Innlegg

MØTE OM GAZA: Norges utenriksminister Espen Barth Eide (t.h.) hilser på sin kollega fra de palestinske selvstyremyndighetene, Riad al-Maliki. FOTO: Killian Munch/Utenriksdepartementet

Samme gamle lekse mens palestina-arabere dør

KOMMENTAR Meningsløs politisk prestisje framstår viktigere for verdenssamfunnet enn å tenke nytt for å redusere lidelsene for sivilbefolkningen på Gazastripen.

«Hvor blir det av det internasjonale samfunnet? Og araberne?» Wael al-Mamlouk roper ut i fortvilelse i en reportasje på Dagsrevyen 7. januar. Palestina-araberen har dessverre liten grunn til å håpe på hjelp fra noen av dem.

Et møte i Oslo 15. desember i fjor er ett eksempel på dette. Den norske utenriksministeren, Espen Barth Eide (Ap), møtte arabiske kolleger samt utsendinger fra en rekke nord-europeiske land.  Ifølge NTB var «et viktig tema hvordan man skal komme videre på veien til en tostatsløsning».

Mer av det samme som man har snakket om i tiår etter tiår, altså.

Mer av det samme som man har snakket om i tiår etter tiår, altså, selv om det burde være innlysende for enhver at ikke engang det splittede palestina-arabiske lederskapet i realiteten ønsker seg en «tostatsløsning» slik det internasjonale samfunnet ser den for seg. Det eneste akseptable for PLO/Fatah (Judea og Samaria – «Vestbredden») og Hamas (Gazastripen) er én stat, en palestina-arabisk en, «fra elven til havet». Hvordan skal Israel kunne gå med på det?

Mens verdens ledere repeterer gamle synspunkter i det som framstår som et spill for galleriet, utkjemper Israel en forsvarskrig mot Hamas etter terrororganisasjonens bestialske angrep på Sør-Israel 7. oktober i fjor. Skal vi tro Hamas-kontrollerte helsemyndigheter, er over 20.000 drept på Gazastripen (tallene skiller ikke mellom stridende og sivilbefolkning) og ytterligere tusener skadet eller savnet. Det smerter å se bildene dag etter dag, også for oss som er venner av Israel.

Det smerter å se bildene dag etter dag, også for oss som er venner av Israel.

Forslag

13. oktober, bare seks dager etter at forsvarskrigen startet, la Etterretningsdepartementet i Israel fram et dokument der man konstaterte at det er «et behov for å evakuere den ikke-stridende delen av befolkningen fra krigsområdene» på Gazastripen, og at «Israel bør agere» med tanke på dette. Jeg har lest dokumentet i en uoffisiell engelsk oversettelse, utført av den venstreorienterte israelske nettpublikasjonen +972 Magazine.

Dokumentet inneholder tre forslag til hvordan Israel kan forholde seg til sivilbefolkningen. Det som har vakt mest oppmerksomhet, er forslag C, som beskriver en evakuering av sivilbefolkningen fra Gazastripen til Sinai-ørkenen i Egypt. I første fase ser departementet for seg at det etableres teltbyer, deretter en humanitær sone og konstruksjon av byer i nordre Sinai.

Motstand

Da forslaget ble kjent, møtte det sterk motstand fra verdenssamfunnet. Nordmannen Tor Wennesland har siden 2020 vært FNs spesialkoordinator «for fredsprosessen i Midtøsten». Han uttalte til Minerva 18. oktober at den israelske regjeringen tok kontakt med ham for å be FN hjelpe til med evakueringen. Ifølge Minerva skulle forflytningen bare vare så lenge krigen holdt på (det kan riktignok settes spørsmålstegn ved om Israel ser for seg at befolkningen vender tilbake etter en evakuering).

– Vi ville aldri legge til rette for en slik plan, er Wennesland sitert på. Årsaken til avvisningen er frykt for en ny «Nakba» – katastrofen – i 1948. 700.000 palestinaarabere flyktet eller reiste da frivillig fra det som ble den gjenopprettede staten Israel.

Press

Israel ble utsatt for sterkt press, fra blant andre USAs president, til å si at forslaget om forflytning ikke var deres offisielle politikk. I stedet for å hjelpe sivilbefolkningen på Gazastripen, avviser verdenssamfunnet forslaget ved bruk av retorikk om «etnisk rensing». I mellomtiden dør stadig flere.

I stedet for å hjelpe sivilbefolkningen på Gazastripen, avviser verdenssamfunnet forslaget ved bruk av retorikk om «etnisk rensing».

På det nevnte møtet i Oslo er utenriksministeren til de palestinske selvstyremyndighetene (PA), Riyad al-Maliki, sitert slik av NRK: «Vi må unngå fordriving av palestinere fra øst til sør og fra sør til Sinai. Vi må også beskytte de uskyldige sivile i Gaza.» Men hvordan vil han «beskytte»?

Norges utenriksminister mente, ifølge NTB, at «Israel gjør det veldig vanskelig nå. Det er en så total ødeleggelse i det nordlige Gaza at det er vanskelig å se for seg hva man skal flytte tilbake til.» Espen Barth Eide la til: «Det er klart at livsbetingelsene blir så vanskelige at etter hvert kan folk begynne å flytte på egen hånd, og da er det jo ikke lenger nødvendigvis et palestinsk område.»

Viktigere enn å berge palestina-arabiske liv synes det altså å være at Gazastripen forblir ‘et palestinsk område’.

Verken al-Maliki eller Barth Eide kommer sivilbefolkningen på Gazastripen til hjelp med slike uttalelser. Viktigere enn å berge palestina-arabiske liv synes det å være at Gazastripen forblir «et palestinsk område». Den erfarne norske utenrikspolitikeren liker også dårlig at innbyggerne på Gazastripen kan komme til å flytte fra krigsområdet på egen hånd. Jeg spør meg om det er til den håpløse politiske saken eller til den lidende sivilbefolkningen utenriksministrene al-Maliki og Barth Eide har sin lojalitet.

Én ting er at terroristene i Hamas har forsøkt å hindre sin egen sivilbefolkning i å forflytte seg. Men at også Norges utenriksminister Espen Barth Eide snakker som om det er et overordnet mål å holde folket tilbake i en krigssone, er en ganske annen. Ser han ikke det tragikomiske i en slik uttalelse?

Utenriksminister Espen Barth Eide snakker som om det er et overordnet mål å holde folket tilbake i en krigssone.

Ikke uhørt

De to andre forslagene fra det israelske Etterretningsdepartementet innebærer begge at sivilbefolkningen blir værende, slik verdenssamfunnet – arabiske land inkludert – altså ønsker. – Vår vurdering er at evakuering sannsynligvis vil føre til færre skader blant sivilbefolkningen sammenlignet med forventet skadeomfang dersom befolkningen blir værende, skriver departementet.

Ville så en slik evakuering fra en krigssone være uhørt? Nei. Etterretningsdepartementet viser til at noe tilsvarende har skjedd både i Syria, Afghanistan og nå senest i Ukraina. Departementet mener også at USA tenkte på samme måte i Irak i 2003.

Ville så en slik evakuering fra en krigssone være uhørt? Nei.

