Tag Archive for: Reformasjonen

REFORMASJON: Professor Bård Mæland (forsidebildet) snakka om toregimentlæra til Luther. Bildet ovanfor: Magnhild Meltveit Kleppa (Sp),til venstre, Marie Ljones Brekke (KrF) og Ingrid Fiskaa (SV) deltok i debatt leia av Tom Hetland. FOTO: PETTER OLSEN

‘- Kyrkja kan bli dilettantisk

TILBAKEBLIKK - REFORMASJONSJUBILEET Ung KrF-politikar reagerer på at Den norske kyrkja er tydelegare i politiske spørsmål enn i andelege.

BRYNE: Det er 26. oktober 2017, og i storsalen på Time bibliotek har mange benka seg om temaet kyrkje og politikk. Bakgrunnen er reformasjonsjubileet, og overskrifta er «å lyda Gud meir enn menneske» (jf. Apg 5,29). Professor i systematisk teologi ved Vid vitenskapelige høgskole, Bård Mæland, er invitert til – slik han sjølv omtalar det – å leggja fram 500 års historie på ein halv time.

Professoren minnar om tanken frå Luther om at Gud styrer verda gjennom to regiment – det andelege og det verdslege, eller det indre og det ytre.

Faremoment.

– Faren med denne måten å tenkja på, er at nokon ynskjer å blanda desse to saman. Det kan resultera i totalitære regimer. Det motsette av det er teokrati, og det finn me døme på innan reformert kristendom, seier Mæland. Han konkretiserte ikkje dette siste, men tenkte nok på reformatoren Jean Calvin, som frå 1541 organiserte Genève som ein «gudsstat».

Å halda regimenta heilt frå kvarandre er heller ikkje uproblematisk.

– Døme på det er at politikarane ikkje har sans for innbyggjarane si tru og overtyding, eller at kyrkja blir stille i det offentlege. Luther tenkte at forkynninga skulle ha relevans for livet i samfunnet, sa Mæland.

Ein tredje fare slik professoren såg det, er at kyrkja blir «dilettantisk», som tyder overflatisk eller ukunnig. Med det meinte han at kyrkja uttalar seg med eit moralsk engasjement om ting utan å ha sett seg inn i den aktuelle saka.

– Kyrkja bruker då opp den moralske eller politiske kapitalen, sa Mæland. Som døme viste han til at tidlegare biskop Rosemarie Köhn hadde uttala seg om beordringssystemet i Forsvaret.

Styring.

«Kven styrer Gud best gjennom», spurte Mæland retorisk: – Me kunne ha mora oss med å setja «kristeleg» føre andre partinavn enn KrF. Luther ville sagt at Gud styrer både gjennom Støre og Hareide.

Professoren slo fast at politikk ikkje er eit framand område for kristen tru etter Luther si tenking.

– Ein argumenterer ikkje med bibelord på politikken sitt område, og grensa for ein prest går ved partipolitkk, sa Bård Mæland.

POLITIKK: Samvitskonfliktar var eitt av temaene i debatten mellom Magnhild Meltveit Kleppa (Sp), til venstre, Marie Ljones Brekke (KrF) og Ingrid Fiskaa (SV). Debatten var leia av Tom Hetland. FOTO: PETTER OLSEN

Tidlegare sjefredaktør i Stavanger Aftenblad og spaltist i Sambåndet, Tom Hetland, leia ein debatt mellom tre politikarar: fylkesmann i Rogaland, Magnhild Meltveit Kleppa (Sp), Marie Ljones Brekke (KrF) og Ingrid Fiskaa (SV). Det overbyggande spørsmålet for debatten var dette: «Luther utfordra samfunnet. Bør det utfordrast i vår tid? Korleis?»

Konflikt.

Politikarane fekk først spørsmål om dei hadde erfaring med å stå i konflikt mellom livssyn og politiske avgjerder.

Magnhild Meltveit Kleppa stadfesta det og nemnde grenser for gen- og bioteknologi og felles ekteskapslov. På Sp sitt landsmøte var det ein overvekt på tre stemmer som avgjorde at partiet skulle seia ja til utvida lova med samkjønna par.

– Eit argument var at partnerskapslova var tilstrekkeleg, men eg skjøna etter kvart at det for dei homofile handla om likeverd, sa Kleppa, som la til at ho ikkje brukte Bibelen i argumentasjonen.

