Tag Archive for: sjelesorg

GOD KANAL: – Samfunnet trenger etiske impulser fra den kristne tradisjonen, sier teologiprofessor Tor Johan S. Grevbo som mener sjelesorgsamtaler er en god kanal i så måte. FOTO: Stein Gudvangen, KPK.

Sjelesorg uten evangeliet?

Det finner sted over en million sjelesorgshendelser i Norge hvert år, men i mange av tilfellene formidles trolig ikke evangeliet.

Professor Tor Johan S. Grevbo er aktuell med sin ferske lære- og håndbok Sjelesorg i teori og praksis. Onsdag deltok han under et seminar på MF der en halv dag var viet temaet «Sjelesorg i kirkelig selvforståelse og praksis».

Evangelieformidling

Seminaret ble avsluttet med en åpen diskusjon der det blant annet ble snakket om hva undersøkelser viser at folk snakker mest om i sjelesorgen. Grevbo mener man ikke uten videre kan trekke konklusjoner ut fra denne erfaringen. Folk kan ønske å snakke om mer enn det de sier rett ut.

– Personlig tror jeg ikke at alle uten videre vil si at de er opptatt av trosspørsmål eller å finne en nådig Gud.

– Vil sjelesørgere da lett forsømme muligheten til å forkynne evangeliet?

– Kanskje ikke forkynne, men formidle, for det kan skje på mange måter. Men ja, det er en fare at man ikke bare unnlater å formidle evangeliet i snever forstand, men også sider ved den kristne etiske veiledningen, sier Grevbo til KPK.

Han tror sjelesørgere gjennom slike unnlatelser går glipp av en mulighet til viktig samfunnspåvirkning.

– Ikke bare enkeltmennesker, men også samfunnet trenger etiske impulser fra den kristne tradisjon og sammenheng for å ha noe å styre etter, sier han.

– Mye tid

Professor Lars Johan Danbolt ønsket velkommen på vegne av MF som fra og med inneværende studiesemester lyder det fulle navnet «MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn».

– Kirken bruker mye tid på sjelesorg og har stor kontakt med mange ulike grupper i et lokalsamfunn, mange flere enn dem som formelt er medlemmer i Den norske kirke, sa Danbolt.

Selv om mange taler «kirkens morsmål» til daglig, rapporteres ikke sjelesorgsamtaler inn så de blir synlige i kirkestatistikken på samme måte som dåp, nattverd, vielser eller begravelser. Danbolt våget likevel følgende påstand:

–  Sjelesorgen teller mye for mange, men den telles ikke.

Store tall

Tor Johan S. Grevbo, som har vært sykehusprest, menighetsprest og professor, postulerte at det hver uke finner sted det han kalte «20 000 sjelesørgeriske hendelser, møter eller samtaler i Norge». Det gir godt over en million slike kontaktpunkter i året.

Han la til: – Dette er en beregning jeg selv har gjort, og tallet er tentativt, men vi må operere med et stort tall slik at sjelesorg ikke skal bli betraktet som noe sært for spesielt interesserte.

Etter Grevbos time foran storskjermen ble han utfordret av professorkollega Hans Stifoss-Hanssen fra VID vitenskapelige høgskole angående grunnlaget for beregningen.

– Jeg har tenkt stort, innrømmet Grevbo som selv har bred erfaring som sjelesørger. – Dette er ikke empirisk vitenskapelig, men et tall som er tilstrekkelig stort, mener han.

Stifoss-Hanssen bestred ikke at tallet må være høyt og spilte inn at antallet sorgsamtaler alene er på 40 000 i året.

– Ja, kan hende jeg har tatt for lite i, funderte Grevbo og utdypet: – Poenget for meg er å få tallet opp på et nivå som antyder en omfattende praksis, sa han foran en forsamling av prester og sjelesørgere, undervisningspersonale og studenter.

