Tag Archive for: TNS Gallup

Greit å være motstrøms?

/0 Kommentarer/i /av

Er det aksept eller dårlig korttidsminne som har ført til at nordmenns syn på Den norske kirke er nesten uendret etter homofili-vedtaket på årets Kirkemøte? Og kan en motstrømsbevegelse som ImF eventuelt lære noe av det?

Nettleder_PetterVårt Land topper i dag førstesiden sin med en undersøkelse der Norstat har stilt 1000 personer følgende spørsmål: «Har ditt syn på Den norske kirke endret seg i løpet av 2014?»

– 89 prosent svarer nei

– 8 prosent svarer at de har fått et mer negativt syn på kirken

– 4 prosent svarer at de har fått et mer positivt syn.

Vårt Land påpeker at homofilisaken sto sentralt under kirkemøtet i 2014. Ut fra undersøkelsen konkluderer avisen med at denne kontroversielle saken, der Kirkemøtet sa nei til både vigsels- og forbønnsliturgi for homofile par, har gjort lite eller ingenting med nordmenns syn på Den norske kirke (Dnk).

Dersom dette er riktig, er det positivt, kanskje til og med overraskende, basert på de sterkt negative reaksjonene som kom på Kirkemøtets avstemning 8. april i år. Dessverre tror jeg, i likhet med omdømmeeksepertene som kommenterer undersøkelsen overfor Vårt Land, at det ikke nødvendigvis er så enkelt.

Glemsomme?

For det første, og her står jeg foreløpig alene, gjelder det utformingen av selve spørsmålet i undersøkelsen (se ovenfor). Det er så åpent (og det er isolert sett bra) at det ikke leder folks tanker i noen bestemt retning. Vårt Land opplyser ikke når undersøkelsen ble foretatt, men jeg legger til grunn at det ble gjort lenge etter Kirkemøtet. Mye vann har runnet siden 8. april, og det folk har friskest i minne hva Dnk angår, er trolig «Salmeboka minutt for minutt» på NRK2. Denne happeningen vakte stort sett positive reaksjoner. Kan det rett og slett være slik at de som ble spurt, hadde glemt hele homofilidiskusjonen da de svarte på spørsmålet?

Stabilt

Direktør Jens-Petter Johnsen i Kirkerådet mener tallene først og fremst viser at «folks oppfatning av Den norske kirke er veldig stabil».

– Forholdet til kirken er mer rotfestet enn preget av enkelthendelser i kirkens liv og støy om kontroversielle temaer, sier Johnsen.

Omdømmeundersøkelse

Jeg tror direktøren har mye rett i det. I en undersøkelse som TNS Gallup utførte for Indremisjonsforbundet (ImF) i februar 2012, fikk de 512 respondentene blant annet følgende spørsmål: «Har ditt syn på indremisjon endret seg i løpet av livet ditt?»

– 78 prosent valgte svaralternativet «nei, stort sett uendret»

– 16 prosent svarte «ja, til det mer negative»

– 7 prosent svarte «ja, til det mer positive».

TNS Gallup konkluderte utfra det med at «folks oppfatning av indremisjon er konstant».

Førstehåndserfaring

Professor Magne Supphellen ved NLA Høgskolen mener at homofilidebatten har passert «langt under radaren for folk flest», altså at mange av de som har svart i Vårt Land-undersøkelsen, rett og slett ikke fikk med seg den kontroversielle saken. Han får støtte fra PR-rådgiver Trond Albert Skjelbred i Nor PR. Supphellen mener at folks egne erfaringen med kirken og dens medarbeidere er det som teller for omdømmet, og at Dnk her har et stort potensial.

Her kan vi for øvrig trekke en linje til høstens debatt om strukturen i ImF, der påtroppende kretsleder i Sunnmøre Indremisjon, Johan Halsne, anførte at det ikke er organisasjon, men organisme – folks erfaringer med ImF-folk – som er det viktigste for evnen til å skape gode relasjoner.

Greit å være konservativ?

