Den årlige rapporten WWL utgis av Åpne Dører og dokumenterer forfølgelse av kristne og rangerer land etter alvorlighetsgraden av diskrimineringen og forfølgelsen.

Årets utgave som lanseres 17. januar, registrerer en syvdobling i antallet angrep på og nedstenging av kirker, kristne skoler og sykehus, fra 2110 i WWL 2023 til 14.766 i WWL 2024. Dette skjer i verdens to mest folkerike land, India og Kina, og i store områder i Afrika, sør for Sahara.

I 2023 økte forfølgelsen av kristne til 365 millioner, som er opp 5 millioner fra året før. Det vil si at én av sju kristne globalt opplever høye nivåer av forfølgelse og diskriminering på grunn av sin tro. Nord-Korea er nok en gang nummer én på listen. Landets kristne er tvunget til å praktisere sin tro i skjul og risikerer dødsstraff eller livstidsstraff i fangeleir om de blir avslørt.

Hovedtall
Andre viktige tall fra rapporten viser følgende:

• 4998 kristne ble drept i trosrelaterte angrep globalt. Tallene er etter all sannsynlighet langt høyere, men mange tilfeller blir ikke rapportert.
• Kristne som blir slått eller truet, har økt til 42.849 i WWL 2024 mot 29.411 rapporterte tilfeller året før. Det er en økning på 46 prosent.
• Kristne som blir tvunget ut av hjemmet eller som har måttet gå i skjul, har mer enn doblet seg – til 278.716 i WWL 2024 fra 124.310 året før.
• Angrep på kristne hjem steg med 371 prosent – 21.431 i WWL 2024 mot 4547 i WWL 2023.

Afrika sør for Sahara
Den religiøst motiverte volden ble intensivert i Afrika sør for Sahara i 2023. Radikale islamistiske elementer utnytter ustabile politiske forhold på tvers av det afrikanske kontinentet, noe som har åpnet for jihadistiske aktiviteter i for eksempel Burkina Faso, Mali, Mosambik, Nigeria og Somalia.

I den situasjonen er kristne spesielt utsatt, og regionen overgikk langt alle de andre med tanke på trosrelaterte drap. Mer enn 82 prosent av alle trosrelaterte drap på kristne i verden har skjedd i Nigeria.

I Etiopia har det vært en økning i antall angrep på kirker og skoler, og i Burkina Faso og Den sentralafrikanske republikk har det vært en økning i antall kristen-eide virksomheter som har blitt brent, plyndret eller konfiskert.

Fra utlandet

I tillegg bidrar utenlandsk innflytelse og innblanding til økt press på kristne. Franske tropper forlot Mali i 2022, og Wagner-gruppe overtok deres plass. For kristne har det betydd begrenset frihet, siden de er redde for å bli assosiert med vestlige interesser og ikke tør å varsle om overgrep begått av Wagner. Islamistiske grupper, menneskehandlere og kriminelle syndikater får operere ustraffet.

Asia
Kirker i India i Sør-Asia (2 228 angrepet) og Kina i Øst-Asia (anslagsvis 10 000 nedstengt) var mest utsatt for angrep eller nedstengning. Nesten 83 prosent av alle angrepne/nedstengte kirker var i disse to landene.

Situasjonen for kristne i India har i deler av landet blitt stadig verre og i andre deler forbedret. Episenteret for den økte volden mot kristne er delstaten Manipur mot grensen til Burma. I mai 2023 ble det som begynte som en strid mellom etniske grupper, raskt tatt over av hinduradikale grupper, som angrep kristne både i sin egen etniske gruppe og hos den overveiende kristne kuki-minoriteten. Resultatet var at 50.000 ble fordrevet, 400 kirker og et par tusen kristne eiendommer ble brent ned, og 160 kristne ble drept. Myndighetene gjorde lite eller ingen ting for å stanse angrepene.

Tusenvis av kirker i Kina er blitt stengt gjennom et sett med gamle og nye autoritære tiltak. Det har ført til at store uregistrerte ‘husmenigheter’, som tidligere møttes på hoteller eller i kontorblokker, er blitt tvunget til å splitte seg opp i et utall av mindre synlige husgrupper. Mange av de statlig godkjente kirkene har blitt tvunget til å stenge og slå seg sammen med større kirker.

