Tag Archive for: Bibelselskapet

STOR AUKE: Bibelselskapet har den siste veka sett ein stor auke på talet brukarar av nettbibelen i samanlikning med same periode i 2019. ILLUSTRASJONSFOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Sterk auke til påske i bruk av nettbibel

(Korona/påske) Auke i bruk av nettbibel i Noreg kan vera ein av verknadene av koronapandemien.

Det Norske Bibelselskap melder at tala lenge var nokså stabile etter koronautbrotet, men at auken den siste tida har vore uventa stor. Sist veke (30. mars – 5. april, red.anm.) hadde Bibelselskapet ein auke på 77,46 prosent brukarar i samanlikning med 2019 og nesten 140 prosent fleire nye brukarar.

– Det er kanskje slik i ei krisetid at menneske søkjer Bibelen og bibelvers meir aktivt enn elles. Vi er både glade for auken og prøvar å betena folk så godt som mogleg, seier generalsekretær i Bibelselskapet, Paul Erik Wirgenes, til Kristeleg Pressekontor.

Han fortel at dei i det siste har intensivert det digitale nærværet sitt med mellom anna tekstgjennomgåingar, «Ord for kvelden» i tillegg til «Ord for dagen» og «be med Bibelen i krisetider».

– Det ei krise gjer med folk, er å gjera oss litt meir nakne og utsette. Det gjer ofte store spørsmål til livet tydelege, og sånn sett er det heilt naturleg at trus- og livssynsspørsmål opplevast meir eksistensielle i ei krisetid, seier Wirgenes.

Mest unge vaksne

Gruppa som aukar mest i bruken av Bibelselskapets nettbibel, er unge vaksne.

– Det er det som er det mest spesielle med denne auken, seier Wirgenes.

At alvoret i pandemien fell saman med påsken, den viktigaste kristne høgtida, speler kanskje òg inn trur han.

– Vi såg ein liten auke i bruken rundt påsken i fjor òg, men det var ikkje i nærleiken av den auken vi ser no, seier bibelgeneralen.

Over 77 PROSENT: Analysedata frå bibel.no viser at nettbibelen har over 77 prosent fleire brukarar enn same periode i fjor og nesten 140 prosent fleire nye brukarar. Datoane for samanlikning er justerte for å ta høgde for ulike vekedagar. SKJERMBILDE: Bibelselskapet

Legg til rette

Bibelselskapet har ikkje moglegheit til å gå i direkte dialog med brukarane sine på nett, men jobbar for å legga til rette ressursar i denne tida.

– Det er viktig for oss. Vi arbeider aktivt med ei fornya plattform på bibel.no. Dette er eit arbeid vi har halde på med over lang tid og ikkje noko vi gjer på grunn av situasjonen no, seier Wirgenes.

Han nemner mellom anna videoinnspeling av søndagens tekst og ulike leseplaner som noko dei ønsker å halda fram med òg etter koronakrisa har roa seg.

Gratis på nett

Sjølv om salet av fysiske biblar har gått ned dei siste åra, ønsker Bibelselskapet framleis at det skal vera gratis tilgang til nettbibelen.

– Vi ser på det som positivt at Bibelen er tilgjengeleg og blir brukt på ulike flater. I ei tid der vi får fleire e-bøker og lydbøker, trur vi likevel Bibelen er ei bok som vil halda seg òg som ei fysisk bok i lang tid, seier Wirgenes.

Han ønsker ikkje å spe på budsjettet med betalingsmur eller annonsar på nettbibelen.

– Vi vil vera forsiktige med å bruka nettbibelen som ein innteningskanal. Når nokon går inn dit, er det Bibelen dei søker, men på lang sikt kan det tenkast at det blir ei betalingsplattform for studiebiblar med ekstra ressursar og liknande på nett, seier Wirgenes. KPK

VEKST: – Vårt mål er at minst én del av Bibelen skal være oversatt til alle de 81 språkene innen 2025, og jeg tror vi skal greie det, sier generalsekretær Yilma Getahun i det etiopiske bibelselskapet. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

– Bibelen omformer samfunn

Generalsekretæren for det etiopiske bibelselskapet ønsker å bidra til at bibelske verdier får sette mer preg på samfunnet.

– Vi må bringe Bibelen fram på torget. Når Bibelen får en riktig plass i et land, omformer det hele samfunnet og dets moral og gir alle et bedre liv, mener Yilma Getahun.

Virker samlende
Etiopia har opplevd delvis splittelse både i og mellom kirkesamfunnene, men har sett en endring de senere åra. Generalsekretær Getahun mener bibelselskapet har spilt en viktig rolle for å bygge ned motsetninger og skape enhet rundt det kirkesamfunnene har felles. Enheten avspeiles i selskapets styre der åtte kommer fra den ortodokse kirke, åtte fra den katolske kirke og åtte fra ulike evangeliske trossamfunn.

– Vi bruker denne muligheten til ikke bare å spre bibler, men også skape fred og forsoning og enhet i stedet for splid, sier Yilma Getahun.

HIV- og AIDS-arbeid
Et bibelselskap har liten helsekompetanse, men kan likevel engasjere seg for grupper på siden av samfunnet. En av de mest utsatte gruppene i Etiopia er de som har HIV eller AIDS. Opptil en million etiopiere er smittet, og med dette følger et sterkt stigma.

– Kristne menigheter har ofte stemplet dem som syndere, sier Getahun som forteller at bibelselskapet gir helsekurs til svært mange HIV- og AIDS-ofre. Samtidig driver de et målrettet holdningsarbeid i kirker og menigheter.

– Det er mange misforståelser knyttet til HIV og AIDS, sier Getahun.

Han forteller at bibelselskapet sprer informasjon til kirkene og deres ledere for å svekke stigmaet. HIV og AIDS er skambelagt fordi mange tror AIDS bare overføres gjennom et utsvevende seksualliv.

– Vårt bidrag er blant annet å oppfordre til å behandle HIV- og AIDS-syke slik den barmhjertige samaritan gjorde med mannen som lå utslått i veikanten. Vi må gi syke håp gjennom stell og positiv oppmerksomhet i stedet for utstøtning og diskriminering, sier Getahun. som mener de siste årenes innsats har ført til en gradvis holdningsendring i kirkene.

En million bibler

På de siste 15 åra er antallet bibler som er distribuert av det etiopiske bibelselskapet, mer enn tidoblet, og det spres nå nær en million bibler i Etiopia i selskapets regi hvert år.

– De driver et veldig effektivt arbeid. Sammenlignet med andre land har de et stort, aktivt og veldig godt bibelselskap. I Afrika er det ingen som overgår dem, fastslår Hans Johan Sagrusten som er bibelbrukskonsulent i Det Norske Bibelselskap.

Veksten skyldes ikke minst god og strategisk ledelse, og det er trolig ikke helt tilfeldig at den faller sammen med at det er 15 år siden Yilma Getahun ble generalsekretær. Han var Det Norske Bibelselskaps gjest nylig i forbindelse med markeringen av Bibeldagen 2019, og det ble samlet inn penger nok til å trykke 17.000 etiopiske bibler.