Det finnes altså momenter som kan bidra til å svekke inntrykket av at respondentene i Vårt Land-undersøkelsen har fått med seg homofilidebatten, men ikke latt seg påvirke negativt av den i synet på Dnk. Men dersom vil et øyeblikk tar denne hypotesen på alvor, må det jo bety at folk i hovedsak synes det er greit at Kirkemøtet sa nei til liturgi-kravene fra de homofile og deres støttespillere – eller i alle fall at de ikke i veldig stor grad endret sitt syn på Dnk på grunn av dette vedtaket på Kirkemøtet.

Hvis det er tilfelle, må det gi frimodighet både til de konservative innen Dnk og til bevegelser som ImF. I en kommentar til lederartikkelen i Sambåndets desembernummer skriver Oskar Tveit bl.a. følgende: «Jeg oppfatter IMF som svært konservative, noe dere ikke legger skjul på. At man da opplever tilbakegang i antall bedehus, møter motstand når det gjelder bibelsyn, eller mangler mannlige ledere, kan vel ikke være noen overraskelse». Slik jeg tolker Tveit, mener han altså at ImFs konservative holdninger har negative følger for folks oppslutning om og vurdering av organisasjonen.

«Stemmer godt»

Kommentarene fra både Jens-Petter Johnsen og Magne Supphellen i dagens Vårt Land tilsier at det ikke er noen automatikk i det Tveit hevder. I samme retning trekker da også et annet spørsmål som ble stilt i den tidligere nevnte omdømmeundersøkelsen om ImF. Da folk ble bedt om å ta stilling til påstanden om at ImF er «mot homfilt partnerskap», sa 64 prosent at det «stemmer godt». 62 prosent svarte det samme på at ImF er «mot fri abort»,og 39 prosent mente det «stemmer godt» at ImF er «mot samboerskap». I alle disse (og flere andre) spørsmålene er ImF motstrøms, men sammenholder vi med spørsmålet om hvorvidt respondentenes syn på indremisjonen var endret fram til februar 2012, svarte altså nesten 8 av 10 at synet stort sett var uendret. Og debatten om abort, samboerskap og homofilt samliv har pågått i flere tiår.

Selv om folks korttidsminne kan være avkortet, kan vi kanskje likevel våge å si at omdømmet ikke nødvendigvis svekkes av å ha omstridte standpunktet – og jeg legger til – om noen noen skulle være bekymret for det.

 

 

Gallupboken er klar

/0 Kommentarer/i /av

Nå kan du studere ImF-omdømmet fra sofakroken, kontorpulten eller sengekanten. Med blyant i hånden for egne notater.

Motstrømsfolket er navnet på boken som nå er på vei ut til landets bokhandlere. En håndbok på snaut 130 sider som inneholder det viktigste fra omdømmemålingen ImF har utført i samarbeid med TNS Gallup.

Resultatene fra selve målingen utgjør den største delen av boken. Alle 33 spørsmålene er med og svarene presenteres på en ryddig og visuell måte i fargerike grafer. I tillegg er enkelte spørsmål fordelt på de ulike fylkene og noen såkalte nedbrekkinger der svarene fra flere spørsmål holdes sammen, har også fått plass.
På siden av hver graf er det gjort plass til egne notater.

Før tallene presenteres har ti ulike personer blitt utfordret på tegne sitt drømmebilde av bedehuset. Kirkestatsråd Rigmor Aasrud er en av dem. I tillegg har boken gitt plass til spontane reaksjoner fra blant annet flere ImF-ledere, like etter at tallene fra undersøkelsen ble kjent.

Boken er produsert på Sambåndet forlag og blir distribuert på vanlig måte til landets bokhandlere. I tillegg vil det være mulig å kjøpe boken ved å kontakte ImF direkte.

Folket har talt

/0 Kommentarer/i /av

Bedehuset assosieres sterkest med sang og musikk. Indremisjonsforbundet derimot får en mørkere omtale.

Tallene kommer fra omdømmemålingen ImF nylig gjennomførte sammen med TNS Gallup. Et representativt utvalg av befolkningen i ImFs kjerneområder er spurt om sitt forhold til bedehuset og bevegelsen. Svarene både overrasker, begeistrer og utfordrer.

