Tag Archive for: Sogn

Carola i julegave

/1 Comment/i /av

Verdensstjernen endret konsertprogrammet for å overraske publikum i Solvorn kyrkje i Sogn.

Det er lørdag kveld, og ute lurer alt annet enn julevær. Det legger ingen demper for julestemningen i gamle Solvorn kyrkje i Luster i Sogn. Det er i år tiende gang kirken og indremisjonen inviterer til julekonsert.

– Og da tenkte jeg; dette må vi feire skikkelig, sier Trond Johansen, kretsrådgiver i Sogn og Fjordane indremisjon.

For julekonserter er det mange av, også i Sogn. Men de store, kjente artistene dukker sjelden opp. De holder seg helst i byer og steder med mye folk ellers.

– Og det irriterer meg litt. For hvorfor er det alltid byene som skal få godene? Hvorfor blir vi alltid så sentrale i tenkningen vår, spør Johansen engasjert.

Overraskelse
I all hemmelighet har han derfor planlagt kveldens overraskelse. For at verdensstjernen Carola skulle delta på kveldens julekonsert i Solvoren kyrkje, var det ingen av gjestene som visste. Det skulle være en julegave til de trofaste frammøtte. Bare noen få innvidde kjente til hvem den annonserte hemmeligheten var.

Alt er derfor som normalt når Trond Johansen ønsker velkommen kl 1700. Bak ham står 50 lokale sangere, foran ham sitter 270 gjester og venter på julefreden.

Så synges det i veg med Romjulsdrøm, Jeg er så glad hver julekveld og andre slagere. Lyssettingen er på plass, lyden er god.

– Det er et fantastisk skue, slik vi pleier å ha det på disse julekonsertene.

Fra ingensteds.
Klokka passerer 18, stemningen er god. Julefreden flyter i benkeradene. Det lokale koret toner ut sitt Deilig er jorden, og det er klart for mer fellessang. Da tar Trond Johansen ordet igjen. Et jubileum må feires, mente han. Og det skikkelig.

– Kjære gode venner. I går så stod hun på to julekonserter i Stockholm og sang Himlen i min favn. Vi måtte ha originalen. Kjære publikum, her er Carola.

Og ut fra sakristiet, til stående jubel fra publikum, kommer selveste Carola, en av nordens største sangere gjennom mange år. Helt uanmeldt – som en gave til bygden.

– Det var enestående å få komme. Jeg håper ikke det var siste gangen jeg var her. Jeg følte meg utrolig velkommen, sier Carola til Sogn Avis etter konserten.

Og etter konserten slet til og med en vanligsvis entusiastisk Trond Johansen  med å finne de rette ordene.

– Nå er jeg helt på gråten, dette var moro.

PS.
Du kan se innslag fra konserten hos NRK Sogn og Fjordane eller i NRK Kveldsnytt.

Ledercampus i saftbygda

/0 Kommentarer/i /av

– Dette var utrolig inspirerende å være med på, sier Marit H. Ådnanes, daglig leder i Ims.

Seks ganger i året møtes kretslederne i ImF til lederveiledning. Denne gang var konferanserom i Bergen byttet ut med bedehus og fotballstadion i Sogn og Fjordane.

– I stedet for at jeg alltid skal stå opp grytidlig for å rekke samlingen i Bergen var det på tide at resten av gjengen kom og besøkte meg i Sogn og fikk se noe av det vi har å by på, sier en humørfylt Trond Johansen, kretsrådgiver i Sogn og Fjordane indremisjon.

GARDEROBEPRAT
Og når kretslederne først tok turen, var det mer enn vanlig veiledning som møtte kretslederne da de besøkte Sogn og Fjordane onsdag og torsdag denne uke.

For etter først å bli møtt av ordføreren som ledet de inn til veiledertimene med Arne J. Børresen, bar det ned i garderoben til Sogndal fotball. Der ventet markedssjef Rasmus Moe, barnebarn av indremisjonspredikanten med samme navn.

– Vi fikk en leksjon om samhandling, verdier, framsnakking og hvordan vi kan gjøre hverandre gode, sier Johansen.

