Sambåndet

Onsdag 18. juli 2018
RSS
ILLUSTRASJONSFOTO: Jeremy Bishop, Unsplash.com

DEBATT: Kva veg går ImF?

«Det ser ikkje ut til å bekymra ImF-Ung at dei går glipp av den kontaktflata som Kirkens Unge representerer. Det er berre å laga si eiga. Er det verkeleg så enkelt», spør Halvard Wiik i dette lesarinnlegget.

Av Hallvard Wiik, LESARINNLEGG . Publisert 18. juni 2018.

I Sambåndet nr. 04/2018, (21. april) kan me under overskrifta ImF-Ung sier nei til Kirkens Unge, lesa at styret i ImF-Ung ikkje vil vera med i Kirkens Unge. Dette trass i at Misjonssambandet, Misjonsselskapet, Normisjon og Israelsmisjonen sine ungdomsorganisasjonar, samt KRIK, Skolelaget, Søndagsskulen i Norge  m.fl., har funne dette tenleg. Kirkens Unge er ei strategisk samhandlings-plattform der organisasjonane og kyrkja vil stå saman om å gje born og unge trudomsopplæring. 

Dagleg leiar i ImF-Ung utdjupar  bakgrunnen for standpunktet. Eitt argumentet er at den såkalla ellipsemodellen ikkje fungerer lenger. Eit anna er at den teologiske utviklinga i Den norske kyrkja kan få konsekvensar for kyrkjelydane ein samarbeider med i dag. Eg er heilt samd i desse bekymringane og ser at det er ei utfordring å møta dei på ein klok måte.

Bladet Sambåndet vert lese av mange, også avis- og bladredaksjonar, herunder  bladet Sunnhordland.  Den 4. mai slår følgjande overskrift i mot oss: «Nektar å samarbeida med kyrkja». I ingressen, attmed biletet av ein smilande ImF-Ung-leiar, står følgjande utheva: «Eg ser ikkje Den norske kyrkje som ein god heim for barn og unge.»  

Samstundes førebur Indremisjonssamskipnaden årets storsamling (årsmøtet som var 8.-10. juni, red.anm.). Som vanleg prøver ein å gjera arrangementet kjent for alle gjennom annonsering og avisomtalar i m.a. bladet Sunnhordland og med  utfyllande stoff i krinsbladet Indremisjonsvenen. Tanken er sjølvsagt at flest mogleg skal koma på samlingane og møta solid forkynning.  Dagleg leiar i ImF-Ung skal vera hovudtalar heile stemnehelga. Tradisjonen tru er den lokale soknepresten aktivt medverkande på gudsteneste/festmøte søndag føremiddag, og i mange kyrkjer kringom vert det denne dagen teke opp offer til Indremisjonen sitt arbeid. Anar me eit paradoks her?

Kanskje er ikkje ellipsemodellen så daud som styret i ImF-Ung synes å tru

I same Indremisjonsvenen som inviterer til årsmøte, kan me lesa at i Stord Indremisjon er det slik at halvparten av dei unge som er med i bibelgruppe på bedehuset, også går i kyrkja. Lokallagsleiaren syns dette er flott, men ville helst hatt dei i bedehuset. I same bladet kan me lesa om eit godt fungerande samarbeid mellom kyrkje og bedehus i Eikelandsosen. Hovudbodskapen derfrå er at det er viktigast å få evangeliet ut, og at ein må bruka dei kanalane ein har. Det same tenkjer nok dei  som  har skrive under på «Samarbeidsplattforma Kirkens Unge». Kanskje er ikkje ellipsemodellen så daud som styret i ImF-Ung synes å tru.

