Sambåndet

Onsdag 26. april 2017
RSS
JERUSALEM: Graven ved Gordons Golgata. Foto: Petter Olsen

Det evige livet

Trues det kristne håpet om et liv etter døden av medisinske utsikter til et lengre liv på jorden?

Av Petter Olsen KOMMENTAR. Publisert 16. april 2017.

150 ÅR: Seniorrådgiver Sigrid Bratlie fra Bioteknologirådet tror bioteknologisk utvikling vil føre til at man kan utvide levealderen til 150 år innen vår generasjon. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Fakta

Liv og død

  • Bioteknologi: Samlebetegnelse for teknologi som bruker mikroorganismer, celler fra planter og dyr, eller deler av disse, til å fremstille eller endre produkter, forbedre planter og dyr, eller utvikle mikroorganismer for spesifikke anvendelser (kilde: Store norske leksikon, SNL)
  • Transhumanisme: En ideologi som tar til orde for radikalt å forbedre menneskets kår ved hjelp av vitenskapelige midler og endre samfunnet. Vitenskapen skal utnyttes med stor styrke for å nå dette mål, særlig neuroteknikk, bioteknikk (se over) og nanoteknikk. (Kilde: Wkipedia/SNL).

Kristelig Pressekontor (KPK) rapporterer fra et frokostmøte i regi av Bioteknologirådet uken før påske (se faktaboks for begrepsforklaringer). Seniorrådgiver Sigrid Bratlie presenterte en rekke bioteknologiske framskritt som gjør at flere forskere har tro på at man innen relativt kort tid vil kunne forlenge levealderen betraktelig. Enkelte, kalt transhumanister, tror ifølge Bratlie også at bioteknologien etter hvert vil kunne eliminere alderdom og død av naturlige årsaker.

Seniorrådgiveren tror personlig at en levealder på 150 år er innen rekkevidde for vår generasjon, og at mye kan skje innenfor de neste ti årene for å få til en slik forlenget levealder.

UTFORDRER TRO: Filosof Ingvild Torsen tror at en bioteknologisk mulighet for «evig liv» på jorden vil utfordre mange religiøse troende. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Utfordrer tro

Ingvild Torsen, som er førsteamanuensis ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo (UiO), tror det kan bli utfordrende for troende mennesker dersom vitenskapen klarer å gi oss evig liv her på jorden.

– Jeg vil tenke at evig liv i dette livet dypt utfordrer mye av beveggrunnene for religiøs tro. Det kan nesten ikke henge sammen, sier hun til KPK.

Torsen mener å se at det hun kaller en «higen» (lengsel, red.anm.) «som tidligere har vært knyttet til et etterliv og religiøse forestillinger, blir flyttet inn i livet her, altså at deler av et religiøst perspektiv nå har fått betydning innenfor et materielt.

Evig liv på jorden?

En av tilhørerne på frokostmøtet, Gustav Jørgen Pedersen, er stipendiat ved UiO og har skrevet avhandling om døden i historisk perspektiv. Gjennom mesteparten av menneskets historie har man forstått døden som en overgang fra dette livet til et etterliv. Da man begynte å forstå døden som slutten på en fysiologisk prosess, var det en dramatisk forandring, påpeker han.

I likhet med Torsen tror Pedersen at et mulig evig liv på jorden vil utfordre religiøs tro. Ja, han går så langt som til å si at en tro på evig liv i det dennesidige, vil ha en slik appell at det vil kunne «slå ut den religiøsiteten vi ser».

Sigrid Bratlie i Bioteknologirådet tror det handler om å klare å integrere og akseptere betingelsene når religion og vitenskap møter hverandre. Hun regner eksempelvis med at «de fleste religiøse vil akseptere en kreftbehandling – som jo også er å forlenge livet. Men hvor den grensen går, og hva som er å gå for langt, vil nok være et personlig valg som ikke bare er religiøst betinget, men som også står i forhold til hvem man er som menneske», siteres hun på at KPK.

HISTORISK PERSPEKTIV: Stipendiat ved UiO, Gustav Jørgen Pedersen, mener det er viktig å ta meddet historiske perspektivet på forandringen i forståelsen av døden i diskusjonen om «evig liv» på denne jorden. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Det denne- og hinsidige

Stipendiat Gustav Jørgen Pedersen ved UiO mener at transhumanistene «beholder mye av det samme tankeinnholdet knyttet opp til for eksempel kristendommens forståelse av paradiset.»  Han tror den største forskjellen på de ulike forestillingene om evig liv er det klare skillet mellom livet på denne siden og i det hinsidige.

Så langt referatet fra frokostmøtet. Jeg tror bekymringene fra universitetskollegene Ingvild Torsen og Gustav Jørgen Pedersen er grunnløse, i alle fall for dem som leser sin bibel.

