Tag Archive for: trossamfunn

PROPAGANDA: – Svakheten med mye av vårt menighetsliv er at det fremstår som et religiøst propagandaapparat, mener den tidligere pinsepastoren Dag Nygård. FOTO: GJERMUND ØYSTESE, NORGES KRISTNE RÅD

– Trosfriheten nedvurderes i folkemeningen

Med 30 års erfaring fra livssynsfeltet er Dag Nygård bekymret for religionsfrihetens kår i Norge.

Nylig pensjonerte Dag Nygård har vært forkynner og pastor i Pinsebevegelsen. I tillegg har han vært en sentral aktør i å forme en retning for det norske livssynsfeltet. Han var generalsekretær i Norges Frikirkeråd fra 1992 frem til det fusjonerte med Norges Kristne Råd (NKR) i 2006. Etter det fortsatte han i NKR som spesialrådgiver med lovgivning og politikk på tros- og livssynsfeltet som sitt spesialområde.

I dette intervjuet snakker drammenseren blant annet om religionsfrihet, finansiering av trossamfunn og diakoni.

Nygård har befattet seg mye med feltet religionsfrihet, både i utlandet og her hjemme. Han mener at religionsfriheten rent rettslig står sterkt i Norge, og at de juridiske ekspertene gjør seriøse og gode vurderinger.

– Overfladisk

Han er mer bekymret for politikere og vanlige menneskers forståelse av de krevende problemstillingene som kommer når det oppstår spenning mellom religionsfriheten og andre sentrale rettigheter.

– Det gjelder både kristne som mener at religionsfriheten skal ha forkjørsrett over alt, og andre som ikke forstår konseptet religionsfrihet. I debatter snakker mange politikere om disse tingene på en veldig overfladisk måte og som om staten kan gjøre nesten hvilke som helst inngrep i trosfriheten, sier Nygård og påpeker at Norge har forpliktet seg på internasjonale menneskerettighetskonvensjoner som setter strenge vilkår for inngrep.

– I opinionen opplever jeg at religionsfriheten blir diskreditert og ikke får den samme status som andre menneskerettigheter. Det er en foruroligende utvikling, understreker Nygård.

TRE TIÅR: Dag Nygård har jobbet i økumeniske råd i 30 år og har vært en sentral aktør i å stake ut en retning for det norske livssynsfeltet. FOTO: Gjermund Øystese, NKR

Når han nå går av med pensjon, kan han se tilbake på en tid med store forandringer på livssynsfeltet i Norge.

– Jeg tror ikke vi har hatt en annen periode med så store endringer på dette området. Den største var selvfølgelig avskaffingen av systemet med en statsreligion. Det var en lang prosess, forteller Nygård, som satt i det regjeringsutnevnte Gjønnes-utvalget for å utrede forholdet mellom kirke og stat i Norge.

Ny lov om tros- og livssynssamfunn

Et område Nygård har jobbet mye med de siste årene, er lovgivning på livssynsfeltet. I 2021 trådde den nye loven om tros- og livssynssamfunn i kraft.

– Jeg er relativt tilfreds med den nye loven, sier spesialrådgiveren.

Nygård påpeker samtidig at han tror den nåværende modellen for finansiering av Den norske kirke og tilskudd til de øvrige tros- og livssynssamfunnene, vil bli en utfordring.

– Systemet for tilskudd til andre trossamfunn, som baseres på bevilgningene til Den norske kirke og deres medlemstall, har jo ikke blitt endret fra den gamle loven fra 1969.

Han forteller at i 1960 var 96,4 prosent av befolkningen medlem i Den norske kirke og kun 0,4 prosent var ikke medlem noe sted.

– I dag er 65 prosent medlem i Den norske kirke (DNK), rundt 13 prosent er med i andre trossamfunn, mens hele 22 prosent ikke er medlem noe sted eller av et uregistrert trossamfunn.

– Sier «pang»

Nygård, som selv er pinsevenn, forklarer at samtidig med at andelen medlemmer i DNK har gått ned, har bevilgningene økt, og andel medlemmer i andre trossamfunn har økt.

