Sambåndet

Tirsdag 26. mars 2019
RSS
KRITISK: – Den medisinske forbedringen transhumanistene går inn for, består ikke i noe annet enn at man fjerner de svake og bare lar de sterke få utvikle seg videre, mener Fred Andersen som har skrevet bok om menneskeverdet. Foto: Privat.

Ser abortdiskusjon i sammenheng med Darwin

Som lege henviste Fred Andersen aldri en kvinne til abort hvis ikke livet hennes var i fare.

Av Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor. Publisert 13. mars 2019.

Fakta

Ny bok

  • Fred Andersen (76) har skrevet boka Hva er et menneske verdt?, utgitt på Ventura forlag.
  • Forfatteren er vokst opp i Steigen i Nordland.
  • I nesten 40 år har han vært lege i hjemkommunen.
  • Aldersdemens er tema for hans doktorgradsarbeid som han fullførte i 2011 og som førte til at han ble oppmerksom på den rasebiologiske forskningen på lulesamer i Nord-Salten.

Fred Andersen er krigsbarn, født i 1943. Han vokste opp i Steigen i Nordland, et område preget av fiske og fangst. Forfedrene i flere ledd hadde egen fiskebåt.

Abort

Gudstroen har alltid vært en del av hans liv og går som en rød tråd gjennom den nye boka hans, med tittelen Hva er et menneske verdt?Evolusjon og rasebiologi i et historisk perspektiv.

Allerede som medisinerstudent markerte han seg som sterk motstander av provosert abort.

– Som lege har jeg vært opptatt av de svakestes kår, sier han og viser til den senere tids debatt omkring abortloven, både etter KrFs regjeringsinntreden og etter biskopenes abortuttalelse.

Selv har Andersen aldri henvist en kvinne til abort med mindre hennes liv har vært i fare, noe han i 1978 ble innklaget til helsemyndighetene for.

– Det menneskelige, inkludert fosteret, står helt sentralt for meg, forklarer han.

Evolusjonsteorien

Andersen framholder viktigheten av at evolusjonsteorien og dens konsekvenser debatteres på nytt i lys av ny vitenskapelig kunnskap. 

– Darwins teorier kan ikke forklare hvordan livet ble til eller har utviklet seg, sier han.

Legen og forskeren kalkulerer med å bli kraftig motsagt. I boka si gjennomgår han Darwins studier og argumentasjon og viser også til grunnleggende kritikk som er framført mot Darwin, for eksempel av biologen Michael K. Skinner. Kritikken er blitt avfeid og etter Andersens mening tiet i hjel, mens Skinner ble stemplet som «kreasjonist».

Andersen mener mange akademikere ikke våger å kritisere gjeldende vitenskapsteorier innen biologi og evolusjon før de blir pensjonister, slik han selv nå er blitt: – Når karrieren er over, kan man komme med dette. Men som yngre akademiker må man være forsiktig, mener 76-åringen.

Andersen var i 38 år lege i Steigen i Nordland, kommunen der han ble født og vokste opp. Boen hans, utgitt på Ventura forlag, favner vidt, men har en både personlig og lokal forankring.

Humanismens historie

– Utgangspunktet mitt var å skrive om humanismens historie i et kristent perspektiv, sier Andersen

Han spenner opp et stort lerret helt fra jødedommens røtter, antikken og romertiden, gjennom middelalder, renessanse og opplysningstid, til 1800-tallets vitenskap og filosofi-retninger fram til i dag. Han konsentrerer seg særlig om konsekvensene av tankegodset fra opplysningstiden og 1800-tallets vitenskapsmenn og tenkere.

  – Opplysningstiden bygde opp en individualisme som på mange måter brøt med det spirituelle og fjernet seg fra gudstroen og kirken i Vesten, noe som kulminerte med Friedrich Nietzsche, sier Andersen til Kristelig Pressekontor.

Darwin

Han dveler ganske mye ved Herbert Spencer, sosialdarwinismen og tankene om den sterkestes rett, men også ved Charles Darwin og hans utviklingslære. Han setter konsekvensene av Darwins teorier i en større sammenheng. En av dem er familiær.

Mens de fleste har hørt om Charles Darwin, hans reise til Galápagosøyene og verket Artenes opprinnelse fra 1859, har de færreste hørt mye om hans slektstre. Darwins farfar, legen Erasmus Darwin, hadde mange av de samme tankene som barnebarnet fremmet om livets opprinnelse.

