Delte meninger om navneendring
Midthordland Indremisjon vedtok uten diskusjon å skifte navn til ImF Midthordland. For andre kretser er det en helt fjern tanke.
Navnebyttet for Midthordland ble vedtatt enstemmig på kretsens årsmøte 3.-5. juni.
– Vi skiftet navn fordi våre ungdommer ønsket det. I fjor vedtok vår ungdomsavdeling å skifte navn til ImF-Ung Midthordland, og på årsmøtet i fjor ble det gjort vedtak om å ta opp navneendring på årets årsmøte, sier styreformann Willy Landro i ImF Midthordland til Sambåndet.
Han legger til at vedtaket ble gjort uten diskusjon. – Det eneste var at en spurte om det ble dyrt. Men det er ikke store kostnadene med slik navneendring, sier Landro.
Fordeler og ulemper
Fra før er det to av Indremisjonsforbundets (ImF) kretser som har «ImF» foran i navnet, ImF Rogaland og ImF Sør.
Styreleder Kai Lille-Homb i Sogn og Fjordane Indremisjon tror det kan være både fordeler og ulemper med en navneendring.
– Det er sikkert ikke noe galt med navnet ImF Midthordland. Det er kort og greit. «ImF» er et internt navn for indremisjonsfolket. Hos oss vil de fleste skjønne hva indremisjonen er, og de har et forhold til det, positivt og negativt. ImF er noe nytt og vil kanskje derfor ikke møte så mange fordommer, er hans kommentar til navneendring.
Kretsen har ikke snakket om å skifte navn.
– Hvis det er flere av kretsene som setter ImF foran geografisk navn, får vi vurdere å gjøre det samme, sier Lille-Homb.
– Kommuniserer bedre
Formann Hallvard Emblemsvåg i Sunnmøre Indremisjon tok i en leder i kretsbladet Heimemisjonen i november 2014 til orde for å skifte kretsens navn til ImF Sunnmøre.
– Vi har ikke hatt det oppe som en styresak eller som sak på årsmøtet, men jeg synes det er positivt at Midthordland Indremisjon har skiftet navn til ImF Midthordland. Det har med identitet og fellesskap å gjøre, og det blir enklere for folk å forholde seg til, sier Emblemsvåg.
– I lederen fra 2014 skriver du at du tror «ImF Sunnmøre# vil kommunisere bedre enn Sunnmøre Indremisjon. Hvorfor tror du det?
– I møte med en ny generasjon ungdommer som er vant til «ImF», blir det mer enhetlig. Vi har en del nye folk, og flere av dem definerer seg som ImF. Det gjør det lettere å vite hvor man hører til. Ungdomsavdelingen vår heter ImF-Ung Sunnmøre, og vi heter Sunnmøre Indremisjon og er en krets i ImF. Det blir for mange navn og enheter å holde styr på.
– Intern kode
Leif Harberg
Styreleder Leif Harberg i Nordmøre og Romsdal Indremisjon har ikke så mye å si til at Midthordland Indremisjon har skiftet navn.
– Jeg har ikke noen tanker om det, er hans korte kommentar.
Ifølge han er det ikke aktuelt for Nordmøre og Romsdal Indremisjon å endre navn.
– For oss er det fjernt med navneendring. Men det kan selvsagt hende at vi kan komme til å drøfte det, fortsetter Harberg og forklarer:
– «ImF» er en intern kode som ikke sier noe som helst. Vi heter Nordmøre og Romsdal Indremisjon, og vi trenger det navnet. Folk vet hva det er. Vi må passe på at vi har navn som folk forstår og vet hva er, og som ikke bare er noe internt for indremisjonsfolk. Indremisjonen er noe folk vet hva er for noe fra gammelt av.
Et annet argument han trekker inn mot navneendring, er det faktum at Romsdal Indremisjon og Nordmøre krets slo seg sammen til én krets og skiftet navn til Nordmøre og Romsdal Indremisjon så seint som i 1999.
Ikke aktuelt
Jostein Dale
I Nordhordland Indremisjon har de heller ikke planer om å skifte navn.
– Vi har ikke tenkt på det, men det kan jo tenkes at noen kan komme til å ta det opp, sier formann Jostein Dale i Nordhordland Indremisjon – og legger til:
– Midthordland Indremisjons navneendring forklarer at det tilhører ImF, avdeling Midthordland. Selv om vi skulle skifte navn, vil vi være akkurat den samme.
Heller ikke for Finnmark Indremisjon er navneendring aktuelt.
– Jeg kan skjønne tankegangen bak endringen i Midthordland Indremisjon, men for vår del er det ikke noe som står på programmet. Det som er en utfordring for Finnmark Indremisjon, er at «ImF» ikke sier folk noen ting. «Finnmark Indremisjon» skjønner folk hva er for noe, sier nyvalgt styreformann Paul Tore Garvo i Finnmark Indremisjon.
For Willy Landro i ImF Midthordland er imidlertid navneskiftet naturlig.
– Vi må ha samkjøring med ungdommene, slik at vi har et felles navn. og slik at det er tydelig at vi tilhører ImF, sier han.
Enig med Leif!
En av de største utfordringene til ImF er å skape/styrke en felles identitet, på tvers av kretsene. Et veldig viktig steg i den jobben er å få alle til å bruke samme navn og logo. For å argumentere mot Leif Harberg (som jeg for øvrig forstår, altså): Den største merkevarebyggeren i norsk misjonslandskap heter NLM, og her kjøres felles linje over alt. Og ingen ser ut til å mene at forkortelsen som brukes skjuler arbeidet og misjons-budskapet de kommer med. Noen kallenavn dukker gjerne opp; som misjonssambandet, uten at det skader merkevaren NLM. Men dersom motstanden i ImF-land jevnt over er stor mot denne samlingen, så er det kanskje på tide å ta en skikkelig og ryddig runde på om navn og logo er gode nok…?
Bør vel uttale meg her siden jeg var en av de ungdommene (evt. den ungdommen) den ville ha navneendring i Midthordland: Jeg ville ha navneendring for å styrke ImF-identiteten og for å vise at kretsen hører til i en større sammenheng. Jeg opplever at det er en større utfordring å kommunisere kretsnavnet Midthordland Indremisjon enn ImF Midthordland til kristne ungdommer/unge voksne. Mange har hørt om ImF (eller ImF Ung) på UL, Lyngdal, en av skolene til ImF eller i en forsamling. For ungdommer er forkortelsen mer naturlig, ikke minst ser vi dette i NLM (som Torgeir H er inne på). Her bruker en etter hvert mer og mer forkortelsen NLM, og mindre og mindre misjonssambandet e.l. (kan jo også si at det går helt fint å si «indremisjonsforbundet Midthordland» dersom en vil det, siden det er det juridiske navnet). Vil ufordre de som har uttalt seg mot navneendring fordi «folk vet hva/hvem indremisjonen er» på om dette faktisk er tilfellet. For den ufrelste mannen/kvinnen i gata tror jeg at det har veldig lite å si om vi heter ImF eller indremisjon (de har like lite peiling uansett), men for kristne (og spesielt yngre folk på bedehus og i en del forsamlinger) tror jeg at ImF kommuniserer bedre og viser at vi hører sammen i en større sammenheng. Jeg er forøvrig helt enig med Torgeir H i at en av de største utfordringene til ImF er å skape en felles identitet. Her kan samkjøring av navn helt klart være en viktig bit, sammen med en del andre ting.