Sambåndet

Lørdag 24. juni 2017
RSS

Menneske og miljø

Bibelens langsiktige perspektiv er at jorden ikke kan reddes. Men menneskene kan, og derfor er evangeliets forkynnelse alt annet enn «bare prat».

Av Sambåndet LEDER . Publisert 19. mai 2017.

Snøbygene i Sør-Norge den sene påskehelgen dette året fikk noen av oss til å spøke med uttrykket «global oppvarming». Vi skal likevel slett ikke se bort fra at menneskelig aktivitet kan påvirke klimaet og miljøet mer generelt. Derfor finner Sambåndet det relevant å sette et bibelsk søkelys på miljø og klima.

I mai-nummeret av bladet gir vi god plass til to teologer – Jan Rantrud ved den delvis indremisjonseide NLA Høgskolen og Tom Sverre Tomren med en fortid i Santalmisjonen og NMS (se lenker nederst). Begge mener Bibelen setter miljøsaken i sammenheng med evangeliet og forsoningsverket. Noe kan vi være enig i, andre ting er det nødvendig å grunne over, mens atter andre utsagn må vi markere avstand til.

Jan Rantrud anbefaler eksempelvis 40 dagers faste fra kjøtt og melk, og det er helt greit. Men høyskolelektoren trekker det altfor langt når han litt uklart sier at «hvis vi ikke har konkret faste, kan vi la være å snakke om faste og troen, for da blir det bare ord». Rantrud kaller det «bare prat» dersom misjonsfolket kun er opptatt av å forkynne til frelse. Det oppleves som respektløs tale. Videre må det lutherske synet om at brødet faktisk forandrer seg til Jesu legeme mens vi forretter nattverd, støte an mot Jan Rantruds utsagn om at nattverden er «et vegetarisk måltid».

Bibelen gjør det etter vårt syn klart at mennesket er noe mer enn en artsvariant

Tom Sverre Tomren representerer Miljøpartiet de grønne (MDG) i Hordaland fylkesting. Partiet hevder at «menneskene ikke står hevet over naturen, men er en del av naturen». Langt på vei i tråd med dette anfører Tomren at mennesket «er et dyr, men et spesielt dyr». Tomren gjør et forsøk på å skille, men Bibelen gjør det etter vårt syn klart at mennesket er noe mer enn en artsvariant, nettopp fordi Gud avbilder seg i mennesket (1. Mos 1,26-27, se også nr. 1/17).

Både Rantrud og Tomren vektlegger at Guds oppdrag til mennesket (1. Mos 1,28) om å legge jorden under oss og råde over dyreverdenen, handler om være en tjener for skaperverket. Vi vil for vår del si at oppdraget inkluderer det å forvalte – og utvikle – skaperverket, fordi vi er skapt i Guds bilde (se nr. 9/16).

Ett perspektiv er så godt som fraværende hos de to teologene, og det er Bibelens tale om at jorden vi i dag bebor, skal forgå og erstattes av «nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor» (2. Pet 3,7-13). Uten at det behøver å være en hvilepute, innebærer dette at jorden ikke kan reddes. Men menneskene kan, og derfor er evangeliets forkynnelse alt annet enn «bare prat». 

Intervjuet med Jan Rantrund finner du her.

Intervjuet med Tom Sverre Tomren finner du her.

Har du synspunkter? Skriv i kommentarfeltet under denne lederartikkelen

4 Comments »

  • 1

    Tom Sverre Tomren

    20. mai, 2017, kl. 09:54

    Feildiagnostisering fra Sambandets redaktør, Petter Olsen

    Klimaendringen og ødeleggelsen av skaperverket er vår tids store etiske utfordring, og det er bra at Sambåndet vier et temanummer til utfordringen.

    Jeg stusset likevel over lederkommentaren til redaktør Petter Olsen og hans tolkning av mine utsagn i intervjuet.