Artikkelen i bladet Sunnhordland 4. mai om ImF-Ung sin samarbeidsnekt, sluttar med dette sitatet: «Kyrkja vil då ikkje vera ein stad der barn og unge kan koma til tru og der trua kan få næring og veksa». Eg er, og har vore, indremisjonsmann heile mitt liv, men ei slik utsegn likar eg dårleg. Dette er eit slag midt i fjeset på alle dei trufaste prestar og kristenfolk som i samarbeid år etter år, og trass i ein vanskeleg kyrkjesituasjon, står på  for nettopp å gje flest mogeleg born og unge ei sunn bibelsk plattform som dei kan byggja vidare på. Alt dette arbeidet avskriv  ImF-Ung som bortimot verdilaust, og det forstår visst ikkje dei andre 11 organisasjonane som ynskjer å samla kreftene for å verta meir slagkraftige i ei vanskeleg tid. Kva motivasjon gjev dette til dei som trufast står midt i arbeidet? Kva signal er det ImF med dette sender ut?

Dette er eit slag midt i fjeset på alle dei trufaste prestar og kristenfolk som i samarbeid år etter år står på  for nettopp å gje flest mogeleg born og unge ei sunn bibelsk plattform

Det treng ikkje vera slik at alle må vera samde i alt for at eit samarbeid skal kunna fungera. Men partane må vera samde om målet, i dette tilfellet å nå flest mogeleg born og unge med eit heilt og sant evangelium. Då er det klokt å leggja til sides standpunkt i meir perifere saker som har lite eller ingenting med det konkrete samarbeidsprosjektet å gjera.

Det er bra å ha tru på seg sjølv og det ein står for, men det er heller ikkje usunt å ha ei lita opning for tanken om at også andre kan ha «sett litt lys»

Det er bra å ha tru på seg sjølv og det ein står for, men det er heller ikkje usunt å ha ei lita opning for tanken om at også andre kan ha «sett litt lys». Det ser ikkje ut til å bekymra  ImF-Ung at dei går glipp av den kontaktflata som Kirkens Unge representerer. Det er berre å laga si eiga. Er det verkeleg så enkelt?

I avisa Dagen av 9. mai 2018 står det ein artikkel under overskrifta Hvorfor er det så få kristne journalister?  Ein kristen journalist trur svaret kan vera at kristne er mer opptatt  av å bygge menighet  enn å bygge samfunn. Det er nærliggjande å spørja: Har denne problemstillinga relevans inn i vår situasjon?

ImF sitt motto og oppdrag er «Med Guds Ord til folket». Det står ikkje «indremisjonsfolket» eller «bedehusfolket».  Mitt spørsmål er: Oppfyller me mottoet  best gjennom å prøva å samarbeida og stå saman med andre kristne for å vera der folk er, eller ved å vera oss sjølve  nok? Anar me tendensar til ei  utvikling i sekterisk retning, og ynskjer me i så fall det?

Anar me tendensar til ei  utvikling i sekterisk retning, og ynskjer me i så fall det?

Den negative kristendomsutviklinga i Norge starta lenge før dei som no leiar ImF-Ung kom i  posisjon. Situasjonen tilseier at det er heilt nødvendig å tenkja alternativt, og dette ansvaret tek ImF-Ung. Det er sunt, og eg ynskjer dei all mogeleg lukke i arbeidet sitt.  Eg er likevel noko usikker på om det standpunktet ImF-Ung  no har teke i Kirkens Unge-saka, er det mest fornuftige.

Fitjar, 12. mai 2018

Halvard Wiik

Først publisert på ImF-Ung-sidene i Sambåndet nr. 06/18.

3 Comments »

  • 1

    Andreas Evensen

    18. juni, 2018, kl. 20:24

    Hva må vi stå sammen om for å samarbeide?

    Landsstyrets vedtak om å ikke skrive under på samarbeidsplattformen «Kirkens Unge» (omtalt i Sambåndets april-utgave), har ført til enkelte reaksjoner, blant annet i form av leserinnlegget vi valgte å trykke på ImF-UNG-sidene i Sambåndet nr. 06/18 (se ovenfor).

