Tag Archive for: Israel

FREDSMØTE: Etter at president Donald Trump hadde talt i Knesset i Jerusalem 13. oktober, reiste han til et toppmøte i Egypt. Der ble en "Erklæring for varig fred og velstand" undertegnet av USA, Egypt, Qatar og Tyrkia. Norge var representert ved statsminister Jonas Gahr Støre (nr. to fra venstre). FOTO: The White House/Wikimedia Commons

Trump: – Et mirakel i ørkenen

/0 Kommentarer/i , , /av

ANALYSE Trumps fredsavtale kan gjøre Israel til "byen på fjellet" i Midtøsten. Det er inntrykket som sitter igjen etter at den amerikanske presidenten besøkte Knesset i Jerusalem mandag.

«En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules», sa Jesus i det vi kjenner som Bergprekenen. I 1630 lånte John Winthrop denne formuleringen fra Matt 5,14 for å beskrive begynnelsen på det som skulle bli USA. I politisk henseende brukes uttrykket om en nasjon som ses på som et eksempel til etterfølgelse for andre land.

Kyros

Bakteppet for talene i den israelske nasjonalforsamlingen var av det mektige slaget: Alle de 20 gjenlevende israelske gislene kom i løpet av noen morgentimer 12. oktober trygt tilbake til Israel, i tråd med første fase i president Donald Trumps fredsplan.

«Speaker «Amir Ohana i Knesset, tilsvarende vår stortingspresident, satte tonen ved å beskrive Trump som vår tids kong Kyros, den persiske kongen som lot jødefolket vende tilbake etter eksilet i Babylon for mer enn 2000 år siden.

Abraham-avtaler

Statsminister Benjamin Netanyahu la i sin tale betydelig vekt på Abraham-avtalene, normalisering av forholdet mellom Israel på den ene siden og De forente arabiske emirater, Bahrain, Marokko og Sudan på den andre.

Netanyahu påpekte også det spesielle i at Trump hadde maktet å skaffe støtte til fredsplanen sin fra arabiske og muslimske land. Statsministeren mente fredsplanen innebar en avslutning av krigen som oppfyller alle Israels mål, og som «åpner døren til en historisk utvidelse av fred i vår region og ut over vår region».

Forpliktet

– Du er forpliktet på denne freden, jeg er forpliktet på denne freden, og sammen vil vi oppnå denne freden, erklærte Netanyahu.

Netanyahu siterte Fork 3,8 om at det er «en tid til krig og en tid til fred». Etter to år med krig var tiden nå kommet for fred, konstaterte statsministeren, både i og utenfor Israel.

Statsministeren så fram til å arbeide videre med Trump for – under den amerikanske presidentens ledelse – å inngå nye fredsavtaler med «arabiske land i vår region og muslimske land utenfor vår region».

Håp

– Abrahams barn vil arbeide sammen for å bygge en bedre framtid, som vil forene sivilisasjonen mot barbarisme. Lys mot mørke og håp mot fortvilelse. Ingen ønsker fred mer enn Israel. Håp er vår nasjonalsang, vår trosbekjennelse og vår styrke, sa Netanyahu, som beskrev både Israel og USA som «lovede land».

Statsministeren avsluttet sin 25 minutter lange tale med å annonsere at han hadde nominert Trump som den første ikke-israeler til å motta Israel-prisen, landets høyeste utmerkelse.

– Når det gjelder den andre prisen, er det bare et spørsmål om tid, sa Netanyahu, med referanse til at Trump ikke fikk Nobels fredspris i år.

Nobelpris neste år

Yair Lapid var den neste til å innta talerstolen. Han er opposisjonsleder i Knesset, men det bar ikke den om lag 15 minutter lange talen hans preg av.

Også han gikk i rette med den norske nobelkomiteen for ikke å gi årets fredspris til Trump.

– Men neste år vil de ikke ha noe valg. Da må de gi deg prisen, erklærte Lapid.

Invitasjon

Yair Lapid henvendte seg direkte til nabolandene: – Våre naboer må forstå én ting til om oss: Vi skal ingen steder. Midtøsten er vårt hjem, og vi er her for å bli. Vår historie sluttet ikke i Bibelen, den begynte der, og den fortsetter, understreket Lapid. Han viste til Guds landløfte til Abraham i 1. Mos 17,8.

– Vi vender oss til nasjonene i den islamske verden og alle våre naboer, Saudi Arabia, Syria og andre: Vi kan gjøre store ting sammen. Kom og snakk med oss!

Igjen med referanse til Abraham-avtalene uttrykte Lapid tro på at Donald Trump er mannen som kan få «den neste bølgen av fred» til å komme. – Vi er klar, sa Lapid.

Ny tidsalder

Så var det klart for en drøy time med president Donald Trump. Han startet med å rette en takk til «Abrahams, Jakobs og Isaks Gud». Han så for seg intet mindre enn en evig fred i regionen.

– Dette er ikke bare slutten på en krig, det er slutten på en tidsalder med terror og død og begynnelsen av en tidsalder av fred og håp og av Gud, sa Trump. Presidenten mente det var starten på en tid med varig harmoni for hele Israel og alle landene i regionen.

– Dette er det historiske daggryet for et nytt Midtøsten, sa Trump.

Koalisjon

Presidenten spådde en en samvirkende «gyllen alder» for Israel og for Midtøsten. Dette fordi kreftene for kaos, terror og ødeleggelse er «svekket, isolert og utslått». – En ny koalisjon av stolte og ansvarsfulle nasjoner trer fram», sa Trump, og gav de israelske forsvarsstyrkene (IDF) en stor del av æren for det.

Trump understreket at «praktisk talt hele regionen» har støttet fredsplanen. Han understreket punktene i planen om at Gaza skal demilitariseres, og at Hamas skal avvæpnes. Israels sikkerhet skal ikke lenger være truet.

Frukter

– Med vår hjelp har Israel vunnet alt som er mulig ved bruk av våpenmakt. Dere har vunnet. Nå er det tid for å omgjøre disse seirene på slagmarken til fred og framgang for hele Midtøsten. Det er på tide at dere får nye fruktene av arbeidet deres, sa Trump.

Presidenten erklærte at «fred ikke bare er et håp vi kan drømme om, men en realitet vi kan bygge på dag for dag, person for person og nasjon for nasjon».

– Midtøsten er klar for å omfavne sitt ekstraordinære potensial. Det bør nå være klart for alle i regionen at tiår med oppmuntring til terrorisme, ekstremisme, jihadisme og antisemittisme ikke har virket, men har vært en katastrofe, fra Gaza til Iran. – Alle som har prøvd på det, har gjort seg irrelevante, sa Trump.

Vil bli husket

Presidenten viste til at mange land hadde tatt avstand fra Israel. – Verden vinner til slutt, du kan ikke slå hele verden, sa Trump – henvendt til Benjamin Netanyahu.

– Jeg sa til «Bibi» at «du kommer til å bli husket for dette (å gå med på fredsplanen, red.anm.) mye mer enn dersom du holder dette gående», fortale Trumf fra samtalene mellom de to om krigen på Gaza. Han roste motet som dette hadde krevd hos Netanyahu.

Bygge opp

Palestinaarabernes valg kunne ikke være mer klart, sa Trump: – Dette er deres sjanse til en gang for alle å vcnde seg bort fra terror og vold og kaste ut de onde kreftene i deres midte. Jeg tror det kommer til å skje, sa Trump, med klar referanse til Hamas og andre terrorgrupper.

Innbyggerne på Gaza, fortsatte presidenten, må konsentrere seg om å gjenopprette stabilitet og økonomisk utvikling.

– Nå er det tid for dem til å prøve å bygge folket sitt opp i stedet for å prøve å rive Israel ned. Vi vil ikke at det skal skje igjen, sa Trump.

Selv lovet presidenten å være en partner i disse anstrengelsene. Han viste til resten av fredsplanen sin, der arabiske land har en rolle.

Har vunnet

Trump mener det er mer åpenbart enn noen gang før at de produktive og ansvarlige landene i regionen ikke bør være fiender eller motstandere, men partnere og venner.

– Og det kommer til å skje. Dere kommer til å utløse en utrolig velstand og muligheter for alle folkene i disse landene i en størrelsesorden som Israel aldri har sett. Dere er så faste, og dere har gjort det rette med å forsvare dere. Dere har vunnet, og nå kan dere bygge og gjøre ting dere aldri trodde var mulig, sa Trump til parlamentarikerne i Knesset.

– Det kommer til å bli et mirakel – mirakelet i ørkenen, sa Trump, som oppfordret flere land til å slutte seg til Abraham-avtalene.

– I stedet for å bygge festningsverker som skal holde dere adskilt, bør nasjonene i denne regionen bygge ordninger for handel som bringer dere tettere sammen, anbefalte Trump.

Kjærlighet

Presidenten trekk fram den kjærligheten han hadde merket i det israelske folket. Kjærlighetn som han mente hadde gitt folket mot til å stå imot tusener av år med forfølgelse og undertrykkelse., og «til å komme gjennom det med et hjerte av David».

– Det er denne kjærligheten som har overvunnet sivilisasjonens fiender, bygget dette utrolige landet og den utrolige økonomien, og skapt et av de store demokratiene i verden. Derfor er det en stor ære og stå her og snakke til denne forsamlingen i den eldgamle og evige hovedstaden Jerusalem. Denne byen og denne nasjonen står som levende bevis for at en mye lysere framtid for hele denne regionen er innenfor vår rekkevidde, sa Trump.

Golgata

I tusener av år, fortsatte presidenten, har Jerusalem vært et hjem for kristne, jøder, muslimer og folk av alle etnisiteter og trosretninger.

– Her, mellom den vestre muren, tempelhøyden og høyden kalt for Golgata, lever, arbeider og ber folk av ulik bakgrunn og ulik tro side ved side og oppdrar sine familier. Og de gjør det i kjærlighet. Dette eksempelet er et av de moderne mirakler som Israel har gitt til verden, sa Trump og fortsatte:

– Dersom trygghet, sikkerhet og sameksistens kan trives her, så kan fred og respekt utvilsomt blomstre mellom nasjonene i Midtøsten i videre forestand. Den Gud som en gang bodde blant folket sitt i denne byen, kaller oss fremdeles med ordene fra Bibelen – «Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag etter den!» – siterte Trump fra Sal 34,15.

Sion

– Så han hvisker fremdeles sannhet gjennom åsene, knausene og dalene i hans underfulle skaperverk. Og han skriver fortsatt håp inn i hjertene til sine barn over hele verden. Og det er grunnen til at etter 3000 år med smerte og konflikt har Israels folk aldri gitt opp. Dere vil ha løftet om Sion, sa Trump.

