Det spraker og knitrer litt i øret. Lyden er ikke til å ta feil av – den har den kjente romklangen som handsfree i bil ofte gir.

– Nå har jeg femten minutter til jeg er framme ved Misjonshuset, men er vi ikke ferdige, sitter jeg bare i bilen til vi er i mål. Så det skal ikke bli noe problem.

ImF-formann Sverre Dag Ljønes er på oppdrag. For damene. Den aktive pensjonisten står på hodet i dugnadsoppgaver for å bli ferdig med oppussingen av det lokale Misjonshuset.
De må rekke å bli ferdige før neste bryllup på huset. Men han er ikke byggeleder, den rollen er overlatt til kona Randi.

– Hun er mye verre enn meg på å lage planer og organisere, sier han lydig.

Dagens oppdrag har vært å handle nye vannkraner til badet, og å fjerne tre velbrukte pissoar.
– Det er en enkel og konkret oppgave. Den er grei å forholde seg til, sier han lurt.

Rundetider
Struktur og plan, blant annet for å utnytte tiden som i dag, er noe mange vil gjenkjenne ved Sverre Dag Ljønes. De som har hørt ham tale, har fått innblikk i bilturer «der vi pleier å bruke tiden til å be», de har fått liste-tips som hjelp i bønnelivet og oppfordringer om struktur på givertjenesten. Kanskje er det den gamle skøyteentusiast som var travelt opptatt
med å notere rundetider, som dukker opp? Rundeskjema er i alle fall til stede i styrerommet der hver sak har fått sine nøye tilmålte minutter på forhånd.

– Så da er det jo litt krevende de gangene administrasjonen kommer ramlende inn med saker samme dag. Da må jeg regne og beregne fort, sier han og humrer lett. Stort sett har
matematikken og rundetidene holdt til mål.

– Jeg tror jeg kan telle på en hånd de gangene vi har stresset mot slutten av møtene.

Nye koster
Sju år har det blitt som formann, og to som vanlig styremedlem før den tid. Dermed kan han etter lovene ikke velges for en ny periode.

– Det er et bra prinsipp at det finnes åremålsbegrensning på denne typen verv, sier den avtroppende formannen. Personlig kunne han fortsatt, og han bedyrer at han ikke
er gått seg lei til tross for nesten et halvt tusen saker med sine tilhørende mengder sakspapir. Noen av dem har også vært det som han kaller
«vanskelige og krevende».

– Jeg tror jeg har gledet meg til alle styremøtene, og jeg opplever relasjonen med resten av styret og administrasjonen som god, sier han. Bare én gang kan han huske at styret hadde
et delt vedtak.

– Men det levde vi godt med, sier han og fortsetter:

– Det kjennes likevel greit å kunne gi seg nå, og jeg tror det kan være sunt å få inn noen nye koster.

Skolebrann
Når Sambåndet ber han om å trekkefram saker som sitter ekstra godt, er skolesaker det som først dukker opp.

– Man husker gjerne best det siste, og nå i år har det vært veldig hyggelig at KVS-Bygland, som det har vært en del usikkerhet rundt de siste årene, har fått en så god vår med både økte søkertall og tilsvarende bedre økonomi, sier Sverre Dag.

– Jeg har nok fulgt ekstra nøye med på skolearbeidet vårt, erkjenner han. For i tillegg til Bygland gleder han seg stort over KVS-Lyngdal, som har mange år med gode søkertall bak seg, og Bibelskolen på Bildøy.

– Da tenker jeg særlig på den betydning denne skolen har for så mange unge mennesker. Det gir dem en ballast og forankring for livet, sier han.

Utmeldt av kirken
Det andre han trekker fram, er strategiarbeidet. Flere grundige veiledningsdokument
er utarbeidet i denne perioden. Skilsmisse og gjengifte og Menn og Kvinners tjeneste kom våren 2014 og berører begge tema der klassisk konservativ tenkning fort er på kollisjonskurs med samfunnets tenkning

– Jeg mener vi balanserte dem godt, og vi forsøkte å finne et bibelsk fundament for disse spørsmålene uten å gi etter for tidsånden.