Egypt

Egypt regjerte på Gazastripen fra 1948 til 1967. Sammen med Israel håndhever landet en blokade som skal hindre at våpen og materialer som kan brukes til krigføring og produksjon av våpen, føres inn til Gazastripen.

Det israelske kulturmagasinet Mekomit lenker til en artikkel i Israels fremste finansavis, Globes. Der framgår det at den egyptiske presidenten Abdel Fattah el-Sisi i 2014 foreslo å femdoble størrelsen på Gazastripen ved nettopp å utvide til Sinai-halvøya og etablere en uavhengig palestinsk stat der.

Motstanden fra alle parter nå om å gjennomføre en evakuering til egyptiske Sinai, framstår etter dette enda hulere.

Ifølge avisen var forslaget støttet av USA, og statsminister Benjamin Netanyahu i Israel skal ha vært holdt orientert. Motstanden fra alle parter nå om å gjennomføre en evakuering til egyptiske Sinai, framstår etter dette enda hulere.

Planen til Egypts president i 2014 gikk videre ut på at de palestinske flyktningene (fra 1948) skulle returnere til denne staten i Sinai, som ville være demilitarisert. I tillegg ville de palestinske selvstyremyndighetene få autonomi i palestinske byer i territoriene. Til gjengjeld skulle palestina-arabernes president, Mahmoud Abbas, gi opp sitt krav om å gå tilbake til ’67-grensene.

At verdenssamfunnet ikke er villig til å sørge for at palestina-araberne får en framtid ut fra en annen tenkning, er for meg uforståelig.

Det er ikke veldig overraskende at Abbas nektet å gå med på dette. For det viktigste for det palestina-arabiske lederskapet synes å være å opprettholde sine egne privilegier. De bryr seg ikke om at de holder egen befolkning som gisler for sin umulige kamp for det som i realiteten er en énstatsløsning i Midtøsten der Israel ikke skal ha noen plass. At verdenssamfunnet ikke snart er villig til å skjære gjennom dette og sørge for at det palestina-arabiske folket får en framtid ut fra en annen tenkning, er for meg uforståelig.

Angrepet 7. oktober viste at Israel – som for øvrig heller ikke er uten tap av menneskeliv- ikke kan stanse forsvarskrigen før Hamas’ militære evne og terrororganisasjonens muligheter til å styre Gazastripen, er eliminert. Det kan dessverre ennå ta lang tid. I mellomtiden lider sivilbefolkningen fordi verdens politikere er mer opptatt av å tviholde på sin foretrukne «løsning» enn å handle ut fra kjente alternativer.

I mellomtiden lider sivilbefolkningen fordi verdens politikere er mer opptatt av å tviholde på sin foretrukne «løsning» enn å handle ut fra kjente alternativer.

Det innebærer at verken det internasjonale samfunnet eller araberne kommer dere til hjelp, Wael al Mamlouk. Og det er stor synd.

Tidligere kommentarer etter krigsutbruddet 7. oktober:

Nå må israelerne samle seg (07. oktober)

Hamas’ dager er talte (10. oktober)

To stater er ingen løsning (18. november)

Kommende kommentar: Begår Israel krigsforbrytelser på Gazastripen?

TRAVELT: Daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser har hatt travle dager etter terrorangrepet i Israel. FOTO: Sambåndet arkiv

– Det mest krevende er ansvaret

Daglig leder Aud Kindervåg i Plussreiser har hatt travle dager etter terrorangrepet i Israel, men turoperatøren er godt forberedt på krisesituasjoner.

– Det har vært krevende og veldig intenst, sier daglig leder Aud Kindervåg Halsne til sambåndet.no.

Hun har hatt ekstra mye å gjøre etter terrorangrepet i Israel 7. oktober, med å få hjem de tre gruppene som Plussreiser hadde i Israel da det skjedde. Det misjonseide reiseselskapet har også hjulpet folk som ikke reiste med dem, med å komme seg hjem til Norge.

– Det mest krevende er ansvaret, det at du vet at du har ansvaret for å få folk i sikkerhet, utdyper Kindervåg Halsne.

Erfaring
– Hvordan har du opplevd at dere har håndtert denne situasjonen?

– Vi har klart å håndtere det bra. Vi har hatt øvelser på kriser, og vi har vært oppe i lignende ting før som gjør at vi har erfaring. Men det er klart at ingen kriser er like, og du må kunne ta ting på strak arm og jobbe iherdig til du har løst problemet. Vi har veldig mange flinke folk som er flinke på systemer og rolige og fattet og klarer å gå inn og gjøre en kjempegod jobb i denne situasjonen.

Håper
– Hva tenker du om fremtiden for Plussreiser sine Israelsturer?

– Det er ikke så godt for meg å si, men erfaring er at det pleier å gå ganske kjapt over i Israel, og at mange kunder, når det har gått litt tid, er klar til å reise igjen og føler seg trygge når de er i Israel, sier Kindervåg Halsne.

Hun tror at hvis det blir sånn som det har vært tidligere, så er folk klar for turer til Israel igjen til neste år. Det håper hun at de får til.

– Det er et land som jeg personlig er veldig glad i, og jeg håper vi får opp igjen volumet på turer til Israel. Som det ser ut i dag, så ser det utrolig trist og skremmende ut. Men vi håper at ting roer seg etter hvert, mest for deres del, men også for vår del.

Honnør
Den daglige lederen fremholder at noe av det viktigste de gjør i krisesituasjoner, er å holde kontakten med de som leder gruppene som er der det er krise.

– Vi har tett kontakt med lederne i gruppene hele veien. Det er veldig viktig for oss, sånn at de gjør en kjempegod jobb inn mot de reisende, understreker Kindervåg Halsne og legger til:

– Jeg vil gi all honnør til de som vi hadde som reiseledere som sto oppe i denne situasjonen for gjestene våre i Israel, og våre gode samarbeidspartnere i Israel som har hjulpet oss. Vi har hatt et godt samarbeid der vi sammen har klart å løse dette.

– Hvor mye betyr disse Israelsturene for Plussreiser?

– De betyr mye. Bortimot halvparten av vår inntekt ligger der og i salg. Vi har gjennomført mange gode turer før, men hovedvolumet som vi hadde nå i høst, det ryker for oss, sier Aud Kindervåg Halsne.

JERUSALEM: Også i Jerusalem kunne flyalarm høres lørdag morgen 7. oktober. FOTO: Sambåndet arkiv

Plussreiser har fått alle sine hjem – fortsetter å hjelpe andre reisende

Etter Hamas’ terrorangrep mot Israel har Plussreiser jobbet med å få hjem 113 egne gjester, i tillegg til å hjelpe andre. Torsdag morgen landet de siste 50 av de 113 i Norge.

Publisert mandag 09. oktober 2023 kl. 19.03. Oppdatert tirsdag 10. oktober kl. 10.38. Oppdatert onsdag 11. oktober kl. 11.00. Oppdatert torsdag 12. oktober kl.09.46.

Daglig leder Aud Kindervåg Halsne opplyser til sambåndet.no at de hadde tre grupper på til sammen 113 gjester på tur til Israel da Hamas lørdag morgen 7. oktober gikk til angrep på Israel.

