Innlegg

STATSRÅD: Tonje Brenna er kunnskapsminister for Arbeiderpartiet, her fotografert mens hun holder 1. mai-tale i Bergen. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Gjør selvstendige valg, Bjørn Kristoffer Bore

KOMMENTAR Dersom det er slik at Vårt Land ønsker å "nå ut til hele Kristen-Norge", hvorfor logrer de da så tydelig for Støre-regjeringens ideologiske kamp mot friskoler?

«Startar privatskule i ei tid styresmaktene vil redusere dei». Slik lød tittelen på en artikkel på vl.no 16. august. Det handlet om Hans Nielsen Hauge Grunnskoler, som i høst starter kristne grunnskoler i Oslo og Nordre Follo. Bak aksjeselskapet står Jesus Church, som er tilknyttet pinsebevegelsen.

Denne kommentaren handler ikke først og fremst om disse to nye skolene, men om hvilke signaler jeg oppfatter at Vårt Land sender ut med de formuleringene avisen bruker.

Smak litt på den nevnte overskriften. Det kan godt hende den kan leses på flere måter, men det som lyste mot meg, var en omsorg for Støre-regjeringen. Her er det noen som går imot dem ved å ta initiativ til å starte slike skoler. Stakkars «styresmaktene»!

Det er i dette valget jeg mener Vårt Land tydeligst legger seg på rygg overfor regjeringens ideologiske kamp innenfor utdanningssektoren

Og hva er det Jesus Church starter? Jo, det er «privatskule», ifølge Vårt Land. Det er en betegnelse avisen bruker i alle saker om det som før regjeringsskiftet ble omtalt som friskoler. Det er i dette valget jeg mener Vårt Land tydeligst legger seg på rygg overfor regjeringens ideologiske kamp innenfor utdanningssektoren.

I en artikkel i nettopp Vårt Land 7. desember i fjor gjør journalisten en prisverdig jobb med å få fram regjeringens holdninger. Kunnskapsminister Tonje Brenna bekrefter at hun mener kristne friskoler «potensielt» kan «bidra til» parallelsamfunn – altså delte samfunn. I sin begrunnelse synes statsråden å forutsette at det kun er kristne elever på slike skoler, og at de i løpet av døgnets 24 timer overhodet ikke er i kontakt med andre enn kristne.

«Felles» kontra «privat»

Brenna omtaler den offentlige skolen som «fellesskolen», et begrep som sender signal om at friskoler er noe som står utenom fellesskapet og representerer noe annet. Og hva er dette «annet»? Jo, det er «privat»! I april 2022 sørget nemlig Støre-regjeringen for å endre det som da het «friskoleloven» til «privatskoleloven». Uttrykket «frittstående skoler» ble erstattet med «privatskoler». Skoler som altså får driften sin finansiert 85 prosent av staten, ble – med støtte fra Sp og SV – ved et pennestrøk «private».

Skoler som altså får driften sin finansiert 85 prosent av staten, ble – med støtte fra Sp og SV – ved et pennestrøk «private»

Om man spør etter logikken i denne uttrykksendringen, vil man ikke få noe logisk svar. For dette handler utelukkende om ideologi, om den sosialistiske aversjon mot alt som ikke er under hundre prosent statlig kontroll. Det handler om å sette en merkelapp som skaper et inntrykk av at friskoler er ute etter å tjene penger, noe kommersielt, altså (fysj og føy!), mens faktum er noe helt annet. Dette er skoler der det er forbudt for eier å ta utbytte.

Valg

For Sambåndet – og for Dagen – var det ikke vanskelig å gjennomskue regjeringens strategi og ta et valg om å fortsatt omtale friskoler som nettopp det. Vårt Land, derimot, fulgte lojalt opp navneendringen og har logret med halen siden.

Det er her jeg etterlyser et bevisst valg fra sjefredaktør Bjørn Kristoffer Bore, sønn av min første sjef i mine 16 år i Stavanger Aftenblad. I et redaktørstyrt medium er det redaktøren som bestemmer hvilke uttrykk man skal bruke, og særlig må det gjelde når uttrykkene har et så tydelig ideologisk innhold som i dette tilfellet.