Bredt anlagt

Grevbo våget den påstand at «vi studerer teologi fordi alle kirkens livsytringer skal kunne bære preg av sjelesorg». Han sa at hans siste bok var lagt opp slik at sjelesorg kan være mye mer enn bare den tradisjonelle fortrolige samtalen som prester, diakoner og andre kirkeansatte har bak en lukket dør med noen som oppsøker dem.

Professoren gjorde seg til talsmann for at sjelesorg kan finne sted i så mange andre former, både gjennom prekener som knytter forbindelsen mellom våre liv og Gud, og gjennom ikke-planlagte møter med mennesker i situasjoner langt vekk fra kirkelige kontorer. Det hadde han selv opplevd da han en gang hadde fått vente ekstra lenge på et dekkskift og dermed kom i dyp samtale med en av de ansatte hos dekkleverandøren.

– Bør utfordre

Grevbo talte imot en tendens i sjelesorgen som går i retning av bare å lytte til den som kommer. Han mener det er helt legitimt å yte en form for motstand.

– Sjelesorg skal både rive ned og bygge opp, mener han og legger til:

– Vi beveger oss på tidens torv, men vi kan ikke hente alle våre viktigste impulser derfra. Og blir det bare plass til bekreftelse og støtte uten at vi også gir noen utfordringer, er vi i ferd med å «gå feil i byen», som danskene sier.

Tor Johan S. Grevbo er tilhenger av det som kalles «viatorisk sjelesorg», at man er en følgesvenn og en medvandrer for den som ber om samtaler. KPK

stein@kpk.no

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

SAMARBEID: Fagdagen om skam og sjelesorg på NLA Gimlekollen var fjerde gang skolen samarbeider med Agder og Telemark bispedømme om en fagdag. (f.v.) Maren Ingvaldsen, Berit Okkenhaug, Margunn Serigstad Dahle og Arne Tord Sveinall. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK. ILLUSTRASJONSFOTO FORSIDE: CC Pixabay

‘- Kristne kan vise fram sunn skam

Det kan være sunt å kjenne på moralsk skam, og denne positive siden av skam kommer ikke fram i NRK-serien med samme navn, mener fagfolk.

Både Metoo-bevegelsen og NRK-serien «Skam» har satt begrepene skam og skamfølelse på dagsordenen de siste årene. 8. mars arrangerte studiet Kommunikasjon og livssyn ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen fagdagen «De unge og skamfølelsen – hvordan gi hjelp?» i samarbeid med Agder og Telemark bispedømme og Institutt for Sjelesorg, Modum Bad, Avdeling Sør.

– Metoo-kampanjen har vært veldig viktig. Utfra sjelesorgsvinkelen og en kirkelig kontekst er det viktig å få skam på dagsorden, sier Arne Tord Sveinall, som er førstelektor ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen og leder av Institutt for Sjelesorg, Modum Bad, Avdeling Sør.

Sveinall ser særlige utfordringer i kirkelig sammenheng når man blander sammen skyld og skam i forbindelse med skriftemål.

– Skriftemål er i utgangspunktet en god foreteelse der man kan bekjenne sin synd og få syndene tilgitt på Guds vegne. Men i det øyeblikket den skambelagte, utfra en misforståelse om skyld, bekjenner sin skam som skyld, kan man idet man formidler en tilgivelse, samtidig bekrefte og øke skammen, sier han.

Tidligere instituttprest ved Institutt for Sjelesorg, Berit Okkenhaug, ga i 2009 ut boken «Når jeg skjuler mitt ansikt» som handler om skam.

– Tradisjonelt har man snakket mye om synd og skyld, men lite om skam. Så har man gjort dem til synonymer, men egentlig har de veldig forskjellige røtter. Skam handler om identitet og verdi, mens skyld handler om ting vi gjør og det er viktig å kunne sjeldne, sier hun.

Den gode skammen

Berit Okkenhaug er opptatt av at vi også må skille mellom den vonde, påførte skamfølelsen og den sunne skammen.

– Skammen som oppstår når vi gjør noe galt, hjelper oss å utvikle empati for andre mennesker. Den sunne, gode skammen gjør at vi intuitivt skjønner hvor den andres grenser går, sier hun.