Latin-Amerika
I Latin-Amerika hopper Nicaragua 20 plasser opp på WWL, fra nummer 50 til nummer 30 på listen. Ortegas regjering er blitt stadig mer fiendtlig mot kirken og mer åpenlys i sine angrep på Den katolske kirke. Biskopen av Matagalpa, Rlando Álvarez, ble i februar 2023 fratatt statsborgerskapet og dømt til 26 års fengsel for å ha forsvart menneskerettighetene. Universiteter og andre institusjoner som er knyttet til kirken, får sine registreringer annullert, og eiendommer og medier eid av kristne, blir konfiskert.

Midtøsten og Nord-Afrika
Den kristne tilstedeværelsen i Midtøsten og Nord-Afrika blir stadig mindre, og presset på de kristne øker.

Jordskjelvet i Tyrkia og Syria i 2023 gjorde den prekære situasjonen for kristne i Syria enda verre. Militante islamistiske grupper som er i opposisjon til Assads regime, som Hayʾat Taḥrīr al-Shām og IS, har revet eller tatt over historiske kirker.

Tyrkia fortsatte i 2023 med militære raid i Nord-Irak, der de fleste av Iraks kristne bor, for å bekjempe Det kurdiske arbeiderparti PKK. Kampene har hindret kristne som flyktet fra volden, i å vende tilbake til landsbyene sine.

Den algeriske regjeringen trappet opp sin kampanje for å bruke en lov fra 2006 for å stenge kirker som er knyttet til EPA (Église Protestante d’Algérie). Det har gjort rommet for kristne og kristent liv i Algerie enda mindre.

Libya havnet på tredje plass på WWL. I løpet av 2023 har hundrevis av migranter blitt vilkårlig arrestert av libyske myndigheter, deriblant også kristne fra land sør for Sahara og Egypt. Det har i flere år vært rapportert om omfattende menneskehandel, seksuell vold, tortur og utpressing i Libya. Kristne migranter er særlig utsatt for slike overgrep.

Håp
Det er to tegn til håp i WWL 2024. Det ene er at maliske velgere i juni 2023 godkjente en ny grunnlov som kan bane vei for sivilt styre. I den nye grunnloven er det en klar anerkjennelse av den kristne minoriteten. Det andre tegnet på håp er at Kongresspartiet slo det hindunasjonalistiske BJP ved valget i den indiske delstaten Karnataka våren 2023. Kongresspartiet har kommet med løfte om å revidere loven som forbyr konvertering.

Toner ned

– Norske myndigheter har en berøringsangst for religion. De nedtoner for ofte religiøse sider av konflikter internasjonalt, sier generalsekretær Morten Askeland i Åpne Dører til Kristelig Pressekontor.

I desember i fjor gikk Stefanusalliansen ut mot det de kalte taushet om vold mot kristne fra den norske utviklingsministeren under et nylig besøk til India. Generalsekretær Morten Askeland i Åpne Dører sier seg enig i kritikken.

– Vi har savnet at norske myndigheter på en tydeligere måte tar opp trosfrihet i samtaler med indiske myndigheter, sier han til KPK.

Stortinget

Videre viser generalsekretæren til det skriftlige svaret fra tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) av 30. august i fjor til stortingsrepresentant Dag-Inge Ulstein (KrF) angående den vanskelige situasjonen for religiøse minoriteter i India: «Vil Norge konfrontere India med undertrykkingen av religiøse minoriteter i landet og den ytterliggående hindunasjonalismen som særlig drives fram av regjeringspartiet BJP…?»

Utenriksministeren svarte blant annet: «India valgte i juli ny president fra en av landets minoriteter. Indias høyesterett er også aktiv for å sikre at religionsfriheten opprettholdes. Det er dermed også tegn som viser at India tar sine forpliktelser innen tros- og livssynsfrihet på alvor.»

Må utfordre

Morten Askeland kommenterer dette slik:

– India er en voksende stormakt med veldig god økonomisk utvikling og vekst, så vi forstår ønsket om å være på godfot med landet. Men samtidig med at man bygger bro til India, ønsker vi at Norge tar seg bryet med å utfordre dem til å bli flinkere på trosfrihet.