Vårt Land fulgte lojalt opp navneendringen og har logret med halen siden

Dagen ypper til kamp mot Vårt Land om å bli den største kristne dagsavisen. Da opplagstallene for 2022 kom, gjorde sjefredaktør Vebjørn Selbekk et poeng av at Dagen på få år hadde knappet kraftig ned på forskjellen i opplag. Bjørn Kristoffer Bore slo tilbake med at Vårt Land hadde nesten dobbelt så mange lesere som Dagen (altså hvor mange som leser hver utgave av avisen).

I 2019, da Vårt Land opplevde opplagsvekst, sa sjefredaktør Bore at «Vi ønsker å være en tydelig dagsavis for hele det kristne Norge». Skal avisen nå den ambisjonen, tror jeg det må tas mer bevisste redaksjonelle valg når det gjelder ordbruk, aldeles uavhengig av hva eksempelvis statsråd Tonje Brenna måtte mene om det.

Det er ikke det minste synd på Støre-regjeringen. De vet hva de gjør.

Bibelverset er tilbake på Vårt Lands forside

Mange reagerte da bibelverset forsvant fra Vårt Lands forside. Fredag 10. februar er det tilbake.

– Med et sitat fra Bibelen på forsiden signaliserer vi at identiteten vår springer ut av et kristent grunnlag, uttaler sjefredaktør Åshild Mathisen i en pressemelding.

Den forholdsvis ferske sjefredaktøren i Vårt Land slapp nyheten under debatten som Kristelig Pressekontor arrangerte onsdag i forrige uke.

Designendring

Det daglige bibelordet ble flyttet fra forsiden til baksiden da Vårt Land fikk nytt design i desember 2014. Dette førte til mange negative reaksjoner fra leserne og til og med enkelte oppsigelser.

31. desember 2014 refererte daværende sjefredaktør Helge Simonnes blant annet følgende fra et brev han hadde fått fra en leser: «Bibelodet som alltid sto øverst på førstesiden, er (…) fjernet. Kanskje ikke så farlig, når det står på baksiden? Jo, det er ganske avgjørende. ‘Søk først Guds rike (…)’, sier Jesus. Det er der det begynner. Der skal dagen vår starte. Det er det vi skal lese først.»

6. desember 2014, like etter at avisen var kommet ut med ny design, understreket Simonnes at det var et bevisst valg å flytte bibelverset fra for- til baksiden:

«Vårt Land har et ambisiøst mål om å nå flere enn bare troende. Vi skal fremstå som en annerledes avis, men ikke på en slik måte at nye, potensielle lesere stiller spørsmål om vi er et menighetsblad fremfor en dagsavis. Når vi gjennom mange år har hatt et skriftord over tittelhodet, er det noe som våre faste lesere setter­ pris på, men det kan også være et hinder for at nye ­potensielle lesere nærmer seg avisen. Det er uansvarlig­ ikke å ta tak i en slik kommunikasjonsutfordring.»

«Maskert identitet»

Men fra og med i dag er altså bibelverset tilbake, riktignok uten henvisning. På forsiden, under logoen, står det: «Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft.» (Paulus’ brev til filipperne 1,9).

I sin innledning under debatten 1. februar sa nåværende sjefredaktør Åshild Mathisen det slik: «Kanskje har vi vært så opptatt av å nå bredere ut at vi i for stor grad har maskert vår egen identitet. Jeg tror ikke at vi kan forlate vår egen identitet eller kjerneleserne for å jakte på noe annet der ute. Kjernen er vår styrke. Jeg tror ikke at vi kan snakke på lederplass om at det er viktig å løfte den kristne kulturarven samtidig som vi har flyttet bibelordet fra forsiden til baksiden. Så (…) bibelordet skal tilbake på forsiden. Det sier jeg med stolthet. Vi skal velge et bibelsitat som skal ligge under logoen, og slik signaliserer vi at identiteten vår springer ut av et kristent grunnlag.»

Innsikt og dømmekraft

I pressemeldingen forklarer Mathisen valget av bibelvers slik:

– Dette sier noe om hva vi strekker oss etter som avis. Sitatet forteller at kjærlighet er mye mer enn følelser. Den kan foredles og fordypes ved at den tilføres innsikt og dømmekraft. Innsikt er den dype forståelsen for hvorfor – dømmekraft er evnen til å skjelne mellom godt og ondt. Fordi de holdes sammen i kjærlighet, blir de ikke til fordømmelse eller avvisning.