– Det sier seg selv at på et eller annet tidspunkt så sier det «pang». Det tror jeg kan komme fortere enn mange liker å tenke på. Da er det viktig at trossamfunnene står sammen slik at eventuelle nye modeller for offentlige bidrag til finansieringen kan utvikles i samforstand mellom tros- og livssynssamfunn og politikerne.

– Diakonien er evangeliet forkynt i handling

– Hva tenker du om framtiden på feltet. Hva gjør deg håpefull?

– Det gjør meg håpefull at flere og flere menigheter oppdager at diakonien er evangeliet forkynt i handling. Det er det kristne vitnesbyrdet uttrykt i omsorg for mennesker som har det vanskelig. Dette er noe flere og flere satser på og gjerne på felleskirkelig basis, sier han og fortsetter:

– Svakheten med mye av vårt menighetsliv er at det fremstår som et religiøst propagandaapparat. Befolkningen i sin alminnelighet er ikke like fortrolig med det religiøse språket. Det utelukker selvfølgelig ikke verbal forkynnelse, men den uegennyttige kjærlighetshandlingen tror jeg er det sterkeste vitnesbyrd vi kan bringe til mennesker i vår tid.

PENSJONERT: Generalsekretær i Norges Kristne Råd, Erhard Hermansen, takker Dag Nygård for innsatsen de siste 30 årene. Nå har Nygård gått av med pensjon. FOTO: Gjermund Øystese, NKR

Få konflikter

Nygård var med i prosessen med å stake ut en retning da Norges Frikirkeråd og Norges Kristne Råd fusjonerte på begynnelsen av 2000-tallet.

– Det er fryktelig kjekt å ha bidratt litt til at vi nå har ett felles økumenisk organ, sier han.

Etter 30 år i økumeniske råd mener Nygård det har vært få konflikter og lite friksjon mellom de ulike kirkesamfunnene i Norge.

– Nordmenn er jo høflige og veloppdragne, ler han og sier han alltid har opplevd at det har vært en åpenhet og godt samarbeid, særlig på protestantisk side.

Bredt fellesskap

Han mener det i et lengre historisk perspektiv har vært en utvikling fra gjensidig mistenksomhet til gjensidig anerkjennelse og respekt.

– Det som er nytt, er at vi har klart å skape et bredt fellesskap som omfavner ikke bare Den norske kirke, Den katolske kirke, de ortodokse kirkene og de klassiske frikirkene, men også de nyere karismatiske gruppene og flere migrantmenigheter. Det er ganske unikt i verdenssammenheng, sier Nygård.

Han legger til at han etter fusjonen ikke selv har jobbet mye direkte med økumenikk, men at han har vært veldig glad for å se utviklingen og tror det gode samarbeidet vil fortsette.

– Det religionspolitiske samarbeidet har selvsagt ikke vært uten friksjoner. Det har dog vært preget av økumenisk åpenhet og respekt for de ulike innsikter majoritets- og minoritetserfaringen gir. Det er noe som skjer når folk møtes og snakker sammen. Vi oppdager at vi egentlig er ganske like og står kanskje ikke så langt fra hverandre som vi innbiller oss.

PENGER: Tidligere spesialrådgiver i Norges Kristne Råd, Dag Nygård, tror den statlige finansieringsmodellen for tros- og livssynssamfunnene vil bli en utfordring i fremtiden og oppfordrer til fortsatt samhold. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Kalt forkledt humanetiker

Ikke bare økumenisk samarbeid, men også interreligiøst samarbeid og dialog har vært en vesentlig del av Nygårds arbeid alle disse årene. Kontakten med både troende og ikke-troende fra andre livssyn er noe han trekker fram som stimulerende og givende. Selv om han til tider har blitt beskyldt for å være en slags forkledt humanetiker.

– Det har jeg ikke noe problem med. Frikirkefolket og humanetikerne har på noen felter hatt helt sammenfallende synspunkter, og det har vært naturlig å samarbeide. Det har vært en gjensidig respekt.

Nygård var også med å etablere Samarbeidsrådet for Tros- og livssynssamfunn (STL) i Norge i 1996. Han var den første lederen av STL, som har blitt en sentral aktør når det gjelder samarbeid på tvers av religiøse og ikke-religiøse samfunn i Norge.