Søndag kveld reiste 21 gjester hjem med Turkish Airlines. Mandag reiste 42 andre hjem. De 50 siste fikk nye billetter, men måtte vente med å reise. Det har vært kaos på Ben Gurion flyplass. På et tidspunkt var det 2000 mennesker der som ville ut, men som ikke hadde flybillett.

De siste 50

Mandag ettermiddag sa Kindervåg Halsne dette om de 50: – De er på hotellet og merker ingen ting. De blir fulgt opp og er trygge og har det fint. Vi jobber med å rute dem om.

Onsdag formiddag var oppdateringen fra Plussreiser at gruppen på 50 var på vei til flyplassen.

Torsdag morgen 12. oktober kan Aud Kindervåg Halsne opplyse til sambåndet.no at de 50 gjestene reiste med et fly onsdag kveld og landet i Norge tidligere torsdag morgen.

Hjulpet andre

I tillegg til sine egne gjester jobber Plussreiser også med å hjelpe andre nordmenn som ikke har billett hjem til Norge.

– Nå er det mange folk som ikke har kommet seg hjem, og vi har hjulpet individuelle som reiser på egen hånd, med nye billetter, men det begynner å bli fullt på flyene, sier Kindervåg Halsne tirsdag.

Onsdag formiddag sier hun dette: – Vi har hatt stor pågang fra gjester som ikke var på våre turer, og som vi har hjulpet med å få plass på fly.

Blant annet har Plussreiser hjulpet folk med å få plass på et fly fra Pegaus Airlines som gikk klokken 05.10 onsdag morgen fra Ben Gurion flyplassen, en flyavgang der det ifølge et innlegg på reiseselskapets hjemmeside i går var åtte ledige plasser. Kindervåg Halsne forteller at alle plassene ble fylt.

De fleste flyselskaper har kansellert sine avganger, og nå venter en på å fylle fly satt opp av Utenriksdepartementet.

Fortsetter å hjelpe

Etter at flyet med de siste 50 gjestene gikk onsdag kveld, har Plussreiser, ifølge Kindervåg Halsne, fått forespørsler fra folk som ikke kom med det flyet.

– Så lenge vi har mulighet, så vil vi hjelpe, sier Aud Kindervåg Halsne.

VAR PÅ FERIE: Lærer på Bildøy bibelskole, Anne-Marthe Lillebø, var på ferie i Israel og har tirsdag formiddag ennå ikke kommet seg hjem. FOTO: Bildøy Bibelskole

Ansvar
– Hvordan er det å være reiseselskap i en situasjon som dette?

– Vi har opplevd lignende før. Det er viktig at våre gjester opplever at vi som turoperatør tar ansvar.

På grunn av reiseråd fra Utenriksdepartementet ser Plussreiser seg nødt til å kansellere fire turer til Israel som er planlagt de neste to ukene.

Bildøy avlyser
Studentene på Bildøy Bibelskole skulle etter planen reise på tur til Israel den 15. oktober. Den turen er nå avlyst.

– Vi er skuffet, men vi forstår jo hvorfor. Det er ikke noe annet å gjøre, slik situasjonen er, sier rektor Andreas Evensen.

Lærer på lovsangslinjen, Anne-Marthe Lillebø, var i Israel på ferie og skulle også være med på turen med studentene. Sambåndet.no får kontakt med henne onsdag formiddag, og da bekrefter hun at hun kom hjem til Norge tirsdag kveld.

Landet like før angrepet
Pastor Kjersti Landro i Bedehuskirken og mannen Vegard og deres tre barn landet i Israel et par timer før terrorangrepet. De skulle på ferie med storfamilien som skulle komme senere.

– Vi kom oss til hotellet og hadde kommet i orden da det begynte. Vi så røyken av missilene og hørte flyalarm, forteller Vegard Landro.

Når sambåndet.no får kontakt onsdag morgen, er familien på flyplassen i Istanbul og venter på fly videre til Norge. De landet trygt natt til torsdag.

– Vi kom til Ben Gurion flyplassen mandag morgen og håpet å få plass på et charterfly. Gode venner i Norge hjalp oss med å få billett til Istanbul. Vi ventet over 30 timer på flyplassen før vi fikk reise med et fly som gikk klokken 14 i går tirsdag, fortsetter Landro og legger til:

– Vi er veldig glade for at norske myndigheter har respondert og setter opp fly for å hente hjem folk.

I ISRAEL: Arnhild Westman (fra venstre), Åshild Gard, Tor Arne Gard og Curt Westman spiser ute på tur i Israel. Turen gikk som normalt helt frem til lørdag morgen 7. oktober. FOTO: Privat

Kontroll
Mangeårig deltaker på Lyngdal Bibelcamp, Tor Arne Gard, var sammen med kona og Curt og Arnhild Westman på en åttedagers tur til Israel.

– Alt var helt normalt helt til lørdag morgen da jeg og kona var på joggetur ned til Getsemane. Da gikk flyalarmen og det smalt. Da tenkte vi ikke så mye på det, men da vi nærmet oss hotellet smalt det igjen, og vi så raketter bli skutt ned, forteller Gard til sambåndet.no.

Da de kom til hotellet, fikk de ikke gå ut og de måtte gå til bombesikkert rom.

– Vi opplevde at de hadde ro på hotellet og vi følte oss veldig trygge hele veien, sier Gard.

De skulle egentlig reise fra Israel tidlig søndagsmorgen, men fikk booket om til et fly som gikk lørdag kveld.

– Da vi var i sikkerhetskontrollen på flyplassen, gikk flyalarmen, og vi ble vi beordret til bombesikkert rom. Vi hørte at det smalt, men vi følte at det var kontroll på situasjonen, sier Tor Arne Gard.

Les også: Nå må israelerne samle seg (kommentar 07.10.) Hamas’ dager er talte (kommentar 10.10.)

REAGERER: Demonstrasjon til støtte for Israel i Berlin 8. oktober. FOTO: Leonhard Lenz/Wikimedia Commons

Hamas’ dager er talte

KOMMENTAR Da bevæpnede terrorister fra Hamas tok seg inn i det sørlige Israel lørdag, underskrev de terrororganisasjonens dødsdom.

Publisert tirsdag 10. oktober 2023 kl. 10.12.

Det som skjedde langs grensen mellom Israel og Gazastripen lørdag morgen, bærer alle tegn på terror og folkerettsbrudd. Bevæpnede Hamas-terrorister slaktet vilkårlig ned forsvarsløse sivile og tok et hundretall israelere med seg tilbake som gisler.

Det som kunne se ut som en «seier» for Hamas, markerte imidlertid samtidig starten på slutten for organisasjonens eget styre på Gazastripen. Førstelektor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo, Dag Henrik Tuastad, er klar på at det vil bli en konsekvens av angrepet.

– Dette er langt på vei slutten på Hamas-styret i Gaza. Jeg trodde at Hamas var interessert i å styre i Gaza i lengre tid, så jeg er overrasket, sa Tuastad til TV2-nyhetene søndag kveld.