Abort.

Marie Ljones Brekke frå KrF trekte fram det faktum at partiet henna har vore med på å administrera lova om sjølvbestemt abort. Vidare at Norge er det einaste landet i Europa som tillet tvillingabort.

– Eg ynskjer ikkje at KrF skal gi tilslutnad til ein slik del av lova, og eg er òg ueing i abortlova totalt sett. Som kristen politikar er det kristne menneskesynet det aller mest grunnleggjande, sa Brekke.

Sjølv om abortlova er eit problem for eit KrF i posisjon, meiner Brekke at partiet har nytta det handlingsrommet ein har hatt, på andre måtar.

Krig.

I motsetnad til dei to andre svara SV-politikar Ingrid Fiskaa at ho «faktisk ikkje» hadde vore i samvitskonflikt så langt. Det vanskelegaste spørsmålet har for henne vore om Norge skal delta i krigshandlingar.

– Ville det ha vore vanskelegare for deg om samvitet ditt var forankra i religiøs tru, spurte Tom Hetland.

– Eg trur ikkje det. Eg tenkjer at samvitet mitt fungerer på same måte som hos ein som har ei religiøs tru, svara Fiskaa.

Politisk kyrkje.

Panelet fekk òg spørsmål om kor langt kyrkja kan gå utan å bli det Bård Mæland kalla «dilettantisk». Debattleiar Hetland viste til dømet med Høgre-politikar Tina Bru, som annonserte at ho ville melda seg ut av Den norske kyrkja (DNK) etter at to biskopar sa at Norge burde bremsa oljeproduksjonen.

– Eg opplevde at det var ein måte for kyrkja å engasjera seg i forvalting av skaparverket og i kvardagen til folk på, sa Kleppa.

Brekke frå KrF var langt meir skeptisk: – Eg synest ikkje det er lett å skjøna kvifor DNK gir så tydelege svar her når kyrkja avstår i spørsmål som har opplagde svar i kristen tru og tenking. Evangeliet og sjelens frelse gir kyrkja ofte for utydelege svar på. DNK blir nokre gonger forblinda ved at ein ikkje tar ansvar for dei totale konsekvensane i saker ein uttalar seg om, meinte Brekke.

Kleppa repliserte at det for henne hadde vore godt å skilja mellom politisk syn og det å vera ein kristen. Ho hadde eigentleg ikkje tenkt å engasjera seg i politikk i det heile. Ho fekk spørsmål om å vera med i KrF, men tok eit anna val.

– Kristenfolk på Hjelmeland har veldig ulikt samfunnssyn, sa Kleppa om heimstaden sin.

Polarisering.

Tom Hetland retta merksemda mot USA, der kyrkjesamfunn er polariserte politisk.

– Ser me noko liknande i Norge med ei radikalisert folkekyrkje og meir konservative frimenigheter, spurte han.

Magnhild Meltveit Kleppa meinte at ein kan finna døme på dette: – Me er oss sjølve så uendeleg nok. Nokre kristne forsamlingar andeliggjer atskillig meir enn det som er andeleg, medan andre ting blir tona ned, sa Kleppa – utan å konkretisera.

Marie Ljones Brekke sa seg einig med Hetland i at DNK har blitt meir radikal. Ho meinte ei slik kyrkje finn meir tilhøyrsle hos SV enn hos dei blå.

– Når politikken generelt vert polarisert, er det naturleg at det òg skjer blant kristne, sa Ingrid Fiskaa, som elles ikkje trudde at fotfolket i kyrkja oppfatta biskopane som for radikale.

– Kjerna i kristendom er nestekjærleik. Då må kyrkja kunne ta standpunkt utan å bli anklaga for partipolitkk, meinte SV-politikaren.

Viktigast.

SEMINAR: Ein fullsett sal i Time bibliotek fekk med seg seminar om kyrkje og politikk. FOTO: PETTER OLSEN

KrF-politkar Brekke meinte andre ting enn politikk er viktigst for kyrkja.

– Eg trur og håpar at at DNK først og fremst vil konsentrera seg om det andelige regiment – at folk skal finna himmelvegen.

Brekke var likevel samd i at kyrkja heva røysta under 2. verdskrig då menneskeverdet vart råka.

– Det bør vera nokre opplagte saker for kyrkja å engasjera seg i, så som abort, sortering av menneske og forfølging av kristne i Midtausten. Det er mykje meir opplagt at kyrkja skal vera på i desse sakene enn om oljeutvinning i Lofoten, sa Brekke.