Vil ikke bli taus

Som pensjonist planlegger Nygård å tilbringe mye tid med familien og sine fire barnebarn samt gjøre praktiske ting som å snekre på hytta. Engasjementet for livssynsfeltet ønsker han likevel fortsatt å ha.

– Jeg vil ikke bli taus og kommer nok til å engasjere meg noe. Jeg vet at det er en del som setter pris på å ha noen å ringe til og jeg kommer ikke til å avvise dem, sier han. KPK

Artikkelen er skrevet av Ingunn Marie Ruud, Kristelig Pressekontor. Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen.

VEDTATT: På generalforsamlingen i Molde i 2009 ble det med overveldende flertall vedtatt å opprette ImF Trossamfunn. FOTO: EGILL J. DANIELSEN/ImF MEDIA ARKIV

Kan bli felles trossamfunn

Både ImF-styret og hovedstyret i NLM har nå gjort vedtak som peker i retning av sammenslåing av organisasjonenes respektive trossamfunn.

«Styret vil be GF (generalforsamlingen, red.anm.) om fullmakt til å vurdere oppretting av felles trossamfunn med NLM», lyder vedtaket i sak 42/19 på møtet i ImF-styret 20. september.

17.–18. oktober kom så følgende vedtak i sak 84/19 i hovedstyret for NLM: «Hovedstyret ber om at det settes ned en felles arbeidsgruppe med ImF for å utrede konsekvensene av å slå sammen NLM Trossamfunn og ImF Trossamfunn».

Invitert

Vedtakene kommer ikke helt uventet. Før NLM opprettet sitt trossamfunn i 2015, var de invitert av ImF-styret til å vurdere et felles trossamfunn. Det kunne Sambåndet fortelle i oktobernummeret 2015.

– Hovedtankegangen bak innstillingen om å opprette vårt eget trossamfunn og ikke gå sammen med andre, var den tette linken trossamfunnet vil ha med vårt eget arbeid, forklarte daværende leder for NLM Norge, Øystein Engås.

Generalsekretær i ImF, Erik Furnes, var ærlig på at han skulle ønske at NLM hadde takket ja til invitasjonen:

– Et felles trossamfunn for hele bedehusbevegelsen ville vært en naturlig fellessak og ville gitt oss en langt større pondus, sa Furnes i artikkelen fra oktober 2015.

Lagt på is

Sambåndet vet at det i 2017 var samtaler mellom de to organisasjonene om å slå sammen trossamfunnene. Da ble imidlertid planene lagt på is fordi tidligere Normisjonsgeneral Rolf Kjøde lanserte en tanke om en ny og større luthersk frikirke, som også skulle inkludere bedehusorganisasjonene.

Det er i erkjennelsen av at det ikke har skjedd noe konkret med dette at generalsekretærene i ImF og NLM har hentet fram igjen tanken om et felles trossamfunn.

– Hensikten er å synliggjøre at vi står sammen i det forsamlingsbyggende arbeidet, sier Erik Furnes til Sambåndet.

Bred fullmakt

ImF har generalforsamling (GF) 8. og 9. november. Som det gikk fram av sakslista som ble trykket i Sambåndet 10/19, legger ImF-styret fram følgende forslag til vedtak på GF: «Generalforsamlinga gjev styret fullmakt til å slå ImF Trossamfunn saman med andre trussamfunn på evangelisk luthersk grunn dersom ein finn det tenleg. Ein føresetnad er at det framleis skal vere mogleg å kanalisere økonomiske midlar til det lokale arbeidet.»

– I og med at det er tre år mellom hvert GF, har ImF-styret valgt å be om fullmakt som er bredere enn bare NLM. Det kan jo skje en videre utvikling som gjør det aktuelt også å trekke inn andre på evangelisk luthersk grunn, utdyper Furnes overfor Sambåndet.

I saksutredningen til GF peker ImF-styret på trenden om at nye forsamlinger melder seg inn i minst én organisasjon i tillegg til ImF. I de fleste tilfeller gjelder det NLM, men i noen tilfeller handler det om Normisjon.

«Med den utviklinga vert det også meir naturleg å samle seg om felles trussamfunn», konstaterer ImF-styret i saksutredningen til GF.