Holocaust

Gislene i Gaza slår inn i et traume som går tilbake til holocaust, da det jødiske folket opplevede å bli ofre for et utryddelsesforsøk som et stykke på vei lyktes. Gjenopprettelsen av staten Israel i 1948 skulle blant annet være en garanti for at dette aldri kunne skje igjen. Det er dette traumet Hamas nå har utfordret, om enn i langt mindre skala. Staten Israel kan simpelthen ikke tillate at noe slikt skjer med israelske innbyggere.

Hamas må fjernes fra Gaza, om nødvendig mann for mann.

Mandag kunne vi da også høre en talsperson fra det israelske Forsvaret love at de vil eliminere Hamas’ mulighet til å utføre terror- og krigshandlinger og også sette organisasjonen ut av stand til å styre. Hamas må fjernes fra Gaza, om nødvendig mann for mann.

Bakkestyrker

Dag Henrik Tuastad  tror det vil bli vanskelig å få frigitt gislene i Gaza uten at israelske bakkestyrker går inn på Gazastripen. En slik operasjon vil ta ukesvis.

Selv om forskeren er overrasket, tror han at Hamas har satt seg i en slik situasjon med åpne øyne. Til NTB sier Tuastad at Hamas trolig forsøker å tvinge fram et svar fra Israel som består av mer enn å bombe bygninger.

– For hva oppnår Israel egentlig ved å bombe Gaza fra lufta og ramme skrekkslagne sivile? De rammer ikke Hamas sine bunkre på det viset, uttaler Tuastad.

Sivilbefolkningen

Det har han rett i. Sivilbefolkningen i Gaza holdes i realiteten også som gisler, da av sine egne ledere i Hamas. Debattleder i Vårt Land, Dana Wanounou, skriver i en kommentarartikkel at israelske analyser de senere årene har konkludert med at større aksjoner fra Gaza og Hamas ikke er sannsynlig, nettopp fordi det vil ha for store omkostninger for befolkningen på Gazastripen. Derfor har det israelske forsvaret over tid trappet ned kontrollen ved Gaza og flyttet oppmerksomhet over til Vestbredden, skriver Wanounou mandag.

Sivilbefolkningen i Gaza holdes i realiteten også som gisler, da av sine egne ledere i Hamas.

Dersom dette er riktig, framstår det i mine øyne underlig. For Hamas har gang på gang vist at de ikke bryr seg det minste om sin egen sivilbefolkning, annet enn å bruke den som menneskelige skjold for sitt krigsmaskineri. En slik unnfallenhet vil den israelske regjeringen måtte svare for i ettertid.

Med mindre Hamas løslater gislene betingelsesløst, er en israelsk bakkeinvasjon i Gaza uunngåelig. Det vil føre til tap av israelske soldater og ytterligere lidelser for sivilbefolkningen i Gaza. Hamas og deres sammensvorne både i og utenfor Gaza, bærer det fulle ansvaret for dette.

Guds ord til hans jordiske folk, jødene, her formidlet via profeten Amos (9,15), står fast: «Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer bli rykket opp av sitt land, det som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.»

Hør intervju med Sambåndet-redaktøren på P7 Kristen riksradio tirsdag 10. oktober.

ANGREP: Kjøretøy skadet av rakettangrep i Rishon LeZion, ca. 30 kilometer fra Tel Aviv. . Bildet er tatt 7. oktober. FOTO: היידן/WIKIMEDIA COMMONS

Nå må israelerne samle seg

KOMMENTAR Demonstrasjonene mot regjeringen har splittet og svekket Israel. Det har Hamas kunnet dra nytte av.

Publisert lørdag 7. oktober 2023 kl. 20.31.

Lørdag morgen startet terroristgruppen Hamas og andre militante grupper i Gaza et rakettangrep mot Israel. Det har Hamas gjort før, men omfanget – ifølge dem selv flere enn 5000 raketter – var uvanlig stort.

Nytt var det imidlertid at palestinaarabiske militante i betydelig antall trengte seg inn i det sørlige Israel og tok gisler med seg tilbake til Gaza.

Statsminister Benjamin Netanyahu sier at Israel i er i krig og gjennomfører motangrep. Et tresifret antall mennesker på begge sider er lørdag kveld drept, og enda flere er skadet.

Svekket seg selv

Observatører har uttrykt overraskelse over at israelsk etterretningstjeneste ikke ble oppmerksom på hva som var i gjære. Militære styrker var heller ikke i tilstrekkelig grad på plass i grenseområdene.

Venstresiden i Israel har helt siden i januar fått titusener av innbyggere med seg på omfattende demonstrasjoner mot den israelske regjeringens forsøk på å innføre et normalt maktfordelingsprinsipp i Israel. En selvsupplerende Høyesterett har kunnet overstyre flertallsbeslutninger i nasjonalforsamlingen Knesset ut fra hva dommerne mente var «rimelig» eller ikke.

Disse demonstrasjonene har åpenbart splittet den israelske befolkningen. Spørsmålet er om de også har svekket årvåkenheten og forsvarsviljen. Blant annet har reservister i den israelske hæren uttalt at de ikke ville møte til tjeneste. Den israelske forsvarssjefen har advart om at dette utgjør en fare for Israels sikkerhet.

Forsoning

Lørdagens angrep viser at Israel ikke kan tillate seg å ta blikket bort fra sine fiender. Det er høytidsdager i Israel nå, og fredag var det 50 år siden forrige gang Israel ble overrasket av arabiske styrker, da fra Egypt og Syria. Angrepet er blitt kalt Jom Kippur-krigen fordi det startet på Den store forsoningsdagen, som i 1973 var den 6. oktober.

Reuters melder lørdag kveld at statsministeren har bedt opposisjonen være med i en nasjonal kriseregjering. Nå må innbyggerne legge interne stridigheter til side og igjen samle seg mot den ytre fienden.

SEMINAR: John Roger Nesje har seminar om Israel i dag og i fremtiden. FOTO: Brit Rønningen

‒ Bibelen handler om Israel

Når John Roger Nesje skal holde seminar om Israel i dag og i fremtiden, bruker han Bibelen som kilde.

LYNGDAL: Det hender styreformann John Roger Nesje i Ordet og Israel får spørsmål om hvorfor han er så opptatt av Israel. Da svarer han:

‒ Har du i det hele tatt åpnet Bibelen?

Og det er til Bibelen han går når han holder seminar om Israel i dag og i fremtiden onsdag 8. juli på Lyngdal Bibelcamp.

Ny pakt
‒ Den nye pakt som kom med Jesus, handler også om Israel, påpeker Nesje.

Han viser til at når Jesus snakker om fikentreet, så snakker han om Israel som nasjon og symboliserer landpakten eller løftet om landet som Gud har gitt Israel. Oljetreet symboliserer det gjenfødte Israel – Messiasriket eller den nye pakt som er åndelig.

Nesje viser frem Rom 11,13-32 på skjermen og leser avsnittet.

‒ Den nye pakt er tilgjengelig, men bare ved tro. Det er kommet en forherdelse over Israel inntil tidens fylde er kommet inn. Bibelen sier ikke noe om når eller hvor mange som vil bli frelst, men det står at hele Israel skal bli frelst, og hedningene har fått miskunn fordi Israel var ulydig. Pakten med Israel har Israel forkastet, og hedningene er podet inn. Menigheten er hedningene og de frelste av Israel, sier Nesje.