Enorm vekst
Veksten i etiopisk kirkeliv kan måles på flere måter. I Yilma Getahuns tid som generalsekretær har arbeidet ekspandert enormt. For 15 år siden hadde bibelselskapet ett enslig kontor som lå i hovedstaden Addis Abeba. De siste 12-13 årene er antallet kontorer økt til et landsdekkende nettverk på 20 med en bibelbokhandel knyttet til hvert kontor. De fungerer som regionale baser for bibeldistribusjonen.

– Å etablere mange kontorer er en viktig del av vår strategi, sier generalsekretær Getahun til Kristelig Pressekontor.

Etiopias 105 millioner innbyggere gir Getahun et svært marked. 63 prosent av befolkningen anses som kristne. Ved de regionale bibelkontorene kan folk kjøpe bibler og studiemateriell som leseplaner og bibelordbøker.

– De fleste kundene kommer til oss for å kjøpe bibler, men noen ganger oppsøker vi menigheter for å informere om hva vi tilbyr. Vi har to-tre ansatte pr. kontor som etablerer kontakt med menighetsledere og lokalt kirkeliv, sier Getahun.

Økt salg

Under hans ledelse er tallet på ansatte økt fra 20 til nesten 120. Med det har også bibelsalget økt betraktelig, og store deler av driften finansieres på denne måten. Det kommer også inn penger fra givere og fra bibelselskapets omkring 50.000 individuelle medlemmer og deres årlige kontingent.

Dessuten får selskapet kollektinntekter og store bidrag fra andre lands bibelselskaper, deriblant det norske. Disse pengene går særlig til oversettelsesprosjekter.

Urbaniseringen er lav i Etiopia. Over 80 prosent bor på landsbygda og lever av landbruk. Mange er fattige og har ikke har råd til å kjøpe sin egen bibel.

– I byene er det lett tilgang til bibler, og folk har råd til å kjøpe. På landet er det verre. Der strir mange med å få seg et daglig måltid, så vi gir bort bibler til mange som ikke har råd til å kjøpe selv. Vi deler også ut bibler i fengsler og flyktningleirer, forteller Getahun.

Offensive oversettere
Etiopia har 81 ulike språk. Bibelen er helt oversatt til ti språk og delvis til 17 språk til. Men bibelselskapet er framoverlent og har for tiden 22 oversettelsesprosjekter. Det Norske Bibelselskap støtter flere av disse. Når disse 22 er fullført, vil det stå igjen 32 språk som ikke har noen deler av Bibelen oversatt.

– Vårt mål er at minst én del av Bibelen skal være oversatt til alle de 81 språkene innen 2025, og jeg tror vi skal greie det, sier Getahun.

I 2019 fullføres fem av de 22 prosjektene som er i gang, og det skal kontinuerlig fylles på med nye for å nå 2025-målet.

Trenger penger
Det etiopiske bibelselskapet jobber tett med det norske og ser dem som en sentral samarbeidspartner.

– Fra Norge får vi både pengestøtte og hjelpe til å bygge faglig kompetanse og kapasitet, ikke minst når det gjelder bibeloversettelser, sier generalsekretær Getahun.

Her tenker han på teknisk støtte og undervisning av bibeloversettere.

– Det er viktig å komme til Norge, bruke tid sammen og snakke ansikt til ansikt om hvor vi befinner oss med de prosjektene vi har og hva vi planlegger videre, sier Getahun.

Han har vært i noen forsamlinger og blant annet takket for den støtten som gis fra Norge til bibelarbeidet i hjemlandet. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

VIKTIG: – Kunnskap om Bibelen er viktig for å forstå samfunnet vårt, sier Bibelselskapets nye generalsekretær, Paul Erik Wirgenes. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Satt fri fra kirkepolitikken

KOMMENTAR Den nye generalsekretæren i Bibelselskapet framstår som en yr kalv om våren. Jeg håper han gleder seg over å ha sluppet ut av den kirkepolitiske båsen.

Lørdag 1. desember tiltrer Paul Erik Wirgenes som generalsekretær for Den Norske Bibelselskap. 59-åringen er teolog, har lang presteerfaring og kommer fra jobben som direktør for Avdeling for menighetsutvikling i Kirkerådet.

Avisen Vårt Land har gitt ham benevnelsen «Den sterke mann», noe som skal beskrive hans store innflytelse i det sentralkirkelige byråkratiet. Han har også en rad styreverv fra misjon, diakoni, forskning og undervisning på sin CV.

Tragikomisk

Selv forbinder jeg Wirgenes mest med hans uttalelse til Dagen 4. juni 2016. I egenskap av å sitte i sekretariatet for Nemnd for gudstjenesteliv (NFG) lette han etter bibeltekster til ekteskapsliturgien for likekjønnede. Avisen siterer ham indirekte på at «bibeltekstene bød på en utfordring» i dette arbeidet. «Vi har ikke veldig mange ekteskapskonstituerende tekster. De får vi har, handler om mann og kvinne», konstaterte Wirgenes i det som må være årets «underdrivelse» i 2016.  

Det lå et tragikomisk skjær over disse uttalelsene som jeg er usikker på om Wirgenes var klar over

Det hindret ikke NFG i å foreslå bibeltekster, noe du kan lese mer om i denne bloggposten (for øvrig ble 1. Joh 4,7-12 skiftet ut med Kol 3,12b-14 i det endelige vedtaket). Det lå et tragikomisk skjær over disse uttalelsene som jeg er usikker på om Wirgenes var klar over. 

Viktig

I et intervju med Kristelig Pressekontor (KPK) publisert 28. november, kommer Paul Erik Wirgenes nå med sterke utsagn om sitt forhold til Bibelen og om hvilken betydning han mener den har. Her er noen eksempler:

  • Wirgenes ser det som sin fremste oppgave å bidra til at flest mulig har en bibel og at de leser i den: – Jeg tror mange, og flere enn de som tror det selv, er sterkt påvirket av Bibelen uten å tenke gjennom det
  • Bibelselskapets nye generalsekretær ønsker å bidra til at Bibelen får en sterkere stilling i samfunnet, ikke minst i skolen: – Kunnskap om Bibelen er viktig for å forstå samfunnet vårt, og hver generasjon må erobre den bibelske fortellingen og lese i Bibelen selv.
  • Han forteller at han kranglet seg til sin første bibel, som han fikk da han var 12 år. På 1970-tallet ble han tatt av Jesusvekkelsen. Der sto Skriften høyt i kurs, og det var vel ansett å bære med seg en synlig slitt og velbrukt bibel: – Denne bibelopptattheten og bibelkjærligheten som jeg fikk som ganske ung, hadde jeg med meg inn i teologistudiet også.
  • Wirgenes forteller at han har hatt stort utbytte for egen del av å jobbe faglig med tekstene han tidlig ble grepet av. Han har blant annet produsert mange tekstgjennomgåelser i Luthersk Kirketidende, en slags prekenhjelp for prester, mens bokserien Fra søndag til søndag forbereder menige lesere til søndagsgudstjenestens tekster.
  • Som prest har Wirgenes mange ganger vært i kontakt med mennesker i krise. Når katastrofer inntreffer, settes det ofte pris på kirkens innsats, merker han: – Men jeg ser en dobbelthet i offentlighetens forhold til kirken. Dels snakkes det stort om kirkens og kristendommens betydning for våre verdier og for menneskers liv. Samtidig er det en utbredt angst for å ta i religiøse temaer, ofte hos de samme instanser. Vi skal ta også denne berøringsangsten på alvor, men ikke ved å trekke oss tilbake. I stedet skal vi argumentere for hvorfor Bibelen og troen er så viktig.