Bibelen og døden

Pedersen er altså ekspert på hvordan døden er blitt forstått historisk, og la oss gjerne starte der. I 1. Mos 3,19, etter at syndefallet har skjedd, sier Gud til Adam: «I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.» Det Gud hadde sagt da han forbød de to første menneskene å spise av treet til kunnskap om godt og vondt (1. Mos 2,17), blir nå en realitet. Preposisjonen «inntil» er en tidsbestemmelse som gjør døden til endestasjonen for det jordiske livet for alle dem som ikke lever på det tidspunktet Jesus kommer igjen (1. Tess 4,13-18).

Likevel levde Adam lenge, hele 930 år ifølge 1. Mos 5,5, og det samme gjaldt for mange av dem som fulgte. Lang levealder er altså ikke noe nytt bibelhistorisk sett.

Syndefallet

Men det er riktig, slik Torsen og Pedersen såvidt er inne på, at døden ikke er naturlig sett fra Guds side. Paulus knytter i Romerbrevets femte kapittel døden sterkt opp mot syndefallet: «Derfor, likesom døden kom inn i verden ved ett menneske, og døden på grunn av synden, og døden slik trengte gjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle -» (v.12). Adam er menneskeslektens stamfar, og da han syndet, syndet alle, selv om de ennå ikke var født.

Ny stamfar

Men så skriver Paulus, i 1. Kor 15,45, om en annen Adam – «den siste». Jesus ble en ny stamfar. «Er de mange døde på grunn av den enes fall (den første Adam, red.anm.), så er meget mer Guds nåde og nådens gave i det ene mennesket Jesus Kristus (den siste Adam, red.anm.), blitt overmåte rik for de mange», utdyper Paulus i Rom 5,15 – og oppsummerer i v. 18-19: «Altså, likesom én manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning til til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker». Dette får virkning for alle som tar imot Guds frelse gjennm Jesus.

Lengden på det jordiske livet er slik sett av underordnet betydning, og noen tiår til eller fra truer ikke det kristne budskapet.

Graven ved Godons Golgata sett fra innsiden. Foto. Petter Olsen

Sykdomsbehandling

«Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde», spør Jesus retorisk i Matt 6,27. Kanskje Sigrid Bratlie i Bioteknologirådet tenkte at en kur mot kreft kunne komme i konflikt med dette spørsmålet. Det gjør det selvfølgelig ikke. Gud har utstyrt mennesket med forstand og bedt oss å om å legge jorden under oss og råde over alt levende (1. Mos 1,28). Inkludert her er også det å undersøke og benytte seg av de muligheter Guds skaperverk gir for blant annet medisin (vi går her ikke inn på etiske sider ved blant annet bio- og genteknologi).

Bibelen forteller at jorden en gang vil forgå, og at en ny himmel og en ny jord skal komme, «hvor rettferdiget bor»

Stipendiat Gustav Jørgen Pedersen har rett i at det går et skille mellom livet på jorden og «i det hinsidige». Transhumanistene tar derfor sørgelig feil. Dersom noen skulle falle for fristelsen til å tro at mulighetene for et lengre jordisk liv, skulle sette arvesynden og behovet for Jesu frelsesverk ut av kraft, har disse – men ikke kristendommen som sådan – et problem – om vi kan uttrykke det slik. For Bibelen forteller at jorden, under de forhold livet på den i dag er underlagt, en gang vil forgå, og at en ny himmel og en ny jord skal komme, «hvor rettferdiget bor» (2. Pet 3,13; Åp 20,11; 21,1-8).

Udødelighet

«Liksom vi har båret bildet av den jordiske (Adam, red.anm.) så skal vi også bære bildet av den himmelske (Jesus, red.anm.)», framholder Paulus i sammenhengen fra 1. Kor 15 fra v. 40. Og først da vil udødelighet inntre: Ved Jesu tilbakekomst skal de som er døde i troen på Jesus, «oppstå uforgjengelige, og vi (de troende som lever når dette skjer, red.anm.) skal bli forvandlet. For dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige må bli ikledd udødelighet. Men når dette forgjengelige er blitt ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er blitt ikledd udødelighet, da blir det ord oppfylt som står skrevet: Døden er oppslukt til seier.»

På første påskedag, når vi igjen feirer dødens overvinner, er det verdt å ha dette i tankene, uansett hvor mange jordiske leveår vi har fått og kommer til å få.

Ingen kommentarer »

Skriv en kommentar

Arrangørene ønsker at Håpets festival skal bidra til en stor vekkelse i Norge slik at mange kan bli frelst.

Langt færre ja-svar enn ventet, gjør at KVS-Bygland må kutte i fagtilbudet.

Til høsten starter to kretser i Indremisjonsforbundet med konfirmantundervisning – Indremisjonssamskipnaden og ImF Rogaland.

Frikstad bedehus er i gang med å utvide, mens Molde bedehus planlegger utbygging.

Byråkrater og politikere går nå langt i å mistenkeliggjøre virksomheten til kristne organisasjoner.

Copyright © Sambåndet 2017