Trond Johansen som til daglig er kretsrådgiver i Sogn og Fjordane har vært drivkraften bak undersøkelsen. Han er begeistret over at ordet som oftest assosieres med bedehuset er barnekor.
– Vet du hva, det er gøy. I disse dager kjører vi en serie profilannonser i lokalavisen vår om «bedehusrørsla» der vi forteller noe om at vi vil gjøre Jesus kjent. Og så sier vi til slutt: «dessuten er vi ekstremt glade i å syngje». Nei, dette var moro; at folk forbinder oss med et syngende folk, sier Trond.

   LES MER: – ImF har en gedigen utfordring

Men ikke bare musikalske ord står på listen. Gammeldags, fanatiske, hyklere, intoleranse, fordømmelse hører også til. Og når folket ble spurt om hva de assosierer med Indremisjonsforbundet, blir listen enda mørkere.

   LES MER: Spenning i luften da tallene ble presentert

Undersøkelsen bestod av 33 spørsmål der noen av dem var oppfølgingsspørsmål. Den ble gjennomført av web-panelet til TNS gallup og tatt opp i midten av februar. Hele undersøkelsen kommer om kort tid i bokform, men allerede nå presentes noen av nøkkeltallene.¨

Noen nøkkeltall fra undersøkelsen:

1. Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus i nærheten av der du bor (ikke kirke)?

Ja
Nei
Vet ikke		 83
10
7

2. Kjenner du til noe frivillig kristelig organisasjonsarbeid der du bor?

Ja
Nei
Vet ikke		 64
26
10

3. Har du minner fra barndommen forbundet med bedehuset?

Ja, for det meste positive
Ja, både positive og negative
Ja, men mest negative
Nei, ingen		  34
27
12
27

4. Har du noen gang selv vært på et bedehus eller forsamlingslokale? 

Ja, minst en gang i mnd
Ja, minst en gang i året
Ja, har vært innom
Nei, ikke bedehus, men annet forsamlingshus
Nei		  6
11
56
10
18

5. Hvis du hadde fått invitasjon til et arrangement på bedehuset du synes hørtes interessant ut – ville du da vært interessert i å bli med?

Ja, helt sikkert
Ja, kanskje
Nei, antagelig ikke
Nei, helt sikkert ikke
Vet ikke		  15
41
25
14
4

6. Har du noen ganger fått personlig invitasjon om å bli med på et bedehus?

Ja, en gang
Ja, flere ganger
Nei, aldri		  7
38
55

7. Uavhengig om du har barn eller ei, ville du sendt barna dine til en aktivitet på et bedehus?

Ja
Nei
Vet ikke		  56
21
24

8. I hvilken grad kjenner du til organisasjonen Indremisjonsforbundet?

Kjenner ganske godt
Kjenner litt
Ingen kjennskap		  7
49
43

9. Er de kristne du kjenner opptatt av å fortelle deg om troen sin?

Ja
Nei
Vet ikke		  23
72
6

10. Dersom du hadde et problem og trengte noen å snakke med. Hvem av de nedenfor har du mest tillit til?

Andre
Fastlegen
En prest
Psykolog
En kristen beskjent
Offentlig kontor
En forkynner		 45
38
22
21
12
4
3

 

 [polldaddy poll=6034022]

 

 

Todelt bilde av bedehuset

/0 Kommentarer/i /av

– ImF har en gedigen utfordring i å snu assosiasjonspyramiden, slik at de positive assosiasjonene kommer på topp og ikke bunn.

Det sier seniorkonsulent i TNS  Gallup og faglig ansvarlig for  omdømmeundersøkelsen, Håkon Korsgaard.
– Først og fremst viser  undersøkelsen at folk har et  sammensatt bilde av Indremisjonen og bedehusfolket. Det vil si at det finnes både tydelige positive, men også sterke negative assosiasjoner forbundet med dere.

     LES OGSÅ: ImF skal kartlegge folket

Seniorkonsulenten påpeker at entydige positive assosiasjoner som «viktig», «livsnær», «synlig» og «inspirerende» havner på bunn av listen når folk skal karakterisere bedehusbevegelsen. Slike assosiasjoner burde komme høyere opp, mener han, men er tydelig på at ImF først har en jobb å gjøre:
– Bedehusene har en gedigen utfordring i å snu assosiasjonspyramiden, slik at de positive ordene kommer på topp og ikke på bunnen.