Skal vi tro Marit Hårklau Ådnanes som i sommer ble kretsleder i ImS – Indremisjonssamskipnaden, traff markedssjefen godt.

– Det var veldig inspirerende å møte ham selv om han ikke underviste oss ut i fra en kristen setting. Jeg lærte mye om lederskap som jeg har lyst å ta med meg tilbake til jobben som kretsleder, sier hun.

REKTORS TIME
Inspirerende var det også møte rektor Geir Navarsete ved Kaupanger skole, vinner av Dronning Sonjas skolepris i 2010.

– Det var veldig flott å høre hvordan de jobbet målrettet med sine verdier i møte med elevene, sier Ådnanes.

Trond Johansen er ikke snauere.

– Geir Navarsete er en av landets dyktigste rektorer og vi fikk det privilegum å øse av hans enorme erfaringer.

BEDEHUSKULTUR
Men dagene handlet ikke bare om verdslig lederskap. Også bedehuskulturen stod på agendaen.

– Vi fikk være med på et heidundrende sang- og musikkmøte i Kaupanger bedehus – et av den gamle sorten med sitt faste bedehusritule, sier en engasjert Trond Johansen.

I tillegg fikk de også møte formann Tom Salte og forsamlingsleder John Torjus Bakke Eriksen i Sogndal indremisjonsforsamling. Der ble de gitt et innblikk både i historien og nåsituasjonen for forsamlingen.

– Det var veldig inspirerende å møte den brannen de har for folket i Sogndal og blant annet se at John Torjus bruker minst halvparten av tiden sin som forsamlingsleder på å være i kontakt med enkeltmennesker. Det var inspirerende, sier Marit H. Ådnanes.

– Bibelen er levbar

/1 Comment/i /av

- Me må ikkje bli så bibelske at me gløymer at Bibelen er levbar, seier nyvalt forbundsstyremedlem Vegard Soltveit.

På forhandlingsmøtet fredag 26. juli var det strategiplanen fram mot 2020 som var tema på generalforsamlinga til Indremisjonsforbundet. Mange ville ha ordet, og dirigentane sin plan om å avslutta til middag kl. 15, lot seg ikkje gjennomføra (langt frå alle innlegga er referert her, red.anm.).

Fire hovudpunkt

Dei fire hovudpunkta i planen er misjonær i Norge, disippel av Jesus, trua i heimen og kvardagsdiakoni (du finn lenke til heile planen nedst).

– Utfordringa er korleis vi skal ta dette frå papir til levd liv, understreka Runar Landro frå Fredheim forsamling i Sandnes.

– Me treng at Den heilage ande er oss nærare, framheva Glenn Nord-Varhaug frå Nordhordland Indremisjon.

Om korleis dette kunne skje, sa han dette:

– Nokre her har sagt at bedehuset er viktig. Men slik eg ser det, er det ikkje bedehuset som er viktig, men dei folka som høyrer til der, og at Guds ord blir delt med andre.

Abort

Liv Måseide frå Torvik Indremisjon etterlyste eit sterkare engasjement frå ImF i abortspørsmålet:

– Kva kan me gjera for å berga liv? Me kan be om vern av barna i mors liv og støtta dei som ber barna fram, sa Måseide, som òg tilrådde folk å melda seg inn i organisasjonen Menneskeverd (der Indremisjonsforbundet er ein av 40 støtteorganisasjonar, red.anm.).

Kjetil Samuelsen frå Randesund Indremisjon meinte ImF burde setja eit mål for kva nivå gjevartenesta skal vera på i 2020, og då særleg ordninga gåver med skattefrådag (FGS).

– Dei fleste av oss har god råd. Det burde òg ImF ha, sa Samuelsen.

Bad om signal til styret

Tor Andre Haddeland frå Hægebostad ImF var opptatt av å setja planen ut i praksis:

– Eg er livredd for at dette skal bli papir. Eg vil prøva for min del å setja av tid til å vera saman med folk, sa Haddeland.

Reidar Røyland frå forbundsstyret oppmoda folk om å melda inn konkrete behov til styret.