Israel og USA skal nå sammen skape en framtid som er verdig de to landenes arv, erklærte Donald Trump.

Nye bånd

– Vi skal bygge en arv som alle folkene i denne regionen kan være stolte av. Nye samarbeidsbånd skal gå fra Tel Aviv til Dubai, fra Haifa til Beirut, fra Jerusalem til Damaskus, fra Israel til Egypt, fra Saudi Arabia til Qatar, fra India til Pakistan, fra Indonesia til Irak, fra Syria til Bahrain, fra Tyrkia til Jordan, fra De forente arabiske emirater til Oman og fra Armenia til Aserbajdsjan. Vi skal ha håp, harmoni, muligheter og glede i det åndelige og geografiske sentrum av hele verden, avsluttet Donald Trump.

Vi kan bare håpe at det er mulig – med Israel som byen på et fjell som ikke kan skjules.

FREDSPLAN: President Donald Trump og Israels statsminister Benjamin Netanyahu legger fram den oppdaterte fredsplanen for Gazastripen mandag kveld 29. september. FOTO: Joyce N. Boghosian/Det hvite hus/Wikimedia Commons

Strammer grepet om Hamas

/0 Kommentarer/i , , /av

KOMMENTAR Innen uka er omme må Hamas ha tatt stilling til fredsplanen som president Trump har lagt fram. Endelig ligger presset der det hele tiden har hørt hjemme - på terrororganisasjonen.

Mandag kveld 29. september ble det klart at Israel godtar Trumps 20 punkts fredsplan for Gazastripen (Gaza). Trump har gitt Hamas tre-fire dager på å gjøre det samme, det vil si innen utløpet av denne uka.

Sier terrororganisasjonen «nei» til planen, vil den amerikanske presidenten gi Israel fritt spillerom til å «fullføre jobben» overfor terroristene på den harde måten.

To versjoner

Lørdag 27. september kunne avisen The Times of Israel offentliggjøre en verifisert versjon av planen som lederen av avisens USA-kontor, Jacob Magid, hadde fått tak i.

30. september, i episode 725 av avisens daglige podkast, sammenligner Magid denne versjonen med den som ble offentliggjort av Det hvite hus kvelden før.

Gjennomslag

Jacob Magid vurderer det slik at Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, har fått gjennomslag for flere viktige endringer som ytterligere strammer grepet om Hamas. Disse gjennomslagene har trolig skjedd i to lange møter som Netanyahu hadde med Trumps spesialutsending, Steve Witkoff, og presidentens svigersønn, rådgiver Jared Kushner, som har jobbet med planen i kulissene.

Endringene gjelder særlig de sensitive punktene om demilitarisering av Hamas og den israelske tilbaketrekningen fra Gaza.

Krav fra Hamas

Ifølge Magid har det hele tiden vært et krav fra Hamas om at Israel må trekke seg helt ut i bytte mot løslatelse av gislene, som det er 48 igjen av på Gaza. Terrororganisasjonen har uttrykt vilje til å gi fra seg politisk kontroll over Gaza, men ikke til å gi fra seg våpnene sine.

Den oppdaterte avtalen tydeliggjør at terrororganisasjonen lider nederlag på begge disse punktene:

Avvæpning

  • I den første versjonen skulle gjenlevende Hamas-medlemmer få amnesti dersom de forpliktet seg til «fredelig sameksistens». Den oppdaterte planen legger til at de også må ødelegge (decommission) våpnene sine.
  • I den første versjonen het det at det skulle være «full forpliktelse til å ødelegge og stoppe bygging av militær infrastruktur». Nå heter det, mer detaljert, at «all militær-, terror- og offensiv infrastruktur, inkludert tunneler og fasiliteter for våpenproduksjon, vil bli ødelagt og ikke gjenoppbygd».

Tilbaketrekning

  • Når det gjelder den tre-fasede israelske tilbaketrekningen fra Gaza, heter det nå at ISF – den foreslåtte internasjonale stabiliseringsstyrken bestående av arabiske og muslimske land – må nå visse milepæler før Israel trenger å overlevere kontrollen over land på Gaza til denne styrken. I dag kontrollerer Israel om lag 80 prosent av Gaza.
  • De israelske forsvarsstyrkene (IDF) kan forbli i mesteparten av Gaza selv etter den første tilbaketrekkingsfasen, som skal skje i forkant av frigivelsen av alle de gjenværende gislene. IDF vil kunne holde disse posisjonene inntil ISF er klar til å utplassere soldater (deploy) og starte arbeidet med å avvæpne Hamas.
  • I den tredje fasen vil de siste israelske soldatene trekke seg ut fra Gaza, men ifølge den oppdaterte planen skal en buffersone opprettes langs hele Gazastripen. Dette har vært et krav fra Israel for å kunne avverge et nytt 7. oktober-angrep.
  • Israel skal kunne opprettholde sikkerhetskontroll over Gaza i forutsigelig framtid.

Hamas må med andre ord svelge sine største kameler for å unngå å bli utslettet i en fortsatt krig. Endelig settes tommeskruen på.

UTTREKNING: En soldat trøster en innbygger i forbindelse med evakueringen av israelske nybyggere på Gazastripen for 20 år siden. Bildet er tatt 17. august 2005 i Morag. FOTO: IDF. KILDE: WIKIMEDIA COMMONS

Dette styrer hvordan israelere tenker

/0 Kommentarer/i , , /av

BAKGRUNN Hva former hvordan ulike grupper av israelere ser på palestinaaraberne og samfunnet, og hva har det med tilbaketrekkingen fra Gaza i 2005 å gjøre?

For nøyaktig 20 år siden i dag, 15. august 2005, begynte israelske soldater å evakuere israelske nybyggere på Gazastripen (heretter Gaza) som ikke allerede hadde forlatt territoriet frivillig.

Dette er utgangspunktet for en svært interessant episode av podkasten «Daily brefing» fra den engelskspråklige avisen The Times of Israel. Vi møter assisterende redaktør Amanda Borschel-Dan i samtale med den jødiske filosofen og forfatteren Micah Goodman. Han har blant annet skrevet boken «Catch 67», med undertittel «Ideene bak debatten som splitter Israel».

To tenkemåter

I seksdagerskrigen i 1967 erobret Israel Sinaihalvøya fra Egypt, Golanhøydene fra Syria og Vestbredden (Judea og Samaria) og Gaza fra Jordan. Ifølge Goodman var det to konkurrerende paradigmer eller tenkemåter i Israel etter seieren i denne krigen.

Høyresiden tenkte at ved å befolke de erobrede landområdene – og dermed bygge moderne jødiske samfunn på eldgammel bibelsk jord – ville man koble fortiden til nåtiden og revitalisere det jødiske folk.

Venstresiden tenkte at dersom Israel tvert imot ga disse landområdene tilbake til nabolandene, ville Israel få fred.

Høyresidens versjoner

Høyresidens paradigme kom i flere versjoner. Den sekulære, verdslige versjonen gikk ut på at ved å knytte seg til (det erobrede) landet, knyttet man seg til det jødiske folks hjerte, sjel og historie.

Den religiøse versjonen gikk ut på at ved å bygge jødiske samfunn på bibelsk jord, oppfyller man eldgamle profetier. Profeter som Jesaja, Jeremia og Esekiel snakket om den dagen da folket skulle vende tilbake til Israels land og gjenoppbygge det. Oppfylte profetier vil til slutt bringe Kongen Messias (Melech Ha Mashiach) tilbake. (Dette gjelder altså for jøder som fremdeles venter på Messias.)

Eksil

– I bunn og grunn handlet det om hvordan Israel skulle gjøre seg nytte av seieren i 1967, konstaterer Micah Goodman.

Forfatteren framholder at jøder ofte har opplevd å være i eksil, både fysisk og på andre måter. Fred med de arabiske naboene kunne på den ene siden gjøre slutt på eksilet fra store deler av verden, mens det å befolke landet ville gjøre slutt på eksilet fra folkets fortid og historie.

Første intifada

Den første intifadaen eller palestinske opprøret startet i Gaza 9. desember 1987 og varte til 1991. Ifølge Goodman fører opprøret til at drømmen til den sekulære grenen av den israelske høyresiden slår sprekker eller knuses. Symbolet for den første intifadaen er en palestinaarabisk 11-åring med en stein i hånden på den ene siden, og en soldat med hjelm og våpen på den andre. Det fikk fram at rollene var byttet om. Da Israel erobret landområdene fra sine arabiske naboer, var Israel David og de arabiske landene Goliat. Nå, når Israel holder fast på landområdene, er det blitt motsatt. Spørsmålet om hva Israel egentlig gjør i Gaza, begynte å dukke opp.

– Den sekulære høyresiden gikk inn i en prosess av skuffelse eller desillusjonering (disenchantment). Magien og fortryllelsen var borte, sier Goodman.

Andre intifada

Den andre intifadaen begynte 28. september 2000 og varte til 2002. Mens det første opprøret rammet høyresiden i Israel, var det andre et slag for venstresiden. Det som preget den andre intifadaen, var buss- og kjøpesenterbomber. Over 1100 israelere ble drept, nesten like mange som 7. oktober 2023.

– Grunnen til at det rammet venstresiden, var timingen, sier Micah Goodman.

Det andre palestinaarabiske opprøret brøt ut i tiden etter Oslo-avtalene (i 1993 og -95) og toppmøtet på Camp David mellom Israels statsminister Ehud Barak og PLO-formann Yasser Arafat i juli 2000. Barak ga et tilbud om dannelse av en palestinsk stat på 73 prosent av Vestbredden og hele Gaza. Arafat avviste tilbudet, og seks uker etterpå begynte busser å eksplodere.

Lærdom

Den israelske venstresidens tenkning på begynnelsen av 2000-tallet var at vold fra palestinaaraberne skyldtes «okkupasjonen». – Men volden i den andre intifadaen begynte jo etter at Israel tilbød seg å gjøre slutt på okkupasjonen, framholder Goodman.

Forfatteren mener de to opprørene lærte israelere to ting. Først at man ikke kan kontrollere palestinaaraberne og dernest at man ikke kan skape fred med dem.

Frakobling

Disse lærdommene førte, ifølge forfatteren, fram til at Israels statsminister fra mars 2001 til april 2006, Ariel Sharon, kommer med sin kunngjøring om at Israel skal trekke seg ut fra Gaza (disengagement). Det skjer i desember 2003.