Én organisasjon?

Ettersom vedtaket om å opprette ImF Trosamfunn i 2009 ble gjort av generalforsamlingen, finner ImF-styret det også naturlig å be GF om fullmakt til sammenslåing av trossamfunnene. utsyn.no melder onsdag at det også vil skje i NLM, da i 2021.

– Hva vil du si til dem som tenker at dette vil være første trinn i en prosess med å slå sammen ImF og NLM til én organisasjon?

– Det trenger det ikke å være, svarer generalsekretær Erik Furnes i ImF.

Tror flere nå bestemmer seg om kirkemedlemskap

NLM trossamfunn merket økt pågang etter liturgivedtaktet i dag, og også generalsekretær Erik Furnes i ImF regner med flere innmeldinger i ImF trossamfunn.

Med 83 mot 29 stemmer vedtok Kirkemøtet i formiddag vigselsliturgi for likekjønnede. I en pressemelding går det fram at flere av dem som stemte med flertallet, hadde som primærstandpunkt at kirkens ekteskapsliturgi ikke burde tilrettelegges for likekjønnet vigsel (se lenger ned).

Et mindretallsforslag om å ikke vedta noen ny liturgi falt med 34 av 112 stemmer.

På Kirkemøtet i fjor ble det som kjent vedtatt med 88 av 115 stemmer at det skulle utarbeides ny vigselsliturgi for likekjønnede par i tillegg til den fra 2003. 

Ned fra gjerdet

I Indremisjonsforbundet (ImF) antar man at de som har sittet på gjerdet, nå tar en avgjørelse om medlemskap.

– Vi vet at en del har sagt de vil avvente det endelige resultatet før de tar en endelig avgjørelse i medlemskapsspørsmålet. En del har nok ventet med å ta valget, så jeg tror vi vil se en viss utvikling på innmeldingene hos oss og i andre trossamfunn, sier generalsekretær i ImF, Erik Furnes.

– Samtidig tror jeg at denne saken har gått i en viss retning så lenge at de fleste som ser at de må ta en konsekvens av denne saken i sitt medlemskapsspørsmål, har gjort det allerede, fortsetter han.

Ikke nytt råd

ImF ga ut et dokument med tre råd om situasjonen i Den norske kirke i mars i fjor.

– Det er såpass tydelig at vi kommer ikke til å komme med noe mer konkret råd nå, sier Furnes.

Han har likevel merket pågang.

– Jeg fikk senest i dag en telefon fra en kretsleder som sier at de lokalt etterspør enda mer konkrete ting. Vi har gitt råd som vi mener er tydelige, men vi ser også at lokale fellesskap trenger mer konkret veiledning ut fra sin lokale situasjon, sier Furnes.

Merkbart

Mandag ettermiddag kan administrasjonskonsulent i NLM Trossamfunn, Fanney Ingadóttir, melde at det har mer pågang enn til vanlig,

– Folk ringer og spør om innmeldingsskjema og ønsker mer informasjon om trossamfunnet til NLM, sier hun.

Ingadóttir vet ikke om det forventes økt innmelding til NLM trossamfunn etter vigselsvedtaket i Kirkemøtet.

– Vi tar imot de henvendelsene som kommer, og prøver å svare og informere på en god måte uten å oppfordre til utmelding eller innmelding. Vi prøver å være nøytrale, sier hun.

– Svært alvorlig

Kåre Johan Lid, leder for NLM Norge, mener vedtaket til Kirkemøtet er svært alvorlig

– Vedtaket er som forventet, men det er svært alvorlig at det nå er innført en ny og bibelstridig lære om ekteskapet. Dette vil gjøre det vanskeligere mange steder å fortsette samarbeidet med Den norske kirke, sier han til Utsyn.

NLM vedtok å opprette eget trossamfunn sommeren 2015, før det ble klart at Åpen folkekirke ville få flertall på kirkemøtet.

– I NLM ønsker vi å være frimodige på vårt ståsted og bygge et arbeid enten selvstendig eller sammen med andre som deler vårt ståsted. Men jeg vil samtidig understreke at vi vil støtte opp om alle de i Den norske kirke som står på den bibelske forståelsen av ekteskapet, sier Lid.

