Innlegg

Statue av Billy Graham får plass i nasjonal samling

Den avdøde evangelisten blir etter planen innlemma i National Statuary Hall i hovudstaden Washington DC neste år og erstattar då ein som blir oppfatta som forkjempar for kvit overherredømme.

Ein statue i reell storleik av pastor Billy Graham vil bli installert i den nasjonale skulptur-samlinga ein gong neste år. Den skal erstatta statuen av Charles Aycock, som både staten North Carolina og den folkevalde nasjonalforsamlinga Kongressen ønskjer fjerna. Dette melder Baptist Press.

Førre veke godkjente eit lovutval i North Carolina ein modell av statuen som skildrar den berømte evangelisten som døydde i 2018.

Bilethoggaren Chas Fagan vil no byrja å jobba med ein modell i reell storleik som må godkjennast av eit kongressutval. Fagan har tidlegare laga fleire statuar av religiøse skikkelsar, inkludert St. John Paul II for Washingtons St. John Paul II National Shrine i Washington , og dessutan Mor Teresa for Washingtons National Cathedral.

Erstattar kvit supremacist

National Statuary Hall-samlinga består av 100 statuar av menneske som har merka seg ut – to frå kvar stat og donert av statane sjølv opp gjennom åra. Graham, som vart fødd på ein mjølkegard i Charlotte, North Carolina, vil ta plassen til Charles Aycock (1859-1912). Han er ein tidlegare guvernør som i dag blir sett på som forkjempar for kvitt overherredømme òg kalla kvit supremacist. Det handlar altså om ei rasistisk tru på at kvite menneske er overlegne menneske med ein annan hudfarge. Bronse-statuen av Aycock vart plassert i samlinga i 1932.

Aycock var ein av hovudmennene bak eit raseopprør og kupp i Wilmington, North Carolina i 1898, der eit lokalt styrande råd beståande av svarte amerikanarar vart styrta og erstatta av kvite embetsmenn. North Carolina sin andre statue er av Zebulon Vance (1830-1894), ein tidlegare guvernør og amerikansk senator som òg var ein offiser i sørstatshæren.

Lang prosess

BLIR FJERNA: Slik ser statuen av Charles Aycock ut. KILDE: The Architect of the Capitol/Wikimedia Commons (bildet er en dummy)

Etter opptøyane og diskusjonane i kjølvatnet av drapet på George Floyd har mange tatt til orde for å fjerna statuar av slaveeigarar og kjente folk som blir oppfatta som rasistar.

Det kan derfor verka svært timeleg for North Carolina å ta dette valet no, men installasjon av ein statue av Graham i den amerikanske hovudstaden hadde faktisk brei støtte lenge før den siste merksemda rundt rasismen i USA.

Den tidlegare North Carolina-senatoren Dan Soucek pressa på for den nye statuen i 2015 medan Graham framleis levde. Rett etter Grahams død gjekk prosessen inn i høgare gir.

– Frå eit kristent synspunkt er Billy Graham eit uomtvisteleg verdsomspennande ikon, sa Soucek den gong.

Han siterte mellom anna dei seks tiåra Graham hadde ei plassering blant topp ti på Gallups liste over dei mest beundra menneska.

Ville gi Gud æra

Billy Graham Evangelistic Association, i partnarskap med staten North Carolina, skaffar pengar til statuen og installasjonen – som blir anslått å kosta 650 000 dollar.

Franklin Graham seier at statuen, som framstiller faren hans Billy Graham slik han såg ut på 60-talet, ikkje er noko faren hans ville ha pressa på for.

– Faren min ville vera veldig fornøgd med at folk tenkte på han på denne måten, men han ville at folk skal gi Gud æra og ikkje han sjølv, seier Franklin Graham. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen.

BILLY GRAHAM: Statuen som skal førast opp av Billy Graham framstiller han slik han såg ut på 60-talet, preikande med ein bibel i handa. Her er han i Oslo i 1955. FOTO: Riksarkivet/Wikimedia Commons

Statue av Billy Graham får plass i nasjonal samling

Den avdøde evangelisten blir etter planen innlemma i National Statuary Hall i hovudstaden Washington DC neste år og erstattar då ein som blir oppfatta som forkjempar for kvit overherredømme.

Ein statue i reell storleik av pastor Billy Graham vil bli installert i den nasjonale skulptur-samlinga ein gong neste år. Den skal erstatta statuen av Charles Aycock, som både staten North Carolina og den folkevalde nasjonalforsamlinga Kongressen ønskjer fjerna. Dette melder Baptist Press.

Førre veke godkjente eit lovutval i North Carolina ein modell av statuen som skildrar den berømte evangelisten som døydde i 2018.