Jeg gleder meg over disse uttalelsene, ikke minst den siste. Og det er altså i disse utsagnene jeg aner at Paul Erik Wirgenes trekker et lettelsens sukk over å ha blitt befridd fra kirkepolitikken i hans forrige stilling.

Politikk

Kirkerådets saksframlegg om ny ekteskapsliturgi er et godt eksempel. Her vises det først til forarbeidene til den fortsatt gjeldende liturgien fra 2003 om ekteskap mellom mann og kvinne:

  • «De aspekter ved menneskelivet og ekteskapet som hører til på et plan som karakteriseres som i begynnelsen, og som nettopp i denne betydning kan kalles fundamentale, ligger da i gudbilledligheten, kjønnspolariteten, foreningen av mann og kvinne, den mulighet (hverken sikkerhet eller nødvendighet) til videreføring av livet som ligger i dette samlivet, samt velsignelsen fra Gud. Om disse fundamentale perspektivene er den øvrige bibelske overlevering og Jesu undervisning åpenbart helt overens.»

Et fullstendig motstykke til dette finner vi i følgende sitat fra dokumentene som ligger til grunn for liturgien for likekjønnede:

  • «Ekteskapet som rettslig ordning er definert i ekteskapsloven. Den må kirken forholde seg til og akseptere.»

Her har altså politikken fått forrang – uansett hva Bibelen måtte mene om hva som definerer ekteskapet.  

I KPK-intervjuet sies det da også at Paul Erik Wirgenes ser på overgangen til Bibelselskapet «med stor glede». Jeg forutsetter at han nå, også i jobbsammenheng, kjenner seg fri til å lese og holde fram Bibelens ordlyd, i stedet for å måtte se bort fra eller forsøke å gå rundt den. Jeg gleder meg på hans vegne og vil ønske ham lykke til!

GLEDER SEG: Generalsekretær i Bibelselskapet Ingeborg Mongstad-Kvammen gleder seg til å overta og videreutvikle Bibelleseringens produkter. FOTO: Tor Tjeransen, Bibelselskapet

Bibelselskapet kjøper Bibelleseringen

Bibelselskapet mener de skal klare det Bibelleseringen ikke maktet - å gjøre bibelbruksproduktene lønnsomme.

Fra 1. juni vil det være Det norske Bibelselskap som viderefører produktene fra Bibelleseringen. De viktigste produktene er Logos som er bibelleseplan for voksne, Alfa Super som er for barn og familier samt Bibel-appen Connect for ungdom.

– Dette er en løsning vi er veldig glade for. Det gir en mulighet til å videreføre produktene våre som vi nå tror er i gode hender, sier styreleder Frode Granerud i Bibelleseringen  til KPK.

– Bibelselskapet og Bibelleseringen jobber begge for at Bibelen skal være i bruk, og vi gleder oss til å fortsette med disse utgivelsene, sier generalsekretær Ingeborg Mongstad-Kvammen i Bibelselskapet.

Granerud forteller at bakgrunnen for avtalen er at Bibelleseringen har strevd økonomisk over lengre tid.

– I vinter ble det klart at økonomien var så svak at det ikke var grunnlag for å videreføre virksomheten slik den er i dag, sier han.

Etter avtalen med Bibelselskapet er i havn legges dermed Bibelleseringen ned som selvstendig stiftelse.

Overtar ansatte

Også to av Bibelleseringens tre ansatte, Jorunn Sjaastad og Finn Olav Felipe Jøssang, har fått jobb i Bibelselskapet. Den tredje ansatte, Jorunn Singstad Djupvik, har fått jobb i Awana Norge, som er en del av Indremisjonsforbundet.

– Det betyr at Jorunn Sjaastad fortsatt vil ha ansvaret for Logos, og det vil ikke skje noen radikale endringer der. Det er viktig for oss at abonnentene får det produktet de er vant med og glad i, sier Granerud.

Bibelselskapet har allerede oppgavene klare for deres to nye ansatte.

– De skal jobbe videre med de produktene de har hatt ansvar for, i tillegg til andre oppgaver som vi trengte folk til, så dette ordnet seg veldig fint for oss, sier Mongstad-Kvammen.

Har tro på produktene

Granerud forteller at alle som har betalt abonnement ut året, skal få det de har betalt for.

– Etter det er det opp til Bibelselskapet hvordan de vil forvalte produktene videre, men vi har inntrykk av at dette er noe de vil satse på, sier styrelederen.

Generalsekretæren i Bibelselskapet tror produktene fra Bibelleseringen vil bli en berikelse for dem.

– Bibelselskapet har i mange år utgitt bibelstudiehefter. Nå kan vi se alt dette studiemateriellet i sammenheng og utvikle enda bedre produkter. Vi ønsker å bli sterkere på ressurser til enkeltpersoner, grupper og menigheter, sier Mongstad-Kvammen.

Hun tror ikke Bibelselskapet vil slite med å gjøre produktene økonomisk bærekraftige.

– Vi har stor tro på produktene og tror at med vår robusthet vil vi klare det ganske kjapt.

130 år

Bibelleseringen har hatt arbeid i Norge i 130 år med planer for daglig bibellesning som kjernevirksomhet. I begynnelsen ble leseplanene utgitt i England og var uten kommentarer.

Bibelleseringen har fra starten vært en del av den internasjonale bevegelsen «Scripture Union», som har arbeid i mer enn 120 land.

–  Vi er svært glade for at dette viktige arbeidet lar seg videreføre i Norge, sier daglig leder i Bibelleseringen, Jorunn Sjaastad, og generalsekretær i Bibelselskapet, Ingeborg Mongstad-Kvammen, i en felles kommentar. KPK

– Behovet for biblar har aldri vore større

Dei kristne i Syria og Irak samlar seg på nytt til gudsteneste, men dei fleste biblane dei hadde, er brunnen opp og øydelagde.

– Dei fleste biblane vi hadde, er brent og må erstattast, seier erkebiskop Yohanna Petros Mouche på Bibelselskapet sine nettsider.