    På bakgrunn av at jeg sier at mennesket er «et dyr, men et spesielt dyr», hevder Olsen at jeg ikke tar menneskets gudbilledlikhet på alvor. Det er en feilslutning og mistolking. Når jeg sier at mennesket er et spesielt dyr, sikter det til at vi er en art som er innvevd i jordens økosystem som alle andre dyr.

    Jeg sier kort og godt at vi har en naturside. Dette utelukker ikke at vi også har en spesielt posisjon i skaperverket! Vi er både naturvesen og «åndsvesen» skapt i Guds bilde på samme tid!

    I teologihistorien har det vært vanlig å forstås Gudbilledlikheten i retning av at vi har spesielle evner og en spesiell verdi i Guds øyne. Det har også vært vanlig å knytte Gudbilledlikheten til at vi har en spesielt relasjon til Gud, og at vi har et etisk ansvar som overgår andre arter. Jeg mener at alle disse dimensjonene klinger med i begrepet «skapt i Guds bilde». Jeg mener også at mennesket som art har en høyere verdi enn andre arter!

    En annen ting Olsen feilaktig tillegger meg, er at jeg ikke er opptatt av eskjatologien. Han påpeker at jeg ikke skriver om at jorden skal forgå. Her tar Olsen feil. Om han hadde lest boken «Grønn postill», utgitt på Verbum, ville han ha sett at jeg vier dette temaet plass. Min forståelse av «Den nye himmel og den nye jord» er den samme som Olsen vil finne hos Martin Luther i hans kommentar til 1. mosebok: Dypest sett ligger redningen for kosmos i Jesus frelsesverk. Forsoningsverket innebærer nytt liv både for naturen, dyr og mennesket. «Den nye jord», refererer hos meg (som hos Luther) til at Gud vil gjenopprette den paradisiske tilstanden her på jorden. Når Jesus kommer igjen, vil synden være borte: Forholdet mellom mennesket og naturen vil ikke lengre være preget av disharmoni og konflikt. I himmeljorden vil mennesket leve kroppslig og evig, og naturen vil være renset for synd og forurensing.

    Mens vi venter på at jordens en dag vil bli fri for synden og syndefallets konsekvenser, er det vårt kall som menneske å leve ut vår tro i ord og gjerning. Dette innebærer å praktisere nestekjærlighet og å verne «hagen». Dette kallet heter ikke forvalteransvar i Bibelen, men det er omtalt som «å elske sin neste som seg selv» og som å «dyrke og verne hagen».

    Svar
    • 1.1

      Petter Olsen

      20. mai, 2017, kl. 23:26

      Takk for respons, Tom Sverre Tomren!

      Et par formelle ting først. Lederartiklene i Sambåndet er usignerte – for å understreke at det er bladet som mener noe på lederplass, ikke enkeltpersoner. Men når meningene utfordres, er det ansvarlig redaktør som svarer.

      For det andre er det innholdet i intervjuet – som du har hatt til gjennomlesing – vi kommenterer, ikke ting du ellers måtte ha skrevet.

      Kategoriseringen av mennesket.

      I intervjuet får du følgende spørsmål: «Er mennesket et dyr, eller er vi noe annet?» Du svarer slik: «Vi er dyr, men et spesielt dyr. Vi er skapt i Guds bilde. Denne gudbilledlikheten er det ingen andre arter som besitter. Jesus kom som arten menneske.»

      Her velger du altså å kategorisere mennesket som et dyr – og ikke, som spørsmålet åpnet for, som noe annet enn et dyr. I ditt tilsvar sier du det enda klarere: «vi er en art som er innvevd i jordens økosystem som alle andre dyr (min kursivering). Bruken av adjektivet andre om mennesket viser tilbake til dyr.