Bilethoggaren Chas Fagan vil no byrja å jobba med ein modell i reell storleik som må godkjennast av eit kongressutval. Fagan har tidlegare laga fleire statuar av religiøse skikkelsar, inkludert St. John Paul II for Washingtons St. John Paul II National Shrine i Washington , og dessutan Mor Teresa for Washingtons National Cathedral.

Erstattar kvit supremacist

National Statuary Hall-samlinga består av 100 statuar av menneske som har merka seg ut – to frå kvar stat og donert av statane sjølv opp gjennom åra. Graham, som vart fødd på ein mjølkegard i Charlotte, North Carolina, vil ta plassen til Charles Aycock (1859-1912). Han er ein tidlegare guvernør som i dag blir sett på som forkjempar for kvitt overherredømme òg kalla kvit supremacist. Det handlar altså om ei rasistisk tru på at kvite menneske er overlegne menneske med ein annan hudfarge. Bronse-statuen av Aycock vart plassert i samlinga i 1932. 

Aycock var ein av hovudmennene bak eit raseopprør og kupp i Wilmington, North Carolina i 1898, der eit lokalt styrande råd beståande av svarte amerikanarar vart styrta og erstatta av kvite embetsmenn. North Carolina sin andre statue er av Zebulon Vance (1830-1894), ein tidlegare guvernør og amerikansk senator som òg var ein offiser i sørstatshæren.

Lang prosess

BLIR FJERNA: Slik ser statuen av Charles Aycock ut. KILDE: The Architect of the Capitol/Wikimedia Commons

Etter opptøyane og diskusjonane i kjølvatnet av drapet på George Floyd har mange tatt til orde for å fjerna statuar av slaveeigarar og kjente folk som blir oppfatta som rasistar.

Det kan derfor verka svært timeleg for North Carolina å ta dette valet no, men installasjon av ein statue av Graham i den amerikanske hovudstaden hadde faktisk brei støtte lenge før den siste merksemda rundt rasismen i USA.

Den tidlegare North Carolina-senatoren Dan Soucek pressa på for den nye statuen i 2015 medan Graham framleis levde. Rett etter Grahams død gjekk prosessen inn i høgare gir.

– Frå eit kristent synspunkt er Billy Graham eit uomtvisteleg verdsomspennande ikon, sa Soucek den gong.

Han siterte mellom anna dei seks tiåra Graham hadde ei plassering blant topp ti på Gallups liste over dei mest beundra menneska.

Ville gi Gud æra

Billy Graham Evangelistic Association, i partnarskap med staten North Carolina, skaffar pengar til statuen og installasjonen – som blir anslått å kosta 650 000 dollar.

Franklin Graham seier at statuen, som framstiller faren hans Billy Graham slik han såg ut på 60-talet, ikkje er noko faren hans ville ha pressa på for.

– Faren min ville vera veldig fornøgd med at folk tenkte på han på denne måten, men han ville at folk skal gi Gud æra og ikkje han sjølv, seier Franklin Graham. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen.

 

FRELSE: «I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som var lovt. Men de hadde sett det langt borte, og hilste det» (Hebr 11,13). Illustrasjonsfoto: Greg Rosenke/Unsplash

Frelsen hører Herren til

KOMMENTAR Kan man holde fast på at Jesus er eneste vei til frelse – og samtidig tro at frelsen også kan gis til dem som aldri fikk høre evangeliet og derfor ikke kunne komme til tro?

Det er Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug som aktualiserer spørsmålet i boken «Men hva med de andre?», som i det siste er omtalt og debattert i Vårt Land og Dagen.

Nordhaug diskuterer ulike teorier. Han avviser pluralisme, som sier at alle religioner er like sanne, og at det er mange veier til frelse. Det andre ytterpunktet kalles eksklusivisme, som sier at man ikke kan bli frelst uten å høre og tro evangeliet om Jesus.

Overfor Vårt Land 7. mai mener biskopen å ha funnet grunnlag for en mellomposisjon – inklusivisme. Denne teorien fastholder at Kristus er eneste vei til frelse, men at Gud også kan gi denne frelsen til mennesker som aldri fikk høre evangeliet og derfor heller ikke kunne komme til tro.

Å være skråsikker her er en umulig oppgave. I 2018 fordypet jeg meg litt i historien om den amerikanske evangelisten Billy Graham (døde 21.02.18), blant annet på grunn av noen leserkommentarer på sambåndet.no. Jeg ble da oppmerksom på at Graham hadde tanker som jeg nå kjenner igjen hos Nordhaug.

En artikkel i kvinnemagasinet McCall’s i januar 1978 siterte Graham på blant annet følgende (alle sitater fra engelsk fritt oversatt): «Før trodde jeg at hedninger i land langt borte gikk fortapt om ikke evangeliet ble forkynt for dem. Det tror jeg ikke lenger. … De er i hendene på en Gud kjennetegnet av kjærlighet, barmhjertighet og nåde. Jeg tror ikke jeg kan ta Guds rolle».