Forfatteren mener Sharons tenkning var at Gaza var land Israel kunne kvitte seg med uten å risikere egen sikkerhet, mens en tilbaketrekning fra Vestbredden ville sette Israel i reell fare. Derfor gjorde statsministeren det ensidig, uten at det var resultat av en avtale mellom flere parter (mer om dette i egen artikkel senere). Dette ville også gi Israel mer tid. Tilbaketrekningen fra Gaza var altså et skritt for å unngå mer tilbaketrekning.

Staten

Nå var den religiøse grenen av den israelske høyresidens tur til å bli ideologisk påvirket. Tilbaketrekningen fra Gaza gjør at ideen om den hellige staten Israel og det hellige landet Israel blir stående mot hverandre. Den israelske staten gir hæren ordre om å evakuere mennesker som lever på land som etter Bibelen tilhører landet Israel.

Dilemmaet som oppstår, er at dersom man er ulydig mot regjeringen, er man lojal til landet, men ikke til staten. Og dersom man ikke adlyder statens myndigheter, er det ingen stat tilbake.

– Overraskende nok valgte flertallet av de religiøse sionistene staten. De forsto at eksistensen av den jødiske staten er et guddommelig mirakel, sier Goodman.

Landet

Men den israelske høyresiden er kompleks, og forfatteren påpeker at det var en opposisjon. De mente at dersom det å beskytte landet betyr at man ødelegger eller svekker staten, må man gjøre det.

– Og det som har skjedd de siste 20 årene, er at opposisjonen til hovedstrømmen på høyresiden, ble hovedstrømmen på høyresiden, mener Micah Goodman.

To av personene som var i opposisjon til den daværende hovedstrømmen på den religiøse høyresiden, var Itamar Ben-Gvir og Bezalel Smotrich. De er nå henholdsvis sikkerhetsminister og finansminister i regjeringen til Benjamin Netanyahu.

– De var for landet, ikke staten, og nå leder de staten, påpeker Goodman.

Traume

Forfatteren mener at den religiøse sionistiske delen av Israel ble traumatisert av uttrekningen fra Gaza i 2005. Og det utviklet seg en historie – med en viss sannhet – om at regjeringen ikke tok seg skikkelig av de menneskene som ble flyttet ut fra Gaza i 2005. En tredjedel av dem skal eksempelvis ikke ha fått permanente boliger før i 2016.

Disse begynte å danne seg en oppfatning av at hele systemet var imot dem, deriblant rettsvesenet.

– Og historier som folk tror på, definerer hvem de er og hva de gjør, resonnerer Goodman.

I tillegg emigrerer tanken om «den dype staten» – om at globalistiske eliter kontrollerer byråkratiet – fra USA til Israel – og til mange andre land også.

Rot

Som kjent har Netanyahu-regjeringen, med representanter fra den religiøse høyresiden, arbeidet for juridisk reform, som å gi rettsvesenet mindre myndighet over politikeres beslutninger. Mange, ikke minst på venstresiden, har uttrykt uenighet om dette.

– Roten til ønsket om juridisk reform, om å slå tilbake mot systemet, ble plantet sommeren 2005, mener Goodman.

Så mens frakoblingen fra Gaza var et resultat av to traumer, skapte tilbaketrekningen et nytt som forandret den religiøse høyresiden og gjorde dem mer militante. Derfor deltar finansminister Smotrich på konferanser i nasjonalforsamlingen Knesset om å befolke Gaza på nytt. Og derfor ledet Ben-Gvir bønn fra Tempelhøyden for få dager siden.

Tempelhøyden

Før tilbaketrekningen fra Gaza så hovedstrømmen i den religiøse høyresiden på Tempelhøyden som noe som kunne vente, noe som skulle komme i slutten av en reise mot frelse. Tenkningen var at dette var en gradvis prosess, og at religiøse sionister måtte være tålmodige og jobbe sammen med sekulære sionister.

– Etter uttrekningen fra Gaza fungerte ikke denne måten å se ting på, lenger. Nå mener de mest religiøse på høyresiden at de ikke vil vente til de sekulære er enige med dem. De tenker at det sekulære Israel har vendt seg mot dem, forklarer Goodman.

Bedrag

Et annet moment er det forfatteren kaller «sikkerhetsbedraget». Etter uttrekningen lovet Ariel Sharon at enhver rakett fra Gaza ville bli møtt med hundre gangers styrke. Goodman mener at det ikke har vært tilfelle, og viser til at man i stedet har opplevd flere kriger mellom 2005 og 7. oktober 2023.

– Vi trodde på en måte at da vi forlot Gaza, var Gaza ute av livet vårt. Men Gaza forlot ikke oss, konstaterer forfatter og filosof Micah Goodman.

AVTALE: Dette er det mest kjente bildet i forbindelse med Oslo-avtalen i 1993 og 1995. Israels statsminister Yitzhak Rabin og PLO-formann Yasser Arafat tar hverandre i hendene etter signeringen i 1993. USAs president Bill Clinton var vert. KILDE: WIKIMEDIA COMMONS

Oslo-avtalen bremser internasjonal straffeprosess mot Israel

/0 Kommentarer/i , , /av

BAKGRUNN En bestemmelse i den til dels utskjelte Oslo-avtalen gjør nå at prosessen mot Israel i Den internasjonale straffedomstolen er stilt i bero. Avgjørelsen er et nederlag for den norske regjeringen.

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) fungerer slik at det enkelte medlemsland delegerer jurisdiksjon (makt til å utøve lov og rett ) over egne statsborgere eller statsborgere av andre land som er medlem av ICC, til ICC.

Arrestordre

21. november i fjor utstedte forkammeret i ICC arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere israelsk forsvarsminister Yoav Gallant. Anklagen lyder på forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser på Gazastripen i krigen som terrororganisasjonen Hamas startet 7. oktober 2023. Sambåndet omtalte dette på Synspunkt-plass i nr. 8/24.

Israel, som sammen med blant andre USA, ikke er medlem av ICC, protesterte mot avgjørelsen. Israel viser til en bestemmelse i den todelte Oslo-avtalen, nærmere bestemt Oslo 2 fra 1995, som Israel mener nekter Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) enhver jurisdiksjon over israelske statsborgere. Dermed kan PA heller ikke overføre en slik myndighet til ICC.

Sak fra 2021

Torsdag 24. april vant Israel delvis fram i ankekammeret i ICC. I en podkast (episode 569) fra den engelskspråklige avisen The Times of Israel forklarer rettsreporter Jeremy Sharon bakgrunnen.

  • Da forkammeret i ICC utstedte arrestordrene i november i fjor, tok de tre dommerne der ikke stilling til påstanden fra Israel om at ICC ikke har jurisdiksjon over israelske statsborgere. Forkammeret uttalte at det kunne man komme tilbake til.
  • I en sak fra 2021, der ICC åpent en annen etterforskning av Israel, uttalte forkammeret imidlertid at spørsmålet om jurisdiksjon måtte bli behandlet når og hvis en av ICCs anklagere ba om arrestordre på israelske statsborgere.
  • 2o. mai ba sjefanklageren i ICC om nettopp en slik arrestordre. Israel viste da til hva ICC hadde sagt om dette i 2021. Også medlemslandet Storbritannia protesterte (10. juni 2024), med samme type argumentasjon.
  • 24. april i år sa de fem dommerne i ankekammeret i ICC seg enstemmig enig med Israel: Forkammeret skulle ha behandlet spørsmålet om jurisdiksjon før dommerne der utstedte arrestordren.
  • Ankekammeret avviste imidlertid Israels krav om at arrestordrene midlertidig måtte settes ut av kraft.

Status nå er at hele denne rettsprosessen mot Netanyahu og Gallant er frosset. Rettsreporter Jeremy Sharon mener det vil ta måneder før forkammeret er klar med en avgjørelse om jurisdiksjon.

Norge

For Støre-regjeringen må dette kunne kalles et prestisjenederlag. 6. august i fjor sendte nemlig den norske regjeringen et brev til ICC der de hevdet at Oslo-avtalene ikke var relevante for straffedomstolens jurisdiksjon i denne saken. Det har altså nå et enstemmig ankekammer i ICC avvist.

Regjeringen antar selv at det var dette brevet som førte til at israelske myndigheter fratok åtte norske diplomater i Tel-Aviv deres diplomatiske status og dermed forhindret dem fra å fysisk møte palestinske representanter i de palestinske områdene.

Høring

Gjennom et forslag i FNs hovedforsamling har Norge for øvrig også tatt initiativ til høring i ICC denne uka om hvorvidt Israel har brutt folkeretten ved å hindre nødhjelp inn til Gazastripen.

FN-DOMSTOL: Sakene for Den internasjonale domstolen (ICJ) foregår i sesjonssalen i Fredspalasset i Haag i Nederland. Bildet er fra 2006. FOTO: Petrus Silesius/Wikimedia Commons

Den politiske krigen mot Israel

/0 Kommentarer/i , /av

To internasjonale domstoler etterforsker den israelske staten og israelske ledere. I kulissene lurer en politisk kampanje med lang forhistorie.

I desember 1948 vedtok De forente nasjoner (FN) Menneskerettighetserklæringen og Folkemordskonvensjonen. Begge erklæringene ble skrevet i skyggen av holocaust og var ment å sikre at grusomhetene som ble begått av Nazi-Tyskland og dets allierte, aldri skulle gjentas.   

Pensjonert professor i statsvitenskap ved det Bar-Ilan universitetet i Israel, Gerald M. Steinberg, mener imidlertid at disse idealistiske tekstene og institusjonene som ble skapt for å sette dem ut i livet, har utviklet seg til å bli antisemittiske våpen.  

ICC

21. november 2024 utstedte Den internasjonale straffedomstolen (ICC) arrestordre på Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, tidligere israelsk forsvarsminister Yoav Gallant og Hamas’ militære leder, Mohammed Diab Ibrahim Al-Masri. Sistnevnte er bekreftet drept i Israels forsvarskrig mot Hamas.

Sjefanklager Karim Khan ba om arrestordren 20. mai i fjor. Anklagen mot de tre lyder på forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser på Gazastripen, i krigen som terrororganisasjonen Hamas startet 7. oktober 2023. 

ICJ

29. desember 2023 anla Sør-Afrika sak mot Israel ved Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag for påstått brudd på folkemordskonvensjonen. 26. januar 2024 kom ICJ med en kjennelse der dommerne ikke tok stillingen til om folkemord er begått i krigen på Gazastripen, men mente at det var nødvendig med midlertidige tiltak for å beskytte rettighetene etter konvensjonen. Israel avviser at det er grunnlag for noen av anklagene i de to domstolene.