      Sambåndet mener, i motsetning til dette, at mennesket er «noe annet» enn et dyr, for å holde oss til ordlyden i spørsmålet du svarte på. 1. Mos 1,26-31 og 2,4-7 skiller etter vårt syn mennesket ut:

      1. Gud skaper mennesket i hans bilde og liknelse (1,26-27)
      2. Han setter mennesket til å være leder for de øvrige skapninger (1,26)
      3. Gud velsignet mennesket og gjentar og spesifiserer oppdraget (1,28)
      4. Etter å ha skapt mennesket på den sjette dagen sier Gud at alt er «overmåte godt» (1,31), mens han tidligere bruker uttrykket «godt» (for eksempel v. 25).
      5. Gud ga mennesket en sjel (2,7), noe vi ikke leser om i skapelsesberetningen med tanke på dyrene.

      Vi kunne ha trukket fram flere ting fra kap. 2 og 3, men jeg mener dette er mer enn tilstrekkelig til å underbygge det som står i lederen om at mennesket er «noe mer enn en artsvariant». På denne bakgrunnen fastholder jeg også formuleringen om at du «gjør et forsøk på å skille» (ved å vise til gudbilledlikheten), men at du ikke tillegger det at mennesket er skapt i Guds bilde og liknelse, tilstrekkelig betydning.

      Jordens framtid.

      Sambåndets leder bygger som nevnt på utsagnene i intervjuet, ikke på andre ting du måtte ha skrevet (som «Grønn postill»). Det er ikke uvanlig. I intervjuet sier du ikke noe om at jorden i sin nåværende form, skal forgå.

      Jeg er likevel glad for at du nå klargjør at du har et syn på dette. Det er ikke minst verdt å reflektere over Rom 8,19-23 i denne sammenheng. Også her tror jeg det er en forskjell på dyr og mennesker, i den forstand at det ikke er sagt om dem som det heter i før nevnte 1. Mos 2,7: «Gud Herren (…) blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel». Jeg tror ikke at Jesus døde for å frelse dyrene i den forstand som han gjorde for oss mennesker.

      Dette siste avsnittet i lederartikkelen har for øvrig også – og minst like mye – adresse til Jan Rantrud.

      Svar
      • Tom Sverre Tomren

        30. mai, 2017, kl. 13:50

        Takk for svar.
        Den skjulte avsenderen som ligger i anonymiserte ledere, er for så vidt et tema for seg selv. Jeg liker det dårlig i 2017 og oppfatter det som en maktgrep der redaktører unndrar seg å stå til rette for sine meninger. Det fungerte i den gamle verden med enveiskommunikasjon – det fungerer ikke godt i en tid preget av sosiale medier og toveis kommunikasjon.

        Men så til saken: Selvsagt rekker en ikke å si alt om et så omfattende emne i et intervju. Det betyr at en anonym leder bør være varsom med å tolke det som ikke blir sagt, som huller i tenkningen og enda mer å være varsom med å tillegge en synspunkt en ikke har.

        Når det gjelder utsagnet at «mennesket er et dyr, men et spesielt dyr» så er det et reint biologisk faktum. I biologien har vi navnet Homo Sapiens. Det henspiller på at mennesket har en naturside. Dette står ikke i motsetning til det forholdet at mennesket er skapt i Guds bilde, og at det har en unik posisjon blant alle arter.

        Også Martin Luther er inne på dette:

        Hos Luther er mennesket på den ene siden et naturvesen og på den andre side er det et åndsvesen.

        Først om mennesket som naturvesen:
        «Animal life has need of food and drink; it has need of sleep and rest; their bodies are fed in like manner by food and drink, and they grow; and through hunger they become faint and perish. The stomach receives the food, and when the food has been digested, passes it on to the liver, which produces blood, by which all the limbs are given fresh strength. In this regard there is no difference between man and beast» (Luthers kommentar til 1. Mosebok oversatt til engelsk).

        Menneskets kropp, dets legemlige oppbygging og fysiske behov, er det samme som en finner hos andre dyr. Luther er med andre ord tydelig på at fysiologisk er mennesket et dyr på linje med andre dyr.

        På den andre siden er Luther opptatt av at mennesket skiller seg fra resten av naturen. Mennesket er det eneste som er skapt i Guds bilde med sjel: “in this manner that he says about him alone that he was made a living soul not simply like die other animals but an eminently living soul, because he was created after the image of God.”