Denne våren kom også Råd frå ImF i kyrkjesituasjonen anno 2015/16.

– Det dokumentet har vi jobbet svært mye med, og det har vært innom flere møter, rådssamlinger og ulike fora. Så når Johannes Kleppa sier at «dette er et av de beste dokumentene fra ImF som han har lest», så må jeg innrømme at det kjennes litt godt.
Selv mener han at essensen i det siste dokumentet kan oppsummeres i ordene «vær bevisst».

– Jeg har vært medlem i Den norske kirke helt til nå, men 11. april meldte jeg meg ut og ble en del av ImF Trossamfunn. Det kom til et punkt der jeg ikke kunne være med lenger. Men jeg vil ikke med det si at andre også må gjøre det samme. Jeg har mange gode venner som fortsatt er medlem, og for dem er det naturlig, men de har valgt det bevisst, det ligger
en reflektert tanke bak.

Farlig tiende
Det tredje stikkordet i sin oppsummering er et av dem han trakk fram
som viktige før han ble valgt; det handler om økonomien.

– Det har vært tyngre enn jeg trodde å få på plass faste givere, erkjenner
han. Det betyr ikke at Sverre Dag Ljønes har gitt opp ønsket om flere som gir. Snarere tvert om.

– Jeg er overbevist om at dersom flere så verdien av å gi tiende til misjonen, ville mye sett annerledes ut. Jeg kjenner til flere nye menigheter som ikke maser om gaver i det hele tatt, der gir folk tienden, og det er nok. Jeg sier ikke da at våre folk skal gi hele sin tiende til ImF, for mange har hjerte for både ytremisjon og andre organisasjoner, og jeg deler gjerne med dem.Jeg tror at hvis alle gav sin tiende, ville det vært nok til alle, sier Sverre Dag Ljønes, fullt vitende at det er et krevende og dels utfordrende tema han berører.

– Jeg gjorde en gang et søk etter ordet «tiende» på internett. De fem første oppslagene jeg fikk, handlet om advarsler. Jeg tror mange vegrer seg for å snakke om dette temaet, for det
blir så personlig. Moralske spørsmål der vi selv har vår sti rein, snakker vi høyt om, men skal vi tale om tiende, må vi få orden på dette i eget liv først. Og da blir det for krevende.

Lagt seg tilrette
Likevel opplever han ikke at økonomien har satt begrensinger på en slik måte at ImF har sagt nei til muligheter som har bytt seg.

– Det har på merkverdig vis lagt seg til rette. For noen år siden fikk vi for eksempel en større arv samtidig som vi hadde behov og ønske om å sende ungdommer på misjonsreise til Finnmark. Når vi har fått inn en forkynner eller mulighet til å gjøre noe, så har det på underfullt vis ordnet seg.

Samtidig er det en kjensgjerning at økonomien også berges av at stillinger står tomme – men det er ikke et villet valg.

– Det er et større problem at vi ikke har greid å skaffe folk til disse stillingene – og til andre, frivillige, verv og oppgaver. Der ligger en stor utfordring i årene som venter.

Ny krets i øst?
Når han nå gir seg som formann, betyr det ikke at han gir seg som indremisjonsmann. Det engasjementet vil fortsette.

– Nå blir det i større grad sammen med kona mi, Randi. Vi skal for eksempel til Egersund i oktober for å ha møtehelg sammen, sier han.

Og da han før formannsvervet for sju år siden ble spurt om hvor ImF er om ti år, var en av drømmene hans at ImF var etablert med kretser flere steder av landet. Den drømmen lever
fortsatt.

– Dersom det er folk som kan gå foran og bære en slik etablering, kan vi få det til. Per i dag er det mest realistisk å få til dette her østpå, sier Sverre Dag Ljønes, som har tre år på seg på å gjøre alvor av drømmen før de ti årene er gått.

Men først må han lose i land sitt siste GF – og før det skru opp nye blandebatteri på Misjonshuset slik at byggelederen blir fornøyd med sin (for)mann.