Uttalelsene vakte stor oppmerksomhet, og gjennom sitt eget magasin, Christianity Today, rykket Graham ut og sa at han «uten forbehold tror at Jesus Kristus er den eneste vei til frelse». Han sa også at han «tror at ikke-kristne går fortapt». Ifølge biografen hans fortsatte Graham likevel å mene at det ikke var noen automatikk i at alle som ikke får høre evangeliet, går fortapt.

I et intervju med BBC-journalisten David Frost på 90-tallet får Graham følgende spørsmål: «Hvem kommer inn i himmelen? Når Gud er kjærlighet (…), må ikke Gud da slippe alle inn i himmelen?»

Graham svarer: «Han må ingenting dersom han er Gud. (…) Han vil slippe alle inn i himmelen dersom de kommer veien om korset. Porten er åpen for alle. De kan komme, men de må komme med anger for sine synder og med tro på Kristus. Det er i alle fall slik Det nye testamente underviser om det. Så er det noen spørsmål. Ta eksempelvis en person i Kina som aldri har hørt om Jesus. Hvordan skal han komme inn i himmelen? Jeg tror det er et svar på det som jeg også kan se selv.»

Graham forteller om to kristne lærere fra Japan som var i Kina for å undervise. De passerte en tigger på gaten som så ut som om han ikke hadde spist på lenge. De begynte å snakke med ham om Gud. Tiggeren svarte at «Jeg har tenkt på ham hele mitt liv, men jeg kjente ikke navnet hans. Jeg ber til ham, men vet ikke noe om ham». De to lærerne fortalte tiggeren om Jesus og Gud. Tiggeren begynte å gråte og sa: «Hele livet mitt har jeg lengtet etter å få vite dette, men ingen fortalte meg det.»

Billy Graham utla dette slik: «Jeg tror det er en slik hunger etter Gud, og at mennesker lever som best de kan etter det lyset de har. Jeg tror de er i en annen kategori enn folk som Hitler og folk som bare har stått Gud imot og rystet knyttneven sin mot Gud. Hvordan det skjer, vet jeg ikke. Jeg vil ikke gå ut over det Skriften lærer.»

I et fjernsynsprogram 31.05.97 snakker Billy Graham om «the Body of Christ» – Kristi legeme. Han sier at «alle som elsker Kristus, eller kjenner Kristus, enten de er bevisst på det eller ikke, er lemmer på Kristi legeme.»

Jeg tror ikke noen vil påstå at Abel, Enok og Noa ikke er frelst og en del av Kristi legeme, fordi de levde i tiden lenge før korsdøden og før Bibelen var nedskrevet

Hvordan skal vi forstå dette? Etter mitt syn sier ikke Graham her at det er en annen vei til frelse enn gjennom Jesus. Det var jo mange mennesker som ble frelst før Jesus kom til jord og døde på korset. Romerbrevet 1–2 opplyser oss at Gud har åpenbart seg på to måter, hvorav den ene er allmenn og er gjennom skaperverket og samvittigheten. Den åpenbaringen har alle fått. Den andre måten er gjennom Jesus i Bibelen.

Jeg tror ikke noen vil påstå at for eksempel Abel, Enok og Noa ikke er frelst og en del av Kristi legeme, fordi de levde i tiden lenge før korsdøden og før Bibelen var nedskrevet. I Hebr 11,13 står det slik: «I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som var lovt. Men de hadde sett det langt borte, og hilste det». De ble frelst på samme grunnlag som oss, blodets grunn, selv om de ikke kjente Jesus på den måten vi kan få lov til som lever etter hans jordeliv og korsdød.

Tilbake til programmet med Graham i 1997. Evangelisten viser til Apg 15 og apostelmøtet i Jerusalem. I v. 14 står det slik: «Simon har fortalt hvordan Gud fra først av sørget for å ta ut av hedningene et folk for sitt navn». Her refererer Graham til evangeliseringsoppdraget – det å kalle mennesker av alle religioner, både jøder og hedninger, til å søke frelse i Jesus og til å bli borgere av det framtidige gudsriket (jf. vers 16–17).

Vi må holde fast på at Jesus er den eneste vei til frelse og til Gud. Det er en evighet sammen med Gud å vinne og en evig fortapelse å unnfly. Derfor er det nødvendig og viktig med kristen misjon.

Graham sier videre i intervjuet at muslimer eller buddhister som blir kalt av Gud, «kjenner i sine hjerter at de trenger noe som de ikke har». Jeg tror at det her kan være den allmenne åpenbaringen av Gud evangelisten snakker om.