– Me treng signal om kva me kan gjera for, til dømes, at nokon skal slå seg ned ein stad der det er lite kristent arbeid, sa Røyland.

– Bibelsk i handling

Og då er me tilbake til Vegard Soltveit, som dagen før vart valt inn i forbundsstyret (sjå eiga sak). Kva tenkjer han om nettopp dette som Røyland trekte fram?

– Forbundsstyret kan ikkje styra dette. Guds ord må ta tak i folk. Og eit mål  med strategiplanen er jo at me skal koma tettare på Ordet; leva det ut – vera bibelsk òg i handling. Bibelen utfordrar oss på korleis me skal leva, seier Soltveit til sambåndet.no.

Soltveit strekar under at målet om å «sende menneske til å busette seg i delar av landet der det er lite kristen verksemd» slett ikkje berre gjeld unge:

– Folk i alle aldrar kan gjera dette, pensjonistar òg. Alle kan gjera det, og nokon må gjera det. Kanskje leiarar må gå føre, kanskje nokon i forbundsstyret, høgttenkjer Soltveit og held fram:

– Nokre familiar kan gå saman om å gjera det. Kvar og ein av oss må ta nokre skritt i tru. Grasrota må i rørsle, og forbundsstyret må vera forbilder i praksis.

Ropet frå Sogn

– Rådgjevar Trond Johansen i Sogn og Fjordane Indremisjon har, som han uttrykte det no på generalforsamlinga, «ropa i to år indremisjonsland» etter nokon som vil koma og driva familiearbeid i kretsen hans, utan resultat. Kva tenkjer du om det?

– Me må synleggjera og konkretisera. Til dømes velja ut ei bygd og invitera konkrete personar med på ei uforpliktande omvisning der. Kanskje nokre stader kunne blitt presentert på generalforsamlinga eller i liknande fora. Det er slik Norsk Luthersk Misjonssamband gjer det, då med land i staden for bygder. Det blir for stort å gapa over alle dei 1,7 millionar menneska som bur på stader der ImF har verksemd, under eitt, resonnerer Vegard Soltveit.

Soltveit er tilsett i full stilling som forkynnar i ImF Sør, men skal vera utleigd i 80 prosent til to bedehus i krinsen. Då er det ungdomsarbeid som står sentralt.

– Endringar kjem

Då generalsekretær Erik Furnes i ImF oppsummerte debatten om strategiplanen, trekte han mellom anna fram dei kvinnelege delegatane:

– Eg trur det er sett uoffisiell verdsrekord i antal kvinner som har teke ordet på ei generalforsamling i ImF!

Furnes understreka at strategiplanen er eit dokument som kan brukast på alle nivå i organisasjonen.

– Om me ikkje ser noko der framme, vil me berre koma til å repetera det me tidlegare har gjort, sa han.

Generalsekretæren lova å ta med signala som kom i debatten, inn i det vidare arbeidet med planen i forbundsstyret:

– Det vil bli endringar i planen, sa Erik Furnes.

Generalforsamlinga var samrøystes i at den planteksten som var lagt fram, kunne vera grunnlag for arbeidet framover.

Her kan du lesa strategiplanen: http://imf.no/gf/files/2013/06/strategiplan.pdf

 

 

 

 

Indremisjonen utfordrar NRK-reporter

/0 Kommentarer/i /av

– For meg som er oppvaksen i gamal bedehustradisjon, så vart eg overraska, seier kultrmeldar Hans Jakop Reite i NRK om sitt møte med Sogndal Indremisjonsforsamling.

– Eg innrømmer at eg på veg innover til Sogndal såg på Indremisjonen som noko gammaldagse greier. Men eg vart møtt av ein moderne og oppgåande organisasjon, fortel Reite på sin blogg «På scenekanten«.

Her har han med både tekst og lyd ord skildra sitt møte med indremisjonsforsamlinga i Sogndal.

– For meg som er oppvaksen i gamal bedehustradisjon, så vart eg overraska. Eg rusla meg opp trappene, og lurte på om alt var forandra.

