Sambåndet

Onsdag 26. juli 2017
RSS

Derfor friskoler

Frykten for at friskoler skal tømme den offentlige skolen for kristne barn, er overdrevet.

Av Sambåndet LEDER . Publisert 12. juni 2016.

Sambåndet setter i dette nummeret (mai 2016, red.anm.) søkelys på kristne friskoler. Som det vil framgå, har spørsmålet både vært stilt om den offentlige skolen tømmes for kristne, og om skolesatsingen er misjonsstrategisk riktig.

Det er viktig å være oppmerksom på at det ikke er skoleplikt i Norge, men opplæringsplikt.

Foreldrene bestemmer ikke bare over barnas oppdragelse, men også over hvordan barna skal få den grunnskoleopplæringen de har rett på. Dette kan skje i den offentlige skolen, i friskoler og ved hjemmeundervisning. Det finnes altså overhodet ikke noe suspekt ved å sende sine barn til en friskole. Det er foreldrenes valg.

Frykten for at friskoler skal tømme den offentlige skolen for kristne barn, er overdrevet. På temasidene (i papir-/e-bladutgaven for mai, red.anm.) kommer det fram at bare 2,7 prosent av norske barn i grunnskolealder går på friskoler, og bare 1,5 prosent av disse igjen går på kristne friskoler. Ingen foreldre som velger friskole for sine barn, trenger altså å føle at de «svikter» den offentlige skolen.

Skoletanken har en lang historie i ImF, faktisk helt tilbake til arbeidsprogrammet som ble vedtatt på stiftelsesmøtet i 1898. De kristne ungdomsskolene ImF-fedrene var opptatt av, hadde sine forløpere i dagens folkehøgskoler. Det norske skoleverket startet som en frukt av pietismen, og innføring i kristen tro var hovedsaken da skoleloven kom i 1739. Men allerede ved skoleloven av 1899 begynte kristendomsfaget å tape terreng, og liberal teologi slo inn over landet. Kristen skolesatsing ble naturlig.

Les også: Kan skulen vera verdinøytral? (innlegg på verdidebatt.no)

På mange måter kan vi si at situasjonen er den samme i dag, og at den er blitt forverret de siste tiårene. Trosopplæring er flyttet helt ut av den offentlige skolen og overlatt til Den norske kirke (Dnk) og andre trossamfunn. Med den utvikling vi ser i Dnk, er det ingen lystelig tanke.

Denne utviklingen overlater enda mer ansvar til foreldrene, i alle fall når det gjelder trosopplæringen. Dette vil kristne friskoler kunne hjelpe dem med, i form av kristne læreplaner og bedre betingelser enn den offentlige skolen for trosopplæring. I tillegg kommer det også fram ambisjoner om å tilby bedre kvalitet generelt enn det man kan få i den offentlige skolen.

Generalsekretær Jan-Erik Sundby i Kristne friskolers forbund (KFF) har dermed et godt poeng når han sier at de kristne skolene er en naturlig utvikling og konsekvens av at troen trenger en solid basis. Og når han også poengterer at elever fra ikke-kristne hjem møter troen og troende for første gang på en kristen skole, kommer også det misjonsstrategiske inn. Samlet sett er det ingen grunn til å redusere satsingen på kristne friskoler.

To av artiklene i Sambåndets temapakke om friskoler kan leses digitalt ved å registrere seg på Vio.no og følge Sambåndet der

Ingen kommentarer »

Skriv en kommentar

Israels avtroppende ambassadør til Sverige sier at den svenske kirken har en anti-israelsk holdning, men får motbør.

Årets UL (Ung landsmøte) som starter i kveld, markerer også første utgivelse fra et nytt forlag for litteratur om trosforsvar.

Elevene ved KVS-Lyngdal skal samle inn penger til NSP Aid sitt prosjekt Malaika Childcare Villages i Kenya. I fjor støttet Framnes-elever det samme prosjektet.

– Vi må enten bygge eller legge ned campingen etter hvert, sier ImF-leder Erik Furnes.

Dimitri Cubrevic var en av mange kristne ungdommer som forlot området i Latvia der KVS-Bygland er engasjert, på jakt etter et bedre liv. Men han valgte å vende tilbake.

Copyright © Sambåndet 2017