ICJ er domstolen til FN og ble etablert i 1945. De 15 dommere velges av FNs hovedforsamling og Sikkerhetsrådet. Gerald M. Steinberg påpeker i The Jerusalem Post (02.02.24) at ICJ ikke er en domstol i vanlig forstand. Han hevder også at ICJ mangler grunnleggende politisk legitimitet. Professoren viser til at Israel bare har én stemme i FNs hovedforsamling, mens den islamske blokken har 55. Ifølge Steinberg er dommerne ofte «politisk utnevnte» med manglende kunnskaper om det de skal uttale seg om. 

Kampanje 

ICC (etablert i 2002) har hatt en prosess gående mot Israel helt siden 2014, da De palestinske selvstyremyndighetene fikk støtte i FNs hovedforsamling for å kalle seg en stat. Daværende sjefanklager Fatou Bensouda åpnet formell etterforskning av Israel for påståtte krigsforbrytelser i 2021.  

Gerald M. Steinberg er også leder for NGO Monitor, et forskningsinstitutt som følger med på hvordan ikke-statlige (NGO), frivillige organisasjoner opptrer i forbindelse med konflikten mellom Israel og araberne. Noen beskriver ham derfor som en aktivist. Steinberg mener prosessen mot Israel i ICC er kulminasjonen av en politisk kampanje som har en lang forhistorie.   

Det startet på 1960-tallet da USA og Israel fordømte Sovjetunionen i FN for undertrykkelse av tre millioner jøder. Sovjetunionen slo tilbake med angrep rettet mot sionisme (tanken om en jødisk stat). Sammen med Den arabiske liga fikk Sovjetunionen i 1975 vedtatt resolusjon 3379 i FNs hovedforsamling. Den erklærte at «sionisme er rasisme». Resolusjonen ble trukket tilbake i 1991, men Steinberg påpeker at prosessen med å demonisere Israel nå var i gang. 

Kamp-plan 

I august/september 2001 innkalte FNs menneskerettighetskommisjon (nå FNs menneskerettighetsråd) til «FNs verdenskonferanse mot rasisme, rasistisk diskriminering, fremmedfrykt og relatert intoleranse» i Durban i Sør-Afrika. Et eget forum under konferansen besto av flere enn 1500 ikke-statlige organisasjoner (NGO-er).  

NGO-ene, med Amnesty International og Human Rights Watch i spissen, utarbeidet det Gerald M. Steinberg beskriver som en «kamp-plan», for den politiske krigen som skulle følge. Teksten fra NGO-forumet (avsnitt 164) merket Israel med ord som «rasistisk apartheid-stat» som var skyldig i «folkemord». NGO-ene krevde slutt på det man beskrev som «rasistiske forbrytelser» mot palestinaarabere, og organisasjonene støttet opprettelsen av et internasjonalt tribunal for krigsforbrytelser som israelske innbyggere skulle stilles fram for.  

Politisk krig  

Uten å nevne palestinaarabisk terror sluttet NGO-representantene opp om «en politikk for komplett og fullstendig isolasjon av Israel som en apartheidstat», «pålegg om obligatoriske og omfattende sanksjoner og boikott (embargo) og «fullstendig opphør av alle bånd mellom alle stater og Israel». Erklæringen fra NGO-forumet på FN-konferansen fordømte også «de stater som støtter, hjelper og medvirker den israelske apartheid-staten og dens utøvelse av rasistiske forbrytelser mot menneskeheten, inkludert etnisk rensing og folkemord». 

Lyder det kjent? Konferansen banet ifølge Steinberg vei for det professoren kaller Durban-strategien. Ikke-statlige organisasjoner satte i gang en politisk krig mot Israel med våpen hentet fra retorikken rundt menneskerettigheter og internasjonal lov. Krigen blir gjennomført via FN, mediene, kirker og universiteter.  

Professoren viser til at ikke-statlige organisasjoner ofte presenterer seg selv som uselviske aktører som arbeider til felles beste. Rapporter som kommer fra NGO-er som Amnesty International, er derfor beskyttet av en «glorie-effekt» som gjør at de blir tatt for god fisk uten spørsmål av journalister, diplomater, akademikere og andre. Disse godtroende personene blir dermed medvirkere til NGO-agendaen om å ta Israel, mener Steinberg.  

Skjevhet 

Ser vi virkelig spor av dette? 18. juni 2024 sendte Dagsrevyen på NRK1 et intervju med «spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten», nordmannen Tor Wennesland. Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmal gjør, prisverdig nok, oppmerksom på at Israel i 2023 ble fordømt og kritisert 15 ganger av FNs hovedforsamling, noe som er mer enn dobbelt så mange som resten av verden til sammen (sju ganger).  

– Jeg synes det reflekterer en klar skjevhet i måten FN håndterer konflikter på internasjonalt, kommenterer Wennesland. På spørsmål om han «erkjenner at det er en ubalanse i måten Israel blir behandlet på i FN-systemet», svarer diplomaten følgende: «Ja, jeg sier at intensiteten er helt annerledes i forhold til Israel enn veldig mange andre land med svært skarpe konflikter.»

Intervjuet klippes før Tor Wennesland eventuelt får spørsmål om hva som kan være grunnen til denne skjevheten og intensiteten relatert til Israel. Jeg tror Gerald M. Steinberg har brakt oss nærmere en forklaring på det.

Først publisert i Sambåndet nr. 8/24, som kom ut 18. desember 2024.    

PLUSSREISER: Daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser håper at Israel kan komme tilbake som viktig reisemål. FOTO: PRIVAT

Dette er Plussreisers nye strategi

/0 Kommentarer/i , /av

Siden 7. oktober i fjor har Plussreiser kansellert 20 reiser til Israel og vært nødt til å legge om strategien ved å trekke inn andre misjonsrelaterte reisemål.

Plussreiser har Israel som et viktig reisemål. Ifølge daglig leder Aud Kindervåg Halsne er de antagelig den største reisearrangøren til Israel i Europa. Derfor har Hamas sitt angrep i Israel 7. oktober i fjor fått ganske store konsekvenser for reiselskapet.  

Siden 7. oktober 2023 har Utenriksdepartementet (UD), gjennom sitt reiseråd, frarådet alle «ikke strengt nødvendige reiser»til Israel. 2. august ble reiserådet skjerpet til at de «fraråder alle reiser» til Israel. 

– Vi følger UD sine reiseråd og har ikke turer så lenge det er reiseråd om Israel og forsikring ikke gjelder, sier Kindervåg Halsne til Sambåndet.

Les også: Slutter som daglig leder i Plussreiser.

Nedbemanning
– Hva er konsekvensen av at dere må ta ned Israel som reisemål? 

– Når vi tar ned et så stort reisemål som Israel er for oss, har vi måtte nedbemanne. Noe har vært naturlig avgang som vi ikke har erstattet. Men noen er blitt sagt opp. 

Kindervåg Halsne bekrefter at de har nedbemannet med tre årsverk, slik avisen Vårt Land skrev 4. august, og at styret har vedtatt et negativt resultat for dette året for å prøve å beholde flest mulig av bemanningen. 

– Hvordan påvirker det som skjer i Israel, strategien til Plussreiser? 

– Etter at krigen kom til Israel, har vi prøvd å satse på nye ting. Vi har satt opp nye typer turer og har begynt med litt arrangementer som «Sang over grenser». Det har vært vellykket. Så har vi begynt å selge Ahava-produkter for å dra litt Israel til Norge når vi ikke kan reise ned til Israel.

Erstatninger
– Hva slags erstatninger for Israel som reisemål har dere? 

– Vi har prøvd å tenke: «Hva vil kundene ha når de ikke kan reise til Israel?» Og da har vi laget noen turer med utgangspunkt i misjonshistorien i Hellas og i Tyrkia, der du reiser i Paulus sine fotspor, og også Johannes’ Åpenbaring med Patmos og Samos. 

I tillegg nevner Kindervåg Halsne at Plussreiser har misjonshistoriske reiser til Kypros, og at de har satt opp litt flere misjonsturer både til Tanzania og Peru. 

– Det er kanskje litt erstatning, men det kan ikke erstatte Israel.

Tilbake?
– Kan Israel komme tilbake igjen som et viktig reisemål for Plussreiser? 

– Det håper vi, men ingen vet når. Jeg våger ikke å spå noe om det, men vi håper at vi kan komme tilbake igjen høsten 2025. I det øyeblikket det er fred, og UD opphever reiseråd, så har vi lyst til å være klare, svarer Kindervåg Halsne og legger til:

– I fjor høst trodde vi jo at turen i slutten av november kom til å gå. Vi har tatt ned hele våren, og nå må vi sikkert ta ned hele høsten også. 

Hun forteller at de har kansellert 20 turer til Israel siden 7. oktober i fjor. Vanligvis har de 30 turer til Israel i året. Israelsturene utgjør over en tredjedel av omsetningen til Plussreiser. 

– De fleste av turene ser dere ikke på nettsiden vår. Vi har mange bestillingsturer til Israel for skoler og grupper, sier Aud Kindervåg Halsne. 

Først publisert i Sambåndet nr. 6/24, som kom ut 28. august.   

TEMAMØTE OM ISRAEL: Daniel Aweida er reservist og reiste fra Norge til Israel for å kjempe på Gazastripen. Han regner med å bli innkalt én gang til. FOTO: PETTER OLSEN

Norsk-israelsk soldat fylte bedehus

/0 Kommentarer/i , , /av

Soldat Daniel Aweida tror Israel blir nødt til å gå inn i folketunge Rafah helt sør på Gazastripen for å ta et endelig oppgjør med terrororganisasjonen Hamas.

TIME: Norsk-israelske Daniel Aweida er stabssersjant i brigade 828 i infanteriet i de israelske forsvarsstyrkene (IDF). Torsdag kveld ble Frøyland forsamlingshus i Time fylt til trengsel av folk som ville høre om hans erfaringer og vurderinger. Han ble innkalt som reservist samme helg som krigen brøt ut, og han kjempet i tre uker i Gaza før han kom hjem til Norge igjen like før jul. Mer om det senere.

Daniel Aweida er født i 1995 på Hægeland i Vennesla kommune. Moren er norsk, og faren, Shmuel, er israelsk kristen araber. Faren var pastor i frikirken på Hægeland før familien i 1997 flyttet til Israel. Daniel har to søstre.

FULLSATT: Om lag 200 mennesker fylte Frøyland forsamlingshus for å lytte til Daniel Aweida. FOTO: PETTER OLSEN

Trakk seg ut

Sambåndet tar opp to ting med Daniel Aweida som ikke ble berørt i løpet av arrangementet.

– Natt til søndag 7. april trakk store deler av de israelske bakkestyrkene seg ut fra det sørlige Gaza. Hvorfor tror du de gjorde det?