Verset som er valgt, vil bli stående på ubestemt tid, men Mathisen er åpen for å skifte det ut.

– Bibelen er en rik skattekiste, så om en stund kan det være vi velger oss et nytt sitat, sier hun.

Les også: Dagen og Vårt Land – søsken eller rivaler? (imf.no)

– Vi må ikke bli et ekkokammer

Avisenes kristne identitet og hvem som slipper til i spaltene var blant temaene som ble tatt opp da sjefredaktørene i Vårt Land og Dagen møttes til debatt.

OSLO: Da Kristelig pressekontor inviterte til debattsamtale mellom sjefredaktørene i Norges to kristne dagsaviser, ble det blant annet lagt vekt på viktigheten av å gi ulike stemmer rom samtidig som den kristne identiteten blir bevart.

Åshild Mathisen, som er sjefredaktør i Vårt Land, var samtidig opptatt av at stoffet fra Kristen-Norge må gjøres interessant for et bredere publikum.

– Vi må ikke bli et ekkokammer som bare snakker med oss selv. Vi skal jo faktisk bli hørt av flere der ute, sier hun.

Mathisen innrømmer langt på vei at Vårt Land i sitt ønske om å nå bredt ut kanskje til tider kan ha gått litt for langt.

– Vårt Land er en kristen avis. Jeg tror ikke vi kan bli breiere hvis vi ikke kan svare godt på det kjerneleserene våre spør om. Vi trenger i vår tid nyanser, forklaringer og utdypinger også om kristen-Norge. Leserne våre tåler kritisk journalistikk, men vi skal også speile det positive som skjer, sier Mathisen.

– Vi har nok ikke vært flinke nok til å vise de positive tingene som skjer i Kristen-Norge. Men det skyldes ikke uvilje. Det skyldes at vi trenger å gå gjennom den journalistiske verktøykassen vår. Vi har fått noen skrubbsår med noen kristelige miljøer fordi vi har hatt for lite verktøy i verktøykassen vår, sier Mathisen.

Sjefredaktørenj ønsker å forsterke Vårt lands kristne identitet. Blant annet kunne hun fortelle at bibelordet, som nå er plassert på baksiden, skal tilbake på forsiden av Vårt Land.

Talerstol for vranglærere?

Avisen Dagen ble, av Dag Ausdal i et innsendt spørsmål, beskyldt for å gi vranglærerne en talerstol.

– Vi har lenge hatt et prinsipp om å gi en talerstol, spalteplass, til ulike meninger. Arthur Berg (Dagen-redaktør fra 1955 til -85, journ.anm.) la i sin tid sin ære i å la kommunister komme på trykk, sier sjefredaktør i Dagen, Vebjørn Selbekk.

Han var opptatt av å presisere at det er viktig for Dagen å slippe til de politisk ukorrekte meningene, og at avisen ikke trenger å være enig med alt som står på trykk.

– Det er ganske grunnleggende for å forstå hvordan pressen, og Dagen, fungerer å skjønne at Dagens mening kommer til uttrykk på lederplass. Der står det vi mener, både i teologiske spørsmål og samfunnsspørsmål. Så legger vi til rette for en lang rekke meninger i leserbrev, på kommentarplass og gjennom ulike intervjuobjekt. Slik er det å drive etter Vær Varsom-plakaten og den grunnleggende presseetikken, sier Selbekk.

Vårt Lands sjefredaktør er enig.

– Vi er enige i at meningen uttrykkes på lederplass, og at det er kjempeviktig å slippe bredt til på debattplass, sier Mathisen.

Å ta stilling

DEBATT: Sjefredaktøren i Dagen, Vebjørn Selbekk (t.v) og sjefredaktør i Vårt Land, Åshild Mathisen, møttes onsdag til debatt og samtale i regi av Kristelig Pressekontor. FOTO: Markus Plementas, KPK

En ting sjefredaktørene ikke er enige om, er hvordan avisene forholder seg til teologiske spørsmål.

– For Dagen er det viktig å ha klare og tydelige meninger. Dagen mener noe om ekteskapsliturgien for eksempel, der Vårt Land på sin side sier at de ikke har noen mening. Det er ikke aktuelt for Dagen. Det skal ikke være noen tvil om hvor Dagen står i stridsspørsmål i samfunnslivet eller den teologiske debatten, sier Selbekk.