Historien
Før han går inn på dagens Israel, tar han en kort historisk gjennomgang.

‒ Jerusalem ble ødelagt av romerne, og jødene ble spredt over hele verden. I Sak 7,14 kan vi lese om hvordan landet Israel så ut. Det var ørken. Språket hebraisk har nesten vært utryddet. På 1800-tallet skjer det noe. Jøder begynner å reise tilbake til landet, og staten Israel ble dannet i 1948.

I dag
Dagens situasjon beskriver han ved å påpeke at i dag er hebraisk førstespråk i Israel, og at landet har gått fra å være ørken til å bli grønt med henvisning til Jes 41,18-19: «jeg åpner elver på snaue høyder og kilder midt i dalene. Jeg gjør ørken til innsjø og tørt land til oppkomme. Jeg planter sedrer i ørkenen, akasie, myrt og oliventrær. Jeg setter sypress i ødemarken sammen med gran og buksbom.»

‒ Bibelen flyter over av ord om det som skal komme, slår Nesje fast.

Noe annet som han mener holder på å skje, er at Israel er i ferd med å bli frelst. Han nevner tall som viser at det i 1948 var 3 messianske jøder i Israel. I 2019 var det 30 000 messianske jøder og 300 messianske menigheter i Israel, og hver uke er det 22 000 internettsøk fra Israel på Yeshua og Messiah på hebraisk.

‒ Det har vært vanskelig for jødefolket å se at Jesus er Messias, for det har ligget et slør over Israel.

HISTORIE: John Roger Nesje har en kort gjennomgang av jødefolkets historie. FOTO: Brit Rønningen

Mirakel
Nesjes kommentar til sin egen historiske oppsummering er følgende:

‒ Det er et mirakel at staten Israel eksisterer og at hebraisk er oppstått igjen, og det er spennende å følge med på Israel i dag. I over 1000 år har jødefolket beholdt sin jødiskhet. Det er noe helt spesielt med dette folket som har beholdt sin identitet og reiser tilbake til Israel. De utgjør mindre enn 0,2% av verdens befolkning, og de fleste bor i Israel og USA. De her fostret folk som Albert Einstein, Levi Strauss og Felix Mendelshon, og de er overrepresentert blant nobelprisvinnere.

Fremtiden
Når det gjelder fremtidens Israel går Nesje til Luk 12,54-56, der Jesus kritiserer folkemengden for å kunne tyde hvordan været blir, men de kan ikke tyde denne tiden.

‒ Et det ille å sjekke værmeldingen? Det er ikke å sjekke værmeldingen som er galt, men å gå glipp av det som skjer i dag. De løftene som angår Israel, begynner å ta form. Vi vet ikke når de vil oppfylles, men det begynner å ta form, forklarer John Roger Nesje.

Furnes sitt åndelige testamente

Med boken «Det gryr av dag» har Kjell Furnes levert argumenter mot det han kaller erstatningsteologi. BERGEN: Det er første tirsdag i oktober, og i forsamlingen Betlehem i Bergen er det lansering av boken Det gryr av dag fra Lunde Forlag, utgitt med merkevaren Sambåndet Forlag. Forfatteren Kjell Furnes har fått oppfordring fra flere om å skrive […]

Med boken «Det gryr av dag» har Kjell Furnes levert argumenter mot det han kaller erstatningsteologi.

BERGEN: Det er første tirsdag i oktober, og i forsamlingen Betlehem i Bergen er det lansering av boken Det gryr av dag fra Lunde Forlag, utgitt med merkevaren Sambåndet Forlag. Forfatteren Kjell Furnes har fått oppfordring fra flere om å skrive en bok om det som har vært sentralt for ham som forkynner og som engasjert både i Indremisjonsforbundet og i bevegelsen Ordet & Israel, som et slags åndelig testamente.

Israel
‒ Hensikten med boken er blant annet å vise sammenhengen mellom Guds gamle og nye eiendomsfolk. Det er viktig å få dokumentert at erstatningsteologien som sier at Gud bare har ett eiendomsfolk, er en villfarelse. Det argumenterer jeg mot, forklarer Furnes.

For de som lurer på hvorfor han er så interessert i Israel, ramser han opp fire ting som har bidratt til det.

‒ For det første så var det min far. Han var interessert i Israel. For det andre: Da jeg var på Stortinget, var jeg formann i for Israels Venner på Stortinget, og da måtte jeg sette meg inn saken for å kunne svare journalister og andre. For det tredje: De siste årene på Stortinget ble det klart for meg at jeg ikke skulle inn i politikken igjen, men i misjonen. Jeg gikk hjem og leste i Bibelen, og der leste jeg hva som står om Guds to eiendomsfolk. For det fjerde så har jeg vært reiseleder i Plussreiser og vært 37 ganger i Israel. Der er det ikke bare ordet, men også landet som forkynner.

Jødefolket
Furnes har en nærmere gjennomgang av bokens innhold i form av en bibeltime.

‒ I Bibelen leser vi at Gud er opptatt av slekten og at den skal bli tatt vare på. Han valgte ut ett folk, jødene, for å frelse menneskeslekten. Da han skulle komme til slekten ved inkarnasjonen, valgte han det jødiske folket. Han brukte jødefolket for å gi oss sitt ord. Folket var ofte ulydig og gikk gjennom mange prøvelser, men gang på gang leser vi at Gud ikke gir opp sitt folk, sier Furnes.

Han viser til fire viktige profetier om jødefolket. Den første vikte profetien går på at jødefolket skulle bli spredd til alle folkeslag. Den andre profetien går på at Gud skulle bevare dem i diasporaen, mens en tredje profeti er at Gud skal samle folket tilbake til landet.

‒ Hvorfor samler Gud folket tilbake til landet? Fordi de der skal møte Messias. Og det er den fjerde profetien som forteller om Israels åndelige gjenfødelse, og da skal hele folket bli frelst, sier Furnes.

Kristi brud
Et hovedpoeng i Det gryr av dag er at Gud har to eiendomsfolk, og det andre eiendomsfolket kaller Furnes Jesu Kristi brud, Jesu sanne kirke.

‒ Disse to folkene må ikke blandes. Det nye folket ble født på pinsedag, og de som tror på Jesus som Guds frelser, hører til Guds eiendomsfolk. Det nye folket er lite omtalt i GT, men Paulus forkynte det som han kaller et mysterium, forholdet mellom Kristus og menigheten. I GT finner vi bilder og skygger av det nye folket i skapelsesberetningen, når Gud skaper Eva og Adam. Hvorfor skapte ikke Gud Eva ut av en jordklump, akkurat som han hadde gjort med Adam? Han ville forkynne et mysterium. Det er et bilde på Kristus som brudgommen og menigheten som bruden, og at Gud gir av seg selv og forkynner Kristus for oss.

Dagmennesker
Tittelen Det gryr av dag begrunner Furnes slik:

‒ I begynnelsen skilte Gud lyset fra mørket. Lyset kalte han dag, og mørket kalte han natt. Det er åndelig mørke i verden, men vi er dagmennesker som lever i lyset. Jesus er den klare morgenstjerne som varsler en ny dag. Han skal stige ned fra skyen og hente hjem sin brud. Morgenstjernen kommer før solen, sier Furnes.