– Det er det vanskelig å svare på. Men IDF har ikke tenkt å være på hvert sted hele tiden. Nå trakk de seg ut av Khan Younis. Men dersom de trenger å gjøre noe, kan de gå inn og gjøre akkurat det, og så trekke seg ut igjen.

Stabssersjanten sammenligner med situasjonen ved Al-Shifa-sykehuset i mars. Han sier at da Israel trakk seg ut av Gaza by, fra Nord-Gaza, kom Hamas-terrorister fram igjen fra skjulesteder, og IDF kunne ta dem blant annet i sykehuset. Ifølge IDF ble 200 terrorister drept og 500 arrestert under den operasjonen.

– Det kan være tankegangen med uttrekkingen fra Sør-Gaza, sier Aweida.

Rafah

– Tror du at IDF kommer til å gå inn i Rafah?

– Ja, det er fortsatt soldater igjen på Gazastripen, og jeg tror Israel må gå inn i Rafah. Det er stor sannsynlighet for at en god del av gislene er der, og det er det eneste stedet på Gazastripen de israelske soldatene ikke har vært, slik at Hamas fortsatt har full styrke der.

Aweida mener det bare er et spørsmål om tid før dette skjer, og at de aller fleste i Israel mener IDF skulle ha gjort det for lenge siden.

– At IDF ikke har gjort det ennå, kan ha å gjøre med at de ikke har funnet en løsning på hva de skal gjøre med alle flyktningene.

Det befinner seg over en million flyktninger i Rafah, og statsminister Benjamin Netanyahu har bedt IDF legge planer for evakuering.

SOLDAT: Daniel Aweida var inne i Gaza i om lag tre uker som reservist. FOTO: PRIVAT

Araber

Daniel Aweida begynte innlegget sitt med å fortelle om familien sin. I Israel i dag er det om lag to millioner arabere, de fleste muslimer, men også noen kristne. De fleste araberne er ikke «så veldig begeistret for Israel», som Aweida uttrykte det. Hans besteforeldre er født i Nablus-området på det som i dag kalles Vestbredden (Judea og Samaria). Bestefaren hans mistet foreldrene sine tidlig og vokste opp i et tysk barnehjem i Jerusalem.

– Han vokste opp der folk kaller seg palestinere, men han var glad i Israel. Der var fordi han var kristen, og fordi Israel er Guds folk, sa Aweida.

Da han kom hjem til Vennesla etter å ha vært på Gazastripen, fikk han noen reaksjoner.

Kristne motstandere

– Jeg bryr meg ikke om meldinger som kaller meg «barnemorder» og slike ting, men det var mer det at kristne er så imot Israel i denne krigen. Israel klarer seg fint uten dem, men det er mer for deres egen del. Det er kanskje noe de ikke helt har forstått ennå om Gud. De sier de tror på Gud, men tar den siden i krigen som er imot Gud, altså imot Israels folk, konstaterer Aweida.

Han skynder seg å presisere at man ikke trenger å være enig med alt staten Israel gjør av den grunn at Israel er Guds folk.

– Ikke alt Israel gjør er rett i Guds øyne. Men når det kommer en gruppe som Hamas, som sier de vil utslette hele israelsfolket og at landet skal være jødefritt – og noen kristne tar deres side – da går de imot Guds folk. Er det ikke en bedre idé å være på det andre laget, spør Aweida retorisk.

ELIASKIRKEN: Daniel Aweidas far, Shmuel eller Samuel på norsk, er pastor i menigheten Beit Eliahu i Haifa. Bildet er fra 2015. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Menighet

Etter at familien reiste til Israel i 1997, ble faren pastor i menigheten Beit Eliahu i Haifa. Sambåndet skrev om menigheten i nr. 07/15, som inneholdt en rekke reportasjer fra Israel. Etter krigsutbruddet 7. oktober i fjor startet menigheten et arbeid som hjelper soldater eller deres familier. Kollekten som ble samlet inn på Frøyland torsdag kveld, går til dette arbeidet.

– Ikke minst går pengene til å hjelpe de over 120.000 flyktningene som finnes i Israel akkurat nå, som måtte flykte enten fra kibbutzene eller byene rundt Gazastgripen eller fra over 40 landsbyer og kibbutzer i Nord-Israel, forklarte Aweida.

Militæret

Daniel vokste opp i et vanlig hjem og har gått på jødisk skole i Haifa. Som halvt araber har han ikke verneplikt i Israel, men det var naturlig for ham å gå inn i militæret sammen med vennene. Han ønsket å beskytte landet sitt og bostedet sitt.

Daniel kom til Norge i 2019 og giftet seg med Vennesla-jenta Charlotte. De har nå to små barn og er aktive i Filadelfia Vennesla. Han gjorde det tidlig klart for kona at han kom til å reise til Israel dersom han ble kalt inn som reservist.

Innkalt

Dan han våknet lørdag morgen 7. oktober i fjor ble han fort klar over hva som var i ferd med å utvikle seg i Israel. På nyhetene så han hvordan antall drepte stadig økte fra det første antallet på 22. Han forsto at han kunne ble innkalt.

– Men uka før klarte jeg å miste telefonen da jeg var på jakt, så jeg hadde ikke det israelske Sim-kortet, forteller Aweida.

Dagen etter fikk faren i Haifa tak i et nytt Sim-kort med samme telefonnummer, og da det ble satt inn i en telefon, kom innkallingen inn. Til sammen ble nesten 300.000 innkalt.

– Da var det bare å lete etter første flyavgang, fortalte Aweida, som reiste allerede mandag 9. oktober.

Familie

De første dagene etter at han kom til Israel, var det fortsatt terrorister i landet. Daniel og andre ble sendt til kibbutzen Zikim i Negev for å ta seg av disse. Deretter reiste de til basen for å øve på det oppdraget de hadde fått på Gazastripen. Etter noen uker startet bakkeinvasjonen.

– Alle lurer på hvordan jeg kunne reise fra kona og døtrene mine. Men alle som var med meg, hadde familie. Om de ikke hadde barn selv, var de sønn av noen. Alle er i samme situasjon. I Israel er det slik at når det blir krig, er det frisøren, advokaten eller legen din som kriger. Så alle de som sier at Israel har interesse av krig, tar feil. Det er vanlige folk som går ut i krig, og det er ikke noe som noen ønsker, påpeker Aweida.

Krigens regler

Han forteller om en episode som gjorde inntrykk på ham. De hadde fått i oppdrag å følge med på en skole drevet av FN-organisasjonen UNRWA. De visste at Hamas brukte den som en base. Men siden IDF også visste at det var sivile der, kunne de bare skyte på folk som hadde våpen eller uniform. Den norsk-israelske soldaten legger til at dersom de står overfor en Hamas-base der de ikke vet om det er sivile til stede, kan området bombes selv om det skulle bli sivile tap.

Les mer: Begår Israel krigsforbrytelser? 

– Men i IDF er det viktigere å prøve å spare sivile liv og heller øke risikoen for soldaters liv, sa Aweida.

Barn som skjold

En dag var Daniel på post sammen med en skarpskytter. De så en mann i uniform inne i skolebygningen, og skarpskytteren skjøt ham gjennom et vindu. To–tre minutter etterpå så de en annen uniformert person med våpen på ryggen. Han hadde med seg tre barn i sju–niårsalderen og satte dem foran vinduet og fjernet personen som hadde blitt skutt.

– Jeg ble ikke overrasket. Det er noe jeg alltid har visst at Hamas bruker sivile som menneskelige skjold. Også når de bruker skolen som en base, bruker de menneskelige skjold. Og dersom de skyter raketter fra boligfelt, og Israel angriper det, kan det selvfølgelig bli sivile dødsfall.

Til slutt klarte Aweida og medsoldatene hans å få ut 200 sivile fra skolen som var blitt holdt som gisler av om lag 20 Hamas-folk. Derfor mener Aweida at krig mot Hamas ikke bare er for Israels del, men også for folket som bor på Gazastripen. Hamas overtok styringen på Gazastripen i 2007.

Støtter

– Folket har lidt hver dag i 19 år. Alle burde være med og støtte en krig som vil utslette Hamas, krigen er ikke mot palestinerne, understreket Aweida.

Samtidig, fortsetter Daniel Aweida, var det flere sivile om sluttet seg til da Hamas-terroristene gikk inn i Israel 7. oktober, og som deltok i de barbariske handlingene. Med andre ord er det ikke alle sivile som er uskyldige.

– På Vestbredden var det over 80 prosent som støttet det som skjedde 7. oktober, og Mahmoud Abbas går ikke til valg på Vestbredden fordi han vet han vil tape for Hamas, framholdt Aweida.

Abbas har sittet på overtid som president for de palestinske selvstyremyndighetene siden 2009.

Opplæring

Daniel Aweida tror palestinaaraberes holdning handler om noe som er «inni folk», som han uttrykker det. En av tingene som påvirker mest, er at palestinerne fra barnehagealder av blir opplært til å hate jødene, og at de får høre at sionistene vil drepe dem.

– På skolene lærer de om terrorister som helter. Det er ikke rart at det er så vanskelig å finne ut hvem som ikke er alliert med Hamas. Det gjør krigen enda mer komplisert.

Sivile

Han viser til et eksempel der Israel i februar reddet to israelske gisler i Rafah som ble holdt hos en vanlig familie. Soldatene måtte drepe noen for å få gislene ut.

– Så det er mange spørsmål om hvem som er uskyldig, og det gjør krigen mer komplisert. Men det som er viktig å vite, er at soldater i IDF fra førstegangstjenesten av blir opplært til at det er feil å drepe sivile, og at vi skal gjøre alt for å unngå det.

Israel, fortsetter Aweida, gjør også mye for å spare sivile. Han nevner 79.000 evakueringssamtaler per telefon, 15 millioner innspilte anrop, 7,2 millioner flyers og 13,7 millioner evakueringsmeldinger. Dette gjelder altså før IDF angriper et sted.

Får skyld

– Israel bruker mye penger og tid for å spare sivile. Det er helt motsatt av det vi hører i mediene, og mange har lært seg å være litt skeptisk til det man hører, konstaterer han.

Aweida viser til et eksempel der det ble hevdet at Israel hadde drept over hundre sivile i forbindelse med en nødhjelpstransport på Gazastripen i februar. Men ikke lenger etter kom videoene som beviste at soldatene bare hadde skutt i lufta.

– Det finnes mange eksempler fra tidligere om at jødene alltid fikk skylda. Verden har ikke endret seg så mye. Det er 80 år siden Norge sendte jødene ut. Vi ønsker å tro at vi ikke er der lenger, men dessverre er vi der fortsatt. Hatet er ikke bare det å være uenige med det Israel gjør, men det er antisemittisme. Det hatet som er mot jøder i dag, er åndskamp.

