– Bibelen er grunnlaget

Det kom fram i en debatt på Litteraturhuset i Oslo om Bibelens plass i samfunnet i 2016, arrangert av Tankesmien Skaperkraft sammen med Bibelselskapet  i forbindelse med Bibelselskapets 200-årsjubileum.

– Jeg kjøper ikke at vår kultur er kristen. Kristendommen er en av bærebjelkene i vår sivilisasjon, men det som er vanskeligst med oss for folk fra andre kulturer, er jo ikke kristendommen. Det er opplysningstradisjonen, fritenkeriet og slike ting som ikke er eksplisitt kristne, sier Søderlind som jobber som rådgiver for Human-Etisk Forbund og er redaktør for tidsskriftet Humanist.

Han mener at Bibelen er en viktig bok og bør være viktigere enn andre hellige skrifter i skoleverket, men reagerer når noen sier at vår kultur er kristen.

– Det blir noe normativt ved det som jeg misliker. Retorikken rundt kulturen som kristen føler jeg stenger meg og mange av våre venner ute, både etniske nordmenn og innvandrere. Jeg har mer tro på å finne felles verdier hvor det kristne kan være et element, sier han.

Religiøst demokrati?

Avistegner i VG, Roar Hagen, som har bakgrunn fra haugianerbevegelsen, mener at kristendommen og Bibelen er en stor grunn til at kulturen vår og demokratiet vårt er som det er.

Jeg sier ikke at vi bare er en kristen kultur, men kristendommen gjorde dette samfunnet mulig og gjorde at det vokste fram her.

Kan det ligge noe i synet på mennesket og den innbakte forskjellen på verdslig og gudommelig makt for eksempel, som andre religioner ikke har på den måten, spør han.

Søderlind får derimot støtte fra den andre ikke-troende i panelet, kulturredaktør Karen Kristine Blågestad i Fædrelandsvennen.

– Jeg synes også det er problematisk å kalle et land kristent, særlig når det å være kristen ikke er en ensartet gruppe, men kan være veldig mye forskjellig og mye rart. Jeg tror det hadde beriket verden mye å løfte noen verdier i vestlige, velfungerende demokratier bort fra det religiøse, sier hun.

Kulturarven

For øvrig bestod panelet av forlagssjef i Verbum, Anne Veiteberg. Alle fire var enige om at Bibelen er en viktig del av den norske kulturarven.

– Jeg synes ikke det er ekskluderende å legge vekt på og lære om kristendommen og den kristne delen av vår kulturarv. Men å si at vi er en kristen kultur og vår kulturarv er kristen, er ekskludereende, sier Søderlind.

Han sammenligner det med forskjellen på å si at 95 prosent av Norges befolkning er hvite i huden og å si at nordmenn er hvite i huden.

– Da får du med en gang en litt annen valør. Jeg oppfatter det litt sånn når man sier at kulturen er kristen.

– Viktigere enn andre hellige bøker

Panelet var også enige i at det i skoleverket er naturlig at Bibelen får større plass enn andre religioners hellige skrifter.

– Jeg som ikke-troende tenker at Bibelen skal være viktigere enn andre hellige bøker i skolen fordi det handler om vår historie og vår kultur som vi skal kunne. Vi skal også lære mer om vikingene enn Djengis Khans hær, sier Blågestad.

Hun synes de kulturradikale har tråkket feil og vært for snille og kulturrelativistiske når det kommer til migrasjon og integrering.

– Det er blitt et bås-samfunn slik at hvis du ikke er med kulturradikalerne på det laget og er helt åpen på at alle muslimer skal få gjøre hva de måtte ønske, blir du plassert i Frp-land, sier hun og legger til:

Vi må ikke la våre verdier vike for deres.

– Vi må stå for det

Roar Hagen er enig med Blågestad og fremhever viktigheten av å stå for hvem vi er.

– Denne dialogen er krevende og vanskelig. Hvis vi ikke klarer å vise hvem vi er, samtidig som vi respekterer andre for den de er, så har vi et kjempeproblem, sier han.

Avistegneren i VG har ingen problemer med å si at Bibelen er bedre enn for eksempel Koranen:

Bibelen er grunnlaget for hele eksistensen min. Hvis vi ikke skjønner og erkjenner sammenhengen, at det er bra her fordi vi har utviklet disse ideene, så har vi et stort problem.

Hagen synes ofte den offentlige samtalen går i stå når det kommer til disse tingene.

– Jeg synes politikerne og andre virker hjelpeløse på dette området, slik det for eksempel viste seg i karikaturstriden. Det handler om identitet og kultur. Dette må vi stå inne for. Hvis vi ikke gjør det, kan det bli misbrukt, og skal vi gi det til andre, må vi stå for det, sier han.

Les også: Ytringers pris (bokanmeldelse)

Hagen forteller at han benytter seg mye av kulturgrunnlaget fra Bibelen i sin jobb som avistegner og beklager seg over at felles bibelkunnskap går tapt.

– Det svekker vår felles bildemessige referanseramme når vi skal føre samtaler. Du kan ikke forstå Leonard Cohens tekst «I saw her bathing on the roof» hvis du ikke kjenner den jødiske historien som er en del av Bibelen.

– Gjør seg irrelevant

Blågestad opplever som kulturredaktør på Sørlandet at flere bruker Bibelen aktivt i leserinnlegg og diskusjoner. Det synes hun er slitsomt.

– Når folk diskuterer Israel med å slå hverandre i hodet med bibelsitater, blir diskusjonen irrelevant for oss andre og kommer aldri videre. Det er veldig vanskelig å diskutere store spørsmål med mennesker som tror at noe er hellig, sier hun.

Kulturredaktøren synes det er vanskelig å forholde seg til Bibelen som hellig skrift.

– Bibelen som en kulturhistorisk kilde, med en enorm viktig og basal verdibetydning, er relevant. Men som hellig skrift gjør den seg irrelevant for veldig mange, og den gjør seg irrelevant i veldig mange offentlige diskusjoner. Da blir det noe litt sekterisk ved siden av storsamfunnet, sier hun.

De troende i panelet hadde selvsagt et annet syn på dette.

– For meg er Bibelen en kilde til tro. Bibelen er Guds ord, men blandet med menneskeord. Derfor er mange av tekstene i bibelen preget av den tiden, kulturen og samfunnet de er skrevet i som er veldig forskjellig fra vårt. Vi må stadig lese Bibelen på nytt, med nye briller inn i vår kontekst både for å finne mening og budskap, sier Veiteberg. KPK