Mathisen mener det er et bevisst valg at Vårt Land ikke tar stilling i teologiske spørsmål.

– Helt fra avisen Vårt Land ble startet i 1945 var man opptatt av å ikke ta stilling i teologiske spørsmål. Da sa man at de teologiske diskusjonene skulle henvises til tidsskriftene, sier Mathisen.

På det siste punktet røper sjefredaktøren at hun er uenig med de som startet Vårt Land.

– De debattene ønsker jeg å ha i spaltene. Jeg tror at teologiske diskusjoner i vår tid bare blir enda viktigere, fordi vi er et samfunn der det er brytninger mellom den kristne kulturarven og sekularisering, sier hun.

Ny eller gammel linje?

Selbekk mener at Vårt Land velger en ny linje når de ikke vil ta stilling til den nye vigselsliturgien og presset Mathisen på dette under debatten.

– Man har under tidligere sjefredaktører og den tidligere linjen på lederplass ikke støttet kirkelig vigsel av homofile. Hvis man nå sier at man ikke skal ta stilling til dette, når dette koker blant leserne, er dette en ny linje fra Vårt Land, sier han.

Mathisen mener at dette ikke stemmer.

– Vi har ikke tatt stilling tidligere og ser på det som avgjørende at det er kjernen i kirkens trosgrunnlag som blir fastholdt. Vi har sagt at det er kirkens enhet som er viktig og har ikke skiftet noen linje i dette spørsmålet, sier hun.

Sjefredaktøren i Vårt Land mener at det siden starten i 1945 har vært avisens linje å ikke ta stilling i teologiske spørsmål.

– Helt siden da har man ment at teologisk strid var det som kunne rive opp kristenfolket, og Vårt Land har da, med historiske røtter, vært opptatt av å ikke ta stilling i teologiske spørsmål. Vårt ønske er å ikke bidra til splittelse og polarisering, sier hun. KPK

Se opptak av debatten.

Les også: Dagen og Vårt Land – søsken eller rivaler? (imf.no)

Redaktørdebatt på direkten

Vebjørn Selbekk, ansvarlig redaktør i Dagen, og Åshild Mathisen, sjefredaktør i Vårt Land, skal i ettermiddag finne ut av likheter og ulikheter mellom de to avisene.

Er det behov for to kristne dagsaviser i Norge? Hva forener dem, og hva skiller? Hvordan definerer de oppdraget sitt? Hvordan prioriterer de kirke- og misjonsstoffet? Får vi se flere karikturer på trykk?

Les også: Dagen og Vårt Land – søsken eller rivaler? (imf.no)

Dette er noen av spørsmålene de to avisredaktørene får på bordet når de i ettermiddag møtes på Lille Camino til debatt i regi av KPK, Kristelig pressekontor. Er du i hovedstaden, er det fortsatt mulig å bli med på selve arrangementet, men det vil også være mulig å følge det på nett. Både Dagen, Vårt Land, Indremisjonsforbundet og Sambåndet vil sende debatten direkte på sine nett- og/eller Facebooksider.

Debatten skal ledes av en tredje redaktør, Sambåndet-redaktør Petter Olsen. Dagens hatt er derimot styreleder i KPK.

– Jeg er spent på en positiv måte. Jeg synes begge avisene selv har laget interssant stoff om debatten på forhånd (se ekstern lenke hos Dagen og Vårt Land, red anm). Jeg har også inntrykk av at begge redaktørene ser fram til dette og synes tematikken er viktig, sier Olsen bare timer før debatten starter. 

De to redaktørene vil holde hver sin korte innledning, og deretter vil det være åpent for spørsmål fra salen og debatt mellom de to redaktørene. Også de som følger sendingene på nett kan sende inn spørsmål, og Olsen kan røpe at det allerede er flere spennende problemstillinger i vente. 

Nå håper både han og redaktørkollegene at folk tar turen til Lille Camino eller nyter ettermiddagskaffen foran pc-skjermen. 

– Basert på signalene vi har fått i forkant, venter vi ca 40 personer til selve arrangementet, men vi har kanelboller nok til flere enn det, sier Olsen lurt. 

– Hjemme foran skjermene er det derimot god plass, men der må man besørge bevertningen selv. Vi tar bare ansvar for å gi dem en engasjernede debatt.