Spørsmålet om hva som skjer med mennesker som aldri får høre evangeliet forkynt for dem, har alltid vært vanskelig for evangelikale kristne. Vi må holde fast på, slik Billy Graham gjorde og Halvor Nordhaug også presiserer, at Jesus er den eneste vei til frelse og til Gud. Det er en evighet sammen med Gud å vinne og en evig fortapelse å unnfly. Derfor er det nødvendig og viktig med kristen misjon.

Pluralismen og den beslektede universalismen som enkelt sagt altså sier at det er flere veier til Gud enn gjennom Jesus, må vi avvise. Spørsmålet om Gud har en plan også for dem som i deres indre lengter etter Gud uten å ha fått høre om Jesus, er det til sjuende og sist bare Gud selv som kan svare på.

Først publisert i spalten «Til tro» i Sambåndet nr. 5/20.

KJEM: President Donald J. Trump og visepresident Mike Pence er venta til Billy Grahams gravferd. FOTO: Gage Skidmore, Wikimedia Commons

Trump einaste president i Billy Grahams gravferd

Gravferdsseremonien til den berømte predikanten føregår på same måte som hans evangelisering starta – under eit stort kvitt telt.

President Donald Trump og visepresident Mike Pence vil vera til stades på Billy Grahams gravferd kl. 18 i kveld norsk tid. Dei tidlegare amerikanske presidentane Barack Obama, Bill Clinton, Jimmy Carter, George H. W. Bush og sonen hans, George W. Bush, var òg venta å delta, men kjem likevel ikkje, melder amerikanske nettaviser.

Avbod

Den regionale TV-stasjonen Wyff 4, tilknytta NBC, melder at tidlegare president Bill Clinton var i Billy Grahams barndomsheim i Charlotte i Nord-Carolina tysdag for å visa si respekt. Tidlegare president George W. Bush og kona Laura Bush gjorde det same dagen før.

Lokalavisa Citizen Times kan fortelja at tidlegare president  Barack Obama ikkje har høve til å delta i gravferda. Tidlegare president George H. W. Bush og kona Barbara har meldt at dei ikkje har høve til å reise til Charlotte for å delta. Ein representant for tidlegare president Jimmy Carter sa tysdag at Carter «seier seg lei for» at han ikkje har høve til å vera til stades.     

Teltduk

Ifølgje CBN News vil Billy Graham «enda slik han starta» – under eit stort kvitt telt føre tusenvis av menneske. I 1949 vart Grahams forkynning først nasjonalt kjent då han heldt eit «korstog» i Los Angeles under eit stort kvitt telt, òg kjend som ein «lerretskatedral».

– Familien hans og team-medlemmar meinte det ville vera passande å òg utføra gravferdsseremonien hans under eit telt som ei påminning om korleis hans offentlege evangelisering starta, seier talsmann for familien, Mark DeMoss.

Han annonserte førre veke at gravferdsseremonien til den store predikanten vil verta halden fredag 2. mars i eit lerretstelt sett opp i nærleiken av The Billy Graham Library i Charlotte, North Carolina.

Likvake

Gravferdsseremonien vil vera privat og vil omfatta familiemedlemmar, vener og samfunnsleiarar som vart rørt av Grahams misjon, med totalt rundt 2300 menneske som deltek på den 90-minutt lange seremonien.

Billy Graham døydde i heimen sin i Nord-Caroilina onsdag 21. februar. Grahams kiste vart laurdag flytta frå gravleggingsbyrået. Måndag og tysdag denne veka låg Graham på likvake i heimen til Graham-familien, der folk kan koma for å visa sin respekt.

På Grahams førespurnad vart kista hans handlaga av innsette ved Angola fengsel i Louisiana i 2006 .

Vekt på evangeliet

Graham sjølv snakka regelmessig om døden og godkjende planlegging og detaljar om gravferdsarrangementa sine år før døden sin og sørgde for at søkelyset ikkje vil vera på han, men på evangeliet, skriv CBN.

Franklin Graham, som var i Oslo i haust, vil halda minnetalen, og Billy Grahams andre barn vil halda korte innlegg for å heidra faren sin.

Graham vert gravlagd ved Billy Graham-biblioteket ved sida av kona si Ruth, som døydde i 2007. Ein kan følgja gravferda direkte på denne nettadressen. Senda startar kl. 16 norsk tid fredag ettermiddag.

Les òg bloggpost på www.imf.no: Arven etter Amerikas pastor.

DØDE HJEMME: Den verdenskjente evangelisten Billy Graham døde onsdag i sitt hjem. FOTO: Skjermdump, Youtube/ BGEA

Billy Graham hylles verden over

Den verdenskjente vekkelsespredikanten som blant annet omtales som den viktigste evangelisten siden apostelen Paulus, døde onsdag 21. februar, 99 år gammel.

