Allsang på grensen

En av nyskapningene under årets Sommerstevne var fredagens Allsang på grensen.
– Det er jo et litt rart navn da her på Sørlandet – langt fra nærmeste landegrense, sa kveldens musikalske vert, Arne Pareli Pedersen, da han ønsket velkommen.

Men som han selv rask parerte: Det handler ikke om landegrense, men om å være på en annen grense; mellom det synlige og usynlige. Det åndelige og virkelige liv.

– Så tema i kveld er himmelen og himmelsanger, så jeg foreslår vi gjør som de gamle predikanter: rensker halsen og stemmer i. Ta i og rop det ut: sangen om vår frelser og skaper som har frikjøpt oss.

Denne gang var ikke folket vonde å be. Som en bølge aldri stopper, Takk at du tok mine byrder, og O store Gud, fikk god løft fra benkeradene før kveldens gjest, Tor Ingvald Lauvrak, delte sine tanker om himmel og vekkelse.

– Det første jeg tenker når jeg hører vekkelse? Det er å stå opp om morningen, sier den unge predkanten med et smil, og småhumring tilbake fra salen.
– Nei, det er vel igrunnen den åndelige vekkelse jeg tenker på, men det handler jo litt om det samme. Begge deler handler om å bli røsket i så mye at vi til slutt skjønner vi trenger å våkne. Når Gud gjør det er det ikke fordi han vil oss noe vondt, men fordi han ønsker å nå oss, sier han.

Dine tanker om himmelen da, undres Pareli.
– Det kan jeg svare på ganske kort: Når jeg en dag kommer til himmelen skal jeg aldri mer oppleve at Jesus kjennes som en fremmed, slik han noen ganger kan gjøre i dag når jeg sitter der for meg selv og skal be. Da skal heller aldri jeg kjenne meg som en fremmed for ham, sier Tor Ingvald Lauvrak.

Men også jentegruppen Tell med sanger litt lengre borte fra bedehuset, greide å bevege folket, og stemningen var god helt fram til Arne Pareli ledet forsamlingen i kveldens siste, Hvilken underfull dag, som også er en av hans personlige favoritter.

Det var programkomiteen for Sommerstevnet som hadde fremmet ønske om en slik kveld. Arne Pareli som hadde fått ansvar for å gjennomføringen, er ikke overraket over at mottakelsen ble så god som den ble.

– Både Tell og musikerne i bandet vårt er veldig dyktige. Det skaper en trygghet for oss andre. Da er det bare fantastisk å kunne synge om det håpet vi har sammen med så masse flotte folk, sier han til sambåndet.no like etter kvelden er over.

Selv oppsummerer han kvelden på følgende måte:
– Dette var bare stort og jeg tror rett og slett mange ble berørt i kveld.