Vil ha mer «ja».
Korsgaard skisserer fire ideer man kan fokusere på for å arbeide i retning av et slikt mål:
– Dere kan for eksempel ta folks invitt på alvor – og åpne bedehuset for en større bredde av allmenne temakvelder som interesserer mennesker.
– Dernest må dere tydeliggjøre for alt fotfolket at de er ambassadører for bedehuset – enten de vil eller ikke. Alt de står for, sier, gjør og skriver er med på å forme bedehusets omdømme. På dette området har dere en stor strategisk lederutfordring i å la alt misjonsfolket sier og gjør peke i en entydig og ønsket retning.

    LES OGSÅ: Folket har talt

TNS Gallup-konsulenten mener at Indremisjonen også kan tjene på å åpne miljøet mer – og ha et aktivt bedehusfolk i andre miljøer og på andre arenaer enn det man forventer i samfunnet.
– For det fjerde mener jeg at dere bør avlive noen myter om alt dere er imot. La heller stemmevolumet i mengde og styrke være rettet mot det dere er for; nemlig Jesusforkynnelsen. Og: Der det virkelig er nødvendig å si nei: Vær tydeligere på hvorfor dere sier nei.

Svak forkynnertillit.
Korsgaard presiserer at mye i undersøkelsen viser at det er positivt grunnlag for at folk ønsker kontakt med bedehusene – og han mener bedehusbevegelsen må kjenne sin besøkelsestid og ta imot utfordringen.
– Folket viser nå at de også har en utstrakt hånd til dere; grip tak i den og forny arbeidet til glede og nytte for lokalbefolkningen! Det er grobunn for å gjøre seg selv mye mer attraktiv enn man er i dag. For eksempel med å modernisere formen på møtene og innføre større bredde i temaer. Jeg tror det kan være lurt å jobbe litt med akkurat møtene og at temaene oppleves relevante før man går ut med den store invitasjonen. Men: Når «oppussingen» er gjort: Bli for all del mer frimodige til å invitere, sier han.

    LES OGSÅ: Takkes av statsråden

Et av spørsmålene handler om hvem folk vil gå til for å prate om et problem. Den som foretrekkes sjeldnest, er forkynneren. Bare 3 prosent søker sin hjelp her.
– Sett forkynnerens rolle som sjelesørger og samtalepartner i livet på dagsorden. Han eller hun må ikke være en som «gjemmer seg bak talerstolen» når han er på besøk i forsamlingene.

Forkynne Jesus.
Bakgrunnen for Korsgaards oppfordringer til ImF er at undersøkelsens sammensatte bilde. På den ene siden viser den at store deler av befolkningen vil bedehusene vel fordi man opplever at de er symboler på bygdekulturen, at folk som går der er hyggelige, man opplever at det drives mye godt arbeid lokalt, og fordi det kan være et naturlig samlingssted i bygda.
Mange oppgir å ha hatt noe kontakt med bedehuset i forbindelse med juletrefester, barnekor og lignende og de har gode opplevelser av det.

– En liten, men tydelig gruppe kan godt tenke seg å bli bedre kjent med bedehuset og de som går der. De er også åpne for å sende barna sine dit. Dessuten er mange åpne for å være med på bedehuset hvis arrangementet er attraktivt og de får en personlig invitasjon. Men over halvparten har aldri fått en slik invitasjon, sier seniorkonsulenten.

    LES OGSÅ: – Nå begynner jobben

Han legger til at store deler av befolkningen mener at bedehus-enes hovedoppgave skal være å forkynne Jesus.
– I dette ligger en aksept av å holde på kjernefunksjonen, mener Korsgaard.

Trangsynt.
Han understreker at det ikke er til å stikke under en stol at bedehuset også viser seg å være heftet med en rekke negative assosiasjoner.
– Ord som pekefinger, trangsynt, lukket og ekskluderende går igjen. Klart positive koblinger som livsnær og inspirerende scorer dårlig.
Bedehuset og arbeidet der oppleves som gammeldags og arrangementer oppleves som lite relevante. Dagens aktiviteter har nok ikke tilstrekkelig appell og attraktivitet for mange. Folk ser gjerne at dere er mer åpne for allmenne og kulturelle arrangementer. Og ganske alvorlig synes jeg det er at folk har veldig liten tillit til forkynnere som samtalepartner om personlige problemer, understreker Korsgård.

