– Jeg tror på proklamerende forkynning

Will Graham, Billy Grahams sønnesønn, er i disse dager på en rundreise i Norge og skal besøke både Tromsø, Trondheim, Bergen, Haugesund og Vennesla. Han er opptatt av at folk må bruke ord når de forteller om Jesus.

– Jeg tror at proklamerende forkynning er den mest effektive formen for evangelisering. Du må med andre ord bruke munnen for å fortelle folk om Jesus, sier han.

– Uansett om du forkynner for store menneskemengder på et stadion, i et klasserom, gjennom humanitært arbeid eller evangeliserer en til en, så må vi bruke ord, sier Graham.

Han registrerer at mange kristne mener de kan evangelisere ved at folk ser at de lever gode liv, og dermed vil spørre og få kjennskap til Gud ved deres godt levde liv.

– Problemet er at vi aldri kan leve gode nok liv. Vi er ikke alltid gode mennesker. Det står i Bibelen, i Romerne 10 vers 17, at troen kommer gjennom det man hører og av å høre Guds ord, så vi må fortelle folk om Jesus.

Invitert til Norge

Will Graham jobber som evangelist for organisasjonen Billy Graham Evangelistic Association (BGEA) som arrangerer Norgesturneen kalt Wake up Norway på invitasjon fra norske kirker med Frank Søgaard i spissen.

– Vi kommer fordi vi er blitt invitert. Jeg spinner ikke globusen, lukker øynene og setter ned fingeren og bestemmer at jeg skal reise til Norge i dag. Kirkene her har invitert meg til å komme og forkynne. Vi er spente på å se hva Gud vil gjøre disse dagene når vi forkynner og gir folk en mulighet til å respondere, sier Will Graham.

Han forteller at det å komme på invitasjon også var noe hans farfar, Billy Graham, gjorde.

– Det er en av tingene jeg elsker ved min bestefar, at han alltid jobbet gjennom de lokale kirkene. Han dukket ikke bare opp og ville ta over, men kom alltid på invitasjon, forteller han.

Will sier han er veldig stolt av farfaren sin som nå er 97 år gammel.

– Jeg bor bare tre minutter unna og besøker ham ofte. Han har det veldig bra, sier han.

Første gang

Når KPK møter Will Graham på Oslo Plaza, er det første gang han besøker Norge, hvor hans verdensberømte bestefar forkynte for tusenvis av nordmenn for snart 40 år siden.

– Jeg ønsker å forstå Norge bedre. Jeg kjenner ikke kulturen og vet ingenting om landet og menneskene. Jeg har lyst å møte de kristne her og høre fra dem personlig hva Gud gjør i Norge og hva de ser skje, sier unge Graham.

Han forteller at BGEA gjennom denne turneen vil introdusere Will Graham til kirkene og menneskene i Norge.

– Men vår primære grunn til å komme hit, er å fortelle folk om Jesus. Jeg skal forkynne i mange forskjellige kirker og snakke om hvordan folk kan ha et personlig forhold til Jesus, sier han.

I sin farfars fotspor

Billy Graham fotografert i 1966. Kilde: Wikipedia.

Da Billy Graham besøkte Norge i 1955, fylte han Ullevål stadion med 40 000 mennesker, ifølge NRK. Også i 1978 talte han til tusenvis i Oslo. Will Graham følger gjerne i sin farfars fotspor.

– Det er store sko å fylle, men det er gode sko. Jeg er veldig glad i min bestefar og er veldig stolt av ham. Han er ikke en perfekt mann, men han er en god mann som elsker Gud og er veldig ydmyk. Han kunne hatt alt han ville i verden, men han ville følge Jesus. Folk elsker min bestefar, så det er ganske enkle fotspor å følge, sier barnebarnet.

Det var likevel ikke en selvfølge at han skulle gå den veien.

– Jeg vokste ikke opp med et ønske om å gå i min bestefars fotspor. Jeg ville være lydig mot hva Gud ville jeg skulle gjøre, hva enn det måtte være. Så hadde det seg slik at Gud lot meg bli en evangelist, som min bestefar, og reise rundt i verden for å fortelle folk om Jesus og jobbe med lokale kirker.

Han forteller at noe av det han elsker ved sin farfar, er måten han forkynte på.

– Han forkynte alltid Bibelen. Det var veldig enkelt, ikke noe komplisert budskap, han forkynte evangeliet enkelt og greit, sier han.

Tok imot Jesus som 5-åring

Will Graham var ennå ikke blitt seks år da han bestemte seg for å ta imot Jesus.

