Når Ordet blir norsk 3

Er det bra at en ny bibeloversettelse lyder moderne? Eller bør Bibelen tale et “verdig” og kanskje litt gammelmodig språk? Bør biblene våre bruke “kone” eller “hustru”, “gravid” eller “vente barn” og “krangle” eller “trette”?

Slike spørsmål melder seg når vi har fått enda en ny bibeloversettelse (Bibel 2011 fra Bibelselskapet). La oss se litt på hvor denne oversettelsen velger det moderne og ikke minst hvor og hvorfor den ofte velger ikke å være det.

Dristige moderniseringer

På noen steder bruker Bibel2011 uten tvil veldig moderne ord eller uttrykk. Nå heter det “superapostler” (2 Kor 11,5), “rakkerpakk” (4 Mos 11,4) og “latmannsliv” (2 Tess 3,7). Videre leser vi om folk som “drakk seg fulle sammen med ham”; i NO78 het det at de “drakk med ham og ble lystige”. Jobs sønner “pleide å feste hos hverandre”; før het det at de “holdt gjestebud” hos hverandre, Job 1,4.

Tar vi en tilfeldig bok fra GT, finner vi i Esters bok en rekke nye ord og uttrykk: «kremer», «skattelette», «ilbud», «evnukker», «harem» og «drikkelaget». I Est 7,4 leser vi om «utryddelse, drap og undergang»; det kunne vært en vanlig overskrift i en avis.

En grønn jord

1 Mos 1,11 lyder i Bibel 2011: “Gud sa: Jorden skal bli grønn! Grønne vekster skal gro på jorden …” Det er uten tvil veldig mye grønt i den hebraiske teksten her; helt bokstavelig kunne verset kanskje vært oversatt slik: “Jorden skal grønne fram grønt!” Men er det mulig ikke å høre et ekko av vår egen samtid i den nye formuleringen? Dette stedet er ellers godt forklart i en utmerket ny bok skrevet av Anders Aschim, Bibelen 3.0: Bak Bibel 2011, Oslo: Verbum, 2013, s.23-24.

Bibel2011 tar i bruk både substantivet “en hore”, verbet “å hore” og et abstrakt substantiv som “horeri” (Åp 2,21); her hadde NO78 «horeliv». Profeten fikk følgende bud, Hosea 1,2: “Gå og få deg en horkvinne (NO78: “en troløs kvinne”) og horebarn! For landet horer seg bort fra Herren”. “Prostituert” er kommet inn 26 ganger; NO78 brukte her “skjøge”.

Sinne og sjalusi

På flere steder bruker Bibel 2011 vanlige og moderne ord for sinnsstemninger. Jesus ble “sint” da disiplene viste barna bort, leser vi nå, Mark 10,14; helt frem til og med NT05 har det stått “harm”. Og Gud selv ble både “sjalu” og “rasende”, ifølge 5 Mos 32,16. Paulus forsikrer korinterne om at han vokter dem “med Guds brennende sjalusi”, 2 Kor 11,2.

Uttrykk fra antikken

Andre ganger bestreber Bibel 2011 seg nettopp på å vise distansen i tid tilbake til bibelhistorien. I Est 6,1 leser vi om «krøniken over minneverdige hendelser». Her har en med vilje valgt en alderdommelig terminologi. Det er nok også grunnen til at Josvas sju “speidere” fortsatt kalles “speidere”, ikke “spioner”.

Så er det en del alminnelige ord som ikke brukes i Bibel 2011, enten fordi de omskrives eller fordi en beholder gammel språkbruk. “Gravid” brukes bare én eneste gang (2 Mos 21,22); vanligvis omskrives det med “være med barn”, “vente barn”. Verken “sex” eller “seksuelt” brukes i Bibel 2011.

Andre bibeloversettelser velger ofte en dristigere vei. Et evangeliseringstestamente som Nye Levende Bibelen bruker uttrykk som å “appellere”, “akseptere”, “diskutere” og “ego”: “Vårt gamle ego” er selvsagt ingen ordrett oversettelse av “vårt gamle menneske”, men det er en spennende omskrivning.

Ordninger fra antikken

Katolikken Erik Gunnes (1968) lot en ”adelsmann” si til sin ”slette tjener” at han heller skulle satt det ene pundet ”i banken”, så han kunne fått pengene igjen med ”renter”, Luk 19,23-24. Da har han etter min mening flyttet teksten til vår samtid, i stedet for å tvinge oss leserne til å flytte tilbake til tekstens samtid.

På Bibelens tid veide og målte de ikke med gram, kilo, meter eller kilometer. Bare de aller mest radikale oversettelsene omskriver “alen”, “pund”, “stadier” og “bat” til moderne måleenheter. Og antikkens pengeenheter kan på ingen måte regnes om til kroner, dollar eller euro, slik mange dessverre har prøvd. På disse feltene er Bibel2011 tradisjonell, og det er godt. Gode fotnoter og forklaringer bakerst i biblene hjelper godt.

Klassiske ord som ikke lar seg erstatte

En del av Bibelens kjerneord er vanskelige å komme utenom. “Salig” er ikke helt det samme som “lykkelig”; det betegner en tilstand mer enn en følelse. Og verken “hellig” eller “kjødelig” kan omskrives uten at viktig innhold går tapt. Heller ikke “å underordne seg” lar seg omskrive; det trengs heller ikke rent språklig. Saklig har det alltid vært utfordrende å sette seg selv under andre.

Den danske oversettelsen Den nye aftale har erstattet “nåde” med “tilgivelse”, men dermed er Bibelens begrep snevret kraftig inn. For samme hvor viktig tilgivelse er i kristendommen ligger det mer i “nåde” enn det vi får med i tilgivelse. Rom 8,13 taler om å “drepe legemets gjerninger”. NLB omskriver det med å “kvele de syndige impulsene i kroppen”.

Men det er ikke greit å omskrive “en besatt” med “en handicappet”; det krenker både handikappede mennesker og Bibelens skjelning mellom sykdom og besettelse.

Flere oversettelser prøver å unngå uttrykket “formane”. Men det treffer ikke helt greit når det omskrives med “regler” eller “råd”, slik Nye Levende Bibelen og Nytt Liv gjør. For Bibelens formaninger er verken blank moralisme eller terapeutisk rådgivning.

Mitt førstevalg er fortsatt Norsk Bibel

I det store og hele synes jeg Bibel2011 har valgt en fornuftig vei mellom det altfor moderne og det unødvendig alderdommelige. På andre områder er jeg mindre fornøyd med Bibel 2011. Det gjelder først og fremst at den fortsatt er for “fri” og gjengir det en tror en setning betyr. Jeg mener vi skal holde oss strengere til grunnteksten ordlyd.

Derfor er jeg glad for at vi har Norsk Bibel. Den er fortsatt mitt klare førstevalg. Den krever nok noe mer av leseren enn Bibel 2011 gjør. Men så tror jeg også den gir mer fordi vi kommer enda tettere på Bibelens ordlyd. Andre oversettelser som Bibelen Guds Ord, Nye Levende Bibelen eller AV1611, er etter min mening altfor ujevne både i kvalitet og stil. Men de kan være nyttige å ha når en vil sammenligne en tekst litt nøyere. Den som ønsker flere eksempler og flere argumenter for dette, finner det i boken min Når Ordet blir norsk, Trondheim: Tapir, 2011.

Les også del 1 og del 2