Mentor Medier og Knif vil bidra
Folkefinansieringsportalen bidra.no skal være et nytt hjelpemiddel for Knifs medlemsorganisasjoner i innsamlingsarbeidet. Men slike innsamlinger har også sine utfordringer.
Det siste halvåret har Kristen-Norges Innkjøpsfellesskap (Knif), der Indremisjonsforbundet er med, arbeidet med utvikling av et eget forretningsområde innen fundraising og innsamlingsarbeid. De forteller i en pressemelding at et resultat av dette er at Mentor Medier og Knif har kjøpt gründerselskapet Bidra AS.
– Bidra har teknologi og kompetanse som vi tror organisasjonene kan nyttiggjøre seg. Vi ønsker å ha en god relasjon til kristne og andre frivillige organisasjoner, og et samarbeid med Knif synes vi er interessant. sier Per Magne Tveiten som er konsernsjef i Mentor Medier.
Mentor Medier eier blant annet avisen Vårt Land.
Privatpersoners egne prosjekter
Bidra er en portal som tilbyr alle som ønsker det å starte en egen innsamling ved å opprette et prosjekt og dele det i sosiale medier. Denne måten å samle inn penger på kalles gjerne crowdfunding, eller folkefinansiering på norsk.
Til nå har Bidra primært blitt benyttet av privatpersoner som har definert sine egne prosjekter, men ideelle organisasjoner kan også benytte løsningen. Hittil har rundt 500 prosjekter på Bidra samlet inn 5 millioner kroner totalt.
– Med en eierpost i Bidra vil vi også sitte tett på et spennende gründer og teknologimiljø, hvor vi kan dra gjensidig nytte av hverandre, sier Tveiten.
Delte erfaringer
Sambåndet skrev i fjor vår om John Inge Rolfsnes, fra Indremisjonssamskipnaden, som brukte Bidra.no til å finansiere sin lovsangsplate.
– Jeg kjenner jeg må ta sats for å våge dette, men det er veien jeg har valgt å gå. Skal jeg gjøre dette, trenger jeg pengene, og da er dette en god måte å gjøre det på, sa Rolfsnes til sambåndet.no
Han kom likevel ikke helt i mål på denne måten.
– Innsamling via crowdfunding var en god start, men jeg har gått inn selv med det meste av pengene til prosjektet.
Stor tro på folkefinansiering
Direktør Fridtjof Gillebo i Knif tror folkefinansiering er et godt supplement til de tradisjonelle innsamlingskanalene.
– Det er en kanal som vi har sterk tro på i fremtidens givermarked. Knif skal være en administrativ verktøykasse for Kristen-Norge. Vi skal levere et helhetlig system fra krona er gitt til den er rapportert, og for oss er Bidra et viktig ledd i denne strategien, forteller Knif-direktøren.
Han ser mange muligheter for medlemsorganisasjonene ved å benytte løsningen i innsamlingsarbeidet.
– Med Bidra kan organisasjonene nyttiggjøre seg det sterke engasjementet tilhengerne deres har. Vi vet at medlemmer og ildsjeler virkelig brenner for saken sin, og med denne løsningen kan de spre det i sosiale medier og samle inn penger til sin sak, sier Gillebo.
Kan misbrukes
Et av de første norske selskapene som startet med dette i Norge, var IT-selskapet Kommunion. Deres Min aksjon har baserer seg på folkefinansiering og har både Misjonsalliansen og Misjonsforbundet som brukere. I forbindelse med Roflsnes sin innsamling ba Sambåndet Bjorvann reflektere rundt egne erfaringer.
– Den største utfordringen med tradisjonell folkefinansiering er pålitelighet og etterprøvbarhet. I prinsippet kan man lage et prosjekt som handler om å bygge et trehus i det gamle eiketreet, og bruke folkefinansiering til å få til dette. Man har heller ikke kontroll med at pengene går til det som det sies de skal gå til, og det kan dermed også bli et verktøy både til hvitvasking og terror, sa Anders Torvill Bjorvand, administrerende direktør i Kommunion AS, til sambåndet.no
Deres Min Aksjon har derfor valgt en noe annen modell. Det er organisasjonene som har ansvar for selve prosjektene, og så organiseres innsamlingen gjennom folkelig engasjement. Det kan for eksempel være et bryllup, en vennefest eller bursdagsfeiring der man har som mål å samle inn en viss pengesum til et større prosjekt gjennom en lokal og personlig aksjon.
Vennekrets er redningen
– Men til tross for farene, hva med selve konseptet? Fungerer det?
– De som har fått det til, har gått «all in». De har sagt at «min bursdagsgave er dette, og bare dette», og markedsført dette aktivt til sine venner. De som bare oppretter en aksjon ved siden av, når sjelden målene sine, sier Bjorvand.
Markedet for slike innsamlinger vil også være det etablerte nettverket snarere enn de store massene.
– Noen få ganger skjer det at slike folkefinansieringer blir «virale», som det kalles, og sprer seg utover hele landet og verden. De aller fleste gjør ikke det, sier Bjorvand.
Bidra.no er bygd på framtidsrettet teknologi, har et svært kompetent og inspirerende fagmiljø og de klart beste sikkerhetsrutinene vi kjenner for folkefinansiering i landet. Dette er årsakene til at vi valgte å gå inn på eiersiden i selskapet. Organisasjonene kan bruke en versjon av Bidra.no som sin egen innsamlingsportal, og styrer da alle prosjekter og mottakerkonti selv. Sikkerhetsrutinene er utviklet av PWC i samarbeid med Teller, DNB og Bidra. De er presentert og fremlagt for PST, Økokrim og innsamlingskontrollen uten kritiske bemerkninger. Alle prosjekter som legges ut på Bidra.no er kontrollert manuelt i forhold til hvitvasking-, svindel- og terrorfinansiering-parameterne. Bidra.no hjelper også til med rådgivning om presentasjon og utforming til de som legger ut prosjektene. Det er dessverre mange aktører innen dette feltet som ikke tar sikkerheten og oppfølgingen av deltakerne like alvorlig, men Bidra.no er solide på dette området. Vi har bare sett begynnelsen av folkefinansiering på sosiale medier og vi mener dette vil være en betydelig inntektskanal for de kristne organisasjonene i årene som kommer.
Kåre Rønningen, Kommunikasjonssjef i KNIF