Samvit.

Neste tema frå Tom Hetland var i kva grad staten skal blanda seg inn i det som har med livssyn å gjera, til dømes om fastlegar skal kunne reservera seg mot å henvisa til abort. Ingrid Fiskaa tok ordet:

– Det må vera opning for ikkje å utføra ordre. Nokre spørsmål er grunnleggjande nok til det. Men det er òg slik at det helsetilbodet samfunnet skal ha, må utførast. Då oppstår det praktiske problem der ikkje berre omsynet til den einskilde lege skal vera avgjerande. Kanskje er det rett og slett nokre yrke ein ikkje kan ha, sa SV-politikaren – som ikkje kunne koma på konkrete døme der ho kunne tenkja seg å støtta reservasjonsrett.

Brekke såg annleis på den aktuelle saka og viste til at reservasjon hadde vore praksis i mange år:

– Å henvisa til abort er det same som å henvisa til å avslutta eit liv. Eg vart skremd over kor lite forståing det var for desse legane, og eg lurar på kva retning vi går i. Som politikar ynskjer eg å skapa rom for samvit, understreka KrF-representanten, som fekk delvis støtte frå Kleppa:

– Å gi desse fastlegane fritak, vart problematisert vel mykje.

Dilemmaer.

Marie Ljones Brekke og Magnhild Meltveit Kleppa var samde om at det vil bli endå fleire dilemmaer framover:

– Eg trur det moralske aspektet kjem til å stå mot marknadskreftene. KrF har hatt ein alliert i Høgre. Eg vonar partiet kan sjå lenger enn kost–nytte-effekten, sa Brekke.

– Me ser enno ikkje omfanget av dette, og her vil det vera stort rom for samarbeid mellom politikarar og kyrkja, sa Magnhild Meltveit Kleppa, som dermed fekk siste ord i storsalen i Time bibliotek.        

– Reformasjonen myndiggjorde folket

– Konservative kristne sier ikke bare «fy». Misjonærer prakker heller ikke sin tro på folk, mener redaktør av boka «Trådene i samfunnsveven».

Skole og helse for alle, demokrati, likestilling og trosfrihet er noen av verdiene fra reformasjonens tankegods, mener de tolv forfatterne som har bidratt til boka «Trådene i samfunnsveven». Boka, som ble lansert denne uken, ser på hva reformasjonen har betydd for det norske samfunnet.

– Jeg håper boka kan bidra til refleksjon og til å knuse noen myter om at religion er farlig, sier Knut Edvard Larsen.

Sammen med Nils Ivar Agøy og Christian Anton Smedshaug har han vært redaktør for boka som gis ut av Verbum forlag.

Martin Luther, fotografisk reproduksjon av bilde fra ca. 1529. Foto: Wikimedia Commons

Larsen mener mange av de gode verdiene vi har i det norske samfunnet i dag, kan spores tilbake til reformasjonen og Luthers tanker.

– Man tenker gjerne at velferds-Norge er noe man har funnet på de siste årene, men det inneholder mye av ideene til Luther som har boblet opp og kommet fram i løpet av årene. Denne boken får oss til å reflektere omkring de verdiene vårt samfunn er bygget på, og boken trekker linjene helt tilbake til Luther. Det er ikke alltid så lett å se disse trådene, mener han.

Skole, helse og trosfrihet

Kulturminister Linda Hofstad Helleland har skrevet forordet til boken.

– Viktige elementer i den moderne velferdsstaten som vi i dag tar for gitt, kan også spores tilbake til den lutherske reformasjonen. […] Det er vanskelig å se for seg hvordan dagens Norge, eller Europa, ville ha vært uten, skriver hun.

Både Hofstad Helleland og Larsen trekker fram lese- og skriveferdigheter, som førte til utvikling av både skole- og helsevesen, og trosfrihet gjennom enkeltmenneskets ansvar for egen tro som viktige verdier reformasjonen la mye av grunnlaget for.

Larsen tror ikke folk flest er bevisst den arven det norske samfunnet har fra Luther og reformasjonen.

– Noen er det, kanskje særlig innenfor vekkelsesbevegelser – de såkalte konservative i Norge. Arvingene til Hans Nielsen Hauge og misjonsbevegelsen tok disse ideene som for dem var frigjørende myndiggjøring, videre, sier han.

