Tag Archive for: Riska Bedehusforsamling

METODISTER: – Bedehusbevegelsen i Norge har vært metodister uten å vite det, mener professor Ola Honningdal Grytten. FOTO: PETTER OLSEN

– Hauge var konservativ

Det er veldig rart at noen prøver å gjøre Hans Nielsen Hauge til anti-konservativ teologisk og en skap-sosialist, mener professor Ola Honningdal Grytten.

SANDNES: Professoren i økonomisk historie ved Norges handelshøyskole deltok på en markering av Hans Nielsen Hauge i Riska bydel i Sandnes 10.–11. november. Arrangør var menighetene i Riska, deriblant Riska bedehusforsamling, og Riska historielag. Torsdag 10. november var det temakveld i Riska kirke der nær 150 personer var til stede. Fredag morgen var om lag 20 personer samlet til lederfrokost på den nystartede Dolly Dimple’s-restauranten i Hommersåk, som er sentrum av Riska. 

Protestantisk

Etter at den litt uvanlige frokosten var fortært, trakk Grytten fram forskning fra slutten av 1800-tallet som viste sammenheng mellom lekmannskristendom og entreprenørskap. Etter reformasjonen på 1500-tallet vokste det fram en protestantisk etikk som sto i forhold til protestantisk teologi, der det handlet om enkeltmenneskets forhold til Gud. Derfor var det viktig at folk kunne lese Bibelen selv. Dette sto i motstrid til katolske land, der tolkning av Bibelen var overlatt til prestene.  

Gjennom den protestantiske etikken som tilsa at man jobbet hardt, kunne lese og skrive og hadde individuelt ansvar, hadde man også evnen til å skape noe og reinvestere penger. Mens kunnskap forble i klostrene i katolske land, ble den tatt ut til folket i de protestantiske. Dermed gikk protestantiske land forbi katolske.  

Bevegelse

Dette var bakgrunnen da Hans Nielsen Hauge ble født i 1771, på Rolvsøy i Fredrikstad. Hauge ble leder av en vekkelsesbevegelse som også ble Norges første folkebevegelse. Han reiste rundt i landet som forkynner, forfattet 34 skrifter og grunnla minst 30 industriforetak.  

Hauge ble ansett som en oppvigler og tilbrakte ni år i fengsel, noe som ødela helsen hans. Han døde i 1824, nær 53 år gammel. 

– Haugianismen ble etter hvert assimilert inn i (tatt opp i, red.anm.) bedehusbevegelsen, sa Grytten. 

Bedehus 

På spørsmål fra Sambåndet om hvordan disse to bevegelsene påvirket hverandre, trekker professoren inn personer som Carl Olof Rosenius (1816–68), Gisle Johnson (1822–94) og Lars Oftedal (1938–1900). 

– Hauge var den første av disse, og det er sterke røtter fra Hauge i bedehusbevegelsen. Men Hauge startet aldri forsamling, han startet venneflokker. Forsamlingstankegangen kom sannsynligvis fra Rosenius, utdypet Grytten. 

Rosenius var ifølge professoren sterkt påvirket av metodismen. – Det var Hauge til dels også, så bedehusbevegelsen i Norge har vært metodister uten å vite det, framholdt Grytten muntert.  

Indremisjon

Hauge var en dynamisk mann, og det var den første generasjonen etter Hauge også. Men så skjedde det noe, mener professoren. Etter hvert var det noen som ble museumsvoktere, mens andre fortsatte å være dynamiske.  

– Og de som var mest dynamiske, gikk inn i bedehusbevegelsen, gjerne indremisjonen. Andre var opptatt av å vokte Hauges tradisjon. Så var det nok etter hvert noen i indremisjonen også som ble opptatt av å bevare det man hadde, konstaterte Grytten.  

Agenda

I høst kom det ut en bok om Hauge, skrevet av Trygve Riiser Gundersen, som er blitt mye omtalt. Gundersen mener at Hauges ettermæle ble kuppet av konservative krefter i form av den lutherske lekmannsbevegelsen. Mannen som på 1870-tallet skrev den første biografien om Hauge, hadde sterke bånd til Lutherstiftelsen, som var forløperen til Det norske lutherske indremisjonsselskap, der nevnte Gisle Johnson var sentral (Normisjon i dag). 

Ola Honningdal Grytten har lest boken. – Gundersen mener at Hauge var en rebell og en radikaler, og jeg synes forfatteren har en agenda der han prøver å gjøre Hauge til en «skap-sosialist», er Gryttens vurdering overfor Sambåndet. 

Professoren viser i stedet til at Hauge og haugianerne hadde sterke liberalistiske trekk.  

– Trygve Riiser Gundersen har rett i at Hauge var en opprører og en rebell. Men det at han prøver å gjøre Hauge til en anti-konservativ mann, anti-konservativ teologisk, synes jeg er veldig rart, fordi Hauge var veldig konservativ teologisk på mange områder. Men han hadde noe rebelsk i seg, vedgår Grytten og viser til kvinnens frie stilling i haugianerbevegelsen. 

Først publisert i Sambåndet nr. 11/22, som kom ut 17. november. 

Forsamling vil bli bedre

(MEST DEBATTERT NÅ) Riska Bedehusforsamling har sjekket sin helsetilstand gjennom en test fra Naturlig Menighetsutvikling (Namu).