Amerikanske Billy Graham, som de siste 70 årene har evangelisert i 185 av verdens land, døde i sitt hjem i North-Carolina onsdag 21. februar. Hilsener som hyller den anerkjente evangelisten, strømmer nå inn, skriver det kristelige nettstedet Christian Today.

– Den STORE Billy Graham er død. Det var ingen som ham! Han vil bli savnet av kristne og alle religioner. En veldig spesiell mann, skrev den amerikanske presidenten, Donald Trump.

Billy Grahams sønn, Franklin Graham, som gjestet Oslo i høst, skrev etter hvert denne meldingen på Twitter:

Oversatt: «Min far … ble en gang spurt,» Hvor er himmelen? » Han sa: «Himmelen er hvor Jesus er, og jeg kommer til ham snart!» I morges forlot han denne verden for evig liv i himmelen, forberedt av Herren Jesus Kristus – Verdens Frelser, som han proklamerte i 80 år.»

Både politikere, tidligere presidenter, religiøse ledere og kjendiser hyllet Billy Graham etter at hans død ble kjent. Presidenten for den etiske og religiøse frihetskommisjonen til Southern Baptist Convention, Russel Moore, sammenlignet predikanten med Bibelens apostler.

– Billy Graham var etter min mening den viktigste evangelisten siden apostelen Paulus. Han forkynte Kristus, ikke seg selv, ikke politikk, ikke velstand … han bar uimotståelig personlig integritet, sa han.

Angrepet i Norge

ANGREPET: Dette bildet er av Billy Graham i 1978 like etter han ble angrepet under et møte i Storsalen. FOTO: Torbjjørn Greipsland

Men selv om predikanten var svært godt likt, møtte han også motstand. Da Billy Graham besøkte Norge for andre gang i 1978, ble han angrepet på et møte i Storsalen i Staffeldtsgate i Oslo. En ung kvinne kastet tomater innsatt med væske, på ham. Bjørn Willoch, som satt på podiet bak Graham, sa senere i et intervju med KPK at det var en etsende væske som han selv fikk noe av i håret.

Vaktene fikk holdt kvinnen borte fra å gjøre noe mer alvorlig. Willoch snakket med henne og besøkte henne senere. Han sa hun tilhørte en gruppe kalt 666. Da han var på besøk hos henne, kom flere jenter som var med i samme gruppa inn.

– De hadde en ganske hatsk stemning mot den kristne tro, sa Willoch.

Bjørn Willoch, som hadde en sentral funksjon i arrangementet, sier det var svært mange som prøvde å hindre møtene både ved å prøve å ødelegge det elektriske anlegget og på annen måte. Og samme kvinne som kastet væske på Graham, klatret opp i en mast under hovedarrangementet på Ullevål Stadion.

– Jeg hadde brevkontakt med henne i et par år. Men til slutt kom brevet i retur med påskriften «Hun er død». Jeg antar det er riktig da hun den gang bodde i et hybelhus, og trolig var det administrasjonen der som returnerte brevet, sa Bjørn Willoch.

Sterk motstand

– Motstanden mot møtene med Billy Graham var så sterk at det førte til at opplegget på Ullevål ble betydelig forandret. Mens det er vanlig at de som vil ta imot Jesus som sin frelser kalles fram til plattformen, måtte man denne gang be dem gå bort til gjerdet. Det fungerte ikke særlig bra, men det ble gjort av frykt for at noen skulle gå fram og angripe Billy Graham, sa Bjørn Willoch, som ikke er kjent med at de i andre land møtte en slik motstand.

Han hadde nær kontakt med Billy Graham under besøket og sier han var en meget ydmyk mann, noe som nok har medvirket til at han har fått så god omtale og betydd så mye.      

Elske motstanderne

Om motstanderne sa Billy Graham dette i sin tale i Storsalen:

– Vi må elske de som er våre motstandere. Omslutt dem med kjærlighet!

På en pressekonferanse i forbindelse med besøket sa han dette som svar på et spørsmål om hva han hadde som andre forkynnere ikke har:

– Jeg vet der er visse hemmeligheter. Når jeg siterer Bibelen, tviler jeg aldri på det som står der om korsets betydning, om jomfrufødselen, om Jesu død for våre synder, om nødvendigheten av at menneskene trenger Jesus som frelser, eller at Kristus møter menneskenes behov. Dessuten har jeg medarbeidere som jeg ikke kunne være foruten. Et annet forhold er at den teknologiske utvikling har betydd mye. Uten TV og radio hadde vi ikke kunnet nå så mange.

Les også: Barnebarnet Will Graham om sin farfar.

