stefanusalliansen 2 - Sambåndet

Biskop Ole Christian Kvarme mener misjonstanken, forståelsen og praksisen i vår egen kirke må fornyes.

– Dette kommer til å bli et viktig oppslagsverk for alle som er interessert i misjon i flere tiår fremover, sa Biskop Ole Christian Kvarme på lanseringen av oppslagsverket «Freedom of Belief and Christian Mission».

Lanseringen var i form av en seminarbolk hvor ulike perspektiver på trosfrihet ble presentert.

Verket er del av misjonsserien Regnum Edinburgh Centenary Series og er redigert av Knud Jørgensen og Hans Aage Gravaas, generalsekretær i Stefanusalliansen. Det tar for seg misjon og trosfrihet både historisk og i et dagsaktuelt perspektiv.

Biskop Ole Christian Kvarme valgte under lanseringen å fokusere på trosfrihet i Oslo by.

– Et eksempel var da Jonas Gahr Støre møtte mye protester da han var tydelig på sin kristne tro, men når andre arbeiderpartirepresentanter har ytret sin motstand mot religiøsitet, er det ingen protester, sier Kvarme.

Han mener misjonstanken, forståelsen og praksisen i vår egen kirke må fornyes.

– En substans i trosopplæringen som gir barn og unge språk. Et økumenisk arbeid, og holdning i formidlingen av evangeliet. Noe av det viktigste vi har gjort, er at menigheten har gitt rom til migrantmenigheter. I en ny misjonstenkning må vi se på diakoniens plass, sier biskopen.

Todelt utfordring
Lisa Winther som jobber i Stefanusallinasen, mener at kirkens trosfrihetsutfordring er todelt. Den faktiske forfølgelsen og hvordan vi forstår det.

– Vi trenger å forstå trosfrihet som et bibelsk perspektiv og som en iboende rettighet. Bibelen forsvarer retten til å velge og utøve sin tro. Hvorfor jobber vi som en kristen misjonsorganisasjon også for trosfriheten til andre? Når kristne kjemper andres sak, er det et sterkt vitnesbyrd om den Gud vi tror på, sier Winther.

Hun tar opp hvordan vi kan respondere på forfølgelse og bruker eksempler fra Bibelen.

– Vi kan utholde lidelsen i stillhet, flykte eller protestere og kreve rettigheter. Det er ofte en lettelse at Bibelen ikke bare gir ett alternativ – å snu det andre kinnet til. Det er befriende at Bibelen gir mulighet for protest, og at vi ikke trenger å komme med fasiten for den riktige responsen, avslutter hun.

Hans Aage Gravaas, generalsekretær i Stefanusalliansen, peker på radikal islam som en av de største utfordringer for trosfrihet og kristen misjon i dag.

– Menneskers trosfrihet bør være nærmest ubegrenset så lenge det ikke setter restriksjoner for andre. Vi må sørge for at det er et lovverk og en praksis som tillater andre å tro noe annet. Vi må være med å underbygge og bekrefte pluralitet, sier Hans Aage Gravaas.

Case-studies
– Vi har bedt forfatterne om å relatere det de skriver. til kristen misjon. Vi er opptatt av å vise bredde, men også bruke case-studies, sier Knut Jørgenesen.

Spesifikke land som portretteres, er blant annet Eritrea, Nord-Korea, Etiopia og Burma, Indonesia, Pakistan og Sovjetunionen men også Vest-Europa og marginalisering av kristne gjennom sekularisering.

FNs menneskerettighetserklæring artikkel 18 om frihet til å tro på og utøve sitt livssyn og religion får stadig mer oppmerksomhet også fra parlamentarikere fra hele verden etter at «Charter of Freedom of religion or Belief» ble undertegnet på fredssenteret i fjor. Parlamentarikerne møtes igjen i New York i slutten av september. KPK

29 parlamentsmedlemmer fra hele verden underskrev lørdag en erklæring der de forplikter seg til å jobbe og samarbeide for å fremme trosfrihet.

