Mens Knutsen & Ludvigsen i sin berømte sangtekst «Kanskje kommer kongen» egentlig ikke framstår så lei seg over at kongen ikke kom til middag, er det nærliggende å tenke annerledes om at Israels ambassade i Oslo fant ikke å kunne sende noen representant til misjonsfolkets markering av Israels 70 år som gjenopprettet stat.

Vi skal ikke trekke bildet fra Øystein Dolmen («Knutsen») og nå avdøde Gustav Lorentzen («Ludvigsen») for langt. Men vi kan i alle slå fast at mens det i sangteksten synes uklart hvorfor kongen egentlig skulle komme til «perrongen» – bortsett, da, fra all den gode maten – burde ambassadør Raphael Schutz ha en soleklar motivasjon for å komme til Bibelcampen. 

«Ingen kommende arrangement»

Forklaringen som formidles til leserne av sambåndet.no, er at det «dessverre ikke var mulig for den israelske ambassaden å sende noen representanter». Nei vel, da er vel ambassaden opptatt med et stort og viktig arrangement annetsteds, da? Et blikk på ambassadens Facebook-profil, der en kalender over arrangement er publisert, gir ikke noen støtte for en slik forklaring. Etter 3. mai har ambassaden «ingen kommende arrangementer», framgår det (se skjermbildet som illustrerer denne kommentaren).Ambassaden beskriver seg selv som «aktiv på Facebook» og bør vel da kunne forventes å oppdatere kalenderen. 

Om ambassadøren selv likevel er travelt opptatt med andre ting i disse dager (noe som ikke kan utlegges av hans egen profil på FB), har Raphael Schutz andre han kunne ha sendt. Ambassadens egen liste over «nøkkelpersoner» inkluderer ambassaderåd, konsul, kommunikasjonssjef og kulturansvarlig.

Var det virkelig slik at ingen kunne ta turen over fjellet til Lyngdal – til et arrangement ambassaden ble invitert til i midten av mars? Riktignok er det sommerferietid. Men kan et lands representasjon til et annet holde feriestengt?

Møte med misjonsfolket

Mens kongen i sangteksten gikk glipp av «majones og gåselever med rødbeter og løk», velger Israels ambassade i Norge – uansett årsak – bort et møte med et misjonsfolk som er genuint opptatt av jødenes og Israels sak.  

«Opp fra asken etter Holocausts grusomheter reiste det seg et fornyet krav om at det jødiske folk måtte få etablere en selvstendig stat. Legitimiteten til dette kravet var likevel nesten 1900 år eldre, helt fra det jødiske folk ble bortdrevet fra fedrenes land», heter det blant annet i gratulasjonsbrevet som ImF-styret sendte til Israels ambassade 19. mars.

Frimodig

Jeg vil påstå at av de største misjonsorganisasjonene i Norge er Indremisjonsforbundet den som med størst frimodighet fastholder sammenhengen mellom det profetiske ord i Bibelen og Israels gjenopprettelse som stat i 1948.

Under overskriften «Gratulerer med dagen, Israel», innleder ImF-styret på denne måten – i et brev som helthetlig sett ikke på noen måte framstår servilt: «I forbindelse med 70-årsdagen for gjenopprettelsen av staten Israel sender styret for Indremisjonsforbundet herved sine gratulasjoner til den israelske ambassaden i Norge, og vi tror at de fleste blant vårt misjonsfolk stiller seg helhjertet bak dette.»

Det er dette folket du har sagt nei til å møte på lørdag, ambassadør Raphael Schutz. Du møter kanskje ikke for mange med en slik innstilling

Omvendelse?

Det er dette folket du har sagt nei til å møte på lørdag, ambassadør Raphael Schutz. Du møter kanskje ikke for mange med en slik innstilling. I svaret ditt på gratulasjonshilsenen skrev du blant annet følgende (publisert på sambåndet.no): «Takk for invitasjonen til Lyngdal lørdag 21. juli. Vi vil komme tilbake (…) med informasjon om vår deltakelse.» 

Ennå er det bare onsdag. Du har god tid til å ombesttemme deg.

For lett å omskrive Knutsen & Ludvigsen: Ka-anskje kommer ambassadøren likevel?