Stiller spørsmål til Graham-arrangør

Erik Furnes er blant kristenlederne som har invitert evangelist Franklin Graham til Spektrum i Oslo 11. og 12. november.

Sønnen til den verdenskjente evangelisten Billy Graham gjester Norge i november i forbindelse med en evangelisk storsatsing i hovedstadens sentrumsarena, meldte Kristelig Pressekontor 27. januar. Utgangpunket var en pressemelding fra Billy Graham Evangelistic Association (BGEA).

Reaksjoner

Etter at nyheten ble kjent har det kommet en del reaksjoner. Det knytter seg til uttalelser Franklin Graham har kommet med om den nyvalgte amerikanske presidenten Donald Trump. Ifølge Religion News Service har Franklin sagt at han «tror at Gud lot Donald Trump vinne valget for å beskytte nasjonen ved å åpne for noen gode dommere». Graham er også sitert på at han tror «Guds hånd» spilte en rolle for at Trump vant noen av de statene det på forhånd var ansett som bortimot umulig at han kunne vinne. 

Åpenhjertig

Torsdag kveld møtte Erik Furnes og en av de andre kristenlederne som har gitt sin støtte til at Graham inviteres, representanter for BGEA og lederen i styret for evangeliseringsaksjonen, Sten Sørensen.

– Vi hadde en åpenhjertig samtale i en god tone. Vi fikk luftet en del spørsmål og fikk noen svar over bordet. Andre spørsmål tar de med seg og arbeider videre med, sier generalsekretær i Indremisjonsforbundet (ImF), Erik Furnes, til sambåndet.no.

Furnes ønsker ikke å gå i detalj om hvilke spørsmål det handler om, men bekrefter at noen av de sitatene som tillegges Graham, var tema på møtet.

Bønn for Trump

− Hva tenker du om at Franklin Graham ba under presidentinnsettelsen for Donald Trump og på den måten viste en støtte til de som sitter med makten?

− Det er en lang amerikansk tradisjon og en integrert del av presidentinnsettelsen. Man ber for alle presidentene. I 1 Tim 2,1-2 står det om å be for de som har høy stilling, sier Furnes og legger til:

– Samtidig forstår jeg at mange kristne i Norge har problem med å forstå en så sterk tilslutning fra en kristenleder til en bestemt politiker, og jeg støtter det heller ikke.

Trakk seg

Henvendelsen fra BGEA til de norske kristenlederene kom for halvannet år siden. Erik Furnes utgjør sammen med ca. 20 andre kristenledere, deriblant Elin Fagerbakke, Anne Christiansen, Øyvind Åsland, Sigmund Kristoffersen, Leif S. Jacobsen og Andreas Nordli, det arrangøren nå beskriver som en rådgivende komité i forbindelse med at Franklin Graham er invitert til Norge.

– Det er minimalt med ressurser jeg og ImF bruker på dette. Egentlig handler det bare om en tilslutning og en oppfordring, påpeker Furnes.

I løpet av debatten, og etter at Sambåndets papirutgave gikk i trykken med en versjon av denne artikkelen, har fire av medlemmene i den rådgivende komiteen trukket seg. Det gjelder Svein Granerud, Arnfinn Løyning, Hermund Haaland og Håkon Fagervik. Begrunnelsen deres knytter seg til det politiske aspektet ved Graham.  

Utfordrer kristne

− Det er to ting som gjør at Indremisjonsforbundet ønsker å være med på å invitere Franklin Graham til Norge. Initiativtakerne presenterte et evangeliseringsopplegg rundt møtene i Spektrum. De har utfordret kristne til å invitere ikke-kristne på møtet. Det er altså ikke bare snakk om et møte. For det andre hadde de et lignende møte med Franklin Graham på Island i 2013. Våre islandske venner i Nordisk Indremisjonsråd var sentral i aksjonen, og de hadde en veldig positiv erfaring, sier Furnes.

Planen er at det fra mars av vil bli holdt inspirasjons- og informasjonsmøter i flere byer på Østlandet. Et hovedkontor er under opprettelse i Oslo. Leder av arbeidet til BGEA i Europa, Hans Mannegren, leder den daglige virksomheten.

Klart budskap

«Norge trenger som aldri før det klare evangeliske budskapet. Vi lever i en tid med mange og forvirrende røster. Graham har et tydelig budskap som vil oppmuntre både kristne og de som ikke kjenner Gud, til å gå Guds vei. Han har «takket JA» til invitasjonen og ser fram til å komme til Norge», understrekes det i pressemeldingen fra BGEA.

Også ledergruppen for Graham-arrangementet hadde møte torsdag. Både Dagen og Vårt Land siterer i dagens avisutgaver Sten Sørensen på at arrangementet vil bli gjennomført.  

