– Det kan vi ikke akseptere, skriver generalsekretær Jorunn H. Heggelund i KFF i et brev til Kunnskapsdepartementet (KD). Brevet er også sendt på vegne av Montessori Norge og Steinerskoleforbundet.

Statsstøtten til friskolene dekker ikke utgifter til spesialundervisning. Prosedyren har vært slik at Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) skriver en anbefaling basert på en vurdering av friskoleelevens behov. For elever i videregående skole er det så elevens hjemfylke som fatter vedtak om antall timer med spesialundervisning, og friskolen fakturerer hjemfylket for utgiftene med denne undervisningen.

Veileder

Sambåndet har fulgt saken siden nr. 12 for 2020. Det begynte med at KFF og seks friskoler, deriblant ImF-eide KVS Lyngdal og KVS Bygland, kontaktet daværende Fylkesmannen i Agder og ba om lovlighetsvurdering av en ny tilskuddsordning i Agder fylkeskommune. KVS Bygland opplyste at de alene kunne miste én million kroner i tilskudd for skoleåret 2020/21 som følge av den nye ordningen.

Fylkesmannen avventet en veileder fra Kunnskapsdepartementet (KD), og denne ble sendt ut sommeren 2021. Her ble det blant annet påpekt at kommuner og fylkeskommuner ikke uten videre kan bruke samme modell for finansiering av spesialundervisning på friskoler, som de bruker for offentlig skoler. I Sambåndet nr. 8/21 hadde daværende KFF-general, Jan Erik Sundby, tro på at noen kommuner nå måtte legge om praksisen.

Nytt initiativ

Sambåndet stilte spørsmål om dette til fylkesdirektør for utdanning i Agder fylkeskommune, Arly Hauge. Han viste til et brev fra det som nå heter Statsforvalteren i Agder. Deres vurdering er at Agders tilskuddsordning ikke er i strid med veilederen fra KD, og at det ikke er grunnlag for å åpne tilsyn med fylkeskommunen.

Brevet som KFF nå har sendt til Kunnskapsdepartementet, viser at friskole-Norge slett ikke anser saken for ferdig. KFF har undersøkt praksisen i flere kommuner og mener resultatet er urovekkende:

– Til tross for veilederen tolker kommuner fortsatt kravet om likebehandling i friskoleloven på en slik måte at friskoler får underfinansiert den spesialundervisningen som kommunens vedtak innebærer at skolen skal gi, skriver generalsekretær Jorunn H. Heggelund.

«Samarbeid»

KFF legger ved sakspapirer fra Ålesund og Drammen kommuner som forbundet mener «er så like at det uten tvil handler om et tett samarbeid mellom kommuner på dette området». Ifølge Heggelund har Drammen kommune opplyst til KFF at de ti største kommunene samarbeider om modellen.

Rådmannen i Drammen skriver i sin saksutredning at «Den nye modellen vil … føre til at kommunens utgifter til spesialundervisning i friskoler går ned.» Videre heter det at rådmannens forslag til «ny og mer ensartet modell innebærer en reduksjon i kronebeløp» sammenlignet med det friskolene har mottatt fra kommunen med dagens modell.

KFF mener at den administrative ledelsen i Ålesund og Drammen «både feilinformerer kommunestyret og helt klart lar være å ta hensyn til KDs veiledning». De tre omtalte kommunene har valgt å basere tilskuddet på et gjennomsnitt av antall timer brukt i de kommunale skolene til pedagog og assistent i tre, fem eller seks år bakover i tid.

«Brudd»

– Friskolen får altså her kostnadsdekning etter hva som er behovet for spesialundervisning i kommunes egne skoler, ikke etter hva som er behovet i den enkelte friskolen, påpeker Heggelund

I veilederen fra KD slås det fast at kommunene skal ha en modell som «sikrer at friskolene får minst like mye midler som en offentlig skole ville fått for tilsvarende forhold».

Over tid har statistikk vist, ifølge KFF, at friskolers elever med rett til spesialundervisning, trenger flere spesialundervisningstimer enn offentlig skoles elever med rett til spesialundervisning.

– Når finansieringsmodellen bygger på kommunens eller fylkeskommunens historiske tall, vil resultatet bli at friskolene systematisk kommer dårligere ut enn de kommunale skolene i finansieringen. KDs veileder sier i klartekst at dette er brudd på regelverket, framholder Heggelund.

Større andel

Overfor Sambåndet påpeker KFF-lederen at det også finnes kommuner som har gode modeller. Man beregner da en gjennomsnittlig timekostnad på den aktuelle friskolen for pedagoger, inkludert rektor, og assistenter.

Rådmannen i Drammen har videre hevdet at den nye modellen vil være «et insentiv» eller tilskyndelse for friskolene til «i enda større grad å drive variert og tilpasset undervisning, som på sikt vil kunne redusere behovet for spesialundervisning». KFF repliserer at det ikke er noe intensiv i den foreslåtte modellen i Drammen til å styrke undervisningen.

– Det kan ikke ventes at friskoler vil kunne sette inn tiltak som ikke blir finansiert i det hele tatt. Det er godt dokumentert at friskoler i gjennomsnitt har en større andel barn med behov for spesialundervisning enn det offentlig skole har. Disse elevene har krav på å få rettighetene sine oppfylt, og en praksis som vi her viser til, vil gå utover over elevens tilbud, mener Heggelund.

Formuleringer

En medlemsskole i Larvik kommune har opplyst at PPT har endret sine formuleringer på en måte som gjør at kommunen ikke får finansieringsansvar. I stedet for eksempelvis å anbefale et bestemt antall timer «assistent», brukes formuleringen «voksenstøtte i alle fag». Konsekvensen er at friskolen enten gir et dårligere tilbud til eleven enn det han eller hun ville fått i offentlig skole, eller at friskolen selv må bekoste tiltak som ville ha blitt finansiert av kommunen dersom PPT hadde formulert seg annerledes.

På oppdrag fra Steinerskolen i Ålesund har en advokat laget et notat om den foreslåtte modellen for Ålesund kommune. KFF tror det var medvirkende årsak til at kommunestyret valgte å utsette saken.

– KFF er sterkt uroet over i hvor liten grad KDs veileder har ført til bedre praksis i kommunene, avslutter generalsekretær Jorunn H. Heggelund brevet.

Kunnskapsdepartementet har foreløpig ikke svart på brevet fra Kristne friskolers forbund.