    Under overskriften «Kva veg går Indremisjonsforbundet?» blir det på den ene siden fremhevet som positivt at ImF-UNG tar den negative utviklingen i Den norske kirke (DNK) på alvor og tenker alternativt, men veiene skilles likevel når det gjelder hvilke konsekvenser utviklingen bør få for samarbeidet med DNK.

    Halvard Wiik kommer med ulike argumenter som en kunne tatt tak i, men jeg opplever likevel at grunnen til at ImF-UNG og Wiik er såpass uenige i denne saken, er at vi tenker veldig ulikt om hva vi må stå sammen om for å samarbeide.

    Grunnen til at ImF-UNG og Wiik er såpass uenige i denne saken, er at vi tenker veldig ulikt om hva vi må stå sammen om for å samarbeide

    For Wiik er det nok å «vera samde om målet, i dette tilfellet å nå flest mogeleg born og unge med eit heilt og sant evangelium», og han mener dermed at det er klokt å legge bort standpunkt i mer perifere saker som ikke har så mye å gjøre med samarbeidsprosjektet.

    Jeg er enig at det ikke er alle samarbeidsprosjekter som krever enighet om alt, men som oftest er det mest fruktbart og ryddig om en har et felles fundament i Bibelen som Guds ord og evangeliet som det budskapet som frelser oss ved troen. Da deler en samme plattform som en kan samtale og samarbeide ut fra, på tross av andre forskjeller. Da kan en i større grad også enes om målet da en ønsker nå barn og unge med det samme budskapet.

    Nå vet jeg ikke helt hva Wiik mener med perifere saker, men la oss si han blant annet mener den aktuelle saken om liturgi for vigsel av likekjønnede (jeg bruker dette bare som et eksempel for å få frem et poeng. Det kan hende han ikke mener at dette er en perifer sak). På mange måter er dette en sak som får frem hva vi ikke står sammen om, og det er mer enn saken i seg selv.

    Ledere i DNK har definert spørsmålet om hvorvidt homofilt samliv er synd, som et spørsmål som ikke berører forståelsen av evangeliet og som dermed ikke er kirkesplittende, og en lever nå med to likestilte lærer. Mange gjør også Paulus sine ord til en foreldet mening som en mener kommer av at han ikke kjente til forpliktende likekjønnede forhold og ikke visste det vi vet i dag.

    Vi mener det er tydelig hos Paulus at spørsmålet om homofilt samliv er knyttet til evangeliet, og at Paulus` lære i spørsmålet er forpliktende for oss i dag

    Vi kan ikke gå med på denne type argumentasjon da vi mener at det er tydelig ut fra både begrunnelse og innhold i en del avsnitt hos Paulus at spørsmålet om homofilt samliv er knyttet til evangeliet (1. Kor 6), og at Paulus` lære i spørsmålet er forpliktende for oss i dag (1. Tim 1). I 1. Kor 6 er konsekvensen av ulike typer vedvarende livsførsel (deriblant «menn som ligger med menn» og «grådige») å ikke arve Guds rike. De som lever slik, trenger å bli frelst fra sin synd og fra en evighet uten Gud. Dette berører i veldig stor grad forståelsen av evangeliet.

    Kan vi likevel ha samme mål for øyet og forsøke å nå barn og unge med et helt og sant evangelium på tross av at vi ikke står sammen om den aktuelle saken? Det blir i beste fall veldig vanskelig så lenge vi ikke står sammen om hvilket evangelium vi vil nå barn og unge med, og egentlig er det helt umulig. Vi har ikke samme mål for øyet, i hvert fall ikke i møte med en ungdom som kjemper med sine følelser for samme kjønn og trenger Guds nåde og vår støtte.

    Noen steder står DNK og bedehuset sammen om det samme og kan samarbeide (uavhengig av «Kirkens unge»), men jeg vil fremdeles hevde at den negative utviklingen bare vil fortsette dersom det ikke skjer noe radikalt.