− Vi i lederfellesskapet ønsket å finne ut hvor sunn forsamlingen er. Derfor gjennomførte vi en Namu-undersøkelse. Det er lettere og mer troverdig når folk utenfra vurderer oss, enn når vi vurderer oss selv, sier Hilde Hetland som er med i lederfellesskapet i Riska Bedehusforsamling, til Sambåndet.

Samarbeid.

ImF er den største organisasjonen på Riska Bedehus. Riska Bedehusforsamling har fellesskapsmøte annen hver lørdag og møte annen hver søndag. I ImF er det ikke bare Riska bedehusforsamling som har gjennomført Namu-undersøkelsen. ImF sentralt og Nordhordland Indremisjon har startet samarbeid med den tverrkirkelige organisasjonen Naturlig Menighetsutvikling (Namu) som står bak undersøkelsen.  I tillegg planlegger ImF Straume å gjennomføre undersøkelsen, mens Molde Bedehus og Betlehem i Bergen har gjennomført undersøkelsen.

Et verktøy.
− Vi har samarbeidet med Namu i cirka ti år, og vi skal ha det som tema i misjonsrådet denne uka. Det handler om å kjøre gode prosesser i forsamlinger over tid og hjelpe dem til å utvikle seg, og der har Namu et verktøy som er relevant og godt når det er brukt på rett måte, sier generalsekretær Erik Furnes i ImF.

Han ønsker seg flere veiledere fra ImF.

− Personlig ser jeg gjerne at hver krets har en veileder, sier han.

En prosess.
Forsamlings-konsulent i Nordhordland Indremisjon, Karen Sofie Aasmyr, utdanner seg nå via Naturlig Menighetsutvikling til å bli en veileder for forsamlinger.

− Det er viktig å få frem at det er ikke bare en undersøkelse, men en prosess en går inn i, for å jobbe med å bli en sunnere forsamling. Undersøkelsen er bare en starthjelp. Tanken bak Namu-undersøkelsen er at forsamlingene skal slippe å jobbe i blinde, men få hjelp til å bli mer målrettede, slik at det blir mindre arbeidskrevende det man gjør. Man trenger ikke forbedre seg på alle ting på en gang, sier Aasmyr.

Vil hjelpe.
Veilederutdanning tar mellom ett og et halvt og to år. En del av utdanningen består i å veilede to forsamlinger sammen med en veileder.

− Jeg kom fra barne- og ungdomsarbeid og så hvor avhengig en er av at forsamlingene fungerer, forteller Aasmyr og legger til: − Nordhordland Indremisjons mål er å hjelpe forsamlingene til å bli enda bedre. Et par forsamlinger i kretsen er inne i en prosess med Namu, og jeg håper flere blir kan bli interessert.

Utenfra.
Styreleder i ImF Straume, Kenneth Foss, regner med at forsamlingen vil gjennomføre Namu-undersøkelsen en gang i løpet av høsten.

− Utgangspunktet er at vi kjenner på en usikkerhet med tanke på hva vi skal satse på, og styret, hyrderådet og medlemmene kan tenke ulikt om dette. Da kan det være godt å få noen utenfra som kan se objektivt på det og kikke oss i kortene og peke på hva vi er gode på og hva vi er mindre gode på, sier Foss.

Undersøkelsen.

Eksempel på menighetsprofil fra Naturlig menighetsutvikling Norge

I Riska Bedehusforsamling ble undersøkelsen delt ut til medlemmene i forsamlingen, og cirka 30 stykker svarte anonymt. I en Namu-undersøkelse blir en menighet målt ut fra åtte strukturer, som lederskap, tjeneste, trosliv, struktur, gudstjeneste, grupper, evangelisering og relasjoner. De enkelte strukturene blir vurdert i forhold til en fastsatt kvalitet, som utrustende lederskap, nådegavebasert tjeneste, engasjert trosliv, hensiktsmessige strukturer, inspirerende gudstjeneste, livsnære grupper, behovsorientert evangelisering og varme relasjoner. Jo høyere en menighet scorer på disse kvalitetene, jo sunnere er den.

− Hva var resultatet av undersøkelsen?

− En gjennomsnitt score på 65 er høyt, en score på 50 er middels, mens en score på 35 er lav. Vi scoret lavt. Det vi scoret høyest på, var hensiktsmessige strukturer. En annen ting vi scoret høyt på, var at det er glede og latter i menigheten. Men vi scoret lavt på om en visste om folk ba for en, sier Hetland.

Vil bli bedre.
− Hva vil dere gjøre videre?

− Vi får veiledning av forsamlingskonsulent Runar Landro i ImF og har hatt et møte med ham. Fremover kommer vi til å høre hva han sier og gjøre små ting for at det kan gå oppover. Vi har lyst til å bli bedre og ønsker å gjøre ting bedre og annerledes. Da må vi stikke fingeren i jorden og spørre hva kan vi gjøre bedre for å nå nye, sier Hetland.

Ifølge henne ser det ut til at de forsamlingene som vokser, er de som scorer 65 og høyere.

− Skal en vokse og få med nye og bli flere, må en score 65, slår Hilde Hetland fast.