– Jeg tror på proklamerende forkynning

Will Graham sier den beste måten å evangelisere på er å åpne munnen. Han besøker flere norske byer i disse dager for å gjøre nettopp det.

Will Graham, Billy Grahams sønnesønn, er i disse dager på en rundreise i Norge og skal besøke både Tromsø, Trondheim, Bergen, Haugesund og Vennesla. Han er opptatt av at folk må bruke ord når de forteller om Jesus.

– Jeg tror at proklamerende forkynning er den mest effektive formen for evangelisering. Du må med andre ord bruke munnen for å fortelle folk om Jesus, sier han.

– Uansett om du forkynner for store menneskemengder på et stadion, i et klasserom, gjennom humanitært arbeid eller evangeliserer en til en, så må vi bruke ord, sier Graham.

Han registrerer at mange kristne mener de kan evangelisere ved at folk ser at de lever gode liv, og dermed vil spørre og få kjennskap til Gud ved deres godt levde liv.

– Problemet er at vi aldri kan leve gode nok liv. Vi er ikke alltid gode mennesker. Det står i Bibelen, i Romerne 10 vers 17, at troen kommer gjennom det man hører og av å høre Guds ord, så vi må fortelle folk om Jesus.

Invitert til Norge

Will Graham jobber som evangelist for organisasjonen Billy Graham Evangelistic Association (BGEA) som arrangerer Norgesturneen kalt Wake up Norway på invitasjon fra norske kirker med Frank Søgaard i spissen.

– Vi kommer fordi vi er blitt invitert. Jeg spinner ikke globusen, lukker øynene og setter ned fingeren og bestemmer at jeg skal reise til Norge i dag. Kirkene her har invitert meg til å komme og forkynne. Vi er spente på å se hva Gud vil gjøre disse dagene når vi forkynner og gir folk en mulighet til å respondere, sier Will Graham.

Han forteller at det å komme på invitasjon også var noe hans farfar, Billy Graham, gjorde.

– Det er en av tingene jeg elsker ved min bestefar, at han alltid jobbet gjennom de lokale kirkene. Han dukket ikke bare opp og ville ta over, men kom alltid på invitasjon, forteller han.

Will sier han er veldig stolt av farfaren sin som nå er 97 år gammel.

– Jeg bor bare tre minutter unna og besøker ham ofte. Han har det veldig bra, sier han.

Første gang

Når KPK møter Will Graham på Oslo Plaza, er det første gang han besøker Norge, hvor hans verdensberømte bestefar forkynte for tusenvis av nordmenn for snart 40 år siden.

– Jeg ønsker å forstå Norge bedre. Jeg kjenner ikke kulturen og vet ingenting om landet og menneskene. Jeg har lyst å møte de kristne her og høre fra dem personlig hva Gud gjør i Norge og hva de ser skje, sier unge Graham.

Han forteller at BGEA gjennom denne turneen vil introdusere Will Graham til kirkene og menneskene i Norge.

– Men vår primære grunn til å komme hit, er å fortelle folk om Jesus. Jeg skal forkynne i mange forskjellige kirker og snakke om hvordan folk kan ha et personlig forhold til Jesus, sier han.

I sin farfars fotspor

558px-Billy_Graham_bw_photo,_April_11,_1966

Billy Graham fotografert i 1966. Kilde: Wikipedia.

Da Billy Graham besøkte Norge i 1955, fylte han Ullevål stadion med 40 000 mennesker, ifølge NRK. Også i 1978 talte han til tusenvis i Oslo. Will Graham følger gjerne i sin farfars fotspor.

– Det er store sko å fylle, men det er gode sko. Jeg er veldig glad i min bestefar og er veldig stolt av ham. Han er ikke en perfekt mann, men han er en god mann som elsker Gud og er veldig ydmyk. Han kunne hatt alt han ville i verden, men han ville følge Jesus. Folk elsker min bestefar, så det er ganske enkle fotspor å følge, sier barnebarnet.

Det var likevel ikke en selvfølge at han skulle gå den veien.

– Jeg vokste ikke opp med et ønske om å gå i min bestefars fotspor. Jeg ville være lydig mot hva Gud ville jeg skulle gjøre, hva enn det måtte være. Så hadde det seg slik at Gud lot meg bli en evangelist, som min bestefar, og reise rundt i verden for å fortelle folk om Jesus og jobbe med lokale kirker.

Han forteller at noe av det han elsker ved sin farfar, er måten han forkynte på.

– Han forkynte alltid Bibelen. Det var veldig enkelt, ikke noe komplisert budskap, han forkynte evangeliet enkelt og greit, sier han.

Tok imot Jesus som 5-åring

Will Graham var ennå ikke blitt seks år da han bestemte seg for å ta imot Jesus.