Benestad meldte seg ut

MELDTE SEG UT: Øivind Benestad meldte seg ut samme minutt som vigselsliturgien ble vedtatt. Her informerer han Kirkemøtet om sin beslutning. Foto: Skjermdump fra kirken.no

Øivind Benestad var tidlig ute med å melde seg ut av Den norske kirke da vedtaket var et faktum. Benestad, som har vært en av de mest profilerte motstanderne av ny vigselsliturgi, meldte seg ut i samme minutt som vedtaket gikk gjennom i Kirkemøtet.

– At jeg nå forlater kirken er en konsekvens av at den nye læren bryter fundamentalt med Guds ord om at ekteskapet er Guds ordning. Etter vedtaket er det klart for meg at min tid nå er over, sa Benestad til Kirkemøtet.

Benestad var kirkemøtedelegat for Agder og Telemark bispedømme, og hans plass står nå ledig. Benestad har ikke foreløpig sagt noe om hvilket trossamfunn han vil gå over til.

– Personlig ønsker jeg for øvrig å bli værende i det lutherske kirkelandskapet, skriver han på sin Facebook-profil.

– Tar til etterretning

De som stemte sammen med flertallet selv om de framholder at de står for det bibelske synet på ekteskapet, støtter seg på følgende punkt i vedtaket:

«Et mindretall i Kirkemøtet ønsker ikke vigsel av likekjønnede par og forbønn for borgerlig inngått likekjønnet ekteskap fordi det strider mot deres forståelse av ekteskapet. Men siden vigsel av likekjønnede par og forbønn for borgerlig inngått likekjønnet ekteskap har flertall i Kirkemøtet, tar mindretallet bak dette omforente vedtaket til etterretning at Vigsel 2017 og Forbønn 2017 brukes ved slike vigsler og forbønnshandlinger. Ved vigsel av og ved forbønn for kvinne og mann vil dette mindretallet anbefale at en fortsatt bruker liturgien fra 2003, fordi denne tydelig formidler en forståelse av ekteskapet som en ordning for kvinne og mann.» KPK

(Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen)

Les også leder i Sambåndet: Mann og kvinne.

Anbefaler eget trossamfunn i NLM

Rådsmøtet i NLM anbefaler generalforsamlingen (GF) å opprette et eget trossamfunn.

Rådsmøtet stiller seg bak hovedstyrets forslag om opprettelsen av et trossamfunn og en «minimumsløsning». Leder for NLM Norge, Øystein Engås, bekrefter overfor KPK at det var overveiende positiv innstilling til dette på rådsmøtet.

– Vil ikke ødelegge
Også tidligere sterke stemmer mot opprettelsen av eget trossamfunn har snudd og stiller seg bak anbefalingen. Et av argumentene mot opprettelsen har vært at det kan ta bort fokuset fra den opprinnelige målsetningen for NLM, nemlig ytremisjon.

– Det er jo noe man tenker på, men nei, jeg tror ikke opprettelsen av et trossamfunn vil gå ut over ytremisjonen mer enn det foreningssatsningen i Norge allerede gjør, sier feltleder i Mongolia, Bertil Andresson, og legger til at det er viktig å alltid diskutere og snakke om hvor vekten ligger.

På spørsmål om positive og negative konsekvenser er NLM Norge-leder Engås mest ivrig på å legge frem det positive.

– Vi har mange forsamlinger hvor medlemmene får alt: dåp, nattverd, barnearbeid, ungdomsarbeid. Det å skulle være medlem av et annet trossamfunn blir rart, og de skulle ønske de også kunne ha trossamfunnstilhørighet i NLM. En mer reaktiv begrunnelse er utviklingen i Den norske kirke, sier han.

Masseutmeldelse
Han presiserer at NLM ikke ønsker en masseutmeldelse fra Den norske kirke.

– Vi ønsker at det ikke skal være en reaksjon på noe annet som er feil, men naturlig vokse frem fra organisasjonen, sier han.

Den endelige avgjørelsen om opprettelsen av eget trossamfunn i NLM tas på Misjonssambandets generalforsamling i juli 2015. KPK