Andre kriger

Aweida mener det som skjer på Gazastripen, blekner sammenlignet med andre kriger, som i Etiopia, Nigeria og Jemen.

– Ingen andre i verden tar så mye hensyn som IDF. Hva gjorde ikke Nato og USA mot IS og andre? Antall uskyldige drepte er lavere i Gaza enn i andre kriger. Men verden bryr seg ikke om det, bare om det som skjer i Gaza. Da må det være fordi Israel er Guds folk, og at verden angriper Gud på den måten.

Soldaten mener at 30 prosent av rakettene som Hamas sender mot Israel, lander på eget folk, men at det er Israel som får skylden for de som blir drept av disse rakettene.

– Dersom Norge og andre land slutter med å rettferdiggjøre det Hamas gjør, vil det også være til fordel for palestinerne. De kommer bare til å måtte lide enda mer hvis israel ikke får lov til å fjerne Hamas.

ARRANGØR: Kåre Vigdel er en av tre privatpersoner som sto bak temamøtet med Daniel Aweida. FOTO: PETTER OLSEN

Tostatsløsning

Kåre Vigdel, en av de tre privatpersonene som sto bak arrangementet på Frøyland, spør hva Daniel Aweida tenker om den såkalte tostatsløsningen. Norsk-israeleren viser til at Israel klarer å stoppe hundrevis av terroraksjoner hvert år fra Vestbredden fordi de har en viss kontroll der og kan gå inn og arrestere folk.

– Med en totstatsløsning kommer Israel til å miste den kontrollen. Og fra Vestbredden kan terrorister komme helt til sjøen og til steder der det bor flest folk. Da blir det som skjedde 7. oktober, ingenting, advarer Aweida.

Han viser til at Hamas og andre gjennom sine logoer viser at de ikke har plass til jøder og Israel. Det handler om «fra elven til havet».

– Det er ikke tvil om hva målet deres er. Det er å ta hele landet og utrydde jødene. Hvis Israel tvinges til en totstatsløsning, blir det katastrofalt. Det er det verste som kan skje både for Israel og palestinerne. Flere og flere israelere som trodde man kunne leve sammen, har endret mening.

Les mer: To stater er ingen løsning.

Folkemord

Vigdel tar også opp anklagene mot Israel om at landet begår folkemord på palestinerne. Ifølge Hamas er over 30.000 drept i krigen.

Aweida påpeker at det samtidig sies at Israel har sluppet nesten 30.000 bomber over Gazastripen.

– Man skulle tro at 30.000 bomber ville ha drept flere enn én hver. I så fall er Israel dårlige til å begå folkemord.

Hvis Israel vil, fortsetter stabssersjanten, kan landet utslette Gaza på en uke.

– Men vi er ikke slik, vi gjør ikke det. Det holder kanskje ikke i en rettssal, men det er utenkelig for oss å skyte noen for moro skyld.

Gislene

Den norsk-israelske soldaten får også spørsmål om hvordan han tror det går med de 133 gjenværende gislene fra Israel.

– Hvis Israel vet noe om gislene, er ikke det noe som kommer ut. Myndighetene holder det hemmelig til de har fått dem ut. De to gislene Israel klarte å redde, hadde de visst om i flere uker, men de måtte samle informasjon først. Vanlige folk vet veldig lite om situasjonen til gislene.

I forrige uke, forteller Aweida, klarte Israel å få informasjon om hvor det ene gisselet kunne ha blitt begravd.

– Så da var det en stor operasjon. Soldatene gravde helt til de fant en av gislene som ble drept i fangenskap. Det var gissel nummer 134.

Netanyahu

Så kommer spørsmålet om hva den unge soldaten tror kommer til å skje med statsminister Benjamin Netanyahu,

– Der kom det, innleder han svaret med et smil og fortsetter:

– Jeg tror ikke han hadde blitt gjenvalgt nå. Det var mange demonstrasjoner før krigen som handlet om justisreformen. Da var jeg usikker på mulighetene hans i et valg. Men med tanke på det som skjedde 7. oktober, må noen ta ansvar når det skjedde på deres vakt, uansett om det er hans feil eller ikke.

Daniel Aweida viser i tillegg til demonstrasjonene i Israel nå om at statsministeren må stille mindre omfattende krav for å få gislene tilbake. Soldaten Gilad Shalit ble tatt som gissel av Hamas i 2006 og var i fangenskap på Gazastripen til han i 2011 ble utvekslet mot 1000 palestinaarabiske fanger.

– Flere av disse har drept igjen. Det kan sette flere liv i fare ved å løslate en terrorist. Hvor sterk du viser deg å være, har noe å si. Det er ikke alltid sunn fornuft fungerer, men det er ofte makt fungerer.

UTGANG: Medarrangør Jon Olav Østhus orienterte om arbeidet til organisasjonen Ebenezer Operation Exodus, som hjelper jøder med å vende hjem til Israel. FOTO: PETTER OLSEN

Scenario

Aweida framholder at hvis det tar lengre tid å få løslatt gislene, kan det være at noen gisler dør. Han ser for seg en situasjon der Israel trekker seg ut av Gaza for at gislene skal komme tilbake, og også løslater noen terrorister.

– Dersom Hamas så fortsetter å sende raketter mot Israel, må Israel gå fullt inn og gjøre slutt på Hamas, mener han.

Foruten Kåre Vigdel var Jon Olav Østhus og Bjarte Gudmestad arrangører av temamøtet. David Aweida besøkte også Tryggheim vidaregåande skule og Jærtun lutherske friskule under oppholdet sitt på Jæren.

OSLO: Markeringen fant sted på Eidsvolls plass foran Stortinget. Bildet er tatt to uker tidligere. FOTO: PETTER OLSEN

Markerte mot «global bølge av antisemittisme»

/0 Kommentarer/i , , /av

Kirker og kristne organisasjoner gjennomførte 3. februar en solidaritetsmarkering utenfor Stortinget med det jødiske folk og Israel. "Som kristne opplever vi et særlig ansvar for å stå opp for vårt jødiske søskenfolk," heter det i en fellesuttalelse som blant andre ImF står bak.

Publisert lørdag 03. februar 2024 kl. 10.00.

Markeringen fant sted på Eidsvolls plass, som regnes som en av landets viktigste arenaer for folks ytringsfrihet og engasjement. Ifølge Stortingets nettsted gjennomføres det årlig over 700 politiske, religiøse eller humanitære markeringer her.

Den Norske Israelsmisjon (DNI) og Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem (IKAJ) står som arrangører av markeringen.

Bekymring

– De siste månedene har vi hatt mange gripende samtaler med norske jøder, og deres historier har vært tankevekkende. De deler en felles bekymring: «Hvem står egentlig opp for oss?», skriver DNI på sin hjemmeside.

Den direkte bakgrunnen for markeringen er det som skjedde lørdag 7. oktober i fjor, da Israel ble angrepet av terrorister. Hendelsen beskrives som den største massakren av jøder siden Holocaust.

«Global bølge av antisemittisme»

– I kjølvannet av massakren har verden blitt vitne til en global bølge av antisemittisme. Som kirke står vi sammen med det jødiske folk. 3. februar inviterer derfor en rekke kirker og kristne organisasjoner til markering for å vise at det skal være trygt å være jøde. Disse organisasjonene og kirkesamfunnene vil også komme med en fellesuttalelse 3. februar, skriver DNI videre.

Her er uttalelsen i sin helhet:

«Fellesuttalelse til støtte og omsorg for det jødiske folk

 

Vi er rystet over angrepet på Israel 7. oktober, og det er med stor sorg at vi er vitne til den pågående krigen og den globale økningen i antisemittisme og hat mot jøder. Som kristne opplever vi et særlig ansvar for å stå opp for vårt jødiske søskenfolk, ikke minst fordi kirkens historie er fylt med antijødiske holdninger og hendelser. Vi kan ikke være tause i møte med denne virkeligheten.

  1. Vi tror at ethvert menneske, uavhengig av etnisitet og religion, er skapt i Guds bilde og har et unikt og ukrenkelig menneskeverd. Dette gjelder alle mennesker, også̊ i Israel og på̊ Gaza. Lidelsene som har rammet sivilbefolkningen, er fryktelige og angår oss alle.

 

  1. Vi finner det uakseptabelt at jøder som er bosatt i Norge, opplever økt trakassering og frykt. Vi må̊ aldri glemme den urett som kirken og kristne har påført jøder gjennom nærmere 2000 år. Gjennom vår historie har det jødiske folk blitt forfulgt, fordrevet og blitt forsøkt utslettet. I dag er vi igjen vitner til at antisemittismen gir seg til kjenne.

 

  1. I vårt samfunn trenger vi å ta et fornyet oppgjør med antisemittiske holdninger, fordommer og likegyldighet til hvordan jøder omtales i vår kultur. I 2012 reagerte Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) på de sterke antiisraelske holdningene i det norske samfunnet. Dette kommer også frem i omtalen av konflikten mellom Israel og Hamas i 2023.

 

  1. Antisemittisme er et viktig element i krigen mellom Israel og Hamas. Hamas sine uttalelser om at de ønsker å gjenta 7. oktober igjen og igjen til Israel ikke eksisterer lengre, viser Hamas sitt grunnleggende antisemittiske tankegods, slik det også̊ kommer til uttrykk i deres chartre fra 1988 og 2017. Vi tar sterkt avstand fra slike uttalelser. Det antisemittiske elementet i krigen og konflikten mellom Israel og Hamas, kan ikke overses og må ikke glemmes.

 

  1. Vårt fokus på tiltagende antisemittisme betyr ikke at vi glemmer eller overser lidelsen til befolkningen i Gaza og palestinernes kår. Men Hamas sin massakre og angrep mot Israel går hånd i hånd med deres terrorregime overfor egen befolkning. Palestinerne behøver også støtte og hjelp for en bedre og trygg fremtid.

 

  1. Vårt samfunn har et ansvar for å avdekke og bekjempe antisemittisme. Flere rapporter har pekt på at det i vårt norske samfunn finnes antisemittiske holdninger som kommer til uttrykk i omtalen av Israel- og Palestinakonflikten. Vi savner at denne problematikken kommer tydelig frem i norsk mediedekning, og oppfordrer norske redaksjoner til i større grad å løfte frem jødiske og israelske erfaringer og perspektiver.