– Min far lot meg ikke ta nattverd i kirken, og jeg trodde det var fordi jeg kunne søle druejuicen på gulvet, forteller Graham, som trodde nattverden var snacks for de voksne på gudstjenesten.

Men om kvelden forklarte faren, Franklin Graham, den unge Will hvorfor han ikke kunne få nattverd.

– Han forklarte at for å få nattverd måtte jeg først kjenne Jesus personlig og be Ham om å tilgi meg for syndene mine. Jeg hadde ikke gitt mitt liv til Jesus. Det var mitt første steg mot å bli evangelist da jeg ba Jesus komme inn i mitt liv den gangen.

Brødsmuler på veien

Det var ingen bestemt hendelse som førte Will Graham inn i sin bestefars fotspor som evangelist.

– Jeg følte alltid at jeg ville bli kalt inn i kristen tjeneste, men det var ikke en bestemt hendelse som førte meg dit jeg er i dag. Når jeg ser tilbake, kan jeg se et spor, som små brødsmuler, der jeg ser hvordan Gud gjorde alt dette, forteller Graham.

Han forteller at når de fikk beskjed på skolen om å tegne hva de ville bli når de ble store, tegnet de fleste guttene en quarterback i amerikansk fotball.

– Jeg tegnet en åpen bibel og et headset av den typen som piloter bruker. Jeg tegnet dem fordi jeg ville bli en som fløy rundt og fortalte folk om Jesus, erindrer evangelisten.

– Dette er en av de første brødsmulene jeg ser når jeg ser tilbake. Gud la det i hjertet mitt å skulle forkynne.

Ufrivillig jobb i kirken

Will Graham forteller at han på high school gav seg totalt over til Herren.

– Jeg overgav hele fremtiden min. Jeg var veldig religiøs. Jeg elsket Herren og fulgte Herren. Jeg sa «Herre, hva enn du vil jeg skal gjøre i livet, vil jeg gjøre», forteller han.

Etter high school gikk veien videre til et kristent college og teologiske studier. Under studiene ble Will utfordret til å jobbe i en kirke.

– Jeg ville ikke jobbe i kirken. Jeg ville hjelpe min far. Jeg ville forkynne, men jeg ville ikke være pastor i en kirke, forteller han.

Mannen fra kirken fikk overtalt Will til å jobbe der, for å få en erfaring av hvordan en lokal kirke fungerer. Denne erfaringen kunne han bruke i organisasjonene BGEA eller Samaritan’s Purse som begge styres av hans far og alltid jobber med lokale kirker.

– Jeg sa jeg kunne være der i seks måneder, kun for å lære og få erfaringen. Jeg ble der i åtte år, sier Graham og ler.

Fra pastor til evangelist og forkynner

I løpet av de åtte årene ble Will Graham pastor i kirken.

– Jeg ønsket aldri å bli pastor, men fant at jeg elsket det. Gud forandret hjertet mitt i denne tiden, og det var da jeg begynte å forkynne, forteller han.

Mens han var pastor i kirken gjennomførte Will evangeliske «korstog», som de kalte det utadrettede arbeidet.

– Som pastor gjorde jeg «Billy Graham korstog» for første gang. Og i 2006 kalte Gud meg bort fra kirken for å jobbe fulltid for BGEA med evangelisering.

Samme rolle, nye steder

Will Graham forteller at hans rolle nå er ganske lik den hans farfar tidligere har hatt.

– En del av min rolle er å møte de kristne i dette området og få tilbringe tid med kirkelederne og folkene i kirkene. Selv om jeg kun er her i åtte dager, gir dette meg en mulighet til å møte folk og få førstehåndskunnskap om hva Gud gjør og hva de ser skje. Det er ganske likt som det min bestefar ville gjort, sier Will Graham.

Selv skal han dra steder Billy Graham aldri var.

– Jeg skal nord for polarsirkelen, til Tromsø, hvor min bestefar aldri har vært. Men jeg gjør det samme som han gjorde. Da min bestefar var her, kom alle til Oslo, tror jeg, mens jeg reiser rundt overalt, sier Will Graham.

– Vi vil vise de kristne at Gud fremdeles virker og fremdeles ønsker å virke i dette landet. Vi ønsker å hjelpe dem å nå sitt lokalsamfunn med Jesus. Jeg vil oppmuntre dem til å evangelisere og fortelle andre om Jesus, sier forkynneren.

Han forteller at han ønsker å takke alle de kristne i Norge som husker og har bedd for farfaren og familien hans.

– Min bestefar har mange gode minner, spesielt fra Oslo. Forhåpentligvis får jeg skape noen nye minner her også. Jeg ser frem til å reise tilbake og fortelle ham om hvordan det er i Norge nå, sier Will Graham. KPK