Erasmus Darwin hadde et barnebarn til, dattersønnen Francis Galton, som er kalt eugenikkens far. Han befattet seg med rase- og arvehygiene. Charles Darwin omtaler ofte fetterens elitistiske teorier i sitt forfatterskap, og Galtons doktriner slo igjennom over hele Vesten, også i Norge, som i steriliseringsloven av 1934 og datidens behandling av minoriteter som samer og tatere. Steriliseringsloven hadde blant annet til hensikt å begrense antallet «degenererte mennesker».

– Darwin er en del av en hel klan, og dette er totalt underkommunisert, mener Andersen.

Han tegner et bilde av et 1800-tall der vitenskap og filosofi går sammen og avskaffer Gud ved å erklære ham død, med alvorlige konsekvenser for humanismen og menneskesynet.

Rasebiologi

Fra 2005 til 2009 foretok Andersen et omfattende doktorgradsarbeid om aldersdemens i Nord-Norge. Han skrev sin avhandling på Árran lulesamiske senter i Tysfjord, hvor han ble oppmerksom på Alette Schreiners doktoravhandling i fysisk antropologi som beskriver hvordan den lulesamiske befolkningen ble gjenstand for forskning på 1930-tallet.

– Det foregikk rasebiologisk forskning som særlig handlet om kraniemåling og ansiktsvinklene. Dette var svært urovekkende, og jeg ønsket å undersøke hensikten med og hypotesen bak forskningen, sier Andersen.

Han tok turen til London for å grave mer. I et arkiv der oppdaget han en forbindelse mellom Charles Darwins sønn, Leonard, og eugenisk forskning i Norge. Leonard Darwin, var opptatt av eugenikk «inntil det religiøse» og hadde nær kontakt med den profilerte norske rasehygienikeren Jon Alfred Mjøen.

Professor Kristian Emil Schreiner var sentral i forskningsmiljøet og forsket sammen med sin kone Alette på samer i Nord-Salten. Andersen omtaler blant annet hvordan samiske gravplasser ble plyndret i rasebiologiens navn og skjelettmateriale plassert ved Universitetet i Oslo.

Transhumanisme

I boka Andersen beskriver også transhumanismen, en ideologi som vil påskynde evolusjonen og forbedre mennesket gjennom neuro-, bio- og nanoteknikk. Dette ser han som en av de sterkeste truslene mot menneskeverdet.

Han mener transhumanismen er sterkt knyttet til tanker fra moralfilosofen Peter Singer, en av vår tids fremste eksponenter for aktiv dødshjelp. Han ser en forbindelseslinje mellom transhumanismen og Galtons eugenikk. Selv om transhumanistene ikke kobler sine tanker til Galton eller Singer, vil Andersen advare.

   – Vi står nå der at politiske ungdomsorganisasjoner ønsker selvbestemt abort helt fram til slutten av svangerskapet, også etter uke 24 da fosteret er levedyktig utenfor livmoren. Disse framtidsutsiktene er det viktig å ha klart for seg, sier Fred Andersen.

Forfatteren mener transhumanistene går langt i å ville sortere mennesker:

– Den medisinske forbedringen de går inn for, består ikke i noe annet enn at man fjerner de svake og at bare de sterke vil få utvikle seg videre. Også Darwin skrev om at det å ta vare på de svake, degenererer menneskeheten. Den senere tids abortdiskusjon går rett inn i dette. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

Ingen kommentarer »

Skriv en kommentar

Allerede oppførte spikertelt kan bli stående med tre meters avstand dersom campingplassen kan vise til tillatelse fra kommunen.

Boken «När två blir ett» er nå oversatt til norsk og blir lansert i forbindelse med guttogjente.no sin fagdag i Oslo fredag.

Alexis Lundh er ikke redd for å fremme et klassisk verdisyn på seksualitet og samliv. Nå skal han gjøre det for guttogjente.no.

Ein komité i samarbeid med Plussreiser organiserte undervisningstur til Israel med tilsette i tre kristne organisasjonar som målgruppe. Ingen melde seg på, og turen måtte kansellerast.

OPPDATERT Ørskog kommunestyre har samrøystes vedteke at ImF får kjøpa tomt til ny folkehøgskule for den symbolske sum av 1 krone. Men ImF blir ikkje skogeigar i same slengen.

Copyright © Sambåndet 2019