Under heile krigen har Bibelselskapet halde sine bibelutsal opne i både Damaskus, Aleppo og Erbil. Dei tilsette der fortel til Det Norske Bibelselskap at dei aldri har distribuert fleire biblar enn dei siste åra. Krigen har skapt ei lengsle hos mange etter å læra meir om bodskapen i Bibelen.

– Det har aldri vore større behov for Bibelselskapet enn no. Behovet for biblar har aldri vore større, seier Nabil Omiesh, leier i Bibelselskapet i Irak.

Bibeldagen 2018 vert feira den 27. og 28. januar, og i år skal det samlast inn pengar til nye biblar og bøker, til erstatning for dei som er brent.

– I tillegg til at behovet er stort, er det òg ein situasjon i landa no som gjer det mogleg å gjera meir, seier generalsekretær i Bibelselskapet Ingeborg Mongstad-Kvammen, til KPK om kvifor valet fall på desse områda i årets prosjekt.

Lang kristen historie

Både i Syria og Irak finst ei lang kristen historie. Kyrkjene her reknar opphavet sitt heilt tilbake til det første hundreåret etter Kristus. Men på grunn av borgarkrigen i Syria og IS si grusame krigføring er tusenvis av kyrkjer og kristne heimar øydelagd. Kristne har ikkje berre mista hus og heim, men òg biblane sine og andre kristne bøker.

– Det er mange som spør etter materiell til borna, seier George Andrea, leier i Bibelselskapet i Syria.

Han skulle eigenleg koma til Noreg i samband med Bibeldagen, men vart nekta visum av norske styresmakter.

– Vi er sjølvsagt skuffa, men har hatt god dialog med UD og ambassaden. George Andrea ynskte å koma til Noreg for å takka for alle bidrag i form av forbønn og pengar, seier Mongstad-Kvammen.

Det bur ca. 17 millionar menneske i Syria og 37 millionar i Irak, men mange er på flukt, anten internt eller i andre land. På få år er 2 millionar kristna i Syria og 1,2 millionar i Irak vorte redusert til ein tredjedel.

«Dei som er igjen, treng støtta vår for å overleva, slik at ein to tusen år lang kristen historie i Syria og Irak ikkje vert brote», skriv Bibelselskapet.

Lang tradisjon

Bibeldagen er den årlege feiringa av Bibelen sin plass i kyrkjelyden, i Noreg og i verda.

«På Bibeldagen set vi Bibelen i sentrum og gleder oss over at vi har ho på vårt eige språk. Vi set søkelys på bibelbruk og vil hjelpa alle til å opna Bibelen. Og vi vender blikket ut mot menneske i andre land som òg ønskjer seg ein bibel» skriv Bibelselskapet.

Noreg har, ifølgje Bibelselskapet, lang tradisjon for å feira Bibeldagen på Såmannssøndagen.

– Eg har reflektert rundt dette med å så og hausta, noko som skjer samstundes. I Syria var jo den første såmannen Paulus, så dei har eit verkeleg stort trosforbilde der, seier Ingeborg Mongstad-Kvammen. KPK

Unge menn bruker Bibelen meir enn unge kvinner

– Dette er oppsiktsvekkjande og noko vi må forske meir på, seier forskar.

I ein ny rapport, utarbeida av Institutt for kyrkje-, religions- og livssynsforsking (Kifo) i samarbeid med Det Norske Bibelselskap, har forskar Tore Witsø Rafoss analyserte bibelbruken til nordmenn basert på føreliggjande, kvantitative data.

Rapporten viser blant anna at dei eldre les meir i Bibelen enn dei yngre, men at også unge menn skil seg ut som ei gruppe som les mykje.

– Tradisjonelt sett har det vore slik at dei eldre les meir enn dei yngre og kvinner les meir enn menn. Men når vi går ned i alder, ser vi at det endrar seg. Menn under 25 år les meir i Bibelen enn unge kvinner. Dette må vi finne ut meir om, seier generalsekretær i Bibelselskapet, Ingeborg Mongstad-Kvammen.

Witsø Rafoss meiner også at dette må forskast meir på.

– Det er eit oppsiktsvekkjande funn, og det er uklart kvifor. For rundt 30 år sidan las kvinner unekteleg meir i Bibelen enn menn. Det gjer dei ikkje lenger. Over det heile er det no ganske likt mellom kjønna, seier forskaren ved Kifo.

Mongstad-Kvammen fortel at det vil bli viktig for Bibelselskapet å gjere kvalitative undersøkingar blant ungdom som høyrer til kristne trussamfunn.

– Vi må sjå på kva dei tenkjer om Bibelen og bibelbruk og kva som gjer det lett eller vanskeleg for dei. Det er strategisk viktig å finne ut av, seier ho.

Meir bibellesing blant frikyrkjelege

– Det er opplagt at bibellesing speler ei mykje meir sentral rolle i frikyrkjene enn i Den norske kyrkje og Den katolske kyrkje, seier Witsø Rafoss.

Sjølv om Pinsebevegelsen og andre frikyrkjelege trussamfunn berre utgjer 4,7 prosent av befolkninga i Norge, utgjer dei ifølgje rapporten 27,9 prosent av dei som les Bibelen kvar veke.

– Mens 10 prosent av medlemene i Den norske kyrkje seier dei les i Bibelen kvar veke, seier 86 prosent av pinsevennene det same. Det er eit veldig tydeleg og interessant funn, seier Witsø Rafoss.

Blant dei som høyrer til andre frikyrkjelege trussamfunn, seier 60 prosent at dei les i Bibelen kvar veke.

– Det kan vere grunn for oss andre å sjå på kva Pinsebevegelsen og frikyrkjene gjer, seier Mongstad-Kvammen.

Sidan tre av fire nordmenn er medlem av Den norske kyrkje (Dnk), utgjer dei 10 prosentane likevel ei relativt stor gruppe av befolkninga. Blant nordmenn som les jamleg i Bibelen, er 65 prosent medlemer av Dnk.

– Ønskjer å motivere

Rapporten er starten på eit større forskingsprosjekt Bibelselskapet ønskjer å gjere i samarbeid med Kifo om bibelbruk i Noreg.

– Det har vore viktig for oss å finne ut kva vi har av kunnskap om nordmenn sin bibelbruk, fordi vi saman med alle kyrkjer og kristne organisasjonar ønskjer å finne strategiar og motivere folk til å bruke Bibelen, seier Mongstad-Kvammen.

Rapporten blei lansert under Bibelselskapet sitt representantskapsmøte måndag ettermiddag.

Mongstad-Kvammen meiner at etter å ha fått denne oversikta over alt som har vore av kvantitative undersøkingar, blir det framover viktig å finne ut meir om kvifor og korleis folk bruker Bibelen.

– Vi må finne ut kva som er motiverande og demotiverande. Kvifor les folk i Bibelen, og kva meiner folk om Bibelen? Det seier ikkje denne rapporten noko om, peikar ho på.

Bibelselskapet ønskjer i samarbeid med Kifo å gjennomføre fleire kvalitative studium rundt bibelbruk.