Før han avslutter med å si:
– Endringene dere bør gjøre kommer altså i følge folket ikke i konflikt med det å forkynne Jesus. Men dere må jobbe mer med å skape et positivt inntrykk av et bedehusmiljø som bryr seg om bredden i livet og gjøre dere mer relevante hos moderne mennesker.

Takkes av statsråden

/0 Kommentarer/i /av

Hun er uenig i mye av det de står for, men kirkestatsråd Rigmor Aasrud ønsker likevel indremisjonen som en viktig bidragsyter i samfunnet.

Når hele undersøkelsen om kort tid kommer ut i bokform, er det ikke bare tall og grafer som har fått plass mellom permene. Boken består av tre deler og statsråd Rigmor Aaserud har bidratt i en av dem.

For før alle tallene presenteres i boken så får en rekke personer lov til å presentere sitt drømmebilde av bedehuset. Bidragene er skrevet i forkant uten at skribentene kjenner verken spørsmål eller svar i undersøkelsen. Statsråd Aaserud sitt bidrag er i denne første delen av boken.

Verdi og tradisjon.
– Det er mange aktører og sterke krefter som trekker oppmerksomheten vår i retning av ting og tjenester som kan kjøpes. Vi vet at forbruk og materialisme ikke kan gi livet mening. Det er fortsatt noen i vårt samfunn som er fattige, det er fortsatt noen som trenger velstandsutvikling, skriver Aasrud, og peker på at penger stjeler mye oppmerksomhet, og at markedskreftene sniker seg inn på områder der de ikke burde få være.

LES OGSÅ: – Indremisjonen har en stor utfordring

– Derfor trenger vi å bli minnet om at det finnes andre verdier enn de materielle. Verdier som er varige, verdier vi tar vare på gjennom tradisjoner som knytter oss sammen, sier statsråden, og kommer med denne oppfordringen.
– Jeg håper Indremisjonsforbundet aldri blir så opptatt av markedets omdømme at det svikter sin rolle som verdi- og tradisjonsbærer i det norske samfunnet.

Frivillighet.
Det andre området hun ser en oppgave for indremisjonen er i forhold til frivillighet. For selv om vårt moderne velferdssamfunn krever at stadig flere områder tas hånd om av profesjonelle, betalte, gjerne offentlig ansatte mennesker, må vi aldri miste av synet at vi lever for hverandre, påpeker statsråden.

– Også indremisjonen har gjennomlevd en prosess med økende profesjonalisering. Det er jeg sikker på, for ingen slipper unna. Jeg håper likevel dere klarer å ta vare på organisasjonens gamle verdier knyttet til frivillighet. Det er ikke rådgivere, konsulenter eller sekretærer som er indremisjonen i Norge, det er bedehusfolket, det er indremisjonsfolket.

Motkultur.
Det tredje rollen hun ønsker indremisjonen kan ha også i framtiden, er som motkultur i samfunnet. For selv om indremisjonen både med rette og med urette har pådratt seg hoderysting, motstand og oppgitthet på grunn av sin rolle som motkultur, ønskes den velkommen med videre.

– Jeg håper indremisjonen fortsatt vil være en motkultur i årene som kommer. Selv om jeg ikke deler alle oppfatninger og verdier som gjerne forbindes med bedehuset, ser jeg verdien av at noen ikke bare driver med strømmen, men står for noe, tror på noe, kjemper for noe.

LES OGSÅ: – God reise

Prosentdagen

/0 Kommentarer/i /av

Ventetiden er over. Folkerøstens tall skal tale.

– Der er dere jo, sier kretsleder Trond Johansen begeistret og trykker hånda til alle tre Bildøy-studentene etter tur. Endelig er de på plass i fjerde etasje hos TNS Gallup i Oslo. Stemningen er god. Det er forventning i luften. Tåke også, forresten – det er derfor Bildøy-studentene er litt seint ute.

