Savner religionens rolle i Midtøsten-debatten
Forfatter og redaktør Erling Rimehaug mener det religiøse aspektet ved Midtøsten-konflikten har forsvunnet fra radaren. Han tror mer søkelys på det religiøse bakteppet kan bidra til å løse konflikten.
– Jeg mener at den religiøse biten er underkommunisert. Jeg registrerer at den er borte fra mye av debatten og mediedekningen. Det er en av grunnene til at jeg har skrevet boken min, sa Erling Rimehaug under arrangementet Et Israel å skrive hjem om på Litteraturhuset i Oslo torsdag.
Der møtte Vårt Land-redaktøren journalistene Sidsel Wold fra NRK og Fredrik Græsvik fra TV2 til samtale om Israel og situasjonen i Midtøsten, sammen med religionshistoriker og forsker Hanne Eggen Røislien, som ledet samtalen.
– Her hjemme har vi hatt Trond Bakkevig som har jobbet for å skape dialog, men han har vært veldig alene. Kanskje hadde det vært lettere for innbyggerne å høre på forslag fra sine religiøse ledere, i stedet for politikerne, fortsatte Rimehaug.
Ikke bare politikk
Han får støtte av Sidsel Wold. Begge trakk fram at mye av konflikten bunner i «kampen» om Tempelplassen.
– Her i Norge tenker vi at alt dette er realpolitikk, men det er jo ikke bare det, sa hun.
Selv har den erfarne NRK-journalisten fattet stadig større interesse for det religiøse bakteppet.
– Jeg fascineres av historiene i evangeliene og Johannes Åpenbaring og har lest mye om endetiden. Kanskje er jeg rammet av det såkalte Jerusalem-syndromet, sa hun lattermildt og fortsatte:
– I dag finnes det flere grupper som aktivt jobber for å bygge opp tempelet i Jerusalem, for da kan Jesus komme igjen. Tidligere var dette marginale grupper, men nå vokser de.
Behov for å si mer
Denne høsten har både Fredrik Græsvik, Sidsel Wold og Erling Rimehaug, i tillegg til Odd Karsten Tveit, gitt ut bøker om konflikten i Midtøsten.
De tre journalistene har alle kjent et behov for å si mer om konflikten enn det er rom for i mediehverdagen. Løsningen ble å skrive hver sin bok.
– Vanligvis skal jeg pakke historien min inn på ett minutt og førti sekunder og samtidig ha med bakgrunnen. Å løfte fram alle sider er umulig i det formatet jeg jobber med. Det har trigget meg til å skrive, for å kunne male med litt bredere pensel, sa Fredrik Græsvik.
– Mer meninger enn kunnskap
Erling Rimehaug vedgår at det knyttes visse forventninger når en Vårt Land-redaktør skal skrive en bok om konflikten i Midtøsten. Gjennom boken «Ett land, to folk» håper han å kunne utfordre leserne sine litt.
– Jeg vet at mange av leserne mine er plassert et sted i landskapet. Jeg prøver å utnytte det til å dra dem litt ut og vise at konflikten er sammensatt og har to sider, sa han.
– Tar du på deg en slags oppdragende rolle? spurte samtaleleder Hanne Eggen Røislien.
– Ja, jeg gjør egentlig det. Jeg opplever at mange har mye meninger og mindre kunnskap, sa Rimehaug.
– Jeg opplever det som et problem at folk hele tiden prøver å få bekreftet sitt synspunkt, sa Fredrik Græsvik.
Les også: Hva vil det si å være Israelsvenn? (Roald Evensen i Sambåndet)
Lite tro på fred
Journalistene tegner et dystert bilde av dagens situasjon i området. Ingen har tro på noen snarlig fredelig løsning.
– I realiteten er det nå et slags apartheidregime. Det snakkes om at to-statsløsningen vil være det beste for begge parter, men jeg tror det er noe politikerne snakker om fordi de ikke orker å forholde seg til realiteten, sa Sidsel Wold.
– Da jeg kom ned dit første gang i 1994, var det så flott. Det var like etter Oslo-avtalen, og portforbudet for palestinerne var opphevet. I dag vil voldsspiralen ingen ende ta, sa Græsvik og la til:
– De holder seg med elendige politikere som ikke evner å se eller ta mulighetene for å skape fred. Unge palestinere forteller meg at de ikke bryr seg særlig om fredsforhandlingene, men heller prøver å bygge opp et godt samfunn nedenifra. KPK
Legg igjen et svar
Want to join the discussion?Feel free to contribute!