– Kretsens tid er forbi

Fra sitt kontor i Sogndal kaster kretsrådgiveren en brannfakkel inn i debatten. Han mener at kretsleddet i ImF har utspilt sin rolle.
– Vi er ikke nok folk til å ha den flate strukturen i organisasjonen som vi har i dag, sier han til Sambåndet.

Sammenslåing
Vi spoler tilbake til 2003. Da ble Dalsfjord og Bremanger Indremisjon slått sammen med Sogn Indremisjon til dagens krets, Sogn og Fjordane. Trond Fr. Johansen begynte i stillingen som kretsrådgiver i 2004.

– Jeg kom til en krets som ikke fungerte slik det skulle. Vi begynte å bygge, men jeg ser store svakheter og skulle ønske at fusjonen ikke hadde skjedd, sier Johansen.

For det første viser han til praktiske årsaker. Skal han ha et møte i Bremanger, går det med 11 timer pluss tiden til forberedelse – ni av timene i kjøring. Ett møte tar altså ca to arbeidsdager, til en kostnad av rundt regnet 5000 kroner. Og disse avstandene gjelder ikke bare Bremanger, han nevner også steder som Askvoll og Sollund.

Områdearbeidere
– Hvis vi hadde vært mange, og kunne bosatt oss forskjellige steder, kunne det ha fungert bedre, sier han.

Kretsen jobber med å ansette områdearbeidere i deltidsstillinger. Laila Storstrand Haugland er på plass i Bremanger, med utgangspunkt i Hauge bedehus, der forsamlingen har gitt 100.000 kroner til dette arbeidet. Tanken er å få slike arbeidere også i Sogndal, Førde-traktene og Gulen. Kretsstyret skal diskutere dette på møtet 12. november.

– Jeg tror på små enheter i kombinasjon med et fellesskap som ledes av noen som har visjoner. Kretsen vår hadde fungert dersom vi hadde hatt et stort apparat i funksjon, sier Johansen.

Felles identitet
Og dermed er vi ved kongstanken til kretsrådgiveren i Sogn og Fjordane Indremisjon (IM). Han viser til at han i flere år har «ropt», som han uttrykker det, etter en barne- og familiearbeider.

– Dersom vi hadde vært sentralstyrt, ville det ha vært hele organisasjonen sin sak, påpeker Johansen.

En av de første tingene han lette etter da han ble ansatt, var egenarten i organisasjonen.

– Jeg fant ikke «vi», og det var en kollega som sa til meg at det behøvde jeg ikke å lete etter, for det ville jeg ikke finne, sier Johansen.

Kretsrådgiveren er svært skeptisk til dagens struktur med selvstyrte lokalforeninger og kretser.

– Når vi vet at samfunnet er bygd opp på en kultur som fremmer individualister, og hvor påvirket også vi indremisjonsfolk er av det, vil den type struktur vi har i ImF, bli veldig vanskelig. Jeg er ikke i tvil om at vi har et ønske om å komme i kontakt med folk med evangeliet, men jeg er redd for at strukturen er den største hindringen vi har, sier han.

Mangler insentiv
I den konkrete situasjonen til Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI) presiserer Johansen at han ikke sier at de ikke bør slå seg sammen med Sunnmøre, men han vil altså gå enda lenger.

– Man kan spørre hvorfor jeg ikke tok disse tankene opp i strategiprosessen til sentralleddet ImF. Men her er jo akkurat noe av poenget. For hvilket ansvar har jeg for sentralleddet? Jeg har jo kretsen, den enkelte er selvstendig og må greie seg selv. Strukturen gir meg altså ikke noe insentiv til å bry meg om sentralleddet. Dessuten hadde Sogn og Fjordane IM nettopp vært gjennom en strategiprosess, påpeker Johansen.

Sentralleddet
Johansen trekker tanken enda et skritt lengre:
– Er det nødvendig med et kretsledd i det hele tatt? Jeg styrer altså en krets fra Sogndal med ni timers kjøretid. Kanskje kretsleddet har utspilt sin rolle og en kretsleder er bortkastede penger? Den rollen kunne vært lagt til sentralleddet. Det som er viktig, er at identiteten lokalt samstemmer med sentralleddet.

Kretsrådgiveren mener den flate, selvstyrte strukturen egnet seg før i tiden, da det var mange folk å ta av – da Fylkesbåtane satte opp ekstraruter til indremisjonens årsmøter.

– Vi er ikke store nok lenger til å ha den strukturen vi har. I dag er det flere rundt oss som spør seg om vi i det hele tatt trenger en organisasjon – om vi ikke bare kan være kristne. Mitt svar på spørsmål om sammenslåing av kretser er derfor: Ja, la oss slå oss sammen hele ImF og få en felles identitet, konkluder kretsrådgiver Trond Fr. Johansen i Sogn og Fjordane Indremisjon.