Larsen sier det selvsagt er ting i historien som ikke er like bra med reformasjonen og nevner 30-årskrigen som et eksempel.

– Men de gode ideene vi har klart å filtrere gjennom 500 år, er der fortsatt. Hvis vi blir klar over dem og tenker over dem, kan vi gi dem videre til neste generasjon.

Likestilling

Larsen tror det er få som er klar over hvor mye Luther, gjennom Hans Nielsen Hauge og misjonsforeningene, har betydd for likestillingen i Norge. Han bruker Det norske misjonsselskap (NMS) som et eksempel der kvinnene fikk stemmerett på generalforsamlingen lenge før kvinner fikk statlig stemmerett.

– Rundt 1890 fantes det rundt 4000 kvinnemisjonsforeninger i Norge. Det var faktisk de foreningene, som ofte omtales med myter om konservative folk og mørkemenn, som løftet fram kvinnene i Norge, lenge før staten gav kvinnene stemmerett. Foreningene lærte kvinnene om demokrati og organisering. Det gav dem en myndiggjøring til å ha en røst også i samfunnet. 4000 foreninger fikk ringvirkninger i Norge på den tiden, sier han.

Kristin Fjelde Tjelle har skrevet et kapittel i boka om misjon som kvinnesak.

Utover landegrenser

Flere av kapitlene i boken ser også på ringvirkninger utenfor Norges grenser. Larsen tror det fortsatt finnes mange myter om misjonærer som bare prakker sin tro på folk.

– Sosiologen Robert Woodberry har sett på hvorfor det i tidligere kolonier er slik at noen land har mer demokrati, helse, skole, pressefrihet og trosfrihet enn andre land. Det viste seg at det var veldig stort sammenfall mellom dette og hvor det var misjonsstasjoner, forteller Larsen.

Kapitelet «Misjonærene – bedre enn sitt rykte» av Knud Jørgensen tar utgangspunkt i Woodberrys funn.

– Hans konklusjon var at protestantiske misjonærer ofte var den direkte årsaken til demokratisering og utbygging av helse og samfunnsutvikling i de tidligere koloniene, mens der de ikke var, skjedde ikke dette, sier Larsen.

VIKTIG RELIGION: Jørn Lemvik i Digni sier at man også i dag ser hvor viktig religion og luthersk misjon er for bistandsarbeid og samfunnsutvikling i sør. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Generalsekretær i Digni, Jørn Lemvik, har skrevet et kapitel om luthersk kristendomsforståelse som positiv endringskraft i sør. Han bekrefter at de religiøse aktørene fortsatt er viktige for å endre samfunn i sør.

– I land som for eksempel Etiopia, har ikke staten, politiet eller domstolene tillit, men de religiøse lederne har tillit. Skal vi som bistandsytere endre samfunn, må vi våge å gå inn religionsdøra, sier han.

Sterkere stat

GJORDE STATEN STERKERE: Chr. Anton Smedshaug mener Luthers tanke om at man er frelst ved tro alene bidro til å gi staten mer makt etter hvert som paven og kirken mistet sitt grep. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Medredaktør Christian Anton Smedshaug mener vi bør være mer stolte over vår religiøse tradisjon.

– Skal man forstå et samfunn, er det de verdiene samfunnet hviler på og hvordan staten fungerer, som avgjør det fellesskapet vi har. Luther har vært avgjørende for hvordan staten vår virker og hvilke verdier staten har hatt, sier han.

Smedshaug forteller at Luthers tanker om at mennesket er frelst ved tro alene myndiggjorde individet og koblet ut mellommannsfunksjonen til kirken.

– Pavekirken mister dermed makt. Når paven ikke lenger var overhode for kirken, måtte man av praktiske årsaker ha et annet overhode som da i første omgang ble fyrsten. Dette overførte makten fra paven til kongen som etter hvert førte til en styrket statsmakt, sier han.

Ved overtak av kirkegods og innføring av mer skatt som erstatning for paveskatten, blir staten også rikere, forteller Smedshaug.

– Det har masse ringvirkninger når dette «frelst ved tro alene» blir etablert, forstått og får vokse fram, sier forfatteren.

Han legger til at et kaotisk Europa sammen med den nye trykkekunsten gav grobunn og mulighet for at Luthers tanker kunne spre seg. KPK