    Vi hjelper verken barn og unge eller ansatte og frivillige ledere i DNK ved å omdefinere alvorlighetsgraden i lærespørsmål

    Vi vil gjerne heie på alle krefter i DNK som vil stå fast på Guds ord og evangeliet, men da vil vi først og fremst hjelpe dem til å fortsatt stå fast selv om det vil koste. Vi hjelper verken barn og unge eller ansatte og frivillige ledere i DNK ved å omdefinere alvorlighetsgraden i lærespørsmål, eller ved å gå inn i et samarbeid uten å stå sammen om det viktigste.

    Andreas Evensen er daglig leder i ImF-UNG. Dette svaret ble først publisert som leder på ImF-UNG-sidene i Sambåndet nr. 06/18.

    Svar
  • 2

    Halvard Wiik

    26. juni, 2018, kl. 11:30

    ImF-UNG OG SAMARBEID?

    Dagleg leiar i ImF-UNG, Andreas Evensen, svarar på leiarplass i Sambåndet (leiaren på ImF-Ung-sidene, red.anm.) 06/2018 på mitt lesarbrev i same blad der eg spør «Kva veg går Indremisjonsforbundet?». Eg takkar for forsøket på klårgjering, men opplever at Evensen i liten grad kommenterer dei konkrete problemstillingane eg reiser.

    Når eg skreiv at eg har vore indremisjonsmann heile mitt liv, så trudde eg det var sjølvsagt at ingen i indremisjonsfamilien ser på saka om liturgi for vigsel av likekjønna som perifer. Likevel antyder Evensen at det kan vera mitt syn, og så brukar han resten av leiaren sin til å argumentera med utgangspunkt i dette. Det vert feil. Men samstundes forstår eg Evensen sitt behov for å tydeleggjera at det er utviklinga i Den norske Kyrkja (DNK) både i forhold til samkjønna vigsel og andre «nye» bibel-fortolkingar som er basis for Imf-Ung sitt nei til samarbeidsplattforma det her er snakk om. At utviklinga i DNK er ei ulukke både for kyrkje, land og folk, trur eg me er heilt samde om.

    At utviklinga i DNK er ei ulukke både for kyrkje, land og folk, trur eg me er heilt samde om

    Når eg snakkar om perifere saker som ikkje bør hindra samarbeid om eit konkret prosjekt retta mot norske born og unge, så tenkte eg ikkje på fortolking av sentrale bibeltekstar, for det kan aldri vera perifert for oss. Eg tenkte primært på meir praktiske utfordringar knytt til t.d. Norges KFUK-KFUM si haldning i Israel-Palestinakonflikten.

    I Sambåndet 04/2018 uttalar Evensen at «Vi er ikke uenige i teologien som ligger bak Kirkens Unge, den er konservativ, men det problematiske er at vi må forholde oss til Den norske kirkes teologi.» Då må eg spørja: Betyr dette konkret at alle dei 12 som skal arbeida saman, inkludert Kirkens Unge, har måtta legge til sides si eiga bibelforståing og forplikta seg til å godta, eller å vere med på, å formidla m.a. at likekjønna ekteskap er OK? I så fall er eg heilt samd i Imf-Ung sitt vedtak. Men eg kan ikkje forstå at t.d. Misjonssambandet eller Normisjon m.fl. har gått med på noko slikt. Som eit grunnlag for formalisert samarbeid må det vel føreliggja premissar som sikrar at deltakarane ikkje vert tvinga til å gå på akkord med sin eigen integritet? Og føreligg det slike premissar, så må det vel i høgste grad også vera Imf-Ung sitt ynskje og ansvar å vera med på å påverka og verna om desse, og å gjera seg bruk av det handlingsrommet som er skapt og som ein er invitert inn i. Det er jo snakk om å nå langt fleire ungdommar enn det ImF-Ung kan makta åleine.

