Planter færre forsamlinger

Tallene fra Sendt Norge-undersøkelsen viser at det ble plantet 250 menigheter mellom 1995 og 2005. Så har det vært en nedgang. De siste 15 årene er det etablert 206 nye forsamlinger.

− Det er nok mange ulike faktorer som virker inn her, så som søkelyset de ulike kirkesamfunn har hatt på planting. For eksempel har Frikirken nesten stoppet opp med menighetsplanting i perioden. Ulike teologiske strømninger har tatt oppmerksomheten bort fra det sentrale, som er å forkynne evangeliet, nå nye mennesker og starte nye menigheter. Og det er mangel på visjon for menighetsplanting i flere av kirkesamfunnene, sier styreleder i Sendt Norge, Øivind Augland, til sambåndet.no.

Evangelisering
Undersøkelsen ble lagt fram på en lederkonferanse på Gardermoen i forrige uke. Andre viktige funn er at tallet på nedlagte menigheter i frikirkeligheten er høyere enn tallet på nyplantninger, og at nyplantede menigheter vokser i prosent mer enn eldre og etablerte menigheter. De menighetene som vokser mest, er de nye menighetene som fokuserer sterkt på evangelisering.

− Undersøkelsen gir en oppdatering på menighetsplanting i Norge og gir oss et realistisk bilde av hva som skjer, sier Augland.

Menighetsplanting
− Hva kan Sendt Norge gjøre for å øke takten i menighetsplantingen i Norge?

− Sendt Norge vil de neste år hjelpe alle kirkesamfunn og organisasjoner til å fokusere på menighetsplanting i Norge. Vi ansvarliggjør hverandre til praktisk planlegging og arbeid for at dette skal skje. Sammen har vi satt mål om å plante 400 nye menigheter. Vi skal fokusere på unge mennesker og gi tydelig visjon om viktigheten av å nå ut med evangeliet og plante nye menigheter og fellesskap.

Konkrete planer
− Hvordan opplever dere at organisasjonene i Sendt Norge jobber med menighetsplanting?

− De har forpliktet seg til å lage konkrete planer for hva de skal gjøre videre. For Indremisjonsforbundet (ImF) er ansettelsen av John Torjus Eriksen som leder for fellesskapsplanting en del av ImFs satsing på menighetsplanting, svarer Augland.

Viktige områder
Ifølge undersøkelsen ser det ut til at skifte av leder midt i en planting kan ha en sterk negativ virkning på plantingen. Når det gjelder vekst i nye menigheter, kan det se ut som at noen områder som ledertrening, tilrettelegging for å kunne bruke sine gaver og tjenester, utvikling av medarbeidere, gode metoder og rutiner for å trene nye medarbeidere og ledere, og klar visjon og mål, er viktige.

Immigrantmenigheter
En viktig trend som kommer fram av undersøkelsen, er at det er et økende antall immigrantmenigheter. Augland tror de tradisjonelle menighetene i liten grad klarer å nå nye landsmenn, og de etablerer seg i egne fellesskap.

− Hvorfor klarer ikke de tradisjonelle menighetene å nå våre nye landsmenn slik at de heller starter egne migrantmenigheter?

− Det er vel begge deler som skjer. Noen av disse immigrantmenighetene blir tilsluttet norske kirkesamfunn, mens noen blir uavhengige. Flere kirkesamfunn har et aktivt arbeid for å inkludere nye landsmenn. I Kristiansand, for eksempel, er det menigheter som det siste året har arrangert flere alphakurs for iranere, irakere og syrere, sier styreleder i Sendt Norge, Øivind Augland.