Erklæringen «Charter for Freedom of Religion or Belief» tar utgangspunkt i artikkel 18 i menneskerettighetsloven, men har en mer praktisk fremgang, sier stortingsrepresentant for Venstre, Abid Raja.

– Vi har sendt brev til statsministeren i Pakistan og i Myanmar der vi ber om en slutt på menneskerettighetsbruddene i disse landene. Vi ber også paven ta initiativ til en religionskonferanse for å få fortgang i dialogen, sier han.

Kan gjøre en forskjell
Raja er organisator og pådriver, sammen med blant annet den norske Stefanusalliansen. I Norge vil han sammen med Sylvi Graham (H) ta initiativ til en parlamentsgruppe på stortinget som løfter frem artikkel 18 og religionsfrihet.

– Vi som parlamentarikere kan faktisk gjøre en forskjell ved å løfte fram artikkel 18 i menneskerettighetsloven, sier Sylvi Graham, og peker på viktigheten av religionsfrihet som grunnlag for fred.

Blant de andre representantene fra Norge var KrFs Knut Arild Hareide og Venstres Trine Skei Grande.

Historisk signering
Politikerne som fredag og lørdag var samlet ved Nobels Fredssenter i Oslo for å diskuterte hvordan man i fellesskap kan bekjempe økende religiøs forfølgelse, representerer ulike religioner og politiske retninger.

De er parlamentarikere fra blant annet Brasil, Burma, Canada, Nepal, Norge, Storbritannia, Sør-Afrika, Tanzania, Tyrkia, Tyskland og Uruguay.

Underskrivingen av erklæringen var heller ikke så alvorspreget som man kanskje kunne tro. Det er nemlig historisk at så mange parlamentsmedlemmer går sammen for å fremme rettigheten til tro og samvittighet, og blåse støvet av artikkel 18 i menneskerettighetsloven.

– Trosfrihet er ikke bare viktig for kristne, men også for muslimer og folk fra andre religioner, og også for de som ikke vil ha en tro. Det er viktig for alle mennesker å ha rett til å ha en tro eller et livssyn, å kunne praktisere sin tro uten å bli forfulgt, og ha rett til å kunne skifte tro om de skulle ønske det, sier Ed Brown, Stefanusalliansens seksjonsleder for menneskerettigheter.

Motstridende rettigheter
Et av temaene som parlamentsmedlemmene diskuterte var motstridende rettigheter. Spørsmålet som ble reist var hva som skjer når rettigheten til tro, rettigheten til å ytre seg, og rettigheten til å ikke bli diskriminert kommer i konflikt med hverandre.

– Det er ikke vanskelig, skyter Heiner Bielefeldt, FNs spesialrapportør for tros- og religionsfrihet, inn, til latter fra salen.

– I virkeligheten er det vanskelig, men i teorien er det enkelt, sier han og fortsetter:

– Du kan ikke ha religionsfrihet uten ytringsfrihet og motsatt. Hatefulle ytringer i religionens navn er ikke er del av ytringsfriheten. Den beste reaksjonen på hatefulle ytringer er ikke restriksjoner, men positive ytringer, avslutter den tyske FN representanten.

Positive opplevelser
Ed Brown fra Stefanusalliansen avslutter spørrerunden med å be parlamentsmedlemmene fortelle en positiv opplevelse knyttet til religionsfrihet fra sitt eget land.

Historiene kommer på rullende bånd om kristne og muslimer i samme nabolag som støtter hverandre, og om spesielle handlinger som fremmer religionsfrihet og toleranse.

Konklusjonen fra panelet er klart: Den «tause majoriteten» må bruke sin ytringsfrihet til å svare på hat med kjærlighet og fremme religionsfrihet. KPK

Tag Archive for: stefanusalliansen

Setter søkelys på trosfrihet og misjon

Historisk samling om trosfrihet