        Mennesket har videre en intellektuell kapasitet som mangler hos andre skapninger: “in him [the human] there is such wisdom, justice, and knowledge of all things that he may rightly be called a world in miniature. He has an understanding of heaven, earth, and the entire creation.”

        Og mennesket har et spesielt mandat som «hersker» over resten av naturen: “Without ceremony all the animals and even the earth, with everything brought forth by the earth, are put under the rule of Adam, whom God by an express verbal command placed over the entire animal creation.” Kort sagt: Homo sapiens’ sjel, dets intellektuelle kapasitet og dets mandat som jordens herskere, skiller arten fra resten av dyrene. Luther knytter disse menneskelige særtrekkene til formuleringen «skapt i Guds bilde».

        Jesus frelsesverk har også et sterkere effekt på mennesket. Mennesket inviteres til evig liv som individ, mens resten av naturen og de andre artene fortsatt vil være underlagt de økologiske lovene – med fødsel og død- på himmeljorden. Om du leser Luthers kommentar til de første 4 kapitlene av 1. Mosebok, vil du se at dette og en økologisk frelsesforståelse er helt i overenstemmelse med reformatorens tanker.

        Svar
        • Petter Olsen

          8. juni, 2017, kl. 12:13

          Jeg takker også for ditt svar og responderer, litt seint, på denne måten:

          1. Om lederartikler:

          De aller fleste aviser holder seg fortsatt med usignerte ledere. Forklaringen på det ga jeg i mitt første svar. Dersom en lederartikkel utfordres, påhviler det ansvarlig redaktør å svare. Dermed er det, etter mitt syn, ikke slik at man unndrar seg ansvaret for meningene. Alt som publiseres i og av et medium, er ansvarlig redaktørs ansvar, inkludert innholdet i annonser.

          2. Menneske og dyr:

          I det første sitatet fra Luthers kommentar til 1. Mosebok beskrives åpenbare fysiologiske likheter mellom mennesket og dyr. Men setningen «In this regard there is no difference between man and beast» kan etter mitt syn ikke forstås slik at Luther av den grunn konkluderer med at – for å bruke dine ord – «fysiologisk er mennesket et dyr på linje med andre dyr». Det Luther gjør, er – som nevnt – å påpeke åpenbare og uomstridte likheter mellom mennesker og dyr. I de øvrige sitatene synes Luther så å liste opp de samme ulikhetene som jeg gjorde i mitt første svar.

          Jeg kan altså ikke se at Luther her slår fast at mennesket er et dyr, heller ikke et spesielt dyr. Og om han hadde gjort det, er det viktig å ha med seg at også Luther var et menneske uten apostolisk autoritet. Hans ord teller i prinsippet ikke mer enn andre menneskers ord som har studert sin bibel under Den hellige ånds veiledning. Som Paulus oppfordrer til, må vi selv granske om det forholder seg slik som det blir oss forkynt (i ord eller tale).

          3. Frelsesverket.

          Jeg er enig med deg i at «Jesu frelsesverk har (…) sterkere effekt på mennesket» enn på dyr. Dyr er ikke i stand til å synde og er derfor ikke i behov av forsoning. Samtidig kan Rom 8,19-23 leses som om syndefallet har en kosmisk dimensjon som omfatter alt og alle.

          Svar

Skriv en kommentar

På Kvinesdal bedehus planlegger ImF- og NLM-foreningene å danne forsamling.

Rallycrossfører Simon Wågø Syversen (24) har plassert henvisning til «Den lille bibel» på kanskje den viktigste sponsorplassen i fronten på bilen.

Med fare for å bli oppfattet som moralist og mørkemann tar jeg pennen fatt.

I sine 40 år som kristenlivsjournalist har Jan Arild Holbek vore oppteken av å ikkje meine noko offentleg. Det har han ikkje tenkt å slutte med no sjølv om han er blitt pensjonist.

Indremisjonskoret er svekket og må ta samling i bunn for å kunne gå videre.

Copyright © Sambåndet 2017