 

  • Vi oppfordrer til bønn om fred for alle berørte parter i Israel, i Gaza, på Vestbredden og i Midtøsten for øvrig.
  • Vi oppfordrer til engasjement og støttemarkeringer.
  • Vi oppfordrer alle til å avstå fra å demonisere meningsmotstandere, men heller å snakke sammen om det vanskelige med de ulike perspektivene vi bærer.
  • Vi oppfordrer alle til å vise at det skal være trygt å være jøde i vårt land.»

Disse står bak uttalelsen:

  • Pinsebevegelsen
  • Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn
  • Frikirken
  • Misjonssambandet
  • Indremisjonsforbundet
  • Ungdom i Oppdrag
  • Normisjon
  • Misjonskirken
  • Den nordisk-katolske kirke
  • Den Norske Israelsmisjon
  • Kvinner i Nettverk
  • Jesuskvinner
  • Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem
  • Ordet og Israel
  • Daniel Sæbjørnsen
  • Mgr. Bernt Eidsvig Can.Reg. (biskop i Oslo katolske bispedømme)
  • Mgr. Erik Varden OCSO (biskop av Trondheim katolske stift og apostolisk administrator av Tromsø katolske stift)
  • Ole Christian Kvarme (biskop emeritus i Den norske kirke)

MØTE OM GAZA: Norges utenriksminister Espen Barth Eide (t.h.) hilser på sin kollega fra de palestinske selvstyremyndighetene, Riad al-Maliki. FOTO: Killian Munch/Utenriksdepartementet

Samme gamle lekse mens palestina-arabere dør

/0 Kommentarer/i , , /av

KOMMENTAR Meningsløs politisk prestisje framstår viktigere for verdenssamfunnet enn å tenke nytt for å redusere lidelsene for sivilbefolkningen på Gazastripen.

«Hvor blir det av det internasjonale samfunnet? Og araberne?» Wael al-Mamlouk roper ut i fortvilelse i en reportasje på Dagsrevyen 7. januar. Palestina-araberen har dessverre liten grunn til å håpe på hjelp fra noen av dem.

Et møte i Oslo 15. desember i fjor er ett eksempel på dette. Den norske utenriksministeren, Espen Barth Eide (Ap), møtte arabiske kolleger samt utsendinger fra en rekke nord-europeiske land.  Ifølge NTB var «et viktig tema hvordan man skal komme videre på veien til en tostatsløsning».

Mer av det samme som man har snakket om i tiår etter tiår, altså.

Mer av det samme som man har snakket om i tiår etter tiår, altså, selv om det burde være innlysende for enhver at ikke engang det splittede palestina-arabiske lederskapet i realiteten ønsker seg en «tostatsløsning» slik det internasjonale samfunnet ser den for seg. Det eneste akseptable for PLO/Fatah (Judea og Samaria – «Vestbredden») og Hamas (Gazastripen) er én stat, en palestina-arabisk en, «fra elven til havet». Hvordan skal Israel kunne gå med på det?

Mens verdens ledere repeterer gamle synspunkter i det som framstår som et spill for galleriet, utkjemper Israel en forsvarskrig mot Hamas etter terrororganisasjonens bestialske angrep på Sør-Israel 7. oktober i fjor. Skal vi tro Hamas-kontrollerte helsemyndigheter, er over 20.000 drept på Gazastripen (tallene skiller ikke mellom stridende og sivilbefolkning) og ytterligere tusener skadet eller savnet. Det smerter å se bildene dag etter dag, også for oss som er venner av Israel.

Det smerter å se bildene dag etter dag, også for oss som er venner av Israel.

Forslag

13. oktober, bare seks dager etter at forsvarskrigen startet, la Etterretningsdepartementet i Israel fram et dokument der man konstaterte at det er «et behov for å evakuere den ikke-stridende delen av befolkningen fra krigsområdene» på Gazastripen, og at «Israel bør agere» med tanke på dette. Jeg har lest dokumentet i en uoffisiell engelsk oversettelse, utført av den venstreorienterte israelske nettpublikasjonen +972 Magazine.

Dokumentet inneholder tre forslag til hvordan Israel kan forholde seg til sivilbefolkningen. Det som har vakt mest oppmerksomhet, er forslag C, som beskriver en evakuering av sivilbefolkningen fra Gazastripen til Sinai-ørkenen i Egypt. I første fase ser departementet for seg at det etableres teltbyer, deretter en humanitær sone og konstruksjon av byer i nordre Sinai.

Motstand

Da forslaget ble kjent, møtte det sterk motstand fra verdenssamfunnet. Nordmannen Tor Wennesland har siden 2020 vært FNs spesialkoordinator «for fredsprosessen i Midtøsten». Han uttalte til Minerva 18. oktober at den israelske regjeringen tok kontakt med ham for å be FN hjelpe til med evakueringen. Ifølge Minerva skulle forflytningen bare vare så lenge krigen holdt på (det kan riktignok settes spørsmålstegn ved om Israel ser for seg at befolkningen vender tilbake etter en evakuering).

– Vi ville aldri legge til rette for en slik plan, er Wennesland sitert på. Årsaken til avvisningen er frykt for en ny «Nakba» – katastrofen – i 1948. 700.000 palestinaarabere flyktet eller reiste da frivillig fra det som ble den gjenopprettede staten Israel.

Press

Israel ble utsatt for sterkt press, fra blant andre USAs president, til å si at forslaget om forflytning ikke var deres offisielle politikk. I stedet for å hjelpe sivilbefolkningen på Gazastripen, avviser verdenssamfunnet forslaget ved bruk av retorikk om «etnisk rensing». I mellomtiden dør stadig flere.

I stedet for å hjelpe sivilbefolkningen på Gazastripen, avviser verdenssamfunnet forslaget ved bruk av retorikk om «etnisk rensing».

På det nevnte møtet i Oslo er utenriksministeren til de palestinske selvstyremyndighetene (PA), Riyad al-Maliki, sitert slik av NRK: «Vi må unngå fordriving av palestinere fra øst til sør og fra sør til Sinai. Vi må også beskytte de uskyldige sivile i Gaza.» Men hvordan vil han «beskytte»?

Norges utenriksminister mente, ifølge NTB, at «Israel gjør det veldig vanskelig nå. Det er en så total ødeleggelse i det nordlige Gaza at det er vanskelig å se for seg hva man skal flytte tilbake til.» Espen Barth Eide la til: «Det er klart at livsbetingelsene blir så vanskelige at etter hvert kan folk begynne å flytte på egen hånd, og da er det jo ikke lenger nødvendigvis et palestinsk område.»

Viktigere enn å berge palestina-arabiske liv synes det altså å være at Gazastripen forblir ‘et palestinsk område’.

Verken al-Maliki eller Barth Eide kommer sivilbefolkningen på Gazastripen til hjelp med slike uttalelser. Viktigere enn å berge palestina-arabiske liv synes det å være at Gazastripen forblir «et palestinsk område». Den erfarne norske utenrikspolitikeren liker også dårlig at innbyggerne på Gazastripen kan komme til å flytte fra krigsområdet på egen hånd. Jeg spør meg om det er til den håpløse politiske saken eller til den lidende sivilbefolkningen utenriksministrene al-Maliki og Barth Eide har sin lojalitet.

Én ting er at terroristene i Hamas har forsøkt å hindre sin egen sivilbefolkning i å forflytte seg. Men at også Norges utenriksminister Espen Barth Eide snakker som om det er et overordnet mål å holde folket tilbake i en krigssone, er en ganske annen. Ser han ikke det tragikomiske i en slik uttalelse?

Utenriksminister Espen Barth Eide snakker som om det er et overordnet mål å holde folket tilbake i en krigssone.

Ikke uhørt

De to andre forslagene fra det israelske Etterretningsdepartementet innebærer begge at sivilbefolkningen blir værende, slik verdenssamfunnet – arabiske land inkludert – altså ønsker. – Vår vurdering er at evakuering sannsynligvis vil føre til færre skader blant sivilbefolkningen sammenlignet med forventet skadeomfang dersom befolkningen blir værende, skriver departementet.

Ville så en slik evakuering fra en krigssone være uhørt? Nei. Etterretningsdepartementet viser til at noe tilsvarende har skjedd både i Syria, Afghanistan og nå senest i Ukraina. Departementet mener også at USA tenkte på samme måte i Irak i 2003.

Ville så en slik evakuering fra en krigssone være uhørt? Nei.

Egypt

Egypt regjerte på Gazastripen fra 1948 til 1967. Sammen med Israel håndhever landet en blokade som skal hindre at våpen og materialer som kan brukes til krigføring og produksjon av våpen, føres inn til Gazastripen.

Det israelske kulturmagasinet Mekomit lenker til en artikkel i Israels fremste finansavis, Globes. Der framgår det at den egyptiske presidenten Abdel Fattah el-Sisi i 2014 foreslo å femdoble størrelsen på Gazastripen ved nettopp å utvide til Sinai-halvøya og etablere en uavhengig palestinsk stat der.

Motstanden fra alle parter nå om å gjennomføre en evakuering til egyptiske Sinai, framstår etter dette enda hulere.

Ifølge avisen var forslaget støttet av USA, og statsminister Benjamin Netanyahu i Israel skal ha vært holdt orientert. Motstanden fra alle parter nå om å gjennomføre en evakuering til egyptiske Sinai, framstår etter dette enda hulere.

Planen til Egypts president i 2014 gikk videre ut på at de palestinske flyktningene (fra 1948) skulle returnere til denne staten i Sinai, som ville være demilitarisert. I tillegg ville de palestinske selvstyremyndighetene få autonomi i palestinske byer i territoriene. Til gjengjeld skulle palestina-arabernes president, Mahmoud Abbas, gi opp sitt krav om å gå tilbake til ’67-grensene.

At verdenssamfunnet ikke er villig til å sørge for at palestina-araberne får en framtid ut fra en annen tenkning, er for meg uforståelig.

Det er ikke veldig overraskende at Abbas nektet å gå med på dette. For det viktigste for det palestina-arabiske lederskapet synes å være å opprettholde sine egne privilegier. De bryr seg ikke om at de holder egen befolkning som gisler for sin umulige kamp for det som i realiteten er en énstatsløsning i Midtøsten der Israel ikke skal ha noen plass. At verdenssamfunnet ikke snart er villig til å skjære gjennom dette og sørge for at det palestina-arabiske folket får en framtid ut fra en annen tenkning, er for meg uforståelig.

Angrepet 7. oktober viste at Israel – som for øvrig heller ikke er uten tap av menneskeliv- ikke kan stanse forsvarskrigen før Hamas’ militære evne og terrororganisasjonens muligheter til å styre Gazastripen, er eliminert. Det kan dessverre ennå ta lang tid. I mellomtiden lider sivilbefolkningen fordi verdens politikere er mer opptatt av å tviholde på sin foretrukne «løsning» enn å handle ut fra kjente alternativer.