– Vi treng meir forsking på brei bibelbruk og ikkje berre på lesing og kor mykje ein les. Planen er å gjennomføre både kvalitative undersøkingar og på sikt nye kvantitative undersøkingar med meir statistikk, seier Witsø Rafoss i Kifo.

Høgt utdanna les mest

LA FREM RAPPORTEN: Kifo-forsker Tore Witsø Rafoss presenterte den ferske rapporten om bibelbruk under Bibelselskapets representantskapsmøte mandag. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Rapporten viser at delen som les i Bibelen, aukar med utdanningsnivå, og dei som les mest, er dei med høgast utdanning.

– Dette er overraskande, eg trudde kanskje det ikkje var sånn, seier Mongstad-Kvammen.

Også Witsø Rafoss synest dette med utdanning er spesielt.

– Det er ei forventing om at folk med høgare utdanning er mindre religiøse, men dersom ein ser på bibellesing, aukar det med utdanning. Det er eit interessant funn som går imot ein del forventingar og tidlegare forsking, seier han.

Forskaren trur ei årsak til dette kan vere at delen som kallar seg «vedkjennande kristne», òg aukar i takt med høgare utdanningsnivå.

– Det er spesielt dei som reknar seg som vedkjennande kristne som les mykje i Bibelen. Delen vedkjennande kristne aukar med utdanning. Dei som har høgast utdanning, som doktorgrad, er dei som les mest. Der er det også ein stor del vedkjennande kristne, seier Witsø Rafoss.

Han meiner ein må skilje mellom dei som kan kallast aktive og passive kristne dersom ein skal undersøkje samanhengen mellom religiøs tru og utdanning.

– Blant dei med høgast utdanning finn vi både den største delen vedkjennande kristne, men også den største delen ateistar. Det blir ei polarisering når det gjeld tru.

Lite forskjell på bygd og by

Witsø Rafoss fortel at det ifølgje analysen ikkje speler så stor rolle om ein bur i tettstad eller by når det gjeld bibelbruk.

– Ein tenkjer ofte at det er meir religiøsitet på små stader, men det ser vi i liten grad her, seier han.

Unntaket er hovudstaden der det er få som les i Bibelen. Mongstad-Kvammen meiner det er viktig å setje søkjelyset på bibelbruk i Oslo.

– Oslo blir veldig viktig for kyrkjene. Det er byen i Norge med flest folk. Det er også ein global trend med urbanisering. Mestedelen av befolkninga i verda bur etter kvart i dei store byane. For kyrkjene og oss som driv med bibel, blir dei store byane viktigare og viktigare, seier ho.

Sjølv om rapporten viser lite forskjell mellom bygd og by, er det framleis store regionale forskjellar på bibelbruk.

– Det tradisjonelle religiøse kartet i Norge står seg sterkt. Eitt tydeleg funn er at Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland verkeleg framleis fortener namnet bibelbeltet. Det er heilt klart i desse fylka Bibelen blir mest lest, seier Tore Witsø Rafoss. KPK

Bibelen til alle i Oslo-natten

JUBILEUM: Både unge og gamle, folk med ulik nasjonalitet og fra ulike lag i samfunnet var innom domkirkeparken natt til lørdag og fikk høre tekster fra Bibelen.

Ved første øyekast ser det ut som om en helt vanlig utendørskonsert finner sted utenfor Domkirken i Oslo denne fredagskvelden. Ole Andreas Høyberg står alene foran containerscenen med en gitar og synger. Men teksten han synger, er ikke hva som helst. Den er hentet direkte fra Salmenes bok i Bibelen.

Det er «Poetisk natt» under bibelmaraton. Arrangementet, hvor hele Bibelen leses høyt fra perm til perm, arrangeres av Ungdom i Oppdrag (UiO) og Norges Kristelige Student og Skoleungdomslag (Laget) i samarbeid med Bibelselskapet for deres 200-årsjubileum.

Mens stolene foran scenen er sparsomt befolket, strømmer det stadig til flere folk som står eller sitter i bakgrunnen og lytter mens de snakker. Ikke sjelden hører en at praten går om bibeltekstene. Et femtitalls mennesker har samlet seg i 21-tiden når Jobs bok er avsluttet og Salmenes bok har begynt.

Variert publikum

Mens Høybergs rolige stemme synger salme 23, en tekst som er kjent for mange, senker roen seg over Domkirkeparken.

Folk kommer og går, noen blir lenge, mens andre kun stopper opp et lite øyeblikk. En gruppe asiatiske turister vandrer inn fra Karl Johans gate og knipser bilder før de fortsetter videre. Det serveres kaffe fra UiO og Lagets kaffesykkel, mens det fine været som har vært tidligere på dagen, erstattes av et skydekke og fare for regndråper i lufta.

En av «byens løse fugler», med god knekk i beina, kommer innom og står lenge og svaier til musikken. Etter hvert begynner han å spørre publikum om han kan ta bilde av dem med mobilen sin, og han kommer i snakk med noen av dem før han tilslutt sovner på gresset.

Tilfeldig og planlagt

Både ansatte og frivillige fra UiO og Laget er til stede i parken under arrangementet.

– Det er kjempegøy å være her, sier Nanna Kildahl Mathiasen som er trainee i Laget dette skoleåret.

– Noen sitter i mange timer og følger med i egen bibel mens det leses, mens andre står og snakker med venner og lytter innimellom. Det er rom for forskjellige ting, sier hun.

– Jeg føler det er mange som kommer innom tilfeldig, stopper opp og får undre litt. Og så er det mange som kommer hit bevisst.

To av de som sitter og hører på, kan bekrefte Kildahl Mathiasens følelser.

– Jeg er bare tilfeldig her i byen på møte og visste ikke at dette arrangementet skulle være, forteller Tove-Lill Magga, som til vanlig jobber med trosopplæring i Samisk kirkeråd.

Hun synes Bibelmaraton er midt i blinken

– Jeg er veldig imponert over ungdommene her. Det er jo et kjempeløft å gjennomføre noe sånt, sier hun.

Ved siden av henne sitter Bertil Jønsson som jobber som diakon i sør-samisk område. De kjenner hverandre fra før og traff hverandre tilfeldig i domkirkeparken denne fredagen.

– Jeg visste om arrangementet og har vært her en stund, sier han.

– Betyr mye for folk

Jønsson forteller at han er litt overrasket over hvor mange bibelopplesningen ser ut til å bety noe for.

– Jeg ser jo at det betyr mye for folk en kanskje ikke hadde trodd at det gjorde det for, særlig folk som er nederst på rangstigen i samfunnet ellers, sier han og forteller om hva som skjedde tidligere på dagen da det ble lest på spansk under en internasjonal del av Bibelmaraton.

– Da kom det opp en som så ut som han ikke hadde noe fast sted å bo, og han takket på spansk etterpå. Det var veldig spesielt og fint.