Sidespor
‒ Men mens vi venter på at Jesus skal komme igjen, hører ikke både jøder og hedninger som tror på Jesus, til det samme folket, slik at Gud nå har ett eiendomsfolk?

‒ Jødefolket er i dag på et frelseshistorisk sidespor der de blir frelst som enkeltindivider på samme måte som vi som er hedninger eller ikke-jøder. Men når Jesus kommer igjen som konge, skal han møte hele jødefolket til renselse og frelse. Da blir det ett eiendomsfolk, sier Kjell Furnes.

ISRAEL: Galilea og Genesaretsjøen var kjerneområde for Jesus. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Inga respons frå kristen-leiarar på tur til Israel

Ein komité i samarbeid med Plussreiser organiserte undervisningstur til Israel med tilsette i tre kristne organisasjonar som målgruppe. Ingen melde seg på, og turen måtte kansellerast.

– Me er litt undrande til at det blei slik, seier Grethe Monslaup til Sambåndet.

Ho sat i komiteen for turen saman med mannen Kenneth og ekteparet Grethe og Ronny Andvik.

19. november i fjor sende komiteen e-post til «organisasjons- og kretsleiarar» i ImF, NLM og Delk (Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn) der dei informerte om formålet med turen.

Røter

– For at kristne leiarar og forkynnarar skal få høve til å tileigne seg kunnskap om dei jødiske røtene til den kristne trua har vi laga ein undervisningstur til Israel den fyrste veka i mai 2019, skriv dei mellom anna i vedlegget som fulgte e-posten.

Teolog Jan Rantrud skulle vera reiseleiar og forkynnar på turen. Rantrud har budd i Israel i ei årrekkje, snakkar hebraisk og er velkjend med dei jødiske røtene til kristendommen. Turen var lagt opp som ei vandring i seks–sju dagar rundt om i Jerusalem og Galilea.

Komiteen bad leiarane om å ta henvendinga opp i aktuelle styrer, oppmode dei tilsette om å reise, gi dei fri og sponse heile eller delar av turprisen på om lag 15.000 kroner.

Ansvar

– Utgangspunkter for oss i komiteen er at det skal vera eit arbeidsgivaransvar i kristne organisasjonar at dei tilsette kjenner dei jødiske røtene til kristendommen. Slik kunnskap vil i sin tur motverka både erstatningsteologi, liberal teologi og antisemittisme, seier Grethe Monslaup til Sambåndet.

Ho peikar på at det å til dømes vera kristen forkynnar er eit låglønsyrke, og difor vona komiteen at organisasjonane ville sponsa tilsette slik at dei fekk råd til å reisa.

Årsmøte

Men respons på e-posten har det altså vore smått med. Grethe Monslaup kan opplysa at kretsstyret i Nordhordland Indremisjon (NHI) hadde bestemt at tilsette som ville reisa, skulle få fri med løn. Monslaup sit sjølv i kretsstyret.

Det høyrer med til historia at dei same fire som sat i komiteen for turen, la fram eit forslag for årsmøtet i NHI i juni i fjor om å setja av 50.000 kroner kvart år «med det formål å sende tilsette og fritidsforkynnarar til Israel». Pengane ville dei ta frå Nybrots- og evangeliseringsfondet. Ein timelang debatt enda med vedtak, med 40 mot 17 stemmer, om å senda saka over til kretsstyret utan realitetshandsaming.

Støttar formålet

Sambåndet har snakka med fem av dei regionale leiarane i ImF som fekk e-posten: Ragnar Ringvoll (ImF Sør), Torgeir Lauvås (ImF Rogaland), Marit Hårklau Ådnanes (Indremisjonssamskipnaden IMS ), Ole Andreas Wastvedt (ImF Midthordland) og Sondre Orrestad (Sogn og Fjordane Indremisjon).

Felles for dei er at dei har problemer med å hugsa e-posten frå november i fjor. Dei viser til at det generelt kjem mykje e-post og mange tilbod om ting å vera med på. Ingen har tatt saka vidare til styret. Leiarane peikar òg på at kretsøkonomien set krav til prioritering. Alle ser likevel verdien som ligg i formålet med turen.

– Eg var sjølv på privatreise i Israel i haustferien. Akkurat dette initiativet trur eg ville vore meir aktuelt for oss om det kom frå ImF sentralt, seier Ole Andreas Wastvedt.

– Eg ser at e-posten kom i ein særs travel periode. Om eg hadde vore merksam på den, ville eg aller først ha høyrt kva dei andre leiarane i krinsane våre tenkte. Antisemittisme er ikkje eit problem eg møter i det lokale arbeidet vårt, seier Marit Hårklau Ådnanes.

Eigne turar

– Rolla til Israel i frelseshistoria og i politikken er viktig. Vi har snakka litt om ein eigen tur for våre tilsette, slik kretsen òg har gjennomført tidlegare. Då fekk dei tilsette fri med løn og betalte turen sjølv, seier Ragnar Ringvoll.

– For min del var det ikkje aktuelt med ein slik tur i mai. Kretsen har dessutan «ein fot innanfor» ein israelstur i oktober som styreleiaren vår står bak, seier Sondre Orrestad.

– Få av kollegaene mine på kretskontoret har vore i Israel, og me har snakka litt uformelt om å få til ein tur. Eg trur det ville vore lurt om dei i komiteen hadde vore meir i dialog med oss i kretsane om planane for turen, seier Torgeir Lauvås.          

David Friedman tas i ed av visepresident Mike Pence som ambassadør til Israel. Kilde: McKenzie Clift, Q7079425/Wikimedia Commons

‘- Israel må ikke betale for ambassadeflytting

Enda en gang må ordbruk fra Donald Trump presiseres for at brodden skal tas bort. Denne gangen gjelder det Israel.

Som mange vil huske, ble det stor oppstandelse etter toppmøtet i juli mellom presidentene Putin i Russland og Trump i USA. På pressekonferansen 16. juli ble Trump spurt om hvem han stoler mest på; amerikansk etterretning – som mener det foreligger russisk innblanding i presidentvalget i 2016, eller Putin – som avviser dette.

Would eller wouldn’t

Med Putin ved siden av seg på podiet, svarte Trump at han «ikke så noen grunn til at Russland skulle gjøre noe slikt».

Dette kom det naturlig nok kraftige reaksjoner på, også fra den vanligvis så Trump-lojale tv-stasjonen Fox News. Dagen etterpå sa Trump at det han egentlig mente å si, var at han «ikke så noen grunn til at Russland ikke skulle ha blandet seg inn». Den amerikanske presidenten forklarte at han hadde stokket om på de engelske ordene «would» (ville) og wouldn’t (ville ikke). 

High eller higher

I en tale i Vest-Virginia 21. august refererte Trump til at han hadde oppfylt løftet om å flytte den amerikanske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem. Trump sa at Israel, i etterfølgende fredsforhandlinger, «må betale en høyere pris (higher price) fordi de vant noe svært stort».

Palestinaaraberne ville til gjengjeld «få noe veldig bra, fordi det er deres tur neste gang», la Trump til – uten å gå i videre detaljer. Trump har som kjent annonsert at han snart vil legge fram en fredsplan i konflikten mellom Israel og palestinaaraberne.