– Jeg tenkte på det i går. Dette er nesten som da vi fikk vårt første barn. Jeg kjente med forventning på at nå skal noe fødes. Noe nytt. Sånn er det nå også, sier Trond og ler begeistret.

    LES OGSÅ: ImF skal kartlegge folket

Flere måneders arbeid nærmer seg fødsel. Haakon Korsgaard og Karen Voldsund fra TNS Gallup smiler lurt – de kjenner svarene allerede. Nå skal også vi andre få den første innsikten i rapporten fra omdømmemålingen av bedehuset og ImF.

Troverdig.
Trond Johansen biter negler. Igjen. Eller prøver å bite, for nå er det lite igjen å bite på.

– Det er to måter slike undersøkelser kan bli møtt på. Den ene reaksjonen vi ofte får er «dette visste vi jo», den motsatte er at «dette tror vi ikke på», forklarer Haakon, og utfordrer oss i rommet til å ha et åpent sinn i møte med tallene.
– Jeg tror det vil være svar som bekrefter det vi visste – og fryktet, men det vil også være svar som overrasker, sier han og smiler lurt før han sender ballen til Karen. Det er hun som skal trykke oss gjennom de 70 bildene som venter i powerpointen.

506 personer fra web-panelet til TNS Gallup har besvart undersøkelsen, mange nok til at det utgjør et såkalt representativt utvalg. Alderen strekker seg fra 15 til 87 og alle er bosatt i kjerneområdet til ImF: Møre- og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder og Finnmark. I tillegg er kjerneområdene i Bergen, Stavanger og Kristiansand holdt utenfor.
Tallene skal gi et troverdig og sant bilde, ifølge gallup-folket.

I nabolaget.
83 prosent er første tallet som møter oss. Så stor andel av Norges befolkning mener å ha et bedehus i nærheten. At det finnes arbeid der vet de også, i alle fall 64 prosent av befolkningen. 26 prosent svarer derimot nei og noen vet ikke.
– Er dette bra eller dårlig, spør Haakon. Det blir stille rundt bordet. Det er for tidlig til å mene for bestemt etter bare to spørsmål. Haakon tør derimot å mene.

– Jeg synes det er et høyt tall at 1 av 4 ikke kjenner til noe arbeid drevet av de kristne organisasjonene.

     LES OGSÅ: ImF har en gedigen utfodring.

Spriket er derimot stort fra de ulike delene av landet. Vest-Agder topper, her kjenner 88 prosent til slikt arbeid. Lavest ligger Hordaland. Under halvparten av innbyggerne i det fylket der ImF har fire kretser, bibelskole og sentraladministrasjonen kjenner til noe kristent organisasjonsarbeid. Dagens første overraskelse er et faktum.

Gode toner.
Neste kommer like etter. «Skriv tre ord som du kommer på når du hører ordet bedehus», var oppgaven. 1670 ord er foreslått.
– Hva tror dere er det ordet som går mest igjen, spør Karen. Vi ser på hverandre. Alle tenker, Trond tør svare.

– Det er nok et negativt ord. Jeg tror dessverre det. Jeg blir veldig overrasket dersom det er positivt, sier han – og tar feil.
– Det ordet som går hyppigst igjen er barnekor, sier Karen til alles forundring, og noens begeistring.

– Vet du hva, dette er gøy. I disse dager kjører vi en serie profilannonser i lokalavisen vår om «bedehusrørsla» der vi forteller noe om at vi vil gjøre Jesus kjent. Og så sier vi til slutt: «dessuten er vi ekstremt glade i å syngje». Nei, dette var moro; at folk forbinder oss med et syngende folk, sier Trond.

Så kommer det flere: gammeldags, fanatiske, bønn, hyklere, juletrefest, intoleranse, fordømmelse. Fellesskapet er mangfoldig.
– Da datt det litt mer på plass på en måte, sier Trond humrende.

Jesus på topp.
Neste spørsmål fortsetter i samme gate. 25 ord som kan assosieres med bedehuset blir presentert og panelet har fått plukket ut mellom 4 og 6 av disse. Øverst troner Jesus (71%), men så kommer de i tur og orden: gammeldags (54), moral (42), pekefinger (39) kaffe (41) og trangsynt. Lengst nede finner man synlig, inspirerende og utadvent.