Helsa velkomne.
Men han kom fort tilbake til «barndommens bedehus», fortel han og kjente att både kultur og tradisjon.

– Her vert ein helsa personleg velkomen. I neven. Alle vert sett. Her er personlege vitnesbyrd. Her lever frimodet vi lærde på søndagsskulen, skriv han og fortel begeistra om sitt møte med musikken – som rett nok var av vekslande kvalitet.

– Men songen hadde glød. Ditte var ekte vare.

Frimod.
Preika var han derimot litt forundra over.

– Det var allmenne ord om tilgjeving, ting ein verdsleg kultarmeldar på bakerste benk kan ha nytte av som ein som trur han er på veg til himmels.

Det som likevel imponerte han mest, var frimodet og aldersblandinga.

– Her ser dei den enkelte.

Moderne kollekt.
Imponert var han også over tolketenesta i forsamlinga og av dei «nymotens kollektar» via kortautomat.

– Her var det eg som var utgått på dato, erkjenner NRK-mannen, som skryt stort av formann Tom Salte.

– Han er ein raus kar som deler av sine erfaringar. Han er mild i forma, men tør å utfodra. Tenk å leggja møta til klokka elleve, i kyrkjetida. Sjølv ikkje Sogndal fotball hadde turd det, å leggja ein cupkamp i konkurranse med Stedje-kyrkja.

– Når Tom Salte preikar om Jesus så gjer han det på effektiv jærbudialekt. Og i Sogndal indremisjon der er han definitivt ein rettvendt og utfordrande spiss.

Du kan lesa og høyra heile anmeldinga på Reite sin blogg.

 

Egil Svartdahl til Sogn

/0 Kommentarer/i /av

Fotball, saft, næringsliv og musikkmøte. Det er noe av programmet når TV-pastoren i disse dager besøker Sogn og Fjordane.

– Nå har jeg akkurat tatt imot Egil Svartdahl, og dette blir moro, sier en som vanlig begeistret Trond Johansen, kretsrådegiver i Sogn og Fjordane.

I to dager til ende skal de to farte rundt innerst i fjorden og inspirere.

Variert program
Første stopp på programmet er møte med næringslivsledere. Deretter går det slag i slag, mellom næringsliv, saftfabrikk, fotball-klubb og kristenfolk. Hvor mange som faktisk kommer til de ulike programmene, vet han ikke.
– Vi har jo aldri gjort dette før, så vi må bare vente i spenning, sier han.

I kveld derimot håper han på fullt hus. Da åpnes Solvorn kirke til sang- og musikk-kveld.
– Jeg har sagt at jeg håper kirken blir for liten. Jeg blir nesten litt skuffet om det ikke blir fullt hus i kveld.

Ferdig middag.
For å gjøre det enda enklere å komme seg til møtet, har han i samarbeid med leirstedet på Lyngmo arrangert middagskafé i ettermiddag.

– Vi er opptatt av at folk skal bli flinkere til å be med seg. Nå legger vi til rette for det.
Vi har sagt, den middagen du så lenge har tenkt å invitere naboen eller kollegaen på, gjør det i dag, så drar dere rett på møte etterpå, sier Johansen.

Gleder seg. 
TV-pastor Svartdahl har ikke vært i Sogn siden han som ung mann stod i møteaksjon i Sogndal i 14 dager. Nå gleder han seg over å være tilbake, og årsaken er enkel: Trond Johansen.

– Jeg kjenner ikke han fra før, men han er en mann som ikke gir seg. Jeg opplever han som en mann som vil veldig mye godt på Guds og indremisjonens vegne. Du vet, spørsmålet har ikke vært om jeg kan komme, men når, sier Svartdahl og ler.

Møte kirkefremmede.
Nå håper han at dagene i Sogn kan bli til inspirasjon, men mest at nye mennesker kan få møte Jesus.

– Jeg håper jeg får mulighet til å hilse på kirkefremmede og at jeg ikke bare snakker med og til den indre kjerne. Jeg håper mange ukjente finner vegen til kirken og samlingene, så jeg gleder meg.

Den forventningen deler han med Trond Johansen.