Synger bibeltekstene slik de står

Etter at Høyberg har sunget ferdig salme 24 overtar Maria Hognestad og Martha Furholdt scenen. De har med seg både pianist, gitarist, trommis. Maria Osnes er også med og leser innledningene og noen av salmene.

INSPIRERT: Eva Vilhelmine Landsem og Ellisiv Masvie har selv vært med å lese bibeltekster under Bibelmaraton. Det gjør dem inspirert til å lese mer i bibelen. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK KVELDSSTEMNING: Det var mye forskjellige folk og god stemning da Salmenes bok ble fremført til musikk under Bibelmaraton i Oslo natt til lørdag. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK TILFELDIG OG BEVISST: Tove-Lill Magga var tilfeldigvis i byen og fikk med seg Bibelmaraton mens Bertil Jønsson hadde planlagt å komme.FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK INSPIRERT: Eva Vilhelmine Landsem og Ellisiv Masvie har selv vært med å lese bibeltekster under Bibelmaraton. Det gjør dem inspirert til å lese mer i bibelen. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK SLIK DE STÅR: Bibeltekstene fra Salmenes bok ble fremført til musikk og både lest og sunget slik de står i bibelen. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK KOMMER OG GÅR: Noen kommer forbi, stopper opp og lytter litt, mens andre sitter i flere timer under Bibelmaraton i Oslo. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK PLEDD OG BIBEL: Flere av tilhørerne satt med pledd og fulgte med i egne bibler mens Salmenes bok ble fremført. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK KNEKK I KNÆRNE: Også noen av Oslos narkomane setter pris på bibeltekstene under Bibelmaraton. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK INSPIRERT: Eva Vilhelmine Landsem og Ellisiv Masvie har selv vært med å lese bibeltekster under Bibelmaraton. Det gjør dem inspirert til å lese mer i bibelen. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

INSPIRERT: Eva Vilhelmine Landsem og Ellisiv Masvie har selv vært med å lese bibeltekster under Bibelmaraton. Det gjør dem inspirert til å lese mer i bibelen.

Det er mange unge blant publikum. Flere av dem er ungdommer som er aktive i Laget og UiO, men også andre har tatt turen. Flere av de som selv har vært med på å lese bibeltekster, sitter og lytter til at Salmenes bok synges. To av dem er Eva Vilhelmine Landsem og Ellisiv Masvie.

– Det er kult at de som synger, holder seg til råstoffet direkte fra Bibelen og ikke lager egne versjoner, sier Masvie.

– Vi synes tekstene kommer veldig godt frem i musikken og sangen, sier Landsem.

Inspirerer

Masvie og Landsem har vært med i et av de ti teamene som har fordelt Bibelens bøker mellom seg for Bibelmaraton. De forteller at å være med på arrangementet har inspirert dem til å ville lese mer i Bibelen.

– Det er så stilig at hele Bibelen leses. Bare det er jo inspirerende i seg selv. Og så har det vært spennende å få en konkret tekst å forberede. Det har åpnet øynene for teksten, sier Masvie.

De har satt av hele helgen til arrangementet og Bibelen.

– Det er også veldig fint å møtes og lytte til Bibelen i fellesskap, sier Landsem.

– Truffet en nerve

Helene Fagervik, som jobber som kommunikasjonsrådgiver i Laget og har vært en av prosjektets ledere, forteller at det har vært et stort engasjement blant de som er med og leser bibeltekstene.

– Vi har truffet en nerve, så det har vært lett å få folk engasjert. Det har vært en opptur fra dag en, sier hun.

Fagervik tror at ungdommene liker at tekstene under Bibelmaraton ikke skal diskuteres eller tolkes, men kun leses slik det står.

– Det er Bibelen, rett frem. Engasjementet er der, selv for studenter midt i eksamenstid, sier hun.

Les også: Hva med de vanskelige tekstene? (Nettleder på sambåndet.no)

Når klokka nærmer seg midnatt og nattemørket omslutter hovedstaden, drypper det litt fra himmelen, og sangerne og musikerne flytter seg inn i containeren.

Men publikum ser ikke ut til å la seg påvirke av noen regndråper. Mens både klagesalmer og lovprisninger stiger opp fra domkirkeparken, regner vel mange med at Han som tekstene er skrevet til, sørger for at det blir med et par dråper, slik at Bibelen kan nytes gjennom hele natten. KPK

– Bibelen er grunnlaget

JUBILEUM: Mens humanetiker og kulturredaktør ikke ville være med på å si at vår kulturkrets er kristen, erklærte avistegner Roar Hagen i VG at "Bibelen er grunnlaget for hele eksistensen min".

Det kom fram i en debatt på Litteraturhuset i Oslo om Bibelens plass i samfunnet i 2016, arrangert av Tankesmien Skaperkraft sammen med Bibelselskapet  i forbindelse med Bibelselskapets 200-årsjubileum.

– Jeg kjøper ikke at vår kultur er kristen. Kristendommen er en av bærebjelkene i vår sivilisasjon, men det som er vanskeligst med oss for folk fra andre kulturer, er jo ikke kristendommen. Det er opplysningstradisjonen, fritenkeriet og slike ting som ikke er eksplisitt kristne, sier Søderlind som jobber som rådgiver for Human-Etisk Forbund og er redaktør for tidsskriftet Humanist.

Han mener at Bibelen er en viktig bok og bør være viktigere enn andre hellige skrifter i skoleverket, men reagerer når noen sier at vår kultur er kristen.

– Det blir noe normativt ved det som jeg misliker. Retorikken rundt kulturen som kristen føler jeg stenger meg og mange av våre venner ute, både etniske nordmenn og innvandrere. Jeg har mer tro på å finne felles verdier hvor det kristne kan være et element, sier han.

Religiøst demokrati?

Avistegner i VG, Roar Hagen, som har bakgrunn fra haugianerbevegelsen, mener at kristendommen og Bibelen er en stor grunn til at kulturen vår og demokratiet vårt er som det er.

Jeg sier ikke at vi bare er en kristen kultur, men kristendommen gjorde dette samfunnet mulig og gjorde at det vokste fram her.

Kan det ligge noe i synet på mennesket og den innbakte forskjellen på verdslig og gudommelig makt for eksempel, som andre religioner ikke har på den måten, spør han.

Søderlind får derimot støtte fra den andre ikke-troende i panelet, kulturredaktør Karen Kristine Blågestad i Fædrelandsvennen.

– Jeg synes også det er problematisk å kalle et land kristent, særlig når det å være kristen ikke er en ensartet gruppe, men kan være veldig mye forskjellig og mye rart. Jeg tror det hadde beriket verden mye å løfte noen verdier i vestlige, velfungerende demokratier bort fra det religiøse, sier hun.

Kulturarven

For øvrig bestod panelet av forlagssjef i Verbum, Anne Veiteberg. Alle fire var enige om at Bibelen er en viktig del av den norske kulturarven.

– Jeg synes ikke det er ekskluderende å legge vekt på og lære om kristendommen og den kristne delen av vår kulturarv. Men å si at vi er en kristen kultur og vår kulturarv er kristen, er ekskludereende, sier Søderlind.

