Misforståtte bønner om fred

Mens misjonsfolk på Sotra og i Bergen i formiddag samles til åpningsgudstjeneste for og i Straume Forum, kringkaster NRK gudstjeneste fra Oslo som del av «Kirkeuka for fred i Palestina og Israel».

Det er Kirkenes Verdensråd som arrangerer denne uka hvert år. Samarbeidende organisasjoner i Norge er KFUK-KFUM Global, Norske kirkeakademier, Kirkens Nødhjelp, Kvekerhjelp, Kvekersamfunnet, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Norges Kristelige Studentforbund, Sabeels Venner Norge og Stiftelsen Karibu.

Arrangørene beskriver formålet slik: «Kirkeuka for fred er en bønne- og solidaritetsuke for å få slutt på den ulovlige okkupasjonen og sikre en rettferdig fred i Palestina og Israel. Vi inviteres til å be, søke innsikt og søke forandring sammen. Årets tema er: «Bygg fred, ikke murer» og målet er å bidra til å sikre fred, verdighet og like rettigheter for alle mennesker som lever i Palestina og Israel.»

Mye kunne vært sagt om dette, men la oss nå konsentrere oss om hva det skal bes og søkes innsikt om. Vi siterer igjen fra de offisielle papirene: «Fra Kirkenes Verdensråd er vi bedt om å tematisere fire former for stengsler og separasjon som er til hinder for rettferdig fred, nemlig 1. Muren, 2. Checkpoints, 3. Bosettinger, 4. Gaza.»

Vi kan langt på vei være enig i at det siste ikke har vært et bidrag til fred. Etter at Israel trakk seg ut av Gaza i 2005, fikk Hamas et langt bedre utgangspunkt for terror og krigføring mot Israel.

Mest oppmerksomhet har det naturlig nok vært rundt at norske kiregjengere i praksis inviteres til å be mot «muren» (95 prosent av den er et gjerde med sikkerhetssoner) mellom Israel og det omstridte området som kalles Vestbredden (bibelsk navn Judea og Samaria). Formodentlig skal det da bes til Gud om at sikkerhetsbarrieren skal bli fjernet. «Bønn mot muren» het i alle fall arrangementet i Asker kirke onsdag.

Generalsekretær i Mellomkirkelig Råd, Berit Hagen Agøy, ble i avisen Dagen 21. september spurt om hun mente det var riktig å «be mot en mur som gir israelere beskyttelse mot terror». Hagen Agøy svarte slik, ifølge avisen: «Forestillingen om at muren har skapt trygghet for israelerne vil jeg utfordre».

På lederplass 23. september konstaterer avisen Vårt Land at «det har vært atskillig færre terroraksjoner i Israel» etter at barrieren ble bygget. Men så legger lederskribenten til: «Hvorvidt barrieren er årsaken til det, er sterkt omstridt».

Vi synes for vår del det er noe underlig at man velger å sette spørsmålstegn ved sikkerhetsbarrieren som livredder. Som Sambåndet skrev i sommermagasinet i 2015 (som besto av reportasjer fra Israel), var det i 2002 46 selvmordsbombere i Israel. Tre år etter var tallet redusert til ni. Det som skjedde i mellomtiden, var at byggingen av sikkerhetsbarrieren på og langs grensa til Vestbredden startet i 2003. Antall selvmordsbombere fortsatte å falle til 3, 1 og 2 i henholdsvis 2006, -07 og -08 etter hvert som byggingen av barrieren skred fram (kilde: Wikipedia).

Vi vil mene at sammenhengen mellom sikkerhetsbarrieren og antall terrorofre er iøynefallende – om enn ikke for Kirkenes Verdensråd og dets norske samarbeidspartnere samt deler av norsk presse.

Bosettingene – altså Vestbredden, som er styrt dels av palestinaarabiske myndigheter og dels av israelske, skal ifølge arrangørene av Kirkeuka også være til hinder for fred. Har de vurdert sannsynligheten for det motsatte – økt krigføring – dersom israelerne også trakk seg ut fra Vestbredden og dermed åpnet for fritt leide for Hamas også der? Har de tenkt på at de palestinaarabiske selvstyremyndighetene og de israelske er gjensidig avhengige av et samarbeid om sikkerhet?

Arrangørene av Kirkeuka snakker om en «rettferdig» fred. La oss håpe de ikke mener at flere tapte israelske liv – som en fjerning av sikkerhetsbarrieren erfaringsmessig ville medført – vil være et bidrag til rettferdigheten.

«Be om fred for Jerusalem» (Salme 122,6).