Mange oppfattet det som om Trump sa «high» price, høy pris, og tolket det slik at presidenten mente Israel måtte gi noe tilbake som en gjenytelse for flyttingen av ambassaden og anerkjennelsen av Jerusalem som Israels hovedstad. Ettersom presidenten tilsynelatende satte det opp mot hva palestinaaraberne kom til å få, er da heller ikke det noen urimelig tolkning i seg selv.

Presiserer

I et intervju med avisen Israel Hayom 7. september blir den amerikanske ambassadøren til Israel, David Friedman, konfrontert med denne uttalelsen. Friedman presiserer for det første at presidenten sa «høyere pris» (higher price), slik det også framgår om man lytter nøye til videoklippet i lenken fra Virginia.

Ambassadøren sa generelt at uttrykket «høy pris» eksempelvis kan brukes til å si til en stat at «det vil ble en høy pris å betale dersom ikke angrepene tar slutt». Det Trump mente med «høyere pris», var ifølge ambassadøren noe helt annet. USA startet med en tillitserklæring («faith effort») overfor Israel ved å flytte ambassaden. USA håper derfor at Israel vil ta det i betraktning og svare med samme nivå av tillit («good faith») som landet ble tilgodesett med. 

Ikke krav

Friedman fortsatte med å understreke at uttalelsen ikke betyr at det rettes noe spesifikt krav mot Israel, faktisk ikke noe krav av noe slag.

– Ambassadeflyttingen var ikke noe «quid pro quo» (latin for noe for noe, red.anm.). Det har også den nasjonale sikkerhetsrådgiveren, John Bolton, sagt, framholdt ambassadør David Friedman.

Det gjenstår ennå å se hva fredsplan fra Trump-administrasjonen vil inneholde.  

MOTSETNING: Hamas og det israelske militæret ser svært ulikt på Israels respons på demonstrasjonene på Gazastripen. ILLUSTRASJON: Skjermbilde fra Dagen 17.08.18

Er steiner og branndrager fredelig?

BAKGRUNN En talsmann for Hamas hevder at det å kaste stein mot israelere og sende branndrager fra Gaza til Israel "blir ansett som fredelige måter å demonstrere på". Hvordan skal vi forholde oss til en slik påstand?

Det er Hamas-talsmann Fawzi Barhoum som kommer med denne erklæringen i et intervju med Dagen fredag. Ser vi på den rent språklige betydningen av «fredelig», gir svaret seg selv. Som adjektiv definerer Bokmålsordboka det som «stille, rolig, fredsommelig». Som adverb betyr det «å leve i fredelig sameksistens». En annen betydning av ordet er «ukrigersk». Så langt må vi derfor kunne besvare spørsmålet med et klart «nei!».

At Hamas-talsmannen likevel kan påstå noe slikt, har med å gjøre at det ikke er språklige forhold som styrer dette. En artikkel fra BBC News publisert 17. mai gir en god innføring. Det første vi må slå fast, er at det er to regelsett å vurdere Gaza-protestene utfra, og at disse gir ulike svar.

Menneskerettigheter

Fawzi Barhoum siteres i Dagen på at «vi er interessert i å holde disse demonstrasjonene fredelige. Men uansett om det kastes stein eller sendes branndrager over til Israel, så er dette verktøy som blir brukt over hele verden og som blir ansett som fredelige måter å demonstrere på.» Utgangspunktet for Hamas – og for menneskerettighetsgrupper som har kritisert Israels respons – er at Israel har brukt for mye makt mot demonstrantene. De mener de israelske soldatene må holde seg innenfor et regelsett som gjelder for håndhevere av lov og orden, som politifolk. Internasjonale menneskerettighetslover sier da at dødelig bruk av skytevåpen bare er lovlig dersom det er uunngåelig for å berge liv.

En talsmann for FNs høykommissær for menneskerettigheter har i tråd med dette uttalt at «et forsøk på å nærme seg, krysse eller skade gjerdet mellom Gaza og Israel ikke utgjør en trussel for liv eller alvorlig skade og derfor ikke er tilstrekkelig grunn for bruk av skarp ammunisjon. Det samme er tilfelle med steiner og molotovcoctailer (flasker med brennbart stoff og lunte brukt som håndgranat, red.anm.) som blir kastet fra avstand mot godt beskyttede sikkerhetsstyrker bak forsvarsposisjoner.»

Væpnet konflikt

Den israelske regjeringen legger derimot et annet regelsett til grunn for sine vurderinger av maktbruk i forbindelse med Gaza-protestene. Israel mener at demonstrasjonene langs grensen er «del av den væpnede konflikten mellom terroristorganisasjonen Hamas og Israel». Dermed må maktbruken – inkludert bruk av skytevåpen med skarpe skudd – vurderes innenfor lov om væpnet konflikt og ikke lov om internasjonale menneskerettigheter.

I tråd med den vurderingen har internasjonal talsmann for Det israelske forsvaret (IDF), løytnant Jonathan Conricus, uttalt at soldatene har opptrådt «i tråd med standard operative prosedyrer (…). Vi tyr bare til skarpe skudd når det er absolutt nødvendig, og når det er en klar trussel mot infrastruktur eller israelske soldater. Dersom en slik trussel oppstår, bruker vi snikskyttere som avfyrer skudd under spesifikk og klar veiledning fra offiserer». Det israelske militæret har også sagt at de har drept folk som har prøvd å plante bomber ved gjerdet i den hensikt å bryte gjennom det.

Overfor Dagen påpeker Conricus at Hamas selv har uttalt at 50 av de 62 på palestinaarabisk side som døde 14. mai, tilhørte dem. Han mener det beviser at det er snakk om terrorhandlinger. Hamas-talsmann Barhoum mener derimot at alle de døde må regnes som sivile, uansett om de var medlem av Hamas eller ikke.

Bekrefter

IDF kan argumentere med at de kun gikk etter personer som tok direkte del i fiendtlighetene ved bruk av våpen eller eksplosiver

Professor i internasjonal lov ved Universitetet i Essex, Noam Lubell, bekrefter overfor BBC forskjellen på menneskerettighetslov og lov om væpnet konflikt. Sistnevnte har regler som under visse omstendigheter tillater bruk av dødelige våpen mot enkeltindivider, inkludert stridende i krig og sivilister som tar direkte del i fiendtligheter. Loven tillater ikke å åpne ild mot sivile dersom de bare demonstrerer. Lubell bekrefter at dersom IDF opererte under lov om væpnet konflikt, kan de argumentere med at de kun gikk etter personer som tok direkte del i fiendtlighetene ved bruk av våpen eller eksplosiver. Professoren legger til at det likevel vil være behov for å undersøke hvordan det å ta direkte del i fiendtligheter har blitt tolket. Dersom det ble definert som å komme nær sikkerhetsgjerdet, synes det å være en for bred definisjon til å tillate dødelige våpen.

Dersom væpnede grupper på palestinaarabisk side bruker sivile folkemengder som dekning, kan det utgjøre et brudd fra deres side på internasjonal lov. Noam Lubell legger til at det også er et spørsmål om det israelske militæret kunne ha gjort mer på forhånd for å minimere dødelig maktbruk – forutsett at demonstrasjonene ikke kom som en overraskelse.

