinjer.

Øystein Kolstad Kvalø, leder i Press, som er Redd Barnas ungdomsorganisasjon, avviste Barlindhaugs påstand om at dette gjelder enkeltsituasjoner.

– For barne- og ungdomsorganisasjonene oppleves ikke dette som enkeltsaker. Dette er et stort, nasjonalt problem. Det er et så stort omfang at det er behov for nasjonale retningslinjer.

Kolstad Kvalø påpeker at det kan være vanskelig å ordne opp i dette på lokalt nivå:

– Vi prøver å ta dette opp lokalt, men det er vanskelig. Vi er en liten organisasjon, og vi har ikke ressurser til å drive påvirkningsarbeid i alle landets kommuner. KPK