    Som eit grunnlag for formalisert samarbeid må det vel føreliggja premissar som sikrar at deltakarane ikkje vert tvinga til å gå på akkord med sin eigen integritet?

    I mitt førre innlegg skreiv eg at partane må vera samde i målet, i dette tilfellet å nå flest mogeleg born og unge med eit heilt og sant evangelium. Det meiner eg framleis. Indremisjonsforbundet og mi forståing av kva eit heilt og sant evangelium er, trur eg er heilt samanfallande. Slik eg skjønar Imf-Ung, er deira vurdering at det ikkje er mogeleg å nå born og unge med eit sant evangelium dersom ein er med i samarbeidet det her er snakk om. Er det realiteten, så er eg samd i ImF-Ung sitt vedtak. Men eg spør framleis: Kva er det ImF-Ung, men ingen andre, har sett, som gjer at ein kjem til heilt motsette konklusjonar?

    Hovudpoenget mitt er at samfunnspåverknad skjer gjennom deltaking, ikkje gjennom å isolera seg

    Framtidas samfunn skal byggjast av dei som no er born og unge. Hovudpoenget mitt er at samfunnspåverknad skjer gjennom deltaking, ikkje gjennom å isolera seg. Difor bør det vera svært godt grunngjeve dersom ImF-Ung, som einaste organisasjon, vel å stilla seg utanfor eit samarbeid som har som føremål at fleire unge skal få møta Jesus.

    Halvard Wiik

    Svar
  • 3

    Geir Inge Fuglestad

    3. juli, 2018, kl. 10:16

    Etter å ha lest denne debatten, må jeg si at jeg blir flau på ImF sine vegne.

    Når Imf-Ung trekker sin deltakelse i Kirkens Unge på grunn av at Den norske kirke (DNK) deltar, blir det både arrogant og svært lite sympatisk. ImF-Ung vet bedre enn de fleste at det legges ned et fantastisk arbeid på grasrotnivå i bygd og by. Frivillige ildsjeler som brenner for saken, bruker store deler av sin fritid på dette viktige arbeidet, år etter år.

    Vi har en god tradisjon for å samarbeide på tvers av organisasjonene, og på mindre steder blir det desto viktigere å samle krefter. Når ImF-Ung trekker seg ut av dette flotte samarbeidet, vitner det om dårlig dømmekraft og liten respekt for hverdagsheltene. Derfor blir jeg flau av å være ImF-medlem i denne saken.

    Jeg vil anbefale ImF-Ung å ta denne saken opp på ny

    Jeg vil anbefale ImF-Ung å ta denne saken opp på ny. Dersom ImF ønsker å markere seg overfor DNK, så bør det gjøres på andre måter som ikke får konsekvenser for det frivillige fotfolket, og ikke minst for barn og unge.

    Det hadde vært interessant å vite om ImF sentralt støtter seg til Evensens uttalelser i sitt innlegg (det som Halvard Wiik i innlegget over viser til frå bladet Sunnhordland, red.anm.); «Eg ser ikkje Den norske kyrkje som ein god heim for barn og unge» – og videre: «Kyrkja vil då ikkje vera ein stad der barn og unge kan koma til tru og der trua kan få næring og veksa.»

    Svar

Skriv en kommentar

KOMMENTAR: Det er grunn til å være skuffet over at Israels ambassade i Norge takket nei til invitasjonen om å være representert under israelsmarkeringen på Lyngdal bibelcamp lørdag.

Israel som moderne stat er 70 år, og lørdag blir det bursdagsfest på Lyngdal Bibelcamp.

TILBAKEBLIKK – Lederkonferansen: Verbene «spurte» og «svarte» brukes langt flere ganger i Bibelen enn ord for å «forkynne».

På sin nye singel spør John-Inge Rolfsnes om hvor stort mangfoldet er i samfunnet.

Ingunn Marie Ruud (36) er tilsett som ny redaktør for Kristeleg Pressekontor (KPK).

Copyright © Sambåndet 2018