Konklusjon

Så hvordan svarer vi på spørsmålet i starten? Dersom man velger menneskerettighetslovgivningen som styrende for Gaza-demonstrasjonene, vil man kunne svare «ja» til at stein og drager er fredelige – i alle fall i den forstand at de kan være lovlige. Dersom man – som den israelske regjeringen har gjort – tar lov om væpnet konflikt som utgangspunkt, kan vurderingen fort bli annerledes.

Gjennomgangen viser at det sentrale spørsmålet er hvilken maktbruk som er lovlig i en situasjon som den vi har sett på grensen mellom Gaza og Israel. Svaret på det er avhengig av hvilket lovmessig utgangspunkt man tar – og hvordan man forholder seg til det valgte lovverket. 

Forsidebilde: Mange ville få med seg Israelsfesten på Lyngdal Bibelcamp. Bilde over: Johnny Segal (til høyre) blir intervjuet av kretsleder i Sunnmøre Indremisjon, Johan Halsne. Alle foto: Brit Rønningen

Fest for Israel

Ambassadøren kom ikke, men Lyngdal Bibelcamp markerte likevel Israels 70-årsdag.

LYNGDAL: Lørdag 21. juli er en dag hvor det handler om Israel på Lyngdal Bibelcamp. Folk har fått beskjed om møte klokken 10.27 i hallen. Hvis man møter senere, går man glipp av noe.

Det de går glipp av er en video med hilsen fra Israel som viser orkester, sangere og dansere som ønsker reisende på Ben-Gurion internasjonale flyplass i Tel Aviv velkommen med Hevenu Shalom Alechem og en annen video hvor landets første statsminister, David Ben-Gurion, leser opp uavhengighetserklæringen.

Blant venner
Johnny Segal er hedersgjesten som kommer utenfra. Han er svensk jøde og han har jobbet i mange år som guide i Israel. Det er som guide på tidligere Si-Reiser (nå Plussreiser) sine turer til Israel at han er blitt kjent med Indremisjonsforbundet.

− Jeg er veldig glad for å være her. Mange i Israel tror ikke at der er mange venner i Norge. Men jeg kan fortelle dem at det er det. Her er jeg blant venner, sier Segal til forsamlingen.

Hans mor var jøde fra Romania som opplevde at hele hennes familie ble drept i Holocaust. Det var vanskelig for Segal å vokse opp med en mor som hadde en slik traumatisk bakgrunn.

− Følelseslivet hennes var blitt ødelagt i Auschwitz. Hver eneste natt hadde hun mareritt. Noen ganger var jeg redd henne, forteller Segal.

Mørke
Harry Wiig Andersen som kanskje er den nordmann som har besøkt Israel flest ganger, bidrar med en oversikt over jødefolkets og Israels historie.

− Det er flere markeringer i år. Det er ikke bare 70 år siden staten Israel ble gjenopprettet. Det er også 80 år siden Krystallnatten. Den 9. november 1938 ble 500 synagoger brent og flere tusen jøder drept, begynner Wiig Andersen og poengterer at disse 70 årene har vært et liv i sorg og et liv i lovsang.

Han går helt tilbake til GT og det som står om jødefolket som Guds folk og Guds løfter til dem.

− De var spredt i diaspora i mange år. Alle hatet dem. Ingen ville ta imot dem. De måtte gå i den mørke tunellen. Det er mange blodspor i kirkens historie. Korstogenes store blodspor var jødisk. Prester oppfordret til å brenne synagoger. Luther var en av de verste. Han kalte jødene djevelens barn. Og hvordan var det i Norge? Vi kan ikke slå oss på brystet. Grunnloven av 1814 slo fast at jøder ikke hadde adgang til riket, og den 26. november 1942 ble 532 jøder arrestert og deportert med skipet Donau og sendt til Auschwitz, forteller Wiig Andersen.

Til sammenligning nevner han hvordan Danmark under krigen sendte sine jøder i sikkerhet til Sverige.

Harry Wiig Andersen gir en oversikt over jøedenes og Israels historie.

Født på ny
− Men etter 1945 ser man lyset i tunellen. Nå skjer tingene fort. Den 29. november 1947 skulle medlemslandene i FN stemme over om Israel skulle få sitt land tilbake. Under avstemningen svarte 39 ja, 13 nei og 10 blankt. Israel skal få sitt land tilbake. Nå var vedtaket gjort.

Som en kuriositet nevner Wiig Andersen at predikanten Åge Samuelsen visst hadde en rolle i å påvirke de nordiske utsendingene til FN slik at de stemte ja.

− Folk sa: ”Herre, takk for at du i dette øyeblikk har vist at du er vår frelser.” Da de 350 delegatene satt i Independence Hall i Tel Aviv den mai 1948 og Ben Gurion hadde lest uavhengighetserklæringen, sa de: ”Vårt land er født på ny”.

Men etterpå kom det som Wiig Andersen kaller veene, da fem store araberland allerede dagen etterpå angrep Israel. Denne konflikt med nabolandene som ennå ikke løst. Samtidig påpeker Wig Andersen at Israel ligger langt fremme når det gjelder vannforvaltning, vitenskap, teknologi og jordbruk.

Eiendomsfolk
− Hvorfor vedtar FN flere resolusjoner mot Israel enn andre land? Hvorfor er norske medier så ensidig negativ i dekningen av Israel, spørs Kjell Furnes.

Kjell Furnes argumenterer ut fra Bibelen for at jødefolket er Guds eiendomsfolk.

I sitt innlegg argumenterer ut fra Bibelen at jødefolket er Guds eiendomsfolk.

− Gud har to eiendomsfolk, et åndelig eiendomsfolk, som er alle som har tatt imot Jesus som frelser, og et jordisk eiendomsfolk, som er jødefolket, sier Furnes og henviser til 5. Mos 7.

− Det står at jødene var et hardnakket folk. Men det var et redskap for Gud når han skulle gjennomføre sin frelsesplan. Han brukte folket for å gi oss sitt ord, og han brukte det for å gi oss det levende ordet. Du finner ikke et folk som har slik tillit til Gud som det jødiske. Folket har vært spredt for alle vinder. Men Gud har lovet å våke over folket i diasporaen. De skal hjem for å møte sin Messias. Det kan ikke skje i diasporaen. Gud skal ta folket i eie og gi dem landet i eie, hevder Furnes.

I Bibelen finner han 700 løfter til jødefolket og 80 prosent av dem er ifølge ham oppfylt.

Herrens finger
− Den som ikke ser Herrens finger i det som nå skjer med jødene og Israel, må be Herren om å få klarsyn. Det stemmer at jødene skal hjem. Dette folket har gitt meg Guds ord, Jesus, disiplene, Paulus og profetene. På dette grunnlaget kan jeg få bygge min tro, sier Wiig Andersen.

Segal oppfordrer kristne til å reise til Israel.

− Jeg skjønner ikke kristne som ikke har vært i Israel. Etter en tur i Israel får man et annet forhold til Bibelen, sier Segal som en avslutning på Lyngdal Bibelcamps Israelsfest.