FILM: En troende romer

Det er egentlig ikke militærtribunen Clavius som er hovedperson i filmen "Risen" (Oppstått), men den langt mer beskjedne centurionen.

Markus forteller i kap. 15 fra siste fase av korsfestelsen: «Men da høvedsmannen, som stod der like foran ham, så at han utåndet med et slikt rop, sa han: Sannelig, denne mann var Guds sønn!»

Tittelen «høvedsmann» stammer fra det latinske ordet «centurion». Det betegner en offiser i den romerske hær med kommandoen over 100 soldater, deriblant dem som utførte piskingen og korsfestelsen av Jesus. Han sto «like foran» Jesu kors, leser vi, og hans oppgave var da også å overse hele prosessen med korsfestelsen.

Les også: Var Jesus en forbryter? Ja og nei

Ropet

To ganger hadde centurionen hørt at Jesus på korset henvendte seg til Gud som sin far. I filmen er det ordene «Det er fullbrakt» (se Joh 19,18-30) som trekkes fram (se også Matt 27,35-49, Mark 15,24-36 og Luk 23,33-46). Evangelistene forteller at Jesus ropte med «høy røst», og rent umiddelbart var det nok dette som gjorde mest inntrykk på centurionen. Han hadde trolig sett mange korsfestelser, men aldri at en korsfestet døde med lungekraft nok til å rope høyt. Samlet får det offiseren til å komme med en mektig bekjennelse: «Sannelig, denne mann var Guds sønn!» Lukas forteller (23,47) at han også  gav Gud ære og erklærte: «Sannelig, denne mann var rettferdig!»

Sannsynligvis var centurionen til stede da Pilatus førte Jesus fram etter at han var blitt pisket, og jødene bar fram anklagen mot Jesus (Joh 19,7): «han har gjort seg selv til Guds sønn.» Disse ordene gjorde for øvrig også et sterk inntrykk på landshøvdingen (Joh 19,8), sammen med budskapet han mottok fra sin kone (Matt 27,19).

Hedningetroende

Høvedsmannen eller cenutionen vi møter ved korset, er imidlertid ikke den eneste som får en fordelaktig beskrivelse i Det nye testamente. I Luk 7 leser vi om høvedsmannen som ber om helbredelse for sin tjener, og Jesus sier (v. 9): «Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro. I Apg 10 står det om den navngitte høvedsmannen Kornelius, som (v.2) «fryktet Gud med hele sitt hus». I Apg 22 er det en høvedsmann som griper inn for å stoppe at Paulus blir pisket (v.26). I Apg 27 berger en høvedsmann Paulus fra å bli drept under fangetransporten til Roma (v.43). I alle fall de to førstnevnte er tydelige eksempler på at det fantes romerske soldater, i utgangspunktet hedninger, som hadde en tro på Jesus. Det er talende det Jesus hadde sagt om måten han skulle dø på (Joh 12,32-33): «Når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra alle til meg». Nå var han opphøyet – løftet opp på korset – og det hadde en sterk effekt på centurionen som sto foran ham på Golgata. Løven av Juda stamme (1. Mos 49,9-10 og Åp 5,5) regjerte fra korset.

Clavius

Filmen "Risen" hadde norsk premiere 18. mars.

Filmen «Risen» hadde norsk premiere 18. mars.

I filmen sendes centurionen (spilt av Paco Manzanedo) bort av den høyerestående offiseren Clavius (Joseph Fiennes), med tittelen tribun. Dette er ikke en karakter som umiddelbart kan hentes ut fra Bibelen. Men i min tolkning er Clavius en sammensmeltning av flere av centurionene vi leser om i Det nye testamente, ikke minst han som står foran Jesu kors.

Johannes forteller (19,34) – og filmen viste – at en soldat stakk et spyd inn i siden på Jesus, og at det kom ut blod og vann som et bevis på at døden hadde inntrådt. Etter middelalderske kristne tradisjoner het personen med spydet Longinus, og en versjon av denne legenden sier at denne soldaten og centurionen var identiske (det er de ikke i filmen). Longinus ble ledet av miraklene som fulgte av Jesu korsfestelse, til å konkludere med at Jesus virkelig var Guds sønn, og han forkynte budskapet om oppstandelsen. Han skal senere selv ha blitt drept i Kappadokia (i dagens Tyrkia) for Jesu navns skyld. Legenden om Longinus kan ha inspirert regissøren av filmen «Risen» til å forme det som skjer med tribunen Clavius i filmen – etter at han er en av dem som får møte den oppstandne Jesus.

Lojal

«Risen» tar for øvrig utgangspunkt i Matteus’ beskrivelse i kap. 27,62-66 (om vakt ved graven) og 28, 11-15 (løgnen om likrøveriet) og holder seg ganske lojalt til evangelistens beretning. Det er påfallende hvordan yppersteprestenes tanke- og handlesett minner om dagens «spinndoktorer» og korrupsjonsanklager.

Mer av selve handlingen skal jeg imidlertid ikke gå inn på. Filmen anbefales, men noen av scenene gjør at den er uegnet i alle fall for barn yngre enn aldersgrensen (12 år) fastsetter, selv om de er sammen med voksne.

2 replies
  1. Lars Dahle says:

    Interessant og verdifullt med en filmomtale som setter fokus på «troende romere» i Det nye testamente – og i senere kristne tradisjoner.

    Ellers er det verdt å understreke at filmfortellingen i RISEN på en naturlig måte understreker fire fakta om Jesu oppstandelse som vi finner i en rekke kilder i Det nye testamente:
    1) Josef fra Arimatea sin rolle i den ærefulle begravelsen av Jesus, som er et meget sentralt – men ofte undervurdert – faktum.
    2) Kvinnene som fant Jesu grav tom.
    3) De mange som hevdet at de så Jesus levende – på ulike steder og under ulike forhold.
    4) Disiplenes tro på Jesu oppstandelse – som noe som de absolutt ikke hadde forventet.

    Med andre ord: Filmen minner oss om hvor troverdig Jesu oppstandelse er!

    Svar
  2. Eivind Algrøy says:

    Gode refleksjoner om en film som er vel verdt å se. Personlig opplevde jeg at Clavius’ synsvinkel hjalp oss å se Jesus og oppstandelsen fra et uvant synspunkt. Kanskje nettopp tvilerens synspunkt forsterker opplevelsen av at «dette kan bare være sant hvis det virkelig er sant» om jeg kan uttrykke det slik
    Helt klart en viktig film i floraen av bibeladapsjoner.

    Svar

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.