«Fiendskap setter jeg mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.» Slik lyder det i Guds domsord til Satan, i skikkelse av en slange (jf. Åp 12,9 og 20,2), etter syndefallet i Edens hage.

1.Mos 3,15 regnes som den første messiasprofetien i Bibelen. I 1930-oversettelsen står det «den» skal knuse ditt hode. Også oversettelsene fra 1978/85 og 2011 har «den». Norsk Bibel, både 1988 og 2007, har valgt «han», og ut fra det hebraiske ordet kan begge deler være rett. Og enten det nå står «den» eller «han», viser det tilbake til «kvinnen» – Eva – og «hennes ætt».

Ordet «ætt» kan oversettes med «sæd» eller «avkom». I Gal 3,16 bruker Paulus ordet «ætt» om én person – Kristus. «Ætt» eller «sæd» brukes i Bibelen som en messiansk tittel (4. Mos 24,7; Jes 6,13).

Davids slekt

Men hvorfor gjøre et poeng av «hennes ætt»? Jesus var av Abrahams slekt gjennom Isak (Matt 1,1) og av kong Davids slekt. Fra og med David blir ættetavlen delt i to. Den ene går gjennom Davids sønn Salomo (hos Matteus, kap. 1,6), som ender opp med Josef (1,16). Hos Matteus er det den kongelige linjen vi får utredet.

Den andre ættetavlen går gjennom Davids sønn Natan (hos Lukas, kap. 3,31). Dette er blodets linje, Marias ætt. Lukas fører slekten helt tilbake til Adam (3,38). Hans mening er nettopp å vise at Jesus er den lovede som skulle komme av kvinnens ætt (jf. Gal 4,4). Lukas skrev for en hel verden, mens Matteus først og fremst skrev for jøder.

Både Matteus og Lukas skrev sine evangelietekster før tempelet i Jerusalem ble ødelagt i år 70, og slektstavlen var tilgjengelig i skriftlig form for alle som ville sjekke.

Maria

I Luk 1 leser vi hva engelen Gabriel sa til Maria om den sønnen hun skulle føde: «Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone» (v.32). Her viser engelen tilbake til davidssønnen Salomo som både en slektning av – og et framtidsbilde på – Jesus (jf. 2. Sam 7,12 ff og 1. Krøn 17,14).

I over tusen år videre fra David får hvert av de to slektsleddene en sønn som fortsatte ætten framover mot løftet om Messias, men så stopper det med Eli (Luk 3,23). Han får en datter – Maria. For første gang på over tusen år opplever altså ættetavlen gjennom Natan at de ikke får en sønn, men en datter. For første gang i denne lange tiden er det mulig for noen fra disse to ættetavlene å inngå ekteskap og forene dem igjen.

Jesaia profeterer i 11,1: «Men en kvist skal skyte fram av Isais stubb, og et skudd fra hans røtter skal bære frukt.» Stubben av disse to davidsættene befinner seg i Nasaret, og ved ekteskapet mellom Maria og Josef forenes slekten.

Når Lukas i kap. 3,23 sier at «Jesus var, etter det folk holdt ham for, sønn av Josef, sønn av Eli», er det fordi Josef var Elis svigersønn. Josef var, med andre ord, av fødsel sønn av Jakob og som følge av ekteskap sønn av Marias far, Eli.

Han som skulle knuse slangens hode, skulle komme fra kvinnens ætt, og slik ble det

Dette viser oss Bibelens nøyaktighet. Han som skulle knuse slangens hode, skulle komme fra kvinnens ætt, og slik ble det.

Slangen

Hva ligger det i å knuse slangens hode? Både Johannes og Paulus griper tilbake til denne profetien. «… fredens Gud skal i all hast knuse Satan under deres føtter», skriver Paulus i Rom 16,20. Dette gjorde Gud gjennom å oppfylle løftet om «kvinnens ætt». «(…) djevelen synder fra begynnelsen. Til dette ble Guds sønn åpenbart, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger», skriver Johannes i sitt første brev (3,8). I Joh 12,31 sier Jesus det slik: «Nå holdes dom over denne verden. Nå skal denne verdens fyrste kastes ut.»

Men det skjedde altså ikke uten at Jesus ble merket av det, ved sin korsfestelse. Det er faktisk funnet lik av korsfestede der en nagle var slått gjennom hælen, men vi vet ikke om det skjedde så bokstavelig med Jesus.

Så får vi også gjennom dette tidlige bibelordet i 1. Mosebok oppleve sannheten i sangstrofen «fra krybben til korset gikk veien for deg, slik åpnet du porten til himlen for meg». Videre synger sangeren – og vi slår tonefølge: «Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei, så alle kan samles i himlen hos deg!»

Les også: Davids-sønnen.

Kilder:

«Guds evangelium» (Arnold Bjerkreim, 2008)

«Gnomon of the New Testament», Johann Albrecht Bengel, 1742)

«Bibelen Ressurs (Norsk Bibel, 2011).