I mellomtiden lider sivilbefolkningen fordi verdens politikere er mer opptatt av å tviholde på sin foretrukne «løsning» enn å handle ut fra kjente alternativer.

Det innebærer at verken det internasjonale samfunnet eller araberne kommer dere til hjelp, Wael al Mamlouk. Og det er stor synd.

Tidligere kommentarer etter krigsutbruddet 7. oktober:

Nå må israelerne samle seg (07. oktober)

Hamas’ dager er talte (10. oktober)

To stater er ingen løsning (18. november)

Kommende kommentar: Begår Israel krigsforbrytelser på Gazastripen?

TRAVELT: Daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser har hatt travle dager etter terrorangrepet i Israel. FOTO: Sambåndet arkiv

– Det mest krevende er ansvaret

/0 Kommentarer/i , /av

Daglig leder Aud Kindervåg i Plussreiser har hatt travle dager etter terrorangrepet i Israel, men turoperatøren er godt forberedt på krisesituasjoner.

– Det har vært krevende og veldig intenst, sier daglig leder Aud Kindervåg Halsne til sambåndet.no.

Hun har hatt ekstra mye å gjøre etter terrorangrepet i Israel 7. oktober, med å få hjem de tre gruppene som Plussreiser hadde i Israel da det skjedde. Det misjonseide reiseselskapet har også hjulpet folk som ikke reiste med dem, med å komme seg hjem til Norge.

– Det mest krevende er ansvaret, det at du vet at du har ansvaret for å få folk i sikkerhet, utdyper Kindervåg Halsne.

Erfaring
– Hvordan har du opplevd at dere har håndtert denne situasjonen?

– Vi har klart å håndtere det bra. Vi har hatt øvelser på kriser, og vi har vært oppe i lignende ting før som gjør at vi har erfaring. Men det er klart at ingen kriser er like, og du må kunne ta ting på strak arm og jobbe iherdig til du har løst problemet. Vi har veldig mange flinke folk som er flinke på systemer og rolige og fattet og klarer å gå inn og gjøre en kjempegod jobb i denne situasjonen.

Håper
– Hva tenker du om fremtiden for Plussreiser sine Israelsturer?

– Det er ikke så godt for meg å si, men erfaring er at det pleier å gå ganske kjapt over i Israel, og at mange kunder, når det har gått litt tid, er klar til å reise igjen og føler seg trygge når de er i Israel, sier Kindervåg Halsne.

Hun tror at hvis det blir sånn som det har vært tidligere, så er folk klar for turer til Israel igjen til neste år. Det håper hun at de får til.

– Det er et land som jeg personlig er veldig glad i, og jeg håper vi får opp igjen volumet på turer til Israel. Som det ser ut i dag, så ser det utrolig trist og skremmende ut. Men vi håper at ting roer seg etter hvert, mest for deres del, men også for vår del.

Honnør
Den daglige lederen fremholder at noe av det viktigste de gjør i krisesituasjoner, er å holde kontakten med de som leder gruppene som er der det er krise.

– Vi har tett kontakt med lederne i gruppene hele veien. Det er veldig viktig for oss, sånn at de gjør en kjempegod jobb inn mot de reisende, understreker Kindervåg Halsne og legger til:

– Jeg vil gi all honnør til de som vi hadde som reiseledere som sto oppe i denne situasjonen for gjestene våre i Israel, og våre gode samarbeidspartnere i Israel som har hjulpet oss. Vi har hatt et godt samarbeid der vi sammen har klart å løse dette.

– Hvor mye betyr disse Israelsturene for Plussreiser?

– De betyr mye. Bortimot halvparten av vår inntekt ligger der og i salg. Vi har gjennomført mange gode turer før, men hovedvolumet som vi hadde nå i høst, det ryker for oss, sier Aud Kindervåg Halsne.

JERUSALEM: Også i Jerusalem kunne flyalarm høres lørdag morgen 7. oktober. FOTO: Sambåndet arkiv

Plussreiser har fått alle sine hjem – fortsetter å hjelpe andre reisende

/0 Kommentarer/i , /av

Etter Hamas’ terrorangrep mot Israel har Plussreiser jobbet med å få hjem 113 egne gjester, i tillegg til å hjelpe andre. Torsdag morgen landet de siste 50 av de 113 i Norge.

Publisert mandag 09. oktober 2023 kl. 19.03. Oppdatert tirsdag 10. oktober kl. 10.38. Oppdatert onsdag 11. oktober kl. 11.00. Oppdatert torsdag 12. oktober kl.09.46.

Daglig leder Aud Kindervåg Halsne opplyser til sambåndet.no at de hadde tre grupper på til sammen 113 gjester på tur til Israel da Hamas lørdag morgen 7. oktober gikk til angrep på Israel.

Søndag kveld reiste 21 gjester hjem med Turkish Airlines. Mandag reiste 42 andre hjem. De 50 siste fikk nye billetter, men måtte vente med å reise. Det har vært kaos på Ben Gurion flyplass. På et tidspunkt var det 2000 mennesker der som ville ut, men som ikke hadde flybillett.

De siste 50

Mandag ettermiddag sa Kindervåg Halsne dette om de 50: – De er på hotellet og merker ingen ting. De blir fulgt opp og er trygge og har det fint. Vi jobber med å rute dem om.

Onsdag formiddag var oppdateringen fra Plussreiser at gruppen på 50 var på vei til flyplassen.

Torsdag morgen 12. oktober kan Aud Kindervåg Halsne opplyse til sambåndet.no at de 50 gjestene reiste med et fly onsdag kveld og landet i Norge tidligere torsdag morgen.

Hjulpet andre

I tillegg til sine egne gjester jobber Plussreiser også med å hjelpe andre nordmenn som ikke har billett hjem til Norge.

– Nå er det mange folk som ikke har kommet seg hjem, og vi har hjulpet individuelle som reiser på egen hånd, med nye billetter, men det begynner å bli fullt på flyene, sier Kindervåg Halsne tirsdag.

Onsdag formiddag sier hun dette: – Vi har hatt stor pågang fra gjester som ikke var på våre turer, og som vi har hjulpet med å få plass på fly.

Blant annet har Plussreiser hjulpet folk med å få plass på et fly fra Pegaus Airlines som gikk klokken 05.10 onsdag morgen fra Ben Gurion flyplassen, en flyavgang der det ifølge et innlegg på reiseselskapets hjemmeside i går var åtte ledige plasser. Kindervåg Halsne forteller at alle plassene ble fylt.

De fleste flyselskaper har kansellert sine avganger, og nå venter en på å fylle fly satt opp av Utenriksdepartementet.

Fortsetter å hjelpe

Etter at flyet med de siste 50 gjestene gikk onsdag kveld, har Plussreiser, ifølge Kindervåg Halsne, fått forespørsler fra folk som ikke kom med det flyet.

– Så lenge vi har mulighet, så vil vi hjelpe, sier Aud Kindervåg Halsne.

VAR PÅ FERIE: Lærer på Bildøy bibelskole, Anne-Marthe Lillebø, var på ferie i Israel og har tirsdag formiddag ennå ikke kommet seg hjem. FOTO: Bildøy Bibelskole

Ansvar
– Hvordan er det å være reiseselskap i en situasjon som dette?

– Vi har opplevd lignende før. Det er viktig at våre gjester opplever at vi som turoperatør tar ansvar.

På grunn av reiseråd fra Utenriksdepartementet ser Plussreiser seg nødt til å kansellere fire turer til Israel som er planlagt de neste to ukene.

Bildøy avlyser
Studentene på Bildøy Bibelskole skulle etter planen reise på tur til Israel den 15. oktober. Den turen er nå avlyst.

– Vi er skuffet, men vi forstår jo hvorfor. Det er ikke noe annet å gjøre, slik situasjonen er, sier rektor Andreas Evensen.

Lærer på lovsangslinjen, Anne-Marthe Lillebø, var i Israel på ferie og skulle også være med på turen med studentene. Sambåndet.no får kontakt med henne onsdag formiddag, og da bekrefter hun at hun kom hjem til Norge tirsdag kveld.

Landet like før angrepet
Pastor Kjersti Landro i Bedehuskirken og mannen Vegard og deres tre barn landet i Israel et par timer før terrorangrepet. De skulle på ferie med storfamilien som skulle komme senere.

– Vi kom oss til hotellet og hadde kommet i orden da det begynte. Vi så røyken av missilene og hørte flyalarm, forteller Vegard Landro.

Når sambåndet.no får kontakt onsdag morgen, er familien på flyplassen i Istanbul og venter på fly videre til Norge. De landet trygt natt til torsdag.

– Vi kom til Ben Gurion flyplassen mandag morgen og håpet å få plass på et charterfly. Gode venner i Norge hjalp oss med å få billett til Istanbul. Vi ventet over 30 timer på flyplassen før vi fikk reise med et fly som gikk klokken 14 i går tirsdag, fortsetter Landro og legger til:

– Vi er veldig glade for at norske myndigheter har respondert og setter opp fly for å hente hjem folk.

I ISRAEL: Arnhild Westman (fra venstre), Åshild Gard, Tor Arne Gard og Curt Westman spiser ute på tur i Israel. Turen gikk som normalt helt frem til lørdag morgen 7. oktober. FOTO: Privat

Kontroll
Mangeårig deltaker på Lyngdal Bibelcamp, Tor Arne Gard, var sammen med kona og Curt og Arnhild Westman på en åttedagers tur til Israel.

– Alt var helt normalt helt til lørdag morgen da jeg og kona var på joggetur ned til Getsemane. Da gikk flyalarmen og det smalt. Da tenkte vi ikke så mye på det, men da vi nærmet oss hotellet smalt det igjen, og vi så raketter bli skutt ned, forteller Gard til sambåndet.no.

Da de kom til hotellet, fikk de ikke gå ut og de måtte gå til bombesikkert rom.

– Vi opplevde at de hadde ro på hotellet og vi følte oss veldig trygge hele veien, sier Gard.

De skulle egentlig reise fra Israel tidlig søndagsmorgen, men fikk booket om til et fly som gikk lørdag kveld.

– Da vi var i sikkerhetskontrollen på flyplassen, gikk flyalarmen, og vi ble vi beordret til bombesikkert rom. Vi hørte at det smalt, men vi følte at det var kontroll på situasjonen, sier Tor Arne Gard.

Les også: Nå må israelerne samle seg (kommentar 07.10.) Hamas’ dager er talte (kommentar 10.10.)