– Min far lot meg ikke ta nattverd i kirken, og jeg trodde det var fordi jeg kunne søle druejuicen på gulvet, forteller Graham, som trodde nattverden var snacks for de voksne på gudstjenesten.

Men om kvelden forklarte faren, Franklin Graham, den unge Will hvorfor han ikke kunne få nattverd.

– Han forklarte at for å få nattverd måtte jeg først kjenne Jesus personlig og be Ham om å tilgi meg for syndene mine. Jeg hadde ikke gitt mitt liv til Jesus. Det var mitt første steg mot å bli evangelist da jeg ba Jesus komme inn i mitt liv den gangen.

Brødsmuler på veien

Det var ingen bestemt hendelse som førte Will Graham inn i sin bestefars fotspor som evangelist.

– Jeg følte alltid at jeg ville bli kalt inn i kristen tjeneste, men det var ikke en bestemt hendelse som førte meg dit jeg er i dag. Når jeg ser tilbake, kan jeg se et spor, som små brødsmuler, der jeg ser hvordan Gud gjorde alt dette, forteller Graham.

Han forteller at når de fikk beskjed på skolen om å tegne hva de ville bli når de ble store, tegnet de fleste guttene en quarterback i amerikansk fotball.

– Jeg tegnet en åpen bibel og et headset av den typen som piloter bruker. Jeg tegnet dem fordi jeg ville bli en som fløy rundt og fortalte folk om Jesus, erindrer evangelisten.

– Dette er en av de første brødsmulene jeg ser når jeg ser tilbake. Gud la det i hjertet mitt å skulle forkynne.

Ufrivillig jobb i kirken

Will Graham forteller at han på high school gav seg totalt over til Herren.

– Jeg overgav hele fremtiden min. Jeg var veldig religiøs. Jeg elsket Herren og fulgte Herren. Jeg sa «Herre, hva enn du vil jeg skal gjøre i livet, vil jeg gjøre», forteller han.

Etter high school gikk veien videre til et kristent college og teologiske studier. Under studiene ble Will utfordret til å jobbe i en kirke.

– Jeg ville ikke jobbe i kirken. Jeg ville hjelpe min far. Jeg ville forkynne, men jeg ville ikke være pastor i en kirke, forteller han.

Mannen fra kirken fikk overtalt Will til å jobbe der, for å få en erfaring av hvordan en lokal kirke fungerer. Denne erfaringen kunne han bruke i organisasjonene BGEA eller Samaritan’s Purse som begge styres av hans far og alltid jobber med lokale kirker.

– Jeg sa jeg kunne være der i seks måneder, kun for å lære og få erfaringen. Jeg ble der i åtte år, sier Graham og ler.

Fra pastor til evangelist og forkynner

I løpet av de åtte årene ble Will Graham pastor i kirken.

– Jeg ønsket aldri å bli pastor, men fant at jeg elsket det. Gud forandret hjertet mitt i denne tiden, og det var da jeg begynte å forkynne, forteller han.

Mens han var pastor i kirken gjennomførte Will evangeliske «korstog», som de kalte det utadrettede arbeidet.

– Som pastor gjorde jeg «Billy Graham korstog» for første gang. Og i 2006 kalte Gud meg bort fra kirken for å jobbe fulltid for BGEA med evangelisering.

Samme rolle, nye steder

Will Graham forteller at hans rolle nå er ganske lik den hans farfar tidligere har hatt.

– En del av min rolle er å møte de kristne i dette området og få tilbringe tid med kirkelederne og folkene i kirkene. Selv om jeg kun er her i åtte dager, gir dette meg en mulighet til å møte folk og få førstehåndskunnskap om hva Gud gjør og hva de ser skje. Det er ganske likt som det min bestefar ville gjort, sier Will Graham.

Selv skal han dra steder Billy Graham aldri var.

– Jeg skal nord for polarsirkelen, til Tromsø, hvor min bestefar aldri har vært. Men jeg gjør det samme som han gjorde. Da min bestefar var her, kom alle til Oslo, tror jeg, mens jeg reiser rundt overalt, sier Will Graham.

– Vi vil vise de kristne at Gud fremdeles virker og fremdeles ønsker å virke i dette landet. Vi ønsker å hjelpe dem å nå sitt lokalsamfunn med Jesus. Jeg vil oppmuntre dem til å evangelisere og fortelle andre om Jesus, sier forkynneren.

Han forteller at han ønsker å takke alle de kristne i Norge som husker og har bedd for farfaren og familien hans.

– Min bestefar har mange gode minner, spesielt fra Oslo. Forhåpentligvis får jeg skape noen nye minner her også. Jeg ser frem til å reise tilbake og fortelle ham om hvordan det er i Norge nå, sier Will Graham. KPK