– Dramatisk forandring

− Noen vil se denne nedgangen kun som et bevis på at Norge avkristnes. Det er da også en dramatisk forandring i de kristne miljøene på bygdene, og det har vært dramatisk tilbakegang i kristent arbeid. Bedehusbevegelsen står ikke så sterkt på bygdene lenger, jeg tror vi må være så ærlige å innrømme det. Men også annet organisasjonsarbeid har gått kraftig tilbake, sier kretsleder Arild Ove Halås i Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI) til Sambåndet.

Også andre faktorer er ifølge Halås med på å forklare utviklingen:

− Kommunikasjon har gjort noen bedehus «overflødig». Med bil kan man lett kjøre 10 km for å komme til bedehuset. De fleste «yngre» kristne flytter til byene eller de store bygdene, og befolkningsstrukturen har endret seg med fraflytting fra mindre steder.

Blir overflødige
Kretslederne Torgeir Lauvås og Johan Halsne kommer inn på de samme faktorene for å forklare nedgangen i antall bedehus.

– Ut fra våre vurderinger vil nok en del hus bli overflødige i et tiårsperspektiv. Det har å gjøre med endring i infrastruktur, urbanisering og at det noen steder ikke er nok tilvekst til å føre arbeidet i eksisterende hus videre. Hvor mange hus vi her snakker om, er umulig å anslå, sier Halsne.

– Det satses på de fleste av bedehusene rundt om i kretsen, men det er noen som blir liggende litt i «skyggeland» siden lokalbutikk, skole og andre lokalinstitusjoner er nedlagt, og det sentraliseres. Da er det ikke helt unaturlig at det sentraliseres i bedehusland også, sier Lauvås.

Fraflytting
Halås har eksempler på slik fraflytting fra eget fylke. Fiskeværet Bjørnsund i Fræna hadde 700 fastboende i 1945 og ingen i dag, Ona i Sandøy hadde 600 og bare 20 i dag, mens Verma i Romsdalen hadde 700 og 65 i dag. Der samles likevel 10–15 på et møte på bedehuset.

− Denne utviklingen får konsekvenser for hvordan vi driver. Vår utfordring i fremtiden er å samle arbeidet på strategisk valgte bedehus og få folk fra flere bygdelag til å ha en felles forsamling. Slik sett har vi hatt en nødvendig «opprydding» i bedehusstrukturen hos oss, sier Arild Ove Halås.

Johan Halsne i Sunnmøre Indremisjon er enig.

– Ut fra min vurdering vil nok bedehustradisjonen stå bedre rustet for framtiden med færre hus og flere folk i hvert hus, sier han.

Sammenslåing
Også Marit Hårklau Ådnanes i IMS tror at små forsamlinger i flere bedehuskretser trenger å slå seg sammen for å overleve og vokse.

– Det kan være krevende prosesser å gå inn, også følelsesmessig. Dette må springe ut fra et ønske fra de lokale foreningene, og i flere kommuner ser vi da også økt samarbeid. I flere bygder fungerer bedehuset som samlingssted en eller to ganger i året. Dette er viktige samlingspunkt, men jeg har fortsatt tro på at de kristne i bygda trenger et fellesskap av flere troende for å bli oppmuntret, styrket og gjerne også utfordret i troen, sier Ådnanes.

Les også: Endringer i bedehusland