– Så man kan nesten oppsummere det med at Bedehuset oppfattes som gammeldags med en dunst av kaffe og Jesus, sier Karen, som også kan fortelle at svartsynet øker dess lenger nord man kommer, og dess eldre man er dess flere negative assosiasjoner dukker opp.
– Vår oppgave blir på mange måter å snu den lista på hodet, sier Trond ettertenksomt.

I frammarsj.
Hvor erfaringene kommer fra? Egen opplevelse, eller et generelt inntrykk uten konkrete kilder, er det som går igjen. Erfaringene har de samlet på lenge, tre av fire har også barndomsminner fra bedehuset. 34% har opplevd dette bare positivt, 12% mest negativt, 27% litt av begge deler.

– 12 prosent, er det et høyt eller lavt tall, utfordrer Haakon. Det blir stille.
– Jeg tror jeg vil svare litt annerledes. Jeg er litt lei meg for at ikke flere enn 34 prosent har bare gode minner fra bedehuset, sier Trond.

Aldersforskjellene viser også forskjeller: dess yngre man er, dess mer positiv er erfaringene med bedehuset.
– Det velger jeg å tolke som at bedehusbevegelsen er i anmarsj og ikke i ferd med å dø ut, sier Trond.
– Det er en brukbar hypotese det, støtter Haakon.
– Ja, jeg fryder meg dersom det blir sluttsummen.

(saken fortsetter under bildet)

Vil inviteres.
Tall på veggen kommer og går. Tall blir tolket, analyser blir foretatt. Bra eller dårlig? Halvfullt eller halvtomt? Det er mange måter å forstå tall på. Noen er mer tydelige enn andre. Noen har mer spenning knyttet til seg enn andre. Som nr 11.
– Ja, denne har jeg gledet meg til, sier Trond. Bildøy-studentene nikker. Dette er en av deres favoritter også.

Det handler om invitasjoner. Ville folk blitt med dersom de ble spurt? «Ja, helt sikkert», sier 16 prosent. 14 prosent er av motsatt oppfatning. Noen er sånn midt i mellom, men over halvparten er positive til å bli med. Men det er ikke nødvendigvis tradisjonelle møteuker som frister. Da ønsker de heller å delta på samlinger som har en mer umiddelbar aktualitet over seg.

Og invitert er de også blitt, men ikke så mye som de ønsket. 45 prosent har fått spørsmålet en eller flere ganger. Det er 12 prosent færre enn de som ville vurdert å blitt med og over halvparten av Norges befolkning har aldri fått spørsmålet.

Trivelige folk.
Minuttene går. Timene også. Det nærmer seg mål både på dagen og undersøkelsen. Spørsmål og tall går på kryss i
hodet. Overraskelsene har vært der, bekreftelsen på det verste også. Kan vi gå med hevet hode når vi entrer flyet senere på dagen eller bør vi gjemme oss for oss selv bakerst i kabinen – slik 34% mener at vi faktisk gjør? Hva mener egentlig folket om den kristne mann og kvinne sånn ansikt til ansikt. En syngende mørkemann med lang pekefinger?

«Hyggelige, hjelpsomme, varme» – det er de tre mest avkryssede ordene på listen. Først på fjerdeplass kommer moralister før flere honnørord kommer deretter.
– Oi, her har vi snudd det, sier Trond, som har beholdt begeistringen gjennom hele dagen.

– Jeg har bare ett ord som oppsummerer dagen, og det er ordet stolt, sier han.
– Jeg er stolt av at vi har fått til dette, stolt over den jobben dere studentene har gjort. Og dere folkene i TNS: dette er så gøy. Vi har fått til mye mer enn jeg hadde regnet med. Nå har vi et verktøy som ikke bare er synsing, men vi har fått svar som er målt på en proff måte, sier han.

    LES OGSÅ: – God tallreise

Det nikkes rundt bordet. Det har vært en spennende dag og veldig tilfredsstillende å se det første resultatet av den lange reisen som grafer på veggen. Svarene er født, nå skal de leses og studeres. Og så begynner jobben for alvor.