– Jeg er veldig spente på om vi har det samme resultat vi har hatt de seinere år; at vi når stadig lengre ut blant folk.
– Du vet, drømmen min er å kunne stå i døra og si: sorry, det er fullt. Kom tilbake i morgen. Det hadde vært utrolig moro, sier Johansen.

Søker gründer som vil elske naboen

/0 Kommentarer/i /av

Sogn og Fjordane indremisjon har store visjoner, men mangler mannskap.

Det er som å trykke på en knapp. Kretsrådgiver Trond Johansen prater uavbrutt i ti minutter da vi ringer. Om at Indremisjonen teller få sjeler i hans krets. Om at man alt for lenge i god tro har trodd og håpet at arbeidet er større enn det virkelig er. Og at man nå har erkjent at man er små og må fokusere mer på barnegenerasjonen enn «fjerdegenerasjonen» (de eldre, red.anm.) om man vil ha et livskraftig indremisjonsarbeid i framtiden.
– I dag er vi ikke livskraftige. Det er situasjonen. Sogn og Fjordane må misjoneres på nytt. Vi begynner omtrent på skrætsj, sier Trond Johansen.

Ikke «drysse andakter»
For å starte gjenoppbyggingen har kretsen siden nyttår lett etter en person som kan gå inn i en ledig stilling som barne- og familiearbeider. Foreløpig har man ikke funnet den rette personen.
Stillingen har ikke vært utlyst.

– Vi ønsker ikke en tradisjonell barne-arbeider som reiser rundt og drysser sine andakter over barn og unge på leir og foreninger. Med en slik tilnærming til oppgaven ville man fylle maks 15 prosent stilling, fordi det rett og slett ikke finnes så mye barnearbeid.
Johansen opplyser at kretsen er ute etter en person som kan tenke seg å slå seg ned, få samfunnet i Sogn og Fjordane under huden og skape noe nytt.
– Vi er ute etter en gründer. Gjerne en som har helt andre tilnærminger til arbeidet enn vi er vant til. Vi skal rebygge Sogn og Fjordane Indremisjon. Da trengs det en person som kan være her over tid, gjerne tre til fem år, understreker Johansen.

Kalt til å elske
Den driftige kretsrådgiveren jobber for tiden med en stor gallup-undersøkelse som skal avdekke hva alminnelige, verdslige mennesker forbinder med Indremisjonen og mennesker som tilhører bedehuskulturen.
Undersøkelsen, som vil koste 150 000 kroner, er et spleiselag blant mange av kretsene i ImF og er et ledd i Johansens arbeid med at misjonsfolket må forholde seg til realitetene som faktisk finnes.
– Vi vil gjerne vite mer om dem vi er kalt til å elske. Jeg tror faktisk at vi ikke alltid har et rett bilde av dem. Når vi får avdekket sannheten kan det kanskje også bli lettere for oss å oppsøke dem, sier han og understreker at den nye barne- og familiearbeideren naturlig vil bli dradd inn i arbeidet med denne – i misjonssammenheng uvanlige undersøkelsen.

Johansen fortsetter i kjent, ransakende stil:
– Generelt tror jeg vi skal våge å stille oss spørsmålet: Hva føler vi i forhold til dem vi er kalt til å nå? Lever kjærligheten til dem Jesus sa vi skulle elske? Hva gjør vi overfor dem?

Han svarer selv, på egne og andre misjonsfolks vegne:
– Vi er mennesker som er kalt til å gå ut til andre enkeltmennesker. I stedet tror jeg vi alt for ofte har vært mennesker som har… som har gått… på bedehuset. Vi er flinke til å elske Gud, men er vi flinke til å elske vår neste?
– I Sogn og Fjordane Indremisjon har vi nå funnet ut hvem vi er og lagt en strategisk plan for hvor vi vil. Nå går vi inn i fasen hvor vi vil samle kunnskap om dem vi skal ut for å betjene. Jeg håper vi får med oss en barne- og familiearbeider til å være med i dette ransakende, spennende og skapende arbeidet, avslutter Trond Johansen.