Skam er noe universelt ifølge forskere, forteller Okkenhaug. Allerede som 1-åringer ser man at mennesker snur seg bort fra sitt eget speilbilde.

Førstelektor og leder for Kommunikasjon og livssyn ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, Margunn Serigstad Dahle, har sett på hvordan skam kommer til uttrykk i NRK-serien «Skam».

– Her ser vi en fare for at det som er det positive med skammen, ikke får komme til. «Humor i seg selv fjerner skam», uttaler en av serieskaperne.  «Skam» speiler da også noe av det grenseoverskridende og dette at alt kan lages humor av, som vi ser i populærkulturen ellers. Vi skal ikke føle skam på noe vis, heller ikke den positive som hjelper oss i våre relasjoner og i møte med selvbildet og opplevelsen av identitet, sier hun.

– Som kirke og som voksne i møte med ungdommen kan vi kjenne på det at vi kan være et motstykke og vise at det kan være sunt å kjenne på den moralske skammen, den som gjør at du kan kjenne empati overfor andre. Men ikke den som blir overført og gir den vonde følelsen i magen, sier undervisningsrådgiver i Agder og Telemark bispedømme, Maren Ingvaldsen.

Ikke god nok for Gud

– Kristen tro er noe som favner identiteten din, og hvis noen knytter troen og identiteten sin opp mot skam, er det viktig å ha et språk for det slik at ikke skammen former troen eller eventuelt fravær av tro, sier Ingvaldsen.

Okkenhaug tror det i kirkelig sammenheng er viktig å være oppmerksom på at veldig mange mennesker kan ha en skamfølelse.

– Skamfølelsen kan gjøre at de tenker at de ikke er gode nok for Gud eller passer inn i en kristen sammenheng. Det er viktig å fokusere på evangeliets tilbud om å oppreise mennesket, om å være elsket og tatt imot og høre til i et fellesskap, sier hun.

– Hva kan folk som jobber med ungdom i kristne sammenhenger, gjøre for å hjelpe dem med skamfølelsen?

– De må lytte til hva de sier, skape det rommet som gjør det trygt å fortelle hva de skammer seg over eller synes er vanskelig, og gi dem et godt blikk og en god oppmerksomhet, svarer Okkenhaug.

Nyoppdaget ord

POPULÆR FAGDAG: Fagdagen om skam og sjelesorg trakk folk både blant ansatte i bispedømmet og fra andre kristne sammenhenger. Her svarer (f.v.) Lars Ivar Bratsberg, Solveig Omland, Margunn Serigstad Dahle, Berit Okkenhaug og Arne Tord Sveinall på spørsmål fra salen og fra ordstyrer Lars Dahle (t.h). FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Ifølge Sveinall er skam er et relativt nyoppdaget ord i sjelesørgerisk utfordring.

– Vi er vant til å snakke om skyld, det kan vi alt om, det henger sammen med rettferdiggjørelsen. Skam har å gjøre med at en del mennesker som opplever seg skyldbelagte, egentlig er skamfulle fordi man ikke har sett sin verdi eller er blitt påført skam av andre, sier han og fortsetter:

– Utfra den sjelesørgeriske grunnsetning om at «intet menneskelig skal være oss ukjent», er vi nødt å gripe fatt i hva som er skammen og hva er skylden.

Både Okkenhaug og Sveinall er opptatt av at man ikke må tvinge fram erkjennelsen av skam.

– Ting tar tid. Hvis vi forsøker å presse det fram på en usunn måte, risikerer vi å øke skammen. Sjelesorg har lært noe av psykoterapien som heter timing. Alt til sin tid. Det som teller fremfor alt, er tillit, trygghet og god atmosfære og bli hørt, sier Sveinall.

– Å avsløre at noen for eksempel blir forlegne, kan være med på å øke skammen. Da kan man heller gi et vennlig blikk. Det gode blikket bygger skammen ned, sier Okkenhaug. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen