Den andre ImF-eide videregående skolen på Agder, KVS Lyngdal, stiller seg også bak kravet om lovlighetsvurdering. Det gjør også Drottningborg videregående skole (NLM), Kristen VGS Vennesla (pinsemenigheten Filadelfia Vennesla), Øvrebø videregående skole (Blå Kors) og Kvitsund gymnas (NLM), som også har elever fra Agder, samt Kristne friskolers forbund (KFF).  Agder fylkeskommune svarer nederst i artikkelen. 

Lovbrudd

Det er Fylkesmannen i Agder som skal behandle klagen. De sju som har undertegnet klagebrevet, mener at Agder fylkeskommunes tildelingsmodell bryter med friskolelovens paragraf om at utgifter til spesialundervisning i friskoler skal dekkes «på lik linje med offentlige skolar».

– Vi mener at «på lik linje med» ikke betyr at fylkeskommunen kan benytte samme tildelingsmodell som for egne skoler, uten å se dette i sammenheng med hvordan friskoler finansieres, framholder klagerne i brevet.

De seks friskolene og KFF reagerer også på at Agder fylkeskommune legger opp til en modell der tildeling «delvis skjer på bakgrunn av karakterer og ikke er direkte relatert til behovet for spesialundervisning».

Vedtak

Steffen Røykenes er rektor på ImF-eide KVS Bygland. Han forklarer at prosedyren for spesialundervisning er slik at Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) skriver en anbefaling basert på en vurdering av elevens behov. Elevens hjemfylke fatter så vedtak om antall timer med spesialundervisning, og skolen fakturerer hjemfylket for utgiftene med dette.

På et informasjonsmøte høsten 2020 ble friskolene informert om en omlegging fra Agder fylkeskommunes side.

– En del av vedtakene fra fylket var gjort allerede før sommeren. Vi hadde bemannet ganske mye opp relatert til det vi skulle få dekket på bakgrunn av disse vedtakene, sier Røykenes.

KVS Bygland fakturerte Agder fylkeskommune for om lag 1,6 millioner kroner i utgifter, men fikk fakturaen i retur. Etter det nye systemet vil Agder bare betale 550.000 kroner for skoleåret 2020/21.

Karakterer

Rektoren mener den nye modellen gir resultater som er helt uavhengig av de vedtakene som den samme fylkeskommunen har fattet. Modellen deler elevene som trenger spesialundervisning, inn i tre kategorier som gir en utbetaling som varierer mellom 400.000 per elev i året i kategori 1 og ned i henholdsvis 30.000 og 15.000 kroner per elev i året i den todelte og karakterbaserte kategori tre.  De aller fleste av de elevene ved KVS Bygland som trenger spesialundervisning, er av Agder fylkeskommune plassert i kategori tre. KVS Lyngdal har derimot i år mange elever i kategori én og rammes dermed i mindre grad av omleggingen.

– Og samtidig med at vi diskuterer dette med dem, fortsetter Agder fylkeskommune å gjøre vedtak om spesialundervisning, konstaterer Røykenes.

Må følge

Rektoren viser til at vedtakene baserer seg på en sakkyndig vurdering og anbefaling fra PPT. – Med denne modellen vil ikke elevene få den hjelpen de trenger, sier han.

KVS Bygland har to årsverk med assistenter ansatt i tillegg til en del pedagogtimer. Dette vil ikke bli dekket av den utbetalingen skolen nå er stilt i utsikt av Agder fylkeskommune.

– Utfordringen vår er at vi må følge opp de vedtakene om spesialundervisning som blir fattet av den samme fylkeskommunen. Skal vi plassere disse elevene i ordinære klasser og si opp assistentene, vil det går ut over undervisningsmiljøet i sin helhet, sier Røykenes.  

Fylkesmannen i Agder skriver i et foreløpig svar at de vil vurdere kravet om lovlighetsvurdering, men at de venter på en veileder fra Kunnskapsdepartementet. 

Samme pengesum

Fylkesdirektør utdanning i Agder fylkeskommune, Arly Hauge, sier til Sambåndet at de har laget en modell for alle skolene i den sammenslåtte Agder fylkeskommune. Modellen ble politisk behandlet våren 2020. Han understreker at den totale økonomiske rammen til spesialundervisning er uforandret. 

– Det som er viktig å se på, er ikke hva den enkelte skole ber om, men hva de ville fått etter ny og gammel modell, mener Hauge.

Fylkesdirektøren sier at den nye tildelingsmodellen bygger på den paragrafen i friskoleloven som friskolene og KFF viser, og som altså sier at friskolenes utgifter til spesialundervisning skal dekkes «på lik linje med offentlege skolar».  

– Det er ikke krav om at hjemkommunen skal finansiere time for time i forhold til vedtaket om spesialundervisning. Det vil alltid være en risiko for at skolene får underdekning, sier Hauge, men legger til: – Det kan godt hende at vi må justere modellen basert på erfaringer vi gjør med den, og det kan også hende at vi må gjøre særskilte vurderinger i noen tilfeller. 

Møtte departementet

Generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne friskolers forbund sier til Sambåndet at problemstillingene i denne saken også gjelder andre fylkeskommuner. Han deltok på et møte med Kunnskapsdepartementet om saken 21. januar. 

– Der mottok vi et utkast som vi nå jobber med å svare på, sier Jan Erik Sundby.

Sambåndet er kjent med at departementet har uttalts seg tilsvarende det Arly Hauge sier, om at det ikke er krav om at hjemkommunen dekker de faktiske utgiftene til spesialundervisning eller har en ordning der utgiftene dekkes per vedtak.