Han sammenligner det med forskjellen på å si at 95 prosent av Norges befolkning er hvite i huden og å si at nordmenn er hvite i huden.

– Da får du med en gang en litt annen valør. Jeg oppfatter det litt sånn når man sier at kulturen er kristen.

– Viktigere enn andre hellige bøker

Panelet var også enige i at det i skoleverket er naturlig at Bibelen får større plass enn andre religioners hellige skrifter.

– Jeg som ikke-troende tenker at Bibelen skal være viktigere enn andre hellige bøker i skolen fordi det handler om vår historie og vår kultur som vi skal kunne. Vi skal også lære mer om vikingene enn Djengis Khans hær, sier Blågestad.

Hun synes de kulturradikale har tråkket feil og vært for snille og kulturrelativistiske når det kommer til migrasjon og integrering.

– Det er blitt et bås-samfunn slik at hvis du ikke er med kulturradikalerne på det laget og er helt åpen på at alle muslimer skal få gjøre hva de måtte ønske, blir du plassert i Frp-land, sier hun og legger til:

Vi må ikke la våre verdier vike for deres.

– Vi må stå for det

Roar Hagen er enig med Blågestad og fremhever viktigheten av å stå for hvem vi er.

– Denne dialogen er krevende og vanskelig. Hvis vi ikke klarer å vise hvem vi er, samtidig som vi respekterer andre for den de er, så har vi et kjempeproblem, sier han.

Avistegneren i VG har ingen problemer med å si at Bibelen er bedre enn for eksempel Koranen:

Bibelen er grunnlaget for hele eksistensen min. Hvis vi ikke skjønner og erkjenner sammenhengen, at det er bra her fordi vi har utviklet disse ideene, så har vi et stort problem.

Hagen synes ofte den offentlige samtalen går i stå når det kommer til disse tingene.

– Jeg synes politikerne og andre virker hjelpeløse på dette området, slik det for eksempel viste seg i karikaturstriden. Det handler om identitet og kultur. Dette må vi stå inne for. Hvis vi ikke gjør det, kan det bli misbrukt, og skal vi gi det til andre, må vi stå for det, sier han.

Les også: Ytringers pris (bokanmeldelse)

Hagen forteller at han benytter seg mye av kulturgrunnlaget fra Bibelen i sin jobb som avistegner og beklager seg over at felles bibelkunnskap går tapt.

– Det svekker vår felles bildemessige referanseramme når vi skal føre samtaler. Du kan ikke forstå Leonard Cohens tekst «I saw her bathing on the roof» hvis du ikke kjenner den jødiske historien som er en del av Bibelen.

– Gjør seg irrelevant

Blågestad opplever som kulturredaktør på Sørlandet at flere bruker Bibelen aktivt i leserinnlegg og diskusjoner. Det synes hun er slitsomt.

– Når folk diskuterer Israel med å slå hverandre i hodet med bibelsitater, blir diskusjonen irrelevant for oss andre og kommer aldri videre. Det er veldig vanskelig å diskutere store spørsmål med mennesker som tror at noe er hellig, sier hun.

Kulturredaktøren synes det er vanskelig å forholde seg til Bibelen som hellig skrift.

– Bibelen som en kulturhistorisk kilde, med en enorm viktig og basal verdibetydning, er relevant. Men som hellig skrift gjør den seg irrelevant for veldig mange, og den gjør seg irrelevant i veldig mange offentlige diskusjoner. Da blir det noe litt sekterisk ved siden av storsamfunnet, sier hun.

De troende i panelet hadde selvsagt et annet syn på dette.

– For meg er Bibelen en kilde til tro. Bibelen er Guds ord, men blandet med menneskeord. Derfor er mange av tekstene i bibelen preget av den tiden, kulturen og samfunnet de er skrevet i som er veldig forskjellig fra vårt. Vi må stadig lese Bibelen på nytt, med nye briller inn i vår kontekst både for å finne mening og budskap, sier Veiteberg. KPK

Først grunnlov, så bibelselskap

JUBILEUM: Mye har forandret seg på hundre år, men i programmet for Bibelselskapets 200-årsjubileum i år finnes mange likheter med da 100-årsjubileet ble feiret i 1916.

I 1816, kun to år etter at Norge fikk sin egen grunnlov, fikk landet sitt eget bibelselskap. I år feirer Bibelselskapet 200 år med stor bibelfestival i hovedstaden 26.-29. mai. Men dette er selvfølgelig ikke første gang Bibelselskapet feirer stort jubileum.

– Jeg har gravd meg nedover i haugen av årsmeldinger, og på to sider i årsmeldingen for 1916 sto det et kortfattet referat fra 100-årsfeiringen, forteller bibelbrukskonsulent i Bibelselskapet, Hans J. Sagrusten.

Mye likt

Nøyaktig 100 år før Bibelfestivalen går av stabelen i Oslo, feiret Bibelselskapet sitt 100-årsjubileum i hovedstaden som den gang het Kristiania. Også den gangen gikk feiringen over fire dager, de eksakt samme datoene som feiringen i år.

– Det er en del som er likt, for å si det slik. Men «Bibelord paa sporvognernes sider» hadde de ikke, sier Sagrusten, som henviser til at Bibelselskapet i forbindelse med feiringen i år har hatt bibelvers på Oslos trikker og busser i ukene før jubileet.

– Disse bussene og trikkene har 2,8 millioner reisende i løpet av en uke, supplerer generalsekretær Ingeborg Mongstad-Kvammen i Bibelselskapet.

Allmennkunnskap

En reklamekampanje på busser og trikker i Oslo sentrum er ikke gratis. Mongstad-Kvammen kan fortelle at reklamekampanjen koster Bibelselskapet 275 000 kroner.

– Vi ser på det som en investering i allmennkunnskap. Bibelselskapet har et styre som er fremoverlent og som ønsker å bruke jubileet for å nå visjonen vår om å åpne Bibelen for alle. Der er buss- og trikkekampanjen et viktig element, sier hun.

Negative og positive reaksjoner

Mongstad-Kvammen forteller at reaksjonene på buss- og trikkekampanjen har vært ulike.

– På sosiale medier ser vi både negative og positive reaksjoner. Bibelen er en bok som engasjerer. og det er vanskelig å forholde seg nøytral til den. Det hadde vært verre for oss om folk ikke brydde seg i det hele tatt og var likegyldige, sier hun.

Generalsekretæren frykter ikke at kampanjene skal føre til mer aggressive ateister.

– Vi har ikke sett mye til den type ateisme i Norge. Jeg opplever at vi her til lands har en god og ren religionssamtale både mellom troende og med ikke-troende.

Eminente gjester

Til Bibelselskapets jubileum i 1916 ble flere organisasjoner og institusjoner invitert. Det svenske bibelselskapet sendte både erkebiskop dr. Söderblom og hoffpredikant Beskow til festen. Det var også representanter for det danske, det britiske og det württembergske bibelselskap til stede.

– Også i år får vi besøk av representanter for mange utenlandske bibelselskap, forteller Mongstad-Kvammen.

På gjestelisten i 1916 sto også åtte misjonsorganisasjoner, begge de teologiske utdanningsinstitusjonene i Oslo og to representanter fra ulike frikirkelige organisasjoner. De unge var representert gjennom Søndagsskoleforbundet.

– De av disse som fortsatt eksisterer, er invitert og med som gjester, sier Mongstad-Kvammen

Norges Kristelige Ungdomsforbund, som i dag heter Norges KFUK-KFUM, er også med som samarbeidspartnere for Bibelfestivalen i 2016 gjennom ungdomsarrangementet Jesus Loves Electro – and U!

– Dette er det jeg gleder meg mest til å vise våre utenlandske gjester, for jeg tror ikke at noen av dem har arrangert en fest for ungdom som del av sine jubileer, sier Mongstad-Kvammen.

Samme samlingssted

Mye av programmet på jubileet i 1916 foregikk i «Vor Frelsers kirke» som i dag er kjent som Oslo Domkirke. Også i år blir dette et sted mye vil skje.

Oslo domkirke. Foto: Nina Aldin Thune (11. september 2012)

Oslo domkirke. Foto: Nina Aldin Thune (11. september 2012)

– Domkirken og domkirkeparken blir et slags samlingssted der det vil foregå mye under hele festivalen, sier Mongstad-Kvammen.

Hun er ikke overrasket over at domkirken også var sentral under 100-årsjubileet da det var her Bibelselskapet ble stiftet i 1816. I 1916 startet jubileumsfeiringen med festmøte i nettopp i domkirken, eller Vor Frelsers kirke som den blir kalt.

«De fremmede gjester blev ført ind i koret av de fem norske biskoper, og umiddelbart derefter kom kongen med følge …» står det å lese i referatet fra Årsberetningen for Det Norske Bibelselskap 1916.

– Hans Majestet Kong Harald er vår høye beskytter, og han er også invitert til åpningen av jubileet i år, samt til festforestillingen og festgudstjenesten i domkirken, sier Mongstad-Kvammen.

Kronprinsesse Mette-Marit representerte kongehuset i Oslo domkirke torsdag.

Bibelens plass i samfunnet

Også i 1916 var man i Bibelselskapet opptatt av hvilken plass Bibelen hadde i samfunnet. I referatet fra 100-årsfeiringen kan vi lese: «Lørdag formiddag samledes man atter i Vor Frelsers kirke, hvor emnet «Bibelens plads i skole og hjem» blev belyst av det danske bibelselskaps sekretær, biskop Poulsen, og pastor Grimm.»

Hundre år senere har debatten flyttet seg til Litteraturhuset hvor Bibelselskapet i samarbeid med Tankesmien Skaperkraft arrangerer debattmøtet «Er det plass for Bibelen i den offentlige samtale i Norge 2016?».

Misjon og oversettelse

I referatet fra festlighetene i 1916 kan en også lese at det ble holdt foredrag over «Norske misjonærers arbeide med Bibelens oversættelse til hedningefolkenes sprog». Å gi støtte til bibler og bibeloversettelser i andre land er fortsatt viktig for Bibelselskapet i 2016.

Generalsekretær i Bibelselskapet, Ingeborg Mongstad-Kvammen

Generalsekretær i Bibelselskapet, Ingeborg Mongstad-Kvammen

– Vi gir mer til bibler i andre land enn noen annen nasjon per innbygger. I rene penger er vi nummer tre i verden. Kun bibelselskapene i USA og England gir mer, sier Mongstad-Kvammen.

Hun forteller at alle gaver som gis i forbindelse med jubileet til Bibelselskapet i år, skal gå til barnebibler på Cuba.

– På Cuba kan en bibel koste opp mot en månedslønn, noe som også var tilfellet i Norge i 1816. Situasjonen på Cuba i dag er slik sett veldig lik situasjonen i Norge for 200 år siden, sier generalsekretæren.

Ingen stand-up i 1916

Det er naturligvis også mange ulikheter mellom feiringen av 100-årsjubileet i 1916 og årets Bibel festival.

– De hadde åpenbart ikke stand-up show, Hanne Krogh eller elektrofest for ungdom. Vi har Bibelen på 200 minutter, de kunne hatt Bibelen på 100 minutter den gangen men hadde ikke det, ler Mongstad-Kvammen.

Søndagens festgudstjeneste i domkirken derimot var på programmet også for 100 år siden. I år som den gang er det Oslo-biskopen som forretter den.

– Det blir en veldig flott gudstjeneste. Vi har både biskoper og ledere fra flere andre kirkesamfunn som medvirker i den, samt generalsekretæren fra bibelkommisjonen på Cuba, sier Mongstad-Kvammen.

Samme utflukt

I referatet fra 1916 står det at «mandag avsluttedes festligheterne med en utflugt til Frognersæteren».

– Jeg måtte le da jeg leste det, for vi skal jo også ta med våre internasjonale gjester på festmiddag på Holmenkollrestauranten. Vi er kanskje ikke så originale som vi tror, sier Mongstad-Kvammen.

I 2016 er det høytlesing av Johannes´ Åpenbaring i Domkirken som står sist i programmet. Da har hele bibelen blitt lest offentlig gjennom Bibelmaraton de fire dagene. Det ble ikke gjort i 1916. Bibelselskapet ønsker å gjøre Bibelen synlig og aktuell for folk flest i Oslo under markeringen av 200-årsjubileet denne uken.

– 40-50 personer skal lese bibelen høyt fra perm til perm i domkirkeparken gjennom hele festivalen. De startet klokken 9 på torsdag og holder på frem til søndag klokken 19 før siste bok i bibelen leses inne i domkirken, forteller Ingeborg Mongstad-Kvammen.

Festivaler

Under Bibel-festivalen arrangeres det flere «festivaler i festivalen». Blant annet er det en bibelfortellingsfestival med profesjonelle fortellere og en liten filmfestival kalt «Tro på lerretet».

– «Tro på lerretet» viser sju ulike filmer på Saga kino som på hver sin måte tar opp bibelske temaer, forteller Mongstad-Kvammen.

Blant filmene finner vi Erik Poppes De usynlige, Legenden om Narnia, Leviatan og fjorårets storfilm om Noah.

Bokbad og humor

Bibelen skal, ifølge Mongstad-Kvammen, også bli synlig i Oslos bokhandlere under festivalen.

– Alle bokhandlene i sentrum vil i løpet av lørdagen ha bibelske bokbad der Alf Kjetil Walgermo samtaler med forfattere som bidro til boken Bibeldikt som vi ga ut for litt over et år siden, forteller generalsekretæren.

Hun trekker også frem festforestillingen på Oslo konserthus og humorshowet «Bibel og Babbel».

– Jeg tror bibelen kan bli